TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE?"

Transkript

1 1 Oslo, februar 2011 Til Presteforeningens forhandlingsutvalg, stiftsstyrer og lokale lag. TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE? På generalforsamlingen i 2009 ble det vedtatt at spørsmålet om opphevelse av Presteforeningens reservasjon mot å benytte strek som kampmiddel skal behandles organisasjonsmessig i generalforsamlingsperioden. Vi har i den anledning utarbeidet et enkelt debattopplegg som vi oppfordrer alle lokallag, stiftstyrer og forhandlingsutvalg til å gå gjennom og diskutere. Streik som kampmiddel vil bli sak for generalforsamlingen i Nedenfor følger kjente argumenter for og mot bruk av streik som kampmiddel. Vi gir deretter en kort oversikt over den rettslige regulering av streikevåpenet, det praktiske beredskapsarbeidet samt over konsekvenser av arbeidskamp. Avslutningsvis har vi noen forslag til innfallsvinkler og problemstillinger for debatt. ARGUMENTER Noen sier: Klart vi må være villige til å benytte streik: For en fagforening må det være reservasjonen mot å benytte arbeidskamp, og ikke deltakelsen, som krever sin begrunnelse. Det er Presteforeningens oppgave å arbeide for gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene, på linje med andre fagforeningers kamp for sine medlemmer. Trussel om, og eventuelt bruk av legale kampmidler er derfor et viktig våpen. Uten streik blir det bare kollektiv tigging tilbake. Tenk bare på pensjonsoppgjøret i Hadde det i det hele tatt vært mulig å opprettholde de offentlige tjenestepensjonene uten trussel om streik? Streikevåpenet er riset bak speilet som viser at fagforeningene er villige til å sette hardt mot hardt. Det medfører vansker når arbeidstakerne streiker et ubehag som skal lede til innfrielse av viktige krav. Når UNIO er i streik, streiker de andre på vegne av oss. Vi må vise solidaritet med fellesskapet og delta vi også. 1

2 2 Streiker planlegges og gjennomføres i fagforeningenes regi og vi kan derfor dempe frykten for uheldige konsekvenser. Presteforeningen vil selv være med å sette premisser for gjennomføring av en streik. Det gjøres i den anledning unntak og planlegges slik at ikke særskilt sårbare grupper rammes. Det er en del av Unios etablerte strategi at en vil unngå å ramme sjelesorg, omsorg for barn og kreftsyke. Behovet for unntak på grunn av sjelsorg eller andre viktige hensyn må forventes ivaretatt i konfliktberedskapsarbeidet og det er derfor ikke behov for et generelt unntak for prestene. Noen sier: Det passer ikke for prester å benytte arbeidskamp: Det er dypt uforenelig med presterollen å benytte arbeidskamp. Presten har et kall, skal forvalte ord og sakrament og må alltid kunne være tilstede for mennesker i krise. Prestens oppgave som prest må gå foran alt annet, også det som oppleves som rettferdige krav for lønns- og arbeidsbetingelser. Presters arbeid er av en slik art at streik vil lede til et enormt omdømmetap. Det tar seg dårlig ut i forhold til prestens rolle at trengende mennesker avvises. Dette kan igjen utnyttes av media. Det vil være en uskyldig tredjepart og ikke arbeidsgiver som lider mest. Presten utfører oppgaver som er av en slik art at streik fort vil bli møtt med tvungen lønnsnevnd. Det er lite trolig at samfunnet vil akseptere at en arbeidskonflikt fører til at det ikke blir gravlagt rettidig etter gravferdslovgivningen. Da blir det enten dispensasjoner som uthuler streiken eller en rask vei mot tvungen lønnsnevnd. Prestene proletariserer seg ved å benytte arbeidskamp. I en brytningstid for kirken bør presterollen vernes og ikke alminneliggjøres slik en gjør dersom prester skal streike på linje med andre. Det er uansett lite som tilsier at det er mye å hente på å benytte arbeidskamp idet en arbeidskonflikt sjelden har ført til høyere lønn ved streikens avslutning. BAKGRUNN Grunnlaget for prestenes reservasjon mot streik Det er prestene selv som har reservert seg mot å anvende streik som kampmiddel. Reservasjonen mot streik framkommer i protokollen fra Presteforeningens generalforsamling i 1986 vedrørende fagpolitiske retningslinjer og i 1988 der reservasjonen ble modifisert ved siste setning: PF bygger sitt lønnspolitiske syn på den frie forhandlingsrett. PF vil imidlertid for egen del ikke ta i bruk streik som lønnspolitisk virkemiddel, men ulike aksjonsformer kan nyttes for å understreke fagpolitiske krav. I år 2000 drøftet Presteforeningens hovedstyre prester og streik og presiserte da at unntaket gjelder prestestillinger. Det er prester i aktiv prestetjeneste som er unntatt fra deltakelse i streik, mens for eksempel prester som er ansatt som rådgivere ved bispedømmekontorer og prester i undervisningssystemet kan tas ut i streik. UNIO, som er vår hovedsammenslutning, har ved Presteforeningens inntreden akseptert reservasjonen med hensyn til streik. Reservasjonen er ikke problematisert av UNIO og medlemsforbundene. Streik ble tema på generalforsamlingen i 2009 fordi et av våre lokallag fattet vedtak om bruk av alle kampmidler og fremmet saken for generalforsamlingen. 2

