Namdalseid formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Drøftings- og orienteringssaker: - Oppfølging av budsjett 2014 o Prosesser, framdriftsplan o Uforutsette behov - Åpningstider bibliotek - Vannforsyning Statland - Brev fra Sivilombudsmannen Steinar Lyngstad Ordfører Kjell Einvik Rådmann Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/14 RS 1/14 RS 2/14 RS 3/14 RS 4/14 RS 5/14 RS 6/14 RS 7/14 PS 2/14 PS 3/14 Innhold Referatsaker Endelig rapport etter tilsyn med Namdalseid kommune som barnehagemyndighet Opphør av sertifisering Rapport etter systemrevisjon Coop Marked Sjøåsen Rapport etter salgskontroll ved Coop Marked Namdalseid Rapport etter salgskontroll utført ved Nerbutikken AS Rapport etter salgskontroll ved Coop marked Sjøåsen Rapport etter skjenkekontroll Lyngen Fjordhotell AS Høringsuttalelse - endringer i opplæringsloven knyttet til leksehjelp og frukt og grønnsaker i skolen Strategikonferansen Debatthefte Lukket Side3

4 PS1/14Referatsaker RS1/14EndeligrapportettertilsynmedNamdalseidkommunesom barnehagemyndighet RS2/14Opphøravsertifisering RS3/14RapportettersystemrevisjonCoopMarkedSjøåsen RS4/14RapportettersalgskontrollvedCoopMarkedNamdalseid RS5/14RapportettersalgskontrollutførtvedNerbutikkenAS RS6/14RapportettersalgskontrollvedCoopmarkedSjøåsen RS7/14RapportetterskjenkekontrollLyngenFjordhotellAS Side4

5 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/298-2 Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Høringsuttalelse - endringer i opplæringsloven knyttet til leksehjelp og frukt og grønnsaker i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 2/ Rådmannens innstilling 1. Forslag til uttalelse knyttet til leksehjelp og ordningen med frukt og grønnsaker under vurdering i saksframlegget vedtas 2. Dersom kommunen får mer valgfrihet knyttet til organisering av leksehjelp, vurderes dagens organisering på nytt. Det fremmes sak vår Eventuell ny ordning etableres fra og med skoleåret 2014/ Dersom kommunen ikke lenger har krav på å gi gratis frukt og grønt, avvikles ordningen i kommunen fom 1. august Elevene får i stedet tilbud om abonnementsordning. Hjemmel for vedtaket er: Side5

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Det kongelige kunnskapsdepartement Vedlegg Nr. Tittel Saksopplysninger Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag om å endre bestemmelsen om leksehjelp slik at kommunen selv kan bestemme på hvilke(t) trinn i grunnskolen leksehjelpen skal gis. I tillegg omfatter høringen forslag om å oppheve plikten kommunen har til å gi elevene gratis frukt og grønnsaker. Høringsfrist 29. januar Leksehjelp Plikten til å tilby leksehjelp ble innført med virkning fra 1. august Formålet med leksehjelp er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, følelse av mestring, gode rammer for selvstendig arbeid og medvirke til utjevning av sosiale forskjeller i opplæringen. Siden det fra høsten 2010 ikke var mulig å gi tilbudet på alle trinn, prioriterte man leksehjelp på årstrinn. Under høringen i 2009 kom det noen innvendinger til dagens tilbud. Noen av innvendingene går ut på at tilbudet bør gis på høyere trinn. Begrunnelsen er at behovet for leksehjelp her er større enn på lavere trinn. Andre mener at tilbudet bør gis på mellomtrinn eller både barnetrinn og ungdomstrinn. Departementetforeslårderfor å gi kommunene frihet til å avgjøre både hvilke(t) trinn det skal gis tilbud om leksehjelp og fordeling av de åtte timene. Dagens ordning Plikt til å gi leksehjelp Gratis og frivillig Skal brukes på årstrinn Samlet minimum 8 uketimer Hvert årstrinn skal minimum ha 1 uketime og kommunen bestemmer fordelingen av resten av timene. Dersom leksehjelpa organiseres i SFO, skal foreldrene ikke betale for denne tiden Leksehjelp utover 8 uketimer kan gis, og kommunen kan ta betaling for disse timene Rammetilskudd med utgangspunkt i fagarbeiderlønn Forslag til ny ordning Plikt til å gi leksehjelp Gratis og frivillig Kan brukes på årstrinn Samlet minimum 8 uketimer Kommunen fordeler timene fritt på aktuelle trinn Dersom leksehjelpa organiseres i SFO, skal foreldrene ikke betale for denne tiden Leksehjelp utover 8 uketimer kan gis, og kommunen kan ta betaling for disse timene Rammetilskudd med utgangspunkt i fagarbeiderlønn Side6

