Så til hovedsaken for representantskapets møte i dag: Mellomoppgjøret 2017.

Transkript

1 LOs representantskap 21. februar Gerd Kristiansen MELLOMOPPGJØRET Så til hovedsaken for representantskapets møte i dag: Mellomoppgjøret Årets oppgjør er et samordnet oppgjør i privat sektor, som alltid når det er mellomoppgjør. LO forhandler først med NHO om lønnsregulering for alle LO-NHO-overenskomstene og dette danner normen for de etterfølgende oppgjør både i privat og offentlig sektor. Denne samordningen er et viktig trekk ved lønnsdannelsen i Norge. Det er dette som er det viktigste grunnlaget for et trepartssamarbeid mellom myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne i den økonomiske politikken. Da vi hadde møte i Regjeringens kontaktutvalg for en uke siden, benyttet jeg anledning til å rose Regjeringen for at den, ved mange anledninger, har framhevet den store betydningen av dette trepartssamarbeidet.

2 Og så minnet jeg om at enda viktigere enn å prate om det, er å følge opp i praksis. Ved å fremme organisering. Ved å støtte opp om organisasjonenes arbeid. Her har Regjeringen forsømt seg ved flere anledninger: Når man åpner for flere midlertidige ansettelser og løsere kontraktsformer svekkes grunnlaget for organiseringen. Når man ved hvert statsbudsjett lar fagforeningsfradraget falle i realverdi, markerer man ikke betydningen av fagorganisering. Når man går i gang med å evaluere permitteringsregelverket til tross for at verken LO eller NHO ser noen grunn til det, og uten at partene er med, da forsømmer de seg. Skal man understøtte en velorganisert lønnsdannelse, må man også ta vare på de institusjonene og tradisjonene som bidrar til denne. Kontaktutvalget - det at alle organisasjonene møtes hos statsministeren og drøfter den økonomiske situasjon, er ett eksempel. Det at alle forhandler til samme tid og med samme avtaleperiode, er et annet. Og dette er noe helt unikt i internasjonal sammenheng.

3 Akkurat tidsnok til vårt representantskapsmøte, kommer en viktig rapport fra Teknisk Beregningsutvalg - TBU. De som har satt i gang utredningen om SSBs forskning, kan neppe ha vært tilstrekkelig klar over at dette ikke bare er en rutinemessig oppgave. Det er en viktig del av norsk økonomi sin virkemåte. Det forberedende arbeidet som TBU gjør foran hvert lønnsoppgjør er av stor verdi. Det gjør at det er enighet i alle leire om tallgrunnlaget, noe som letter gjennomføringen av oppgjørene. Men det bidrar også til å spre forståelse og kunnskap om norsk økonomi i organisasjonslivet, i politikken og offentligheten forøvrig. Organisasjonene i arbeidslivet har samlet seg om et felles brev til regjeringen. I brevet til arbeids- og sosialministeren og finansministeren sier vi at innretningen av SSBs forskningsinnsats har betydning langt ut over SSBs interne drift, og vi oppfordrer til å ta opp disse spørsmålene innenfor rammen av trepartssamarbeidet. Vi forventer at partene inkluderes i det videre arbeidet.

4 Den sentrale koordineringen av lønnsdannelsen bidrar ikke bare til det vi kaller for kollektiv fornuft. Det gjør det også lettere å holde lønnsforskjeller i sjakk. Det gir mindre avstand mellom grupper, bedre samarbeid og mer deling av kunnskap. Det fremmer omstilling og investering i de ansatte ute i virksomhetene. Det fremmer likestilling, gjennom mindre lønnsforskjeller og gjennom å bidra til høy sysselsetting blant kvinner. Og det bidrar til tillit. Mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, mellom befolkningen og myndighetene, og arbeidstakergrupper imellom. LO har to hovedmål i tariffpolitikken: Arbeid til alle og rettferdig fordeling. Det vil være målene også i år. Men vi er skuffet over myndighetenes medvirkning. Vi er inne i en krevende situasjon som følge av oljenedturen. Og vi har gjentatte ganger påpekt at en kunne oppnådde høyere sysselsetting og lavere arbeidsledighet med andre prioriteringer enn de regjeringen og stortingsflertallet har gjort.