3 3 Det må presiseres at selv om prester på grunn av streikereservasjonen ikke tas ut i streik, er de en del av arbeidskonflikten på sitt tariffområde. Dette fordrer lojalitet og har dessuten konsekvenser for avtalebestemt samhandling, for eksempel kontaktmøter, som ikke finner sted mens konflikt pågår. LITT JUS Rettslig regulering vedrørende streik Arbeidskamp er arbeidstakernes og arbeidsgivernes lovlige kampmiddel for å fremtvinge en løsning på en interessekonflikt som ikke lar seg løse fredelig gjennom forhandlinger eller på annet vis. Det mest kjente kampmiddel er streik, alternativt lock-out fra arbeidsgiverne. Med streik menes i lovens forstand hel eller delvis arbeidsnedleggelse arbeidstakerne i fellesskap, eller i forståelse med hverandre, iverksetter for å fremtvinge løsning av en tvist. Siktemålet er å ramme arbeidsgiver i en slik grad at arbeidstakernes krav imøtekommes Lovbestemmelser om bruk av streik finner vi i henholdsvis Tjenestetvistloven (lov av 18.juli 1958 om offentlige tjenestetvister, for statens tjenestemenn) og Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister av 15. juli 1927). Lovhjemlede begrensinger medfører at streik bare kan benyttes i nærmere bestemte situasjoner og etter at særskilte prosedyrer er fulgt. Arbeidstvistloven og Tjenestetvistloven skiller mellom de såkalte rettstvister og interessetvister. Rettstvister handler om forståelsen av inngåtte avtaler. Slik uenighet kan aldri løses gjennom arbeidskamp. Interessetvister gjelder partenes uenighet om hva som skal gjøres til gjeldende rett, dvs. om det skal opprettes en avtale, alternativt hvilket innhold en avtale skal gis. Etter forutgående forhandlinger, mekling, plassoppsigelse og fratredelsesvarsel kan kampmidler benyttes om partene ikke blir enige. Med fredsplikt menes forbud mot bruk av arbeidskamp. Fredsplikt innebærer at i tariffperioden, når avtaler gyldig er inngått, er det ikke anledning til å benytte kampmidler. Hjemmelen for fredsplikt finner vi i lovverket og i avtaler mellom partene. Fredsplikten sikrer ro og forutsigbarhet i arbeidslivet i tariffperiodene. Første skritt mot forhandlinger om revisjon av tariffavtaler skjer ved at en av partene sier opp avtalen i henhold til de oppstilte frister. Forhandlinger kommer i stand ved at det fremsettes krav til ny avtale. Hvis ikke partene blir enige er en pålagt å gjennomføre mekling. Riksmekleren har ansvaret for meklingen og har som oppgave å sørge for at streik unngås. Dersom en ikke kommer til enighet er det først når meklingen er krevet avsluttet og de lovbestemte frister er utløpt at arbeidskamp kan iverksettes. Det er grunn til å minne om at politiske demonstrasjonsstreiker faller utenfor fremstillingen ovenfor. Fagforeninger har anledning til å gjennomføre markering for et politisk standpunkt. En trenger da ikke å følge de prosedyrer som er nevnt ovenfor, men markeringen skal varsles i god tid og skal være kortvarige (eksempel tre minutters stillhet mot statsbudsjettet). Beredskap Planlegging og beredskap i anledning en arbeidskonflikt foregår koordinert gjennom vår hovedsammenslutning Unio. I tariffområdene opprettes sentrale og lokale konfliktberedskapsutvalg. Når det sentrale konfliktutvalg har besluttet hvilke områder/virksomheter som skal tas ut i streik, opprettes det lokale konfliktutvalg. Utvalgene som består av lokale representanter fra medlemsforbundene har ansvar for planlegging og gjennomføring av konflikten. Sentralt i arbeidet står vurdering av et effektivt og strategisk 3