7 Frukt og grønnsaker Fra 1. august 2008 ble det innført en plikt for kommuner til å gi alle elever ved ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler gratis frukt og grønnsaker hver skoledag.ved innføringen av lovbestemmelsen var flere høringsinstanser imot forslaget som følge av at plikten reduserer den lokale handlingsfriheten til kommunen. På bakgrunn av ønsket om å prioritere midlene på andre skoletiltak og å gi kommunene større handlefrihet, foreslår departementet å avvikle plikten kommuner har i dag til å gi elevene gratis frukt og grønnsaker. Lovendringen vil stille skoleeierne fritt til å velge om de vil ha skolefruktordning og til å velge hvordan en slik ordning eventuelt skal innrettes. Departementet er kjent med at mange skoleeiere har ulike ordninger for måltider og frukt og grønt, både med og uten egenandeler. I dag har rene barneskoler med trinn tilbud om en abonnementsordning på skolefrukt, som subsidieres over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Ordningen er besluttet gjennom Prop 1 S Tillegg 1 ( ) til å omfatte også de som til nå har hatt en gratisordning. Abonnementsordningen kan imidlertid bli gjenstand for vurderinger, særlig med tanke på å bli mer treffsikker. Lovforslaget vil innebære en reduksjon av rammetilskuddet på 42 tusen (halvårsvirkning i 2014) og helårsvirkning 72 tusen fra De reelle utgiftene til frukt og grønt har vært ca. 100 tusen pr år. Vurdering Leksehjelp Namdalseid kommune støtter forslaget om at kommunene får frihet når det gjelder hvilke(t) trinn som skal få tilbud om leksehjelp og fordeling av timene mellom trinn. Dette begrunnes med at det er den enkelte kommune (skole) som vet best hvor det er størst behov for leksehjelp. Erfaring med dagens leksehjelp med tanke på nytte og behov kan være et godt utgangspunkt for en annen fordeling dersom departementets forslag vedtas. Leksehjelp på mellomtrinn og ungdomstrinn vil sannsynligvis kreve veiledning av lærer i stedet for assistent. Rammetilskuddet knyttet til leksehjelp videreføres på samme nivå. Rammetilskuddet forutsetter imidlertid at alleelevene kan benytte seg av tilbudet. Dersom tilbudet legges utenfor skoletid, vil ikke alle benytte seg av tilbudet.dette gir noe fleksibilitet til kommunene med tanke på dimensjoneringen av tilbudet sett opp mot hvilken kompetanse de benytter i leksehjelpstilbudet. Frukt og grønnsaker Kommunen er godt fornøyd med ordningen av frukt og grønt, og vil i utgangspunktet at ordningen blir videreført gjennom samme finansiering fra staten som i dag. Dette begrunnes med at ordningen tilrettelegger for at alle barn har like muligheter til å få frukt og grønnsaker daglig. I tillegg er elevene svært godt fornøyd med ordningen. Samtidig har kommunen forståelse for at også staten må prioritere innenfor sine rammer. Kommunen har mottatt ca. 72 tusen årlig gjennom rammetilskuddet. De reelle utgiftene for ordningen har årlig vært på ca. 100 tusen. Den økonomiske situasjonen i mange kommuner inkludert Namdalseid, vil nok medføre at gratisordningen avvikles, og at en heller tilbyr elevene en abonnementsordning for frukt og grønnsaker. Side7

8 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/456-1 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Strategikonferansen Debatthefte Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 3/ Rådmannens innstilling Følgende uttalelse vedtas: 1. Bør pensjonsordningene i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret i 2014? Det har utviklet seg et sterkt misforhold mellom kommunenes pensjonskostnader og arbeidstakernes egenandel. Tidligere var dette forholdet ca 4:1, nå er det ca 10:1. På bakgrunn av dette, vil det i første omgang være rimelig at man ved tariffoppgjøret i 2014 starter forhandlinger om å øke arbeidstakers egenandel i tjenestepensjonen. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? Årets oppgjør bør gjennomføres innenfor en moderat økonomisk ramme. Etter flere år med reallønnsvekst er det ønskelig og nødvendig at lønnsveksten harmoniseres med prisveksten. Samtidig er det viktig at lønnsutviklingen i kommunene ikke blir dårligere enn i staten og det private. Et tiltak for å forhindre dette vil være at både kommunal og statlig sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfagene. Kommunene opplever sterk konkurranse om arbeidskraft fra bl.a. helseforetakene. Det er viktig at lønn ikke blir et moment som skaper rekrutteringsfordel for den ene eller andre parten. 3. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? Lokale lønnsforhandlinger etter hovedtariffavtalen kap. 4 bør begrenses til å være et redskap for å honorere arbeidstakere som tilegner seg etterspurt kompetanse, som påtar seg utfordrende oppgaver eller særskilt ansvar, osv. I tillegg bør lokale lønnsforhandlinger brukes for å utjevne lønnsmessige skjevheter som måtte ha utviklet seg. Lokale lønnsforhandlinger etter hovedtariffavtalen kap. 4 bør ikke være et redskap for å styre den generelle lønnsutviklingen. Derfor må generelle tillegg prioriteres. Lokal pott bør begrenses til ca. 0,5-0,7 % av lønnsmassen. 4. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4? Side8