5 Vi har vedvarende høy ledighet. Den høyeste på 20 år. Flere og flere er langtidsledige. Flere og flere unge er uten arbeid. Andelen i jobb faller og er den laveste på 20 år! Stadig flere i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Vi har en stor og voksende inkluderingsutfordring i landet vårt. Skattekuttene virker ikke. De skaper bare større forskjeller mellom de som har arbeid og de som ikke har, mellom de som får store skattekutt og de som ikke får, mellom de som er avhengig av offentlige velferdstjenester på sparebluss, og de som kan kjøpe seg fri. Det er dette de advarer mot Verdensbanken, WTO, IMF, OECD nemlig økte forskjeller! Fordi ulikhet er en hindring for utvikling. Fordi økende forskjeller baner vei for sånne som Trump. I sekretariatets forslag til tariffpolitisk uttalelse, så etterlyser vi fortsatt en bred satsing på kompetanse framfor skattekutt. Det vil bidra til aktivitet på kort sikt og samtidig legge grunnlaget for full sysselsetting framover. Skal vi begrense frafallet i utdanning og arbeid, og samtidig styrke bedriftenes tilgang på

6 god arbeidskraft, da må det en helt annen innsats til fra myndighetenes side. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er fremdeles en økende utfordring. Sammen med mer innleie og midlertidige ansettelser svekker det selve grunnlaget for læring i arbeidslivet som er så viktig for produktivitetsvekst, sysselsetting og lønnsutvikling. Den nye reviderte strategien mot arbeidslivskriminalitet som regjeringen la fram 13. februar, er dessverre ikke offensiv nok. Skal vi lykkes mot de useriøse aktørene, holder det ikke bare med kontroll og tilsyn. Vi må også bygge opp under et organisert arbeidsliv. Det betyr blant annet at vi må ha et arbeidsliv hvor innleie av arbeidskraft begrenses og at vårt viktigste virkemiddel mot lavlønnskonkurransen nemlig allmenngjøring - styrkes og at det gjennomføres grep som gjør ordningen mer tilgjengelig. MELLOMOPPGJØR Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. På bakgrunn av protokollene fra fjorårets hovedoppgjør skal det nå forhandles om lønn for 2. avtaleår på grunnlag av

7 Den økonomiske situasjonen nå. Utsiktene for 2. avtaleår, og Pris- og lønnsutviklingen så langt i tariffperioden. Resultatene i 2016 Hva er så fasiten for 2016? Vi vet at fjoråret var et krevende år spesielt for leverandørindustrien. Dette ser vi igjen i tallene fra TBU. Lønnsveksten for industriarbeidere i NHO-området anslås til om lag 2 pst, og for industrien samlet i underkant av 2 pst. Det vitner om at det har skjedd store endringer i arbeidslivet. Mange industriarbeiderne knyttet til oljebransjen også mange med høy lønn er forsvunnet ut av arbeidslivet eller har funnet seg jobb i andre sektorer. Ved hovedoppgjøret i 2016 ble årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området anslått til 2,4 pst. Det er de store endringene i sysselsettingen i kjølvannet av oljenedturen, sammen med lave lønnstillegg, som nå gir seg utslag. Og som gjør at lønnsveksten i industrien i alt blir betydelig lavere enn anslått.

8 De store forhandlingsområdene utenom LO-NHO-området, har hatt en lønnsutvikling mer på linje med det som ble anslått under forhandlingene rundt 2,4 pst. Prisstigninga fra 2015 til 2016 ble 3,6 pst. Det er høyere enn lagt til grunn under forhandlingene. Økte importpriser som følge av svakere kronekurs, samt høyere energipriser, bidro mer enn man forutsatte. Dette styrker konkurranseevne til bedrifter som konkurrerer med utenlandske bedrifter, og letter omstillingen til andre mindre oljeavhengige næringer. Men det går ut over næringer som er skjermet for konkurranse med utlandet som varehandelen og det går ut over lommeboka til brede medlemsgrupper, som har hatt en nedgang i reallønn på 1 1 ½ pst i Så er det positivt at likelønnsutviklingen ser ut til å gå rett vei. Mens gjennomsnittslønnen til heltidsansatte kvinne i 2015 var på 86,9 pst av menns lønn, er den i ,6 pst. Men vi skal være klar over at noe av utslaget kan være påvirket av de samme endringene i sysselsetting som preget årslønnsveksten totalt.