4 4 uttak. De lokale utvalgene kommer med forslag til hvem som skal tas ut. Det er Unio som i samråd med medlemsforbundene disponerer over hvilke arbeidstakere plassoppsigelser og fratredelsesvarsler skal omfatte. Unios konfliktberedskap bygger på at akutt syke, syke barn og unge, psykiatriske pasienter, kreftsyke, personer som mottar sjelesorg og elever under tilpasset opplæring etter enkeltvedtak og som har behov for kontinuerlig opplæring ikke skal rammes. Dette hensyntas under planlegging av konflikt og uttak. I anledning streik forhandles det om unntak, blant annet ut fra hensyn til liv og helse. Blir ikke partene enige er det Unios, vår hovedsammenslutnings, standpunkt som er avgjørende. Ut over dette kan det også etter søknad fra arbeidsgiver bli gitt dispensasjoner fra streiken. Konsekvenser av en streik Under streiken suspenderes den streikendes arbeidsforhold. Den streikende mottar ikke lønn, men vil få streikebidrag fra fagforeningen. En streikende arbeider skal som hovedregel ikke oppholde seg på arbeidsplassen. (Arbeidsgiver kan nekte vedkommende adgang til arbeidsplassen). Den streikende har naturligvis ikke rett til å utføre sitt arbeid, det vil være streikebryteri. Ansatte som ikke er tatt ut i streik har ikke anledning til å overta den streikendes arbeid, men skal utføre sitt eget arbeid. Dette gjelder også når en som arbeidstaker blir berørt av konflikt i andre tariffområder, for eksempel slik presten vil bli dersom kirketjeneren tas ut i streik. Hvis et medlem melder seg ut av fagforeningen i anledning en arbeidskonflikt er ikke vedkommende fritatt sine forpliktelser dersom dette skjer etter plassoppsigelsesvarselet. Konsekvensen er at vedkommende er omfattet og forpliktet til å delta i streiken. Arbeidstaker har rett og plikt til å gjeninntre i arbeidet når konflikten er over. DISKUSJON - NOEN PROBLEMSTILLINGER Siktemålet med dette skrivet er å sette i gang en debatt. Det viktigste er derfor at medlemmer/tillitsvalgte kommer sammen og diskuterer argumenter for og mot bruk av arbeidskamp. Noen forslag: 1.Diskuter påstanden: Det er uforenlig med presterollen å benytte arbeidskamp. 2. Det sentrale konfliktberedskapsutvalget har besluttet at ditt tjenestedistrikt ( prosti/fellesrådsområde/helseforetak/bispedømmekontor) er uttaksområde for streik. Du har i den anledning blitt med i det lokale beredskapsutvalget. Det legges opp til et førsteuttak på 20% av de ansatte, for ytterligere opptrapping med nye varsler. a.vurder konsekvenser hensyntatt de tjenester og aktiviteter som normalt finner sted. b.planlegg hvordan uttaket bør foretas. c.vurder konsekvenser for det tilfelle at uttaket er 100% 4

