De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

Transkript

1 De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri

2 Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere enn hos handelspartnerne Reflekterer høyere produktivitet og inntektsnivå, samt høyere lønnskostnadsvekst Til tross for 3 % svakere valutakurs i 2013 er kostnadsnivået fortsatt høyt Spania - Holden III-utvalget: Kostnadsnivået bør ikke Tsjekkia Polen svekkes ytterligere Industrien i Norge relativt til handelspartnerne i EU, 2013 * Norge Belgia Sverige Danmark Tyskland Finland Østerrike Nederland Frankrike Irland Italia UK * EU17, handelspartnere = 100 2

3 Sterk reallønnsvekst Vekst i årslønn, prisstigning og reallønn, endring fra foregående år Reallønn Pris, KPI Økningen i reallønna for en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn har vært: 2,3 % årlig 27 % i perioden 3 Prisveksten ble 2,1 % i Kilde: TBU/NHO 3

4 2014 Et forbundsvist oppgjør 4

5 NHO-fellesskapets mål for oppgjøret Representantskapets vedtak 27. februar Lønnsveksten i 2014 må bli minimum 0,6 prosentpoeng lavere i 2014 enn i På noe lengre sikt er målet en lønnskostnadsvekst på linje med våre handelspartnere Frontfagsmodellen må sikres Avvise et hvert krav om utvidelse av nåværende AFPordning eller innføring av nye tariffestede pensjonsordninger. Dette gjelder både nivå og brede ordninger(organisering) Mer fleksible arbeidstidsordninger 5

6 Frontfagsmodellen Holden III utvalget "Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi" levert 3. desember 2013 Bred oppslutning om "frontfagsmodellen" Innebærer at Norsk Industri og Fellesforbundet setter den økonomiske rammen gjennom resultatet for Industrioverenskomsten (Fellesforbundet): - Verksted, Teko, Teknologi, Nexans ( organiserte) NHO har, i forståelse med LO, ansvar for å angi en troverdig ramme for lønnsveksten i industrien 6

7 Våre krav DN Finansavisen

8 8

9 9

10 10

11 Sentrale begreper i lønnsdannelsen Lønnsoverheng Overheng er ettervirkninger av forrige års tariffoppgjør. Det forklares som forskjellen mellom gjennomsnittslønnen for et år og lønnen ved utgangen av samme året. Eksempel: Timelønn desember 115, og snitt for året er 111 kr = 4 kroner overheng (3,6 %) Tarifftillegg Lønnsøkning fastsatt i tariffavtaler som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger. Dette kan være generelle tillegg, lavtlønnstillegg, garantitillegg, tillegg på minstelønnssatser etc. Lønnsglidning Tilsvarer de lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser. Årslønnsvekst Årslønnsvekst er endring i gjennomsnittlig årslønn fra et kalenderår til det neste og består av følgende deler: Overhenget fra i fjor, tarifftillegget og lønnsglidningen gjennom året 11

12 Årslønnsvekst industriarbeidere i NHObedrifter Dekomponert i overheng, tarifftillegg og lønnsglidning Overheng Tarifftillegg Glidning Årslønnsvekst ble i ,5 % - Overheng 1,2 % - Tarifftillegg 0,4 % - Glidning 1 ¾ % Ramme på 3,3 i årets oppgjør: - Overheng 1,2 % - Tarifftillegg 0,6 % - Glidning anslått til 1,5 % 1 0 Kilde: TBU/NHO 43

13 Økonomisk ramme i frontfaget Rammen fra frontfaget: Overheng: 1,2 % + Tarifftillegg: 0,6 % + Antatt glidning: 1,5 % = Årslønnsvekst: 3,3 % Det betyr at lokale tillegg i 2014 forutsettes å bli lavere enn de lokale tilleggene i

14 Resultat frontfaget Lønnstillegg per 1. april: - Generelt tillegg til alle kr 0,75 Ingen nye sosiale velferdsordninger Pensjon - Utredning - Ikke tariffesting av pensjon Initiativ om fagopplæring og språkopplæring 14

