Tariffoppgjøret Debatthefte

Transkript

1 Tariffoppgjøret 2018 Debatthefte 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering: Bakgrunn Spørsmål til konkrete grupper: BBA Gods Funksjonærer i transportbransjen Andre grupper Tariff - ord og begreper

3 Tariffoppgjøret 2018 Avdelingsledere og regionsledere har ansvaret for å sammenfatte innspillene og oversende tilbakemeldingene til forbundet sentralt innen fristen. Innspillene skal sendes til forhandlingssjef Linda Jæger på e-post Fristen for å sende inn forslag til lønnsoppgjøret er 29. januar Resultatet vil behandles av forbundet sentralt. Forbundsstyret vil i samarbeid med administrasjonen presentere forslag til krav på representantskapsmøtet mars Vi oppfordrer medlemmer og tillitsvalgte til å bruke tiden før tariffoppgjøret til å organisere nye medlemmer. Jo flere som organiseres før oppgjøret, jo bedre posisjon får vi i forhandlingene til å få gjennomslag for våre krav. 1. Oppsummering: I 2018 skal alle YTF`s 22 tariffavtaler forhandles. Når våre krav skal utformes er det viktig at kravene har bred forankring i organisasjonen. Det er viktig at så mange som mulig får anledning til å uttrykke sin mening, og at diskusjonen blir god. På bakgrunn av innspillene vil de konkrete kravene bli utformet. På områder hvor vi forhandler sammen med andre forbund, vil YTF sine krav samkjøres med de krav som er utarbeidet i de respektive organisasjonene før det endelige kravsdokumentet overleveres arbeidsgiver. 3

4 Store deler av transportbransjen opplever økende grad av internasjonal konkurranse og utfordringer som sosial dumping. At YTF har fått på plass en allmenngjøring kan bidra til likere konkurranse, men det er ennå mange utfordringer med lovbrudd og omgåelser. I bussbransjen påvirker anbudene sjåførenes arbeidshverdag negativt. Pris er ofte enn eneste eller viktigste tildelingskriterier. Det er derfor viktig å påvirke utformingen av anbudene. Dette jobber YTF med både sentralt og lokalt. Etter flere år med nedgang i oljeprisen og lav vekst, peker pilene oppover i norsk økonomi. Det er ventet at man vil kunne får en litt høyere lønnsvekst i kommende oppgjør enn i 2016 og 2017, men likevel ikke så høy som i tidligere år. Det er ennå uvisst om det blir et forbundsvist eller samordnet oppgjør. Se begrepsoversikten bakerst med hensyn til hva som er et samordnet og et forbundsvist oppgjør Bakgrunn De siste årene har nedgangen i oljeprisen påvirket norsk industri. Dette har medført moderate lønnsoppgjør og lav lønnsvekst. Pilene ser nå ut til å peke svakt oppover. Dette gir håp om en bedring i kjøpekraften de kommende år. Det er likevel grunn til å tro at den samlede lønnsveksten vil bli lavere enn den vi så i 2010 og Den internasjonale økonomien er ustabil og arbeidsløsheten er fortsatt høy i store deler av Europa. Det norske og europeiske markedet er knyttet sammen gjennom EØS-avtalen. Både arbeidsmarkedet og deler av transportmarkedet har sett en økt internasjonalisering de siste årene. Denne åpenheten skaper nye utfordringer for arbeidslivet og den norske modellen. Høy arbeidsledighet og immigrasjon fra lavkostland gir utfordringer som sosial dumping og useriøse aktører, som igjen setter press på lønns- og arbeidsvilkår. Store deler av transportsektoren møter økende internasjonal konkurranse. YTF har fått gjennomslag for sitt krav om allmenngjøring av minstelønnssatsene på godsbilavtalen og turbilavtalen. Det sikrer likere konkurranse. Utfordringer vil likevel foreligge i form av lovbrudd og omgåelser. De tillitsvalgtes innsynsrett er sentral for å motvirke lovbrudd. Konkurransen fra internasjonale aktører vil være en utfordring også i fremtiden. Bussbransjen er fortsatt preget av konkurransen selskapene imellom for å vinne anbudsområder. Prisen er fremdeles ofte eneste tildelingskriteriet. Selskapene konkurrerer med hverandre om til enhver tid å legge inn lavest mulig anbud. Kuttene går på bekostning av bussjåførenes arbeidsdag. YTF jobber derfor både lokalt og sentralt for å forbedre innholdet i anbudet og sette fokus på sjåførenes arbeidshverdag.