5 5 3.Er det uttrykk for manglende solidaritet overfor det øvrige UNIO-fellesskap når prester ikke er aktivt streikende? 4.Som sokneprest tatt ut i streik blir du under streiken oppsøkt hjemme på din bolig av et ukjent menighetsmedlem som ønsker å snakke med deg. Hva gjør du? 5.Det er planlagt lokalt kontaktmøte og du skal møte fra Presteforeningen. Ved møtestart er tariffområdet rammet av streik. Hva gjør du? 6.Diskuter på hvilken måte ikke-streikende innenfor det konfliktrammede område kan støtte en konflikt. Lykke til! 5

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK ARBEIDSTVISTLOVEN OG TJENESTETVISTLOVEN Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister) gjelder for kommunesektoren, Spekterområdet og privat sektor, og Tjenestetvistloven (lov om offentlige

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Tvister, konflikt og streik

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Tvister, konflikt og streik GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE Tvister, konflikt og streik Hovedtemaer 1. Interessetvist - rettstvist 2. Statens lønnsutvalg 3. Mekling og streik CASE Tema 1 Interessetvist - rettstvist side 3 Rettstvist

Detaljer

VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering

VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering Medlemsinformasjon fra Norsk Sjøoffisersforbund 2014 Innhold: Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Hvis Norsk Sjøoffisersforbund streiker Hvis et annet

Detaljer

Tariffinformasjon. Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016

Tariffinformasjon. Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016 Tariffinformasjon Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016 Mekling og mulig streik Parat og Norsk Industri ble ikke enige i årets revisjon av Industrioverenskomsten. Det

Detaljer

Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen

Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen Tariffavtaler avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Hovedavtalen privat sektor Hvordan kan en tillitsvalgt nyttiggjøre seg tariffavtalen(e)? Hovedtemaer 1. Organisasjonsretten 2. Særavtaler og

Detaljer

STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde

STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde STREIKEBROSJYRE Rettigheter og plikter i en streikesituasjon Statlig tariffområde Rettigheter og plikter i en streikesituasjon Statlig tariffområde Hva er en streik: Streik er arbeidsnedleggelse, og innebærer

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Kollektiv arbeidsrett - en innføring Kollektiv arbeidsrett - en innføring Tillitsvalgtkurs Modul 1 Helse Midt 15. februar Advokat/forhandlingssjef Hanne Gillebo-Blom Jus og arbeidsliv Hva er kollektiv arbeidsrett? Individuell vs kollektiv

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Kollektiv arbeidsrett - en innføring Kollektiv arbeidsrett - en innføring Tillitsvalgtkurs Modul 1 Rikshospitalet, 13. og 14. januar 2016 Spesialrådgiver/advokat Synne Bjørvik Staalen Jus og arbeidsliv Hva er kollektiv arbeidsrett? Individuell

Detaljer

VEDTEKTER. for Arbeidsgiverforeningen Spekter. Sist endret på generalforsamlingen 2014

VEDTEKTER. for Arbeidsgiverforeningen Spekter. Sist endret på generalforsamlingen 2014 VEDTEKTER for Arbeidsgiverforeningen Spekter Sist endret på generalforsamlingen 2014 INNHOLD Innholdsfortegnelse... 2 FORMÅL... 4 1-1 (Formål)... 4 MEDLEMSKAP... 4 2-1 (Medlemskap)... 4 2-2 (Søknad om

Detaljer

Tariffinformasjon. Til tillitsvalgte i Apotek 1 og Boots Vennligst informer deres medlemmer om innholdet Oslo, 9.mai 2014. Innhold

Tariffinformasjon. Til tillitsvalgte i Apotek 1 og Boots Vennligst informer deres medlemmer om innholdet Oslo, 9.mai 2014. Innhold Tariffinformasjon Til tillitsvalgte i Apotek 1 og Boots Vennligst informer deres medlemmer om innholdet Oslo, 9.mai 2014 Innhold Mekling og mulig streik... 2 Våre krav 2 Hvem blir omfattet av en eventuell