9 En fordel med garantert lønnsutvikling i stedet for garantert minstelønn er at lokale lønnstillegg ikke spises opp av minstelønnsøkningen. Forutsetningen for garanterte lønnstillegg er at det fastsettes felles startpunkt på de forskjellige stigene. Minstelønnssystemet har i dag den svakheten at det er beskjedne lønnstillegg på minstelønnsstigene fram til man oppnår en lønnsansiennitet på 10 år, da skjer det et formidabelt hopp oppover, meget større enn det man til sammen har fått de 10 første årene. Dette må utjevnes. Kanskje vil et system med garantert lønnsutvikling være bedre egnet til å håndtere dette problemet. Det er en forutsetning at konverteringskostnadene belastes den økonomiske rammen for oppgjøret. Lokal pott kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? Omfanget av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse vurderes redusert. Dette gjelder yrkesgruppene under bestemmelsene i hovedtariffavtalen kap. 5. Vi anser det som nødvendig og riktig at ledere med ansvar for resultat, personal og økonomi kun har lokal lønnsdannelse, slik det er i dag. Side9

10 Vedlegg Nr. Tittel Saksopplysninger Kommunenes Sentralforbund (KS) har sendt ut et debattnotat som forberedelse til den årlige strategikonferansen. I 2014 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr at hele Hovedtariffavtalen (HTA) skal revideres og at det skal føres sentrale og lokale lønnsforhandlinger. KS fører de sentrale forhandlingene på vegne av landets kommuner. Gjennom debattnotatet inviteres kommunene til å gi innspill som grunnlag for forhandlingene med arbeidstakerorganisasjonene. Notatet beskriver problemstillinger som er relevante for arbeidet med tariff og arbeidsgiverpolitiske utfordringer, og stiller denne gang i alt 5 spørsmål til kommunene: 1. Bør pensjonsordningene i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret i 2014? 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? 3. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 4. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4? 5. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? Kommunens uttalelse sendes til KS i fylket og behandles av strategikonferansen og fylkesmøtet i februar. Fylkesvise oppsummeringer inngår som en viktig del av grunnlaget for KS sitt forhandlingsmandat. Vurdering Nedenfor refereres en del sentrale fakta fra debattheftet (kursiv) samt rådmannens vurdering av spørsmålene. 1. Pensjon har blitt dyrere Pensjonskostnadene som utgiftsføres i kommunesektorens regnskaper følger forutsetninger gitt av Kommunal- og regionaldepartementet, og kan avvike fra premiebetalingene som hvert år skjer til pensjonsleverandørene. Over tid er det likevel premiene som bestemmer pensjonskostnadene som føres i kommuneregnskapene. En kraftig økning i regnskapsførte kostnader de senere år, reflekterer dermed den økningen det har vært i premiene over mange år etter årtusenskiftet. Høy lønnsvekst i forhold til avkastning på pensjonsmidlene er en viktig årsak til premieøkningen. Premien som andel av fastlønn i kommunesektoren ligger nå på %. Premien er mangedoblet siden tidlig på 90-tallet. Arbeidstakernes andel har hele tiden ligget fast på 2 %. I 2014 kan pensjonskostnadene øke med over 10 % eller om lag 2,3 mrd. kroner. Dette betyr en økning i pensjonskostnader på om lag 1 ¼ mrd. kroner utover antatt lønnsvekst. Side10

