MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III

Transkript

1 MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III

2 Bakgrunn for Holden III Lønnsoppgjørene og de påfølgende streikene i 2012 Partssammensatt gruppe med representanter fra alle hovedorganisasjonene og alle arbeidsgiverorganisasjonene. Ledet av Steinar Holden Greta Torbergsen, ass. forhandlingssjef i Akademikerne, Akademikernes representant Det meste av dette foilsettet er utarbeidet av Greta Torbergsen, Akademikerne 2

3 Akademikernes hovedfokus inn i arbeidet 1. Frontfaget fungerer i dag 2. Frontfaget en norm over tid Profilen skal ikke inkluderes 3. Ansvarlighet og koordinering ivaretas like godt lokalt som sentralt 4. Fleksibiliteten i lønnsdannelsen må ivaretas og bedres 5. Produktivitetsvekst fordrer tydeligere prioriteringer 6. Prosjekt 2014 Behov for endringer i forhandlingssystemet i staten 7. Lønnsoppgjøret 2012 Er forhandlingssystemene konfliktskapende i seg selv? Rekkefølgeproblematikken Riksmeklers rolle 3

4 Hovedkonklusjoner Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt til en god utvikling i Norge Det høye kostnadsnivået reflekterer høy produktivitet og store bytteforholdsgevinster, men er en utfordring for konkurranseutsatte virksomheter. Utvalget slutter opp om frontfagsmodellen Nedtrapping av petroleums virksomheten vil kunne utfordre stabiliteten i norsk økonomi Arbeidsinnvandringen skaper nye utfordringer for lønnsdannelsen Lønnsdannelsen må bidra til økt produktivitet i alle sektor 4

5 Frontfaget en norm over tid Profilen skal ikke inkluderes Frontfagsmodellen innebærer en viss rigiditet og styring, ved at lønnsveksten skal være om lag den samme i store områder av økonomien. Likevel er det viktig at det er rom for å bruke lønnsdannelsen med sikte på nødvendige omstillinger i arbeidslivet, og for å legge til rette for gode tjenester og høy produktivitet. Det innebærer bl.a. at profilen i oppgjøret i frontfaget ikke skal overføres til andre sektorer, men derimot bestemmes i den enkelte sektor ut fra forholdene i sektoren. 5

6 Ansvarlighet og koordinering ivaretas like godt lokalt som sentralt Lokal kollektiv lønnsdannelse Sentrale lønnstillegg i privat sektor utgjør kun % av årslønnsveksten samlet Lokal kollektiv lønnsdannelse omfatter i privat sektor Frontfaget omfatter

7 Fleksibiliteten i lønnsdannelsen må ivaretas og forbedres «Lønnsdannelsen må være fleksibel nok til å understøtte effektiv allokering av arbeidskraften og gi rom for nødvendige strukturelle endringer» 7

8 Produktivitetsforbedringer fordrer tydeligere prioriteringer «Lønnsdannelsen må bidra til økt produktivitet i alle sektorer. Mer effektiv bruk av samfunnets ressurser er den viktigste kilden til økt velstand. Det er viktig med innsats for økt produktivitet, både i privat og offentlig sektor. Også i offentlig sektor er det viktig at lønnsoppgjørene bidrar til gode tjenester og høy produktivitet» «særlig kan prioriteringene være en utfordring i offentlig sektor, hvor lønnsforskjellene er mindre enn i privat sektor..» 8

9 Prosjekt 2014 Lønns- og forhandlingssystemet i staten Staten har den mest sammenpressede lønnsstrukturen. Tilnærmet all lønnsvekst i staten avtales sentralt Staten er eneste tariffområde med likelydende tariffavtale, uten forhandlingsalternativer tilpasset enkeltgrupper Staten har også en særlig rolle som fortolker av frontfaget, og måten lønnsoppgjørene løses her har stor virkning utenfor eget tariffområde. 9

10 Lønnsoppgjøret 2012 Konflikt og Riksmeklers rolle «Ved sekvensielle forhandlinger bør områder som kommer etter, vurdere å utsette forhandlingsprosessen framfor å gå til konflikt, dersom det er oppstått konflikt i forhandlingsområdet som forhandler først» Riksmeklers hovedoppgave framheves til å være å «..oppnå enighet med aktuelle parter, slik at konflikt unngås eller begrenses» 10