Detaljer

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 KS i I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2014 Ny og/eller endret tekst er merket med understrek. Utelatt tekst er merket med gjcnnomstrck. Kommentarer

Detaljer

NFF-A tariffkonferanse Forhandlingsløp. NFF-A tariff 1. februar 2016 Jon Ole Whist Forhandlingssjef/jurist

NFF-A tariffkonferanse Forhandlingsløp. NFF-A tariff 1. februar 2016 Jon Ole Whist Forhandlingssjef/jurist NFF-A tariffkonferanse Forhandlingsløp NFF-A tariff 1. februar 2016 Jon Ole Whist Forhandlingssjef/jurist Tema til gjennomgang Organisasjonsfriheten VIRKE Bestemmelser i HA og lovregulering Fremdrift forhandlinger,

Detaljer

NFF-F tariffkonferanse Forhandlingsløp. Tema til gjennomgang. Organisasjonsfriheten

NFF-F tariffkonferanse Forhandlingsløp. Tema til gjennomgang. Organisasjonsfriheten NFF-F tariffkonferanse Forhandlingsløp NFF-F tariff 8. februar 2016 Jon Ole Whist Forhandlingssjef/jurist Tema til gjennomgang Organisasjonsfriheten VIRKE Bestemmelser i HA og lovregulering Fremdrift forhandlinger,

Detaljer

Konfliktberedskap. Plan for gjennomføring av arbeidskonflikt i Yrkestrafikkforbundet

Konfliktberedskap. Plan for gjennomføring av arbeidskonflikt i Yrkestrafikkforbundet Konfliktberedskap Plan for gjennomføring av arbeidskonflikt i Yrkestrafikkforbundet 1 Innhold 1. Organer... 3 2. Organisering av arbeidskonflikt (streik)... 3 3. Gjennomføring av arbeidskamp (streik)...

Detaljer

Introduksjonskurs 2017 Hovedavtalen i staten. Foto: istock.com/nanisimova

Introduksjonskurs 2017 Hovedavtalen i staten. Foto: istock.com/nanisimova Introduksjonskurs 2017 Hovedavtalen i staten 1 Foto: istock.com/nanisimova Hovedavtalen i staten - innhold Del 1 Medbestemmelse Kapittel 1 Hovedavtale, tilpasningsavtale og medbestemmelse ved omstilling

Detaljer

STREIK. Forholdsregler ved arbeidsnedleggelse og annen arbeidskamp. 10. utgave. KS Kommuneforlaget

STREIK. Forholdsregler ved arbeidsnedleggelse og annen arbeidskamp. 10. utgave. KS Kommuneforlaget KS STREIK Forholdsregler ved arbeidsnedleggelse og annen arbeidskamp 10. utgave KS Kommuneforlaget 1990 Kommuneforlaget AS, Oslo 10. utgave 2012 Omslag: AIT Otta AS Omslagsfoto: AIT Otta AS Sats, trykk

Detaljer

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK KONFLIKTBEGREPER ARBEIDSTVISTLOVEN OG TJENESTETVISTLOVEN Arbeidstvistloven gjelder for privat sektor, kommunesektoren og Spekterområdet, og Tjenestetvistloven for statlig sektor.

Detaljer

Informasjonshefte i forbindelse med tarifforhandlinger og arbeidskamp

Informasjonshefte i forbindelse med tarifforhandlinger og arbeidskamp Informasjonshefte i forbindelse med tarifforhandlinger og arbeidskamp Innholdsfortegnelse side 1. Ulike typer arbeidskamp 3 2. Permittering og vilkår for dagpenger under arbeidsløshet 6 3. Tariffoppgjør

Detaljer

ARBEIDSKONFLIKTER I STATEN

ARBEIDSKONFLIKTER I STATEN ARBEIDSKONFLIKTER I STATEN Forholdsregler ved arbeidsnedleggelse og annen arbeidskamp Revidert april 2012 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning......... 7 1. Generelt om konflikter og bruk av kampmidler...

