Hvordan styrke norske bedrifters konkurranseevne? Utfordringer i arbeidslivspolitikken. Integras årsmøte 15. mai. Svein Oppegaard

Transkript

1 Hvordan styrke norske bedrifters konkurranseevne? Utfordringer i arbeidslivspolitikken Integras årsmøte 15. mai. Svein Oppegaard

2 Agenda: 1. Konkurranseevnen i 2013 et overblikk 2. Hvordan styrke norsk næringslivs konkurranseevne? 3. Spørsmål 2

3 Vekst i norsk økonomi svakt for tradisjonell vareeksport BNP F-N Eksport tradisjonelle varer Kilde: SSB, anslag 2013 Svake internasjonale markeder: Svak utvikling i eksport av tradisjonelle varer Nedgang i investeringene i industrien Etterspørselsvekst her hjemme, SSBs anslag for 2013: BNP-Fastlandet 2,6 % Privat forbruk 3,3 % Offentlig forbruk 2,2 % Petroleumsinvesteringer 10,4 % 3

4 Produksjonsindeksen viser oljedrevet oppgang i industrien Indeks 2005 = Bygging av skip og oljeplattformer Maskinreparasjon og installasjon Ikke jernholdige metaller Papir og papirvareindustri Industrien samlet Norsk industriproduksjon gikk opp med 2,7 prosent i 2012 Forskjellene mellom industri knyttet til olje- og gassvirksomhet og tradisjonell norsk eksportindustri har økt Kilde: SSB Sesongjustert og tre måneders glidende gjennomsnitt 4

5 Investeringsutvikling ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap, mill. kroner Utvinning av råolje og naturgass, inklusive tjenester Høy investeringsaktivitet i petroleumssektoren Næringsinvesteringer i utakt med konjunkturfasen Svak investeringsaktivitet kan uttrykke forvitring i deler av næringslivet Industri totalt Kilde: SSB, nasjonalregnskap, faste 2010 priser, sesongjustert 5

6 Sterk reallønnsvekst Vekst i årslønn, prisstigning og reallønn, endring fra foregående år Reallønn Pris, KPI Økningen i reallønna for en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn har vært: 2,5 % årlig 27,7 % i perioden Kilde: TBU, NHO

7 Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 69 prosent høyere enn hos handelspartnerne Hvis timelønn for en ansatt i industrien er 300 kr i Norge så er den: Sverige 234 (28 prosent høyere i Norge) Danmark 215 (39 prosent høyere i Norge) Tyskland 195 (53 prosent høyere i Norge) Storbritannia 117 (156 prosent høyere i Norge) Reflekterer høyere produktivitet og inntektsnivå, samt høyere lønnskostnadsvekst Industrien i Norge relativt til handelspartnerne* Norge Sverige Belgia Danmark Frankrike Tyskland Finland Østerrike Nederland Irland Italia Spania UK Tsjekkia Polen * EU17, handelspartnere = 100

8 NHOs Konkurranseevnebarometer Internasjonal tilpasning 4 Rangering Endring siden Endring siden i fjor +1 Forskning og innovasjon* 8 Nye indikatorer*, ingen betydning (0) Kompetanse og utdanning** 5 Arbeidsmarked og lønnskostnader 7 Offentlig byråkrati 4-1 Nye indikatorer**, større betydning (+2) IKT- infrastruktur delt 5 +1 Transport 10 Skatter og avgifter*** Nye indikatorer***, noe betydning (+1) Økonomisk stabilitet

9 Agenda: 1. Konkurranseevnen i 2013 et overblikk 2. Hvordan styrke norsk næringslivs konkurranseevne? 3. Spørsmål 9

10 Nødvendig med taktskifte i lønnskostnadsveksten Resultat: tarifftillegg på 0,4 prosent. Med overheng på 1,2 prosent og antatt glidning på 1,8 prosent gir det en prognose på 3,4 prosent i årslønnsvekst

11 Regjeringens vekstpakke for fastlandsindustrien Kommer sent men godt Nødvendig å gå lenger enn det Regjeringen gjør for å gjøre det norske systemet like konkurransedyktig som i våre nærmeste naboland.