9 Hovedoppgjøret 2016 ble gjennomført som et forbundsvist oppgjør. Vi reviderte 325 overenskomster totalt. Seks av oppgjørene endte med konflikt. Det er ikke uvanlig når det er så mange avtaler som skal revideres. Men når det er sagt: Flere av konfliktene i forbindelse med hovedoppgjøret i 2016, burde vært unngått med litt bedre forstand og vilje fra arbeidsgivers side. Mens andre konflikter handlet om viktige prinsipper som gjelder oss alle og var helt nødvendige! Men uansett årsak: Rundt 8000 LO-medlemmer var ute i streik i tariffoppgjøret. De gikk i front og tok støyten på vegne av fellesskapet når det trengtes! Takk for det, alle dere som bidro. Utsiktene for 2017 Så til årets oppgjør. De økonomiske utsikter for de nærmeste år er veldig usikre. Usikkerheten er særlig knyttet til:

10 En betydelig nedgang i oljeinvesteringene Hvor varig den gunstige kronekursen blir. Utviklingen i verdensøkonomien med fortsatt lave vekstutsikter, og fare for nye tilbakeslag. Dette er ting vi tar med oss når vi nå går inn i et nytt lønnsoppgjør. Som alltid er hensynet til arbeidsplassene det som veier tyngst. Kravene I krevende tider blir fordelingen desto viktigere. I en situasjon hvor deler av arbeidslivet har gode inntektsutsikter, mens andre områder sliter tungt, er dette særdeles viktig. Prisutviklinga i Norge fra 2016 til 2017 anslås foreløpig av TBU til 2 pst, slik at 2016 ser ut for å bli et unntaksår i så måte. Det gjør det enklere å sikre eller øke reallønna framover. Lønnsoverhenget til 2017 for industrien anslås til 1 prosent. For de største forhandlingsområdene for øvrig varierer anslagene fra 0,6 prosent til 1,5 prosent. I kommunesektoren kan nok overheng, allerede avtalte tillegg og glidning i 2017, samlet bidra med i alt 2 ¼ prosent.

11 Selv om vi ikke ser for oss en reallønnsutvikling på samme nivå som fram til 2015, kan vi ikke akseptere reallønnsnedgang flere år på rad. Derfor krever vi at kjøpekraftsutviklingen må sikres i 2017 gjennom et generelt tillegg til alle. Tiltak for lavlønte og likelønn videreføres som en del av føringene fra hovedoppgjøret. I en situasjon der de som har mest fra før får store skattereduksjoner samtidig som vanlige arbeidstakerne har nedgang i reallønn vil det ikke bli forstått, eller akseptert, om toppledere forsyner seg mer enn andre av den verdiskapingen som alle bidrar med. Selv om tariffoppgjøret i år ikke skal handle om pensjon, jobbes det videre med dette temaet. Evalueringen av pensjonsreformen AFP og Folketrygden går sin gang og skal ferdigstilles i løpet av året. Altså i god tid før hovedoppgjøret i I tillegg foreligger nå med utgangspunkt i hovedoppgjøret i et utredningsarbeid i regi av Finansdepartementet. Dette gir et godt grunnlag for å jobbe videre med helheten i tjenestepensjonssystemet. Systemet må ivareta jobbskifter langt bedre enn i dag, for å

12 unngå at de som skifter jobb i privat sektor blir tapere. Det er også for mange som har lave minimumsordninger. I denne uttalelsen ber vi Finansdepartementet ta et mer helhetlig grep om tjenestepensjonene sammen med partene, samle trådene og følge opp med fornyet regelverk. Med dette legger jeg fram for representantskapet LOsekretariatets forslag til tariffpolitisk uttalelse. Takk for oppmerksomheten.