Detaljer

KONFLIKTBEREDSKAP Håndbok - Virke

KONFLIKTBEREDSKAP Håndbok - Virke KONFLIKTBEREDSKAP Håndbok - Virke 2014 WSE - 28. april 2014 Konfliktberedskap for apotek medlem av Virke Innhold Oversikt over utvalg 2014 3 Kontaktinformasjon 4 Innledning 5 Tarifforhandlingene og konflikt

Detaljer

Streikehåndbok YS Stat

Streikehåndbok YS Stat Streikehåndbok YS Stat Bilde fra streiken 2012 Streikehåndbok YS Stat - 2014 Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Lover og avtaler... 3 Hva slags typer streik har vi... 3 Streik... 3 Lockout... 3 Politisk

Detaljer

Tillitsvalgte og permisjon

Tillitsvalgte og permisjon Tillitsvalgte og permisjon 1-2 Samarbeid.. De tillitsvalgte er representanter for vedkommende organisasjoners medlemmer overfor arbeidsgiver. Arbeidstakere, tillitsvalgte og arbeidsgiver har rett og plikt

Detaljer

Innhold. Når kan Fagforbundet streike?

Innhold. Når kan Fagforbundet streike? Innhold Lokal konfliktberedskap. Sentral organisering og ansvar Huskeliste Tariffmessige forhold Etterarbeid Annen arbeidskamp Streikehåndbok 2010-1 En tvist som oppstår når partene forhandler om ny tariffavtale,

Detaljer

ARBEIDSKONFLIKTER I STATEN

ARBEIDSKONFLIKTER I STATEN ARBEIDSKONFLIKTER I STATEN Retningslinjer ved arbeidsnedleggelse og annen arbeidskamp Revidert mai 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning......... 7 1. Generelt om konflikter og bruk av kampmidler... 9

Detaljer

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL Under arbeidsforholdet KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Hovedavtalen privat sektor Hvordan kan en tillitsvalgt nyttiggjøre

Detaljer

KONFLIKTBEREDSKAP STREIK

KONFLIKTBEREDSKAP STREIK KONFLIKTBEREDSKAP STREIK 2012 1 HENSIKTEN MED BEREDSKAPSPLAN... 3 2 AKTUELLE LOVER OG AVTALER... 3 3 HVEM PLANEN OMFATTER... 3 4 BEREDSKAPSPLAN... 3 4.1 Ansvarlig for kommunens drift... 3 4.2 Kontakt med

Detaljer

Innhold Revidert Januar-2008

Innhold Revidert Januar-2008 Innhold Innledning...5 Gangen i tariffoppgjøret...6 Hvilke forskjellige typer streik har vi?...7 Generelt om streikeuttaket...7 Hvem omfattes av streiken hvem omfattes ikke...8 Spesielle unntak fra streik...9

Detaljer

Del 1: Spørsmål 1: Hvilken betydning har det at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale?

Del 1: Spørsmål 1: Hvilken betydning har det at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale? Del 1: Spørsmål 1: Hvilken betydning har det at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale? I spørsmålet om hvilken betydning det har at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale, er det begrenset hvilket

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten/ e-verket. Uravstemning - Ny hovedavtale 1.1.2014-31.12.2015

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten/ e-verket. Uravstemning - Ny hovedavtale 1.1.2014-31.12.2015 A-rundskriv nr.: 2-2014 Dokument nr.: 13/01656-16 Arkivkode: 0 Dato: 27.05.2014 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten/ e-verket Uravstemning - Ny hovedavtale 1.1.2014-31.12.2015

Detaljer

Innhold 3.1 3.1.1 3.1.2 3.1.3 3.1.4 4.1 4.1.1 4.1.2 4.1.3 4.1.4 4.1.5 5.1.1 5.2 5.2.1 5.2.2 5.2.3 6.1 6.1.1 6.2 6.2.1 6.2.2 6.2.3 6.3 6.3.1 6.3.