15 Pensjon Frontfagsprotokollen - Riksmeklerens møtebok fra Fellesforbundet og Norsk Industri 2. TJENENESTEPENSJON Fellesforbundet har ved oppgjøret fremmet forslag om å avtalefeste tjenestepensjonsordninger og at det etableres brede ordninger som sikrer pensjonsopptjening ved jobbskifte og likepensjon mellom kvinner og menn. Fellesforbundet har videre hevdet at slike brede ordninger er kostnadseffektive og at lavere forvaltingskostnader og administrative kostnader alternativt kan benyttes til å øke pensjonsopptjening for den enkelte ansatte. Norsk Industri har på prinsipielt grunnlag gått mot Fellesforbundets krav, og mener at dagens pensjonsordninger (folketrygden, OTP og AFP) er en tilfredsstillende pensjonsordning og at bedriftene selv må vurdere behovet, de økonomiske forholdene og øvrige forhold knyttet til ytterligere pensjonsordninger for de ansatte. Forts. 15

16 Fellesforbundet og Norsk Industri er imidlertid enige om følgende: Forholdsmessighetsprinsippet i gjeldende pensjonslovgivning skal videreføres. Det skal legges til grunn at ordningene verken medfører krav om balanseføring eiler økte pensjonskostnader for bedriftene. Basert på lov om innskuddspensjon er Fellesforbundet og Norsk Industri enige om at følgende forhold skal utredes: At arbeidstakerne gjennom etablering av ulike ordninger kan få medbestemmelsesrett over plassering og forvaltning av pensjonsmidlene Ivaretakelse av pensjonsopptjening ved jobbskifte Konsekvensene for allerede etablerte ordninger Mulighetene for den enkelte arbeidstaker til på individuelt grunnlag å betale inn til egen pensjon Vurdere eventuelle lovendringer I løpet av utredingen skal Fellesforbundet og Norsk Industri om nødvendig konsultere NHO og LO. Kostnadene ved utredningen dekkes av Fellesforbundet og Norsk Industri. Utredningen skal ta sikte på å være ferdig innen Frontfagsprotokollen

17 Kompetanse og språk Brev til Kunnskapsministeren hvor partene ber om: Styrket norskopplæring for arbeidsinnvandrere Godkjenningsordning for utenlandske fagbrev Økt tilbud om å ta fagbrev, eksempelvis gjennom praksiskandidatordningen 17

18 Lokale forhandlinger 18

19 Lokale forhandlinger en viktig del av lønnsveksten 19

20 Tre typer overenskomster Normallønn - All lønn fastsatt sentralt i overenskomsten, 25 % av årsverkene i NHO-bedriftene har slik avtale - Ingen lokal lønnsdannelse Minstelønn - Overenskomsten angir minstelønn, forhandlingsplikt lokalt om ytterligere tillegg Funksjonæravtaler uten lønnssatser - Kun lokale forhandlinger 20

21 Lokale lønnsforhandlinger skjer under fredsplikt Lokale forhandlinger skal ikke begynne før overenskomsten er vedtatt! Ikke streikeadgang knyttet til lokale forhandlinger - bedriftens styringsrett. Men Organisatorisk behandling: NITO, Tekna, Negotia "Dagsing" i Verkstedsavtalen. Dette er tariffestet rett til nedsatt arbeidstempo med tilsvarende reduksjon i betalingen 21

22 "Reelle forhandlinger" Hvordan opptre slik at begge parter føler at det er reelle og realistiske forhandlinger og ikke et diktat? 22

23 Overenskomstenes bestemmelser om lokale forhandlinger de fire kriterier Tar utgangspunkt i bedriftens: 1. Økonomi 2. Produktivitet 3. Konkurranseevne 4. Framtidsutsikter Hva er drivere for utviklingen av økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter i din bedrift? 23

24 Resultater fra Norsk Industris lønnsrapportering 2013 Tallene er per dato med forskjellige virkningsdatoer gjennom året Gir mulighet for rådgivning på bransje/region 24

25 25