Økonomisjef Jan Morten Høglo orienterte om tomtepris.

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Namdalseid formannskap Møtested: Daåpma, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: Fra 17:00 til 19:00 Faste medlemmer som møtte: Steinar Lyngstad Nina Edel Damås Kristine Altin Arne Bratberg Agnar Forbord Forfall: Ingen Funksjon Ordfører Varaordfører Funksjon Fra administrasjonen møtte: Stilling Kjell Einvik Rådmann Jan Morten Høglo Økomonisjef Aase Hynne Sekretær Merknader Ingen merknader til innkalling og sakliste. Orienteringssak: Husleieavtale Flyktningeboliger, tomtepris Rådmannen orienterte om forslag til husleieavtale mellom Namdalseid kommune og Bolig- og Eiendomsutvikling. Økonomisjef Jan Morten Høglo orienterte om tomtepris. Underskrift: Vi bekrefter med våre underskrifter at møteprotokollen er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet.

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/16 PS 2/16 Innhold Framtidig eienskap i NTE. Innspill fra Namdalseid kommune. KS - Debatthefte 2016, høringsuttalelse fra Namdalseid kommune Lukket PS 3/16 Kulturprisen 2015 X PS 1/16 Framtidig eierskap i NTE. Innspill fra Namdalseid kommune. Rådmannens innstilling I forbindelse med sak om fremtidig eierskap i NTE vil Namdalseid kommune komme med følgende innspill: Namdalseid kommune er opptatt av å bidra til videreutvikling av NTE og vil være en aktiv, ansvarlig og krevende eier. På prinsipielt grunnlag bør en overføring av eierskapet i NTE til kommunene ha minst mulig begrensinger utover å låse inn aksjene. NTE må fortsatt være et 100 % heleid nordtrøndersk selskap og hele eierskapet må overføres til kommunene. I spørsmålet om fordeling av eierskap mellom kommunene må følgende kriterier legges til grunn: a) Lik fordeling mellom kommunene b) Antall innbyggere c) Kraftproduksjon Behandling i Namdalseid formannskap Ingen nye forslag til innstillingen. Vedtak i Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtaket lyder dermed slik: I forbindelse med sak om fremtidig eierskap i NTE vil Namdalseid kommune komme med følgende innspill: Namdalseid kommune er opptatt av å bidra til videreutvikling av NTE og vil være en aktiv, ansvarlig og krevende eier. På prinsipielt grunnlag bør en overføring av eierskapet i NTE til kommunene ha minst mulig begrensinger utover å låse inn aksjene. NTE må fortsatt være et 100 % heleid nordtrøndersk selskap og hele eierskapet må overføres til kommunene. I spørsmålet om fordeling av eierskap mellom kommunene må følgende kriterier legges til grunn:

3 d) Lik fordeling mellom kommunene e) Antall innbyggere f) Kraftproduksjon PS 2/16 KS - Debatthefte 2016, høringsuttalelse fra Namdalseid kommune Rådmannens innstilling Høringsuttalelse fra Namdalseid kommune vedtas slik den fremgår av saksfremlegget og oversendes Kommunenes interesseorganisasjon (KS) i Nord- Trøndelag som innspill til en felles uttalelse fra kommunene i Nord- Trøndelag. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Namdalseid formannskap Ingen nye forslag til innstillingen. Vedtak i Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtaket lyder dermed slik: Høringsuttalelse fra Namdalseid kommune vedtas slik den fremgår av saksfremlegget og oversendes Kommunenes interesseorganisasjon (KS) i Nord- Trøndelag som innspill til en felles uttalelse fra kommunene i Nord- Trøndelag. Følgende innspill vedtatt fra Namdalseid kommune: SPØRSMÅL 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? SVAR Det bør i årets oppgjør prioriteres å gi sentrale, generelle tillegg og den lokale potten bør være moderat (0,5 0,8 %). Begrunnelse: Behovet for lokal pott har avtatt i og med nytt lønnssystem - fordi sentrale forhandlinger ikke lenger spiser opp tidligere lokale tillegg og dermed ikke skaper skjevheter som må rettes opp lokalt. Det er likevel viktig å ha en viss lokal pott som gir muligheter for oppretting av skjevheter som av andre årsaker oppstår (eks ledere i kap 4), og til utøving av lokal lønnspolitikk. 2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? Det er generelt økt krav til kompetanse i kommunesektoren og relevant kompetanse bør prioriteres både ved sentrale og lokale forhandlinger.