Innhold 3.1 3.1.1 3.1.2 3.1.3 3.1.4 4.1 4.1.1 4.1.2 4.1.3 4.1.4 4.1.5 5.1.1 5.2 5.2.1 5.2.2 5.2.3 6.1 6.1.1 6.2 6.2.1 6.2.2 6.2.3 6.3 6.3.1 6.3. Streik i staten Innhold 1 Hvordan brukes streikeheftet 5 2 Gangen i forhandlingene 6 3 I streik 7 3.1 Hva betyr det å være i streik/konflikt for streikende og ikke-streikende 7 3.1.1 Streikebryteri 7

Detaljer

Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett

Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett 2.51 Virksomhetsoverdragelse virkeområde Oppgaveteksten er hentet fra Rt. 1997 s. 1954 (Løtendommen). Det avgjørende i oppgaven er hvorvidt

Detaljer

alternativ for noen av partene etter det dette medlemmet kjenner til.

alternativ for noen av partene etter det dette medlemmet kjenner til. Grimsgaard dissens; Konfliktene mellom Spekter og Akademikerne helse omhandler to prinsipielle spørsmål; om arbeidstakere ved deres organisasjoner skal gis innflytelse på arbeidstidsordninger som ligger

Detaljer

Ot.prp. nr. 70 ( )

Ot.prp. nr. 70 ( ) Ot.prp. nr. 70 (1999-2000) Om lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Det norske maskinistforbund og Kommunenes Sentralforbund i forbindelse med tariffrevisjonen per 1. mai 2000 Tilråding

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett

Kollektiv arbeidsrett Kollektiv arbeidsrett Jan Fougner Tron Sundet Johan Kr. 0ydegard Marit B. Frogner Mette Jenssen Merete Bärdsen Bj0rn Jacobsen Universitetsforlaget Innhold Forord 5 1 Den kollektive arbeidsretten 19 2 Tariffavtalen

Detaljer

REVISJON AV HOVEDAVTALEN PR. 1.1.2014 TILBUD/KRAV NR. 2 20. JUNI 2014 KLOKKEN 14:00

REVISJON AV HOVEDAVTALEN PR. 1.1.2014 TILBUD/KRAV NR. 2 20. JUNI 2014 KLOKKEN 14:00 REVISJON AV HOVEDAVTALEN PR. 1.1.2014 KA TILBUD/KRAV NR. 2 20. JUNI 2014 KLOKKEN 14:00 Endringer er markert som følger: Tillegg er satt i kursiv, tekst som er tatt ut er overstrøket, kommentarer er understreket.

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Kollektiv arbeidsrett - en innføring Kollektiv arbeidsrett - en innføring Tillitsvalgtkurs Modul 1 Region Helse Midt Trondheim, 04.-05. mars 2015 Spesialrådgiver/advokat Kristin Krogvold Rådgiver/advokatfullmektig Jan Eikeland Jus og arbeidsliv

Detaljer

LØNNSOPPGJØR OG ARBEIDSKONFLIKTER FORHOLDSREGLER FOR ARBEIDSGIVERE

LØNNSOPPGJØR OG ARBEIDSKONFLIKTER FORHOLDSREGLER FOR ARBEIDSGIVERE LØNNSOPPGJØR OG ARBEIDSKONFLIKTER FORHOLDSREGLER FOR ARBEIDSGIVERE Mars 2016 Forord Virke går alltid til forhandlingsbordet med et klart mål: Gjennom forhandlinger å komme frem til omforente løsninger.