12 Fra toparts til trepartssamarbeid Den norske samarbeidsmodellen i ubalanse Reguleringsiver (Handlingspakker mot sosial dumping, kollektiv søksmålsrett, solidaransvar, allmenngjøring) Tariffoppgjøret 2013 Handlingsregelen blir i for liten grad brukt til vekstfremmende tiltak, som utdanning og forskning, samferdsel og skattelette (som var intensjonen)

13 Arbeidsklemma kampen om arbeidskraft 100 Kortere arbeidstid Permisjoner Sykefravær Lengre ferie Tidligpensjon Opplevelser Uføre Levealder øker Yrkesdeltakelse > Utdanning Pensjon 0 Unge Yrkesaktive Eldre 80 Inngangsalder i arbeidslivet like viktig (hvis ikke viktigere) som pensjonsalder for den totale arbeidsinnsatsen!

14 Arbeidsmiljølov med arbeidstidsregler fra 1977 Finmasket nett av tariffavtaler Økende reguleringsiver Store endringer i norske familier siste 35 år Teknologi skaper nye behov for fleksibilitet Foto: istockphoto Fleksibelt arbeidsliv

15 Arbeidstid en viktig sak Arbeidstakerne har mye fleksibilitet Høy yrkesdeltakelse og gode velferdsordninger fravær i korte/lengre perioder Må balanseres mot bedriftenes behov Halvparten av bedriftene (med over 20 medarbeidere) sa at endringer i arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel er den viktigste politiske saken for dem. Undersøkelse utført av landsforeningen Abelia i NHO som organiserer kunnskapsbedrifter Lovgivningen på arbeidstidsområdet er for komplisert og unødig detaljert. Enkelte av bestemmelsene er dessuten så strenge at det er krevende å følge dem i praksis. 15

16 Korttidsarbeidsmarkedet helt nødvendig Korttidsarbeidsmarkedet er av avgjørende betydning for hvordan hele arbeidsmarkedet fungerer. Fast ansettelse er en naturlig hovedregel i norsk arbeidsliv. Samtidig er det også på dette området behov for en oppmykning som balanserer behovet for fleksibilitet. SSB har i en ny undersøkelse også dokumentert at midlertidighet er et viktig springbrett inn i arbeidslivet i Norge, særlig for ungdom og de med mindre kompetanse. Bedriftene gir oss beskjed om at de kan ansette flere, dersom det blir enklere å ansette midlertidig. 16

17 Hva slags utdanning vil bli etterspurt? 70% 60% Utdanning under videregående opplæring og ukjent utdanning Videregående opplæring allmennfag og økonomiske og administrative fag Videregående opplæring fag- og yrkesfag 50% Høyere utdanning lavere grad Høyere utdanning høyere grad 40% 30% 20% 10% 0% Kilde: SSB, 2010

18 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? SSB: " norske utdanningssystemet er godt tilpasset fremtidens etterspørsel etter utdannet arbeidskraft." "Men det utdannes trolig for få personer med videregående fagutdanning rettet inn mot industri og bygge- og anleggsvirksomhet, ingeniører, andre med realfagsbakgrunn, helsepersonell og lærere. " "På den andre siden kan utdanningen av personer med økonomi og administrasjon, samfunnsfag, sosialfag og humanistiske og estetiske fag være i overkant av den forventede veksten i etterspørselen" Kilde: SSB 2012 "Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden?" 18

19 Kompetansen bedriftene trenger Stor mangel på ingeniører/realister For lav kvalitet i norsk utdanning For høyt frafall i skolen og høyere utdanning Utdanning etter bedriftenes behov Løft for realfag og teknologifag Foto: Scandinavian StockPhoto

20 Vi trenger ikke 1900 studieretninger NHO vil ha færre og bedre studier. Skolen får studenter de ellers ikke ville fått. For Høgskolen i Finnmark vil det lønne seg, men for samfunnet er det ikke like lønnsomt. Norge har per studietilbud. I dag er det i stor grad studenttallet som styrer skolens inntekter. Jo flere studenter skolene får inn, jo bedre økonomi og flere tilbud får de Denne ordningen ønsker NHO å forandre. DN Faksimile 9.mai 2013 Hvor god utdannelsen er får ingen konsekvenser for skolene i dag. Vi trenger 20 færre og bedre studieprogram.

21 Opprettholde/øke arbeidsinnsatsen Fullføre pensjonsreformen - også i offentlig sektor Sterkere krav til aktivisering for å motta ytelser: Graderte ytelser Intensivere arbeidet med å få personer med redusert funksjonsevne bedre integrert i arbeidslivet Ny IA-avtale behov for forenkling. Stå i mot ønsker om å øke finansieringen for arbeidsgiverne. 21

22 22

23 Agenda: 1. Konkurranseevnen i 2013 et overblikk 2. Hvordan styrke norsk næringslivs konkurranseevne? 3. Spørsmål 23