4 Som del av dette bør det være større lønnsforskjell mellom ansatte uten særskilt utdanning og fagarbeidere enn i dag, særlig for arbeidstakere med lengst ansiennitet. Utdanning skal lønne seg. Det er også behov for å gjøre en samlet gjennomgang og tilpasning / harmonisering av stigene og trinnene i minstelønnssystemet. Trinnstørrelsene varierer pr. i dag for mye innen den enkelte stige og mellom ulike stiger øyensynlig uten logisk grunn. Det er bl.a. uforholdsmessig stort sprang øverst i stigene. Lønn og lønnsutvikling de første årene av yrkeskarrieren bør være mer attraktive enn i dag. Det er samtidig en ulempe at stigene har ulik lengde. Ansatte uten særskilt utdanning har 20 år, lærere har 16 år de øvrige har 10 år, og det bør arbeides for å harmonisere dette. Lørdags-/søndagstillegget bør fortsatt økes som incitament til å arbeide mer på helg, det vil bidra til å redusere ufrivillig deltid. 3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet? 4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur? Nei, ikke så langt vi kan se. Det store heltidsvalget skaper endel forventninger til handling fra de ulike partene, og vi mener at verktøyene i det lov- og avtaleverk vi har i dag kan forbedres. Det er herunder viktig at hovedtariffavtalens bestemmelser gjenspeiler de mulighetene som ligger i arbeidsmiljøloven for å realisere arbeidet med etablering av en heltidskultur, blant annet i forhold til muligheter for mer helgearbeid og lengre vakter. Det er i den forbindelse også viktig at arbeidsmiljøloven ikke skaper begrensninger i forhold til å innføre mer fleksible turnusordninger i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes organisasjoner. Lørdags-/søndagstillegget bør fortsatt økes som incitament til å arbeide mer på helg, det vil bidra til å redusere ufrivillig deltid (jf. svar på spørsmål 2). KS bør være en pådriver for en gjennomgang / tilsvarende tilpassing av relevant lov- og avtaleverk.

5 5. Er det behov for endringer i Hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket? 6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? Samlet svar på spørsmål 5 og 6: Det er på flere områder bedre avtaler i Hovedtariffavtalen enn i Folketrygdloven, og hvis Folketrygdlovens bestemmelser skulle gjelde vil det gå ut over ansattes rettigheter som er tariffbestemt. Vi mener derfor at det er behov for å tilpasse hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser til folketrygdlovens: for å stimulere til økt nærvær for å lette praktisering av regelverket i enkelte tilfeller for å redusere kostnadene med fraværet Sykelønnsordningen etter folketrygdloven er i hovedsak god nok som den er og det er i hovedsak ikke nødvendig at offentlig sektor gir bedre ordninger enn det. Hovedtariffavtalen bør videreutvikles til å bli et verktøy for å sikre tettere dialog og oppfølging av sykemeldte. Det er behov for sentrale bestemmelser / føringer som er mer spesifikke og veiledende enn de gjeldende lovbestemte krav etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, det gjelder både for krav til arbeidstaker og arbeidsgiver og hovedtariffavtalen kan brukes til å forme dette. 7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens synspunkt? 8. Ser kommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer? Dagens sykelønnsordninger gir utfordringer knyttet til utbetaling av tillegg ved sykefravær. Kanskje vil det være naturlig at tillegg for ubekvem arbeidstid kun bør utbetales for utført arbeid. Ja. Det er viktig at et eventuelt alternativ til sluttlønnsprinsippet ivaretar målsettingen om god pensjonsordning i offentlig sektor også for nye arbeidstakere og i konkurransen om arbeidskraften / kommunesektorens rekrutteringsbehov framover. Vi har ikke sett behov for å endre noen av særavtalene. PS 3/16 Kulturprisen 2015