5 Digitaliseringen vil bidra til store endringer i arbeidslivet de neste tiårene. Mange arbeidsoppgaver som i dag utføres av mennesker vil bli utført av roboter. Samtidig vil nye arbeidsoppgaver og jobber oppstå. Denne endringen stiller krav til at de ansatte kan omstille seg. Kompetanse er her et nøkkelord. Det er ikke tatt stilling til om oppgjøret i privat sektor blir forbundsvist eller samordnet. Dette vet vi først i midten av februar. Dersom det blir et samordnet oppgjør, er det sannsynlig at pensjon og/eller AFP vil være et svært sentralt tema. Dette kan også bli et sentralt tema ved forbundsvise oppgjør, dersom dette bringes inn i oppgjøret av frontfagene. Yrkestrafikkforbundet organiserer over medlemmer i forskjellige yrkesgrupper innenfor transportsektoren. Vi skal i hovedoppgjøret 2018 forhandle 22 sentrale tariffavtaler. I tillegg har vi mange avtaler direkte med enkeltstående arbeidsgivere. Avtaler: Bussbransjeavtalen NHO Bussbransjeavtalen Nettbuss/Spekter Transportoverenskomsten NHO Funksjonæravtalen Nettbuss/Spekter Godsbilavtalen NLF Funksjonæravtalen NHO Grossistoverenskomsten Virke Postenavtalen Spekter Taxioverenskomsten Norges Taxiforbund Miljøoverenskomsten NHO Speditøroverenskomsten NHO Sporveisoverenskomsten Spekter Ruter Spekter Bring Warehousing Spekter Kranoverenskomsten Nordic Crane/Virke Kontoroverenskomsten Virke Bring Linehaul/ Spekter Parkeringsovernskomsten NHO T.O Bull direkteavtale Bergindustriavtalen, Norsk stein, Norsk Industri Grossistavtalen NHO Handel KS bedrift - KS 3. Spørsmål til konkrete grupper: 3.1 BBA I de siste 20 årene har YTF vært opptatt av at sjåførene skal ha et lønnsnivå mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeider. Dette vil trolig være et sentralt krav i I tariffoppgjøret 2012 fikk vi innført en reguleringsbestemmelse som skal sikre at også sjåfører får et mellomoppgjør på linje med de tariffområdene som har lokale forhandlinger. I 2017 fungerte bestemmelsen godt ved at sjåførene ble sikret et lønnstillegg med kr 3 på tross av at de ikke ble omfattet av lavlønnstillegget som ble gitt i det samordnede mellomoppgjøret. Vi mener at det må være et krav i hovedoppgjøret i 2018 å sette et fornuftig nivå for mellomoppgjøret 2019 for å sikre at sjåførene ikke sakker akterut i dette mellomoppgjøret. YTF har i flere oppgjør hatt bedringer i arbeidshverdagen som viktige krav. En del av de kravene vi har fremmet har hatt en høy kostand for arbeidsgiverne. Det er derfor interessant for oss å vite hvordan medlemmene vil prioritere dersom man i ytterste konsekvens må velge 5

6 mellom høyere lønn eller bedringer i de tekniske bestemmelsene som regulerer arbeidshverdagen. Selskaper på sparebluss etter lave anbud øker presset på arbeidstid, tekniske bestemmelser og de ansattes rettigheter. Vi opplever at noen selskap tar snarveier og forsøker å kutte kostnader der de ser muligheter i avtaleverket. Bl.a. ser vi at det er stor kreativitet blant selskapene når det kommer til praktiseringen av uttakstid og reguleringstid. Delte skift er en utfordring for mange sjåfører. Bør vi se på begrensninger i bruken og alternative arbeidstidsordninger til delte skift? Pauser er et gjennomgående tema som har vært gjenstand for mange lokale tvister. Er det krav som bør fremmes her? Vi ønsker at dere i deres avdeling svarer på disse spørsmålene: A. Hva er de tre viktigste kravene til endringer som forbedrer tariffavtalen i prioritert rekkefølge?

7 3... B. Hva er viktigst å prioritere kravet i tariffoppgjøret; -lønn eller bedringer i arbeidshverdagen? Svar: C. Hvilken kompetanse trenger sjåførene i fremtiden? Svar: 3.2 Gods Innenfor godssekstoren er konkurransen hard og vi har sett at et økende antall selskap har mistet oppdrag og har måttet nedbemanne de senere år. I lønnsoppgjørene blir vi møtt med en argumentasjon om at tariffbudne godsbedrifter ikke tåler lønnsøkning og endringer i bestemmelser knyttet til arbeidshverdagen på grunn av konkurransesituasjonen. I lønnsoppgjørene har YTF ønsket høyest mulig sentralt tillegg fordi vi har et inntrykk av at det i en del tilfeller ikke gjennomføres lokale lønnsforhandlinger, slik det skal etter overenskomsten. Vi har også et inntrykk at man ofte ut lite eller ingenting i lokale lønnstillegg, hvor lokale lønnsforhandlinger gjennomføres. 7

