Hva er forhandlinger. hvordan påvirke egen situasjon?

Transkript

1 Hva er forhandlinger hvordan påvirke egen situasjon? Hanne Gillebo-Blom Avdeling for jus og arbeidsliv Hanne Gillebo-Blom Forhandlingssjef Avdeling for Jus og Arbeidsliv

2 Forhandlinger skjer hele tiden og på alle nivåer

3 Forhandlinger om delelinjen Etter at statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev kom med den store nyheten om at det er inngått et kompromiss om delelinjen i Barentshavet - etter 40 års forhandlinger - kunne en prinsippavtale undertegnes i dag (26. april 2010)

4 Forhandlinger om faste stillinger for leger i spesialisering Ylf sak siden 1956 Dnlf samlet sak fra 2007 løsning i forhandlinger i 2014

5 Hovedoppgjøret arbeidstid April 16 Oppstart hoved oppgjør 2016 Sept 16 Mekling 11. okt 16 Tvungen lønnsnenmd April/ juni 17 Mellomoppgjør 2017 Des 17/jan 18 Dialog med Spekter April 18 Oppstart hovedoppgjør 2018 Juni 16 Brudd i forhandli ngene STREIK Sept/okt 2016 Februar 2017 Rikslønnsnemnda Okt 17 Arbeidsretten dom 7. nov ENIGHET 24. jan 18

6 Målet med forhandlinger: Avtale

7 Hva er forhandlinger? Forhandlinger beskriver prosessen som skal lede frem til en avtale Forberedelser Posisjonering Relasjonsbygging, dialog Evne og vilje til å finne løsninger Forhandlingssituasjonen

8 Viktige forutsetninger for gode forhandlinger Kunnskap og forståelse: om egen situasjon og om motpartens situasjon Hva er motpartens behov og interesser og hva kan forenes med våre interesser Evne og vilje til dialog

9 Fordeler med forhandlingsløsning i stedet for styring for begge parter Får innflytelse og rådighet over utfallet Kan få mer smidige og fleksible løsninger Gir økt kunnskap og påvirkningsmulighet Gir eierskap til løsninger Gir innflytelse utover det enkelte forhandlingsløp langsiktig innflytelse

10 Noen kjennetegn ved tariff-forhandlinger - Sterkt regulerte rammer rundt forhandlingene - Når det skal forhandles - Hvem som skal forhandle - Hva det skal forhandles om - Bruk av kampmidler - Langvarige relasjoner - Interessemotsetninger, men også interessefellesskap - Del av et større bilde i det norske samfunn - Lønnsdannelsen i Norge - Overslagseffekter av krav - Politikk

11 God dialog gjennom hele året Etabler faste møtearenaer: for/med medlemmer med Dnlf-tillitsvalgte med andre tillitsvalgte med arbeidsgiver Invester i god dialog

12

13 Avgjørende forhold kan skje utenfor forhandlingsarenaen Forhandlinger skjer innenfor en ramme Derfor: Hvordan endre rammen?

14 DNLFs forhandlingsstyrke ligger i: Evne til å samle internt samlet og sterk organisasjon med høy medlemsoppslutning Evne til analyse Kompetanse om våre medlemmers behov, Norges behov for leger osv Kompetanse på lønn, tariffavtaler osv Aksjonsmuligheter: reelt og formelt Kampmidler regulert i lover og avtaler Opinionen/media Politiske påvirkningsmuligheter

15 Prosesser som involverer tillitsvalgte Informasjon: Om det som skjer i virksomheten Drøftinger: Om beslutninger innenfor styringsretten Forhandlinger: Om forhold utenfor styringsretten Årlige lønnsforhandlinger Bistand til forhandlinger for enkeltmedlemmer

16 Bistand til forhandling for enkeltmedlem Om arbeidsavtaler Om endring av arbeidsavtaler Avslutning av arbeidsforhold

17 Kollektive forhandlinger - tariffområder Spekter (sykehusene) Virke (noen private sykehus) Staten KS (kommunene) Oslo kommune Private legesenter der de ansatte har tariffavtaler I tillegg forhandlingsløp med KS og RHF for privatpraktiserende leger

18 Trinnhøyde - tariffavtaler Hovedavtale (Spekter og Virke) Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten A1 (Spekter) Særavtale Virke A2 (Spekter) Lokal avtaler (Virke) Lokale B-deler i Spekter