11 I tjenestepensjonsordningen i kommunal sektor er det innført de to store innsparingene fra folketrygden; levealdersjustering og ny regulering (indeksering) av løpende pensjoner. Isolert sett gir dette en betydelig reduksjon i pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Bakgrunnen for disse endringene er imidlertid at de skal motvirke økningen i pensjonskostnader etter hvert som folk lever stadig lenger. Når man tar begge disse forholdene i betraktning reduserte kostnader som følge av levealdersjustering og endret regulering på den ene siden og økte kostnader som følge av økt levealder på den andre siden anslås kostnadsbildet samlet sette til å være omtrent uendret. Pensjonsordningen i offentlig sektor vil være et sentralt tema framover. Det synes å være behov for en ordning som bygger på samme prinsipper som alderspensjonen i folketrygden, som vil begrense kostnadsveksten. KS legger til grunn at det fortsatt skal være tilnærmet like pensjonsordninger i stat og kommune. Bør pensjonsordningene i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret i 2014? Det har utviklet seg et sterkt misforhold mellom kommunenes pensjonskostnader og arbeidstakernes egenandel. Tidligere var dette forholdet ca 4:1, nå er det ca 10:1. På bakgrunn av dette, vil det i første omgang være rimelig at man ved tariffoppgjøret i 2014 starter forhandlinger om å øke arbeidstakers egenandel i tjenestepensjonen. 2. Økonomiske anslag og forutsetninger for 2014 Årene siden 2000 har vært en sammenhengende oppgangsperiode i norsk økonomi. Sysselsettingen har økt vesentlig og arbeidsledigheten har vært stabil lav. De siste 10 årene har lønningene i de største sektorene i Norge (industri, varehandel og offentlig forvaltning) steget årlig med 4,3 % i gjennomsnitt. Den sterke veksten har bidratt til et høyt lønns- og kostnadsnivå i Norge. Konsumprisindeksen (KPI) viser en økende tendens. I perioden august 2012 august 2013 har KPI steget 3,2 %. Regjeringen anslår i nasjonalbudsjettet lønnsveksten til om lag 3,5 % fra 2013 til Anslaget for prisveksten fra 2013 til 2014 er 1,6 %. KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet arbeide for at det i 2014 blir gjennomført et ansvarlig lønnsoppgjør og legger til grunn at partene i kommunal sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfaget ved lønnsoppgjøret Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? Årets oppgjør bør gjennomføres innenfor en moderat økonomisk ramme. Etter flere år med reallønnsvekst er det ønskelig og nødvendig at lønnsveksten harmoniseres med prisveksten. Samtidig er det viktig at lønnsutviklingen i kommunene ikke blir dårligere enn i staten og det private. Et tiltak for å forhindre dette vil være at både kommunal og statlig sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfagene. Kommunene opplever sterk konkurranse om arbeidskraft fra bl.a. helseforetakene. Det er viktig at lønn ikke blir et moment som skaper rekrutteringsfordel for den ene eller andre parten. 3. Sentralt eller lokalt styrt lønnsdannelse? Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? Side11

12 Lokale lønnsforhandlinger etter hovedtariffavtalen kap. 4 bør begrenses til å være et redskap for å honorere arbeidstakere som tilegner seg etterspurt kompetanse, som påtar seg utfordrende oppgaver eller særskilt ansvar, osv. I tillegg bør lokale lønnsforhandlinger brukes for å utjevne lønnsmessige skjevheter som måtte ha utviklet seg. Lokale lønnsforhandlinger etter hovedtariffavtalen kap. 4 bør ikke være et redskap for å styre den generelle lønnsutviklingen. Derfor må generelle tillegg prioriteres. Lokal pott bør begrenses til ca. 0,5-0,7 % av lønnsmassen. 4. Lønnssystemet i endring Siden 2002 har vi hatt et minstelønnssystem i HTA kapittel 4. Kommuner og fylkeskommuner har oppfordret KS til å vurdere endringer i dagens lønnssystem og har tidligere vurdert at det kan prioriteres å bruke deler av den økonomiske rammen for å få dette gjennomført. Et partssammensatt utvalg har vurdert hvordan minstelønnssystemet kan videreutvikles. KS mener lønnssystemet bør endres fra å sikre garantert lønnsnivå (minstelønn) til å ivareta at alle gis en garantert lønnsutvikling. Et slikt nytt lønnssystem vil stille større krav til den lokale lønnspolitikken. Det er grunn til å anta at forhandlinger om å innføre nytt lønnssystem får konverteringskostnader som i så fall belastes den økonomiske rammen. Dette må tas med i en samlet vurdering av ønsket profil og prioriteringer innenfor disponible økonomiske rammer. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4? En fordel med garantert lønnsutvikling i stedet for garantert minstelønn er at lokale lønnstillegg ikke spises opp av minstelønnsøkningen. Forutsetningen for garanterte lønnstillegg er at det fastsettes felles startpunkt på de forskjellige stigene. Minstelønnssystemet har i dag den svakheten at det er beskjedne lønnstillegg på minstelønnsstigene fram til man oppnår en lønnsansiennitet på 10 år, da skjer det et formidabelt hopp oppover, meget større enn det man til sammen har fått de 10 første årene. Dette må utjevnes. Kanskje vil et system med garantert lønnsutvikling være bedre egnet til å håndtere dette problemet. Det er en forutsetning at konverteringskostnadene belastes den økonomiske rammen for oppgjøret. Lokal pott kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? Omfanget av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse vurderes redusert. Dette gjelder yrkesgruppene under bestemmelsene i hovedtariffavtalen kap. 5. Vi anser det som nødvendig og riktig at ledere med ansvar for resultat, personal og økonomi kun har lokal lønnsdannelse, slik det er i dag. Side12