8 A. Hvordan de årlige lokale lønnsforhandlingene fungerer lokalt? Svar:.. Hva er de tre viktigste kravene til endringer som forbedrer tariffavtalen i prioritert rekkefølge? Hva er viktigst å prioritere kravet i tariffoppgjøret; - lønn eller bedringer i arbeidshverdagen? Svar: 3.3 Funksjonærer i transportbransjen YTF vil fortsatt ha fokus på opplæring av våre tillitsvalgte i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene. Det er for lite kunnskap om lokal lønnsdannelse blant arbeidsgiverne. I en del bedrifter gjennomføres det ikke reelle lokale lønnsforhandlinger. Mange får bare en blåkopi av lønnsoppgjøret for bussjåførene. Innsynsretten er et tilbakevennende tema under hovedoppgjør, uten at man løste disse utfordringene. Vi ber om tilbakemelding på hvordan innsynsretten fungerer ute i bedriftene. Får dere de opplysningen dere trenger for å kunne gjennomføre reelle forhandlinger? 8

9 3.4 Andre grupper Hva er de tre viktigste kravene til endringer som forbedrer tariffavtalen i prioritert rekkefølge? Hva er viktigst å prioritere kravet i tariffoppgjøret;- lønn eller bedringer i arbeidshverdagen? Svar: 9

10 4. Tariff - ord og begreper AFP i privat sektor: Et livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden som opptjenes til 62 år og utbetales fra det tidspunkt arbeidstakeren selv ønsker etter fylte 62 år. Jo tidligere uttak jo lavere årlig beløp. Allmenngjøring Allmenngjøring betyr at deler av tariffavtalens bestemmelser som går på individuelle lønns- og arbeidsvilkår blir fastsatt gjennom forskrift, og dermed gjeldende for alle arbeidstakerne på området. Da kan ingen arbeidstaker som dekkes av forskriften ha dårligere lønnsog arbeidsvilkår enn det som er fastsatt. Fagforeninger kan søke om allmenngjøring for et spesifikt område, og søknaden blir avgjort av Tariffnemnda. Arbeidstvist Tvister mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening vedrørende tariffavtaler. Etterslep Uttrykker at en arbeidstakergruppe har hatt en lavere lønnsutvikling enn en eller flere andre grupper som er valgt som normgiver. I hovedsak er dette brukt av en arbeidstakerorganisasjon som begrunnelse for at en gruppe skal ha en forholdsmessig større andel av et lønnsoppgjør. Forbundsvise oppgjør Det enkelte forbund forhandler med sine tariffparter om revisjon av hver enkelt overenskomst. Fredsplikt Hovedavtalene og arbeidstvistloven slår fast at det ikke er lov til å streike på forhold som er regulert i tariffavtalen så lenge tariffavtalen gjelder. Frontfagsmodellen Modellen bygger på at lønnsveksten i Norge må tilpasses hva konkurranseutsatt sektor over tid kan tåle. Konkurranseutsatt sektor forhandler derfor først og utfallet av disse forhandlingene fungerer som en norm for andre områder som forhandles senere samme år. Glidning Glidning er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Faktorer som påvirker lønnsglidningen er: Lønnstillegg som gis utenom de sentrale tarifforhandlingene, endring i alderssammensetning /ansiennitet, avgang, nyansettelser, organisasjonsmessige endringer. Hovedavtalen Avtale mellom YS og arbeidsgiverorganisasjon om rettigheter, plikter og grunnleggende spilleregler i arbeidslivet. Omhandler ikke lønnsbestemmelser. Hovedoppgjør: Hovedoppgjør er betegnelse på revisjon av tariffavtaler med gyldighetstid over flere år. I motsetning til mellomoppgjør, kan krav og tilbud omfatte alle tariffavtalens bestemmelser. Kjøpekraft: Kjøpekraft er disponibel realinntekt, samt mottatte trygdeytelser (for eksempel barnetrygd). Påvirkes av bruttolønnens størrelse, skattetrekk, rente, kommunale og statlige avgifter og priser på varer og tjenester. Konsumprisindeks Et offisielt mål på prisutviklingen på forbruksvarer i Norge. Fastsettes av Statistisk Sentralbyrå hver måned, ved at 10