19 Kollektive forhandlinger Sentralt og lokalt samspill Forankring i Legeforeningen Forankring i medlemsgruppen lokalt Prosessen kan deles i tre: 1. Forberedelser - forarbeid 2. Gjennomføring 3. Avslutning

20 1. Forberedelse - Forarbeid Den eneste delen av forhandlingene man har fullstendig kontroll på Forhandlingsdelegasjon - forhandlingsleder Spillereglene Tallgrunnlag Definere utfordringer og mulighetsområdet - basert på dialog med medlemmer og med arbeidsgiver Mandat/mål Utforme krav

21 2. Gjennomføring Gjennomgang av krav og tilbud Revidering av krav og tilbud bevegelse Ta initiativ og vis samarbeidsånd God dialog om tematikk Varier møteform (Den beste måten å få det du vil ha, er å hjelpe den andre siden til å få hva de vil ha!)

22 2. Gjennomføring forts. UTFORSK! Hva er viktig? Hva annet er viktig? Hva er viktigst? Hypoteser Svar på spørsmål med spørsmål - hvorfor? Fortell meg mer Lytt, lytt og lytt!

23 2. Gjennomføring forts. Gå ut realistisk høyt Nøkkeltall veiledning, sammenligne med andre lønns- og prisvekst - historikk og prognoser Vær kreativ utvid kaken Kjenn alternativet til avtaleløsning Bistand fra sentrale parter? Avsluttende sentrale forhandlinger hva kan oppnås der? Streik??? Lokal elle sentral nemnd?

24 3. Avslutning Dokumentasjon for løsningen La gjerne motparten trekke endelig konklusjon Gi æren til motparten for egne opplegg (konto for Goodwill) Ikke marker seire. En total seier over motparten kan representere et tap i fremtiden. Motparten skal forsvare resultatet i egne rekker.

25 Enighet, men ikke jubel

26 Forhandlinger som ikke fører frem Ulike løsninger i ulike tariffområder - avhengig av forhandlingssystem og forhandlingsnivå Lokale forhandlinger: - bistand/inn til sentrale parter - arbeidsgivers siste tilbud - lokal nemndsordning Sentrale forhandlinger: Mekling 1) løsning 2) Streik - løsning - tvungen lønnsnemnd

27 Når forhandlinger ikke når frem Fredsplikt Brudd Plassoppsigelse Mekling Streik Lønnsnemnd

28 Hva skjer ved brudd mellom de sentrale parter? Meklingsinstituttet Side 28

29 Forhandlinger Resultat/ avtaleinngåelse Brudd i forhandlingene - plassoppsigelse Melding til Riksmekleren, Riksmekleren nedlegger forbud mot arbeidsstans (2 dager) Mekling starter Mekling i minimum 10 dager Deretter kan meklingen kreves avsluttet Resultat/Avtaleinngåelse Riksmekleren har så maks 4 dager for å sluttføre meklingen. Etter den 4. dagen kan streik iverksettes Frivillig lønnsnemnd Streik/lock-out Nye forhandlinger/mekling Tvungen lønnsnemnd Side 29

30 Konfliktberedskap og streik Føre var prinsippet ethvert oppgjør kan ende med streik Press mot arbeidsgiver under forhandlinger og spesielt under mekling En god konfliktberedskap kan være loddet på vektskålen som gjør at utfallet tipper vår vei En forutsetning for å kunne gjennomføre en streik

31 Hva er en streik? Streik er arbeidsnedleggelse Den som streiker skal legge ned arbeidet og forlate arbeidsplassen/ikke møte på jobb som normalt ved arbeidstidens begynnelse Plikt til å streike Den som er tatt ut i streik har plikt til å streike Arbeidsforholdet er midlertidig suspendert Den streikende står til disposisjon for sin organisasjon 31

32 Mulige utfall av en streik Streiker arbeidsgiver tilbake til forhandlingsbordet og blir enige om ny overenskomst Tvungen lønnsnemnd hvis går ut over liv og helse Rikslønnsnemnda Side 32

33 En forhandling er en investering i senere forhandlinger Parter som treffes jevnlig stor betydning Opparbeide goodwill motparten opplever det som hensiktsmessig. Kompetanse til å forholde seg lojalt til inngåtte avtaler. Dialog om uenighet.

34 Oppsummering: Hva gjør oss gode Gode forberedelser God kjennskap til motpartens posisjoner - nysgjerrighet Skape rom - endre rammer Samhold internt Styrke i kombinasjon med konstruktivitet Posisjonering og timing før, under og etter forhandlinger Utholdenhet og kreativitet selv med dårlig utgangspunkt