11 man beregner gjennomsnittlig prisendring på 700 utvalgte representantvarer. Prisendringen beregnes i forhold til et basisår. Lavlønn Lønn som er spesielt lav i forhold til en annen næring, eller for andre arbeidstakere, man sammenligner seg med. Gjennomsnittslønnen for industriarbeidere brukes ofte som sammenligningsgrunnlag. Lockout Å helt eller delvis stenge de ansatte ute fra arbeidsplassen. Lockout er et kampmiddel brukt av arbeidsgiverne. Lokal avtale (særavtale) En avtale mellom den lokale bedriftsklubben og bedriften. Slike avtaler kommer i tillegg til tariffavtalen. Lokale forhandlinger Forhandlinger på den enkelte bedrift mellom bedriftsledelsen og fagforeningsklubben på bedriften. Lønnsglidning Lønnsglidningen er den delen av lønnsveksten som ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg. For eksempel lokale tillegg, ansiennitetsopprykk og endringer i lønn som følge av skiftet stilling. Glidningen regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Mekling Tariffoppgjør der partene ikke kommer til enighet, eller tvister om opprettelse av tariffavtaler, er gjenstand for tvungen mekling. Tvungen mekling etter arbeidstvistloven foretas av offentlige meklere. For å kunne starte en arbeidskamp, må konfliktvarsel sendes motparten, og samtidig til meklingsinstitusjonen. I følge arbeidstvistloven må riksmekleren i løpet av 2 dager ta standpunkt til om det skal legges ned foreløpig forbud mot arbeidsstans. Et slikt forbud nedlegges hvis riksmekleren antar at arbeidsstansen enten på grunn av bedriftens art eller på grunn av sitt omfang vil medføre «skade for almenne interesser». Praksis er at forbud nedlegges ved konflikter knyttet til landsdekkende tariffavtaler. Etter at et midlertidig forbud mot arbeidsstans er nedlagt, sier arbeidstvistloven at meklingen må pågå i minst 10 dager før en av partene kan kreve den brutt. Deretter har mekleren 4 dager til å avslutte meklingen og fremme et anbefalt forslag. Dette betyr at det minst vil gå 14 dager fra det midlertidige forbudet mot arbeidsstans til en konflikt kan bryte ut. Mellomoppgjør En tariffavtale varer normalt i to år, men har ofte en bestemmelse om regulering av lønnssatser etter ett år. Denne reguleringen er mellomoppgjøret. Minstelønn Minstelønn er en nedre lønnsgrense som garanteres i en tariffavtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver. Ingen som omfattes av tariffavtalen, skal kunne lønnes lavere enn minstelønn. I tariffavtaler med minstelønnsbestemmelser kan det gis lokale tillegg til minstelønnen. Normallønn Avtaler om normallønn forutsetter at det ikke skal avtales tillegg utover normallønnen. Unntaket er dersom tillegget bygger på en produktivitetsavtale som gir de ansatte som gruppe belønning (bonus) for ekstra innsats. Normallønnen er bindende for begge parter. Ingen kan lønnes høyere eller lavere enn normallønnssatsene. Overheng Den prosentvise forskjellen mellom gjennomsnittslønnen i et kalenderår og lønnsnivået ved utgangen av året. 11

12 Samordnet oppgjør Tarifforhandlinger som foregår ved at YS forhandler samlet for alle tilsluttede forbund om generelle krav, eventuelt ved at forbundene forhandler om spesielle saker i sine avtaler. Streik Streik er når arbeidstakere i fellesskap stanser arbeidet helt eller delvis. Streik er et kampmiddel brukt av arbeidstakerne. Sympatistreik Når arbeidstakere i andre bedrifter eller bransjer enn der konflikten gjelder streiker for å støtte arbeidstakerne i hovedkonflikten. Tariffavtale Tariffavtale er en avtale mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om lønns og eller arbeidsvilkår. Tariffperiode Tariffperioden er den tiden tariffavtalen gjelder for. En tariffperiode er som oftest to år. Teknisk oppgjør Forhandlinger om endringer i tariffavtalene som ikke handler om økonomi eller lønnsspørsmål. Tjenestepensjon Tjenestepensjon er en pensjonsordning som gir arbeidstaker rett til pensjonsytelse utover folketrygdens ytelse. Tvungen lønnsnemd Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov eller provisorisk anordning for hver enkelt konflikt, og skal bare benyttes når viktige samfunnsinteresser står på spill. Uravstemning Avstemning der alle medlemmene i organisasjonen skal delta. Brukes vanligvis for å stemme over forslaget til ny avtale etter et tariffoppgjør. Økonomisk ramme Tariffoppgjørets økonomiske ramme er kostnadene for samtlige endringer i forbindelse med tariffoppgjøret. I tillegg til generelle lønnstillegg omfatter dette også andre endringer i tariffavtalen, for eksempel endringer i arbeidstid eller lignende. Årslønnsvekst Årslønnsvekst benyttes normalt om lønnsveksten målt som vekst i gjennomsnittslønnen (ekskl. overtidsgodtgjørelse) for et år, målt mot gjennomsnittslønnen for et annet år (det påfølgende). 12