Detaljer

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL Under arbeidsforholdet KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Hovedavtalen privat sektor Hvordan kan en tillitsvalgt nyttiggjøre

Detaljer

Fagforeningsbevissthet. Velkommen til nye Atg Sommer 2010

Fagforeningsbevissthet. Velkommen til nye Atg Sommer 2010 Fagforeningsbevissthet Velkommen til nye Atg Sommer 2010 Klok som en gås? s2 Formasjonsflygning s3 Hvordan være klok som en gås? Hvert vingeslag i en gåseformasjon skaper en oppdrift for fuglen som flyr

Detaljer

Den norske offentlige avtalemodellen

Den norske offentlige avtalemodellen Den norske offentlige avtalemodellen Konflikt og politik i den offentlige aftalemodel FAOS seminar, 14. januar 13-16.40 Åsmund Arup Seip Fafo, Oslo Lovreguleringen Arbeidstvistloven 2012 (1915) Tjenestetvistloven

Detaljer

HOVEDAVTALEN 1.1.2014

HOVEDAVTALEN 1.1.2014 HOVEDAVTALEN 1.1.2014 KRAV 1. april 2014 kl. 08.30 Innledning Krav om likeverdige vilkår ved anbud mv henvises til hovedtariffoppgjøret i KS. I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2014 Det vises til KS` tilbud

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Kollektiv arbeidsrett - en innføring Kollektiv arbeidsrett - en innføring Trondheim Spesialrådgiver/advokat Kristin Krogvold Jus og arbeidsliv Hva er kollektiv arbeidsrett? Individuell vs kollektiv arbeidsrett Sentrale tariffrettslige begreper

Detaljer

KONFLIKTBEREDSKAP. Rådmannen Mai 2008

KONFLIKTBEREDSKAP. Rådmannen Mai 2008 KONFLIKTBEREDSKAP 2008 1 HENSIKTEN MED BEREDSKAPSPLAN...3 2 AKTUELLE LOVER OG AVTALER...3 3 HVEM PLANEN OMFATTER...3 4 BEREDSKAPSPLAN...3 4.1 Ansvarlig for kommunens drift...3 4.2 Kontakt med organisasjonene

Detaljer

Innhold Revidert Januar-2008

Innhold Revidert Januar-2008 Innhold Innledning...5 Hvem omfattes av streiken...5 Spesielle unntak fra streik...6 Dispensasjoner under streik...6 Streikestønad...7 Iverksettelse av streik - streikekomité...7 Informasjon - kommunikasjon...9

Detaljer

AVDELINGENS OG KLUBBENS OPPGAVER UNDER STREIK

AVDELINGENS OG KLUBBENS OPPGAVER UNDER STREIK AVDELINGENS OG KLUBBENS OPPGAVER UNDER STREIK Tariffinformasjon / Industri Energi Side 1 06.06.2016 INNHOLD Innledning 3 A. Forhandlingsform 3 Forhandlinger 3 Forhandlingsbrudd 3 Mekling 3 Brudd i meklingen,

Detaljer

Hva er forhandlinger - hvordan påvirke egen situasjon?

Hva er forhandlinger - hvordan påvirke egen situasjon? Hva er forhandlinger - hvordan påvirke egen situasjon? Modul II Hanne Gillebo-Blom Forhandlingssjef Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Forhandlinger skjer hele tiden og på alle nivåer Forhandlinger

Detaljer

Medvirkning i og medbestemmelse

Medvirkning i og medbestemmelse Medvirkning i og medbestemmelse NALF 3. mai 2010 kristin.juliussen@spekter.no Utvalget skulle Beskrive Vurdere Ev. foreslå Prinsippet i mandatet: Diagnosen som grunnlag for medisinen Hva skjedde? Beskrev

Detaljer

Lynkurs i arbeidsrett

Lynkurs i arbeidsrett Grunnkurs for tillitsvalgte i Norsk Lektorlag 14-15 september 2017 Lynkurs i arbeidsrett Med vekt på partenes rettigheter og plikter v/marianne Pedersen Juridisk rådgiver Oversikt Arbeidsrett en oversikt

Detaljer

Eksamensoppgaver i ARBEIDSRETT. spesialfag / valgfag / valgemne 1952

Eksamensoppgaver i ARBEIDSRETT. spesialfag / valgfag / valgemne 1952 Stein Evju Sist revidert 2015-05-08 Eksamensoppgaver i ARBEIDSRETT spesialfag / valgfag / valgemne 1952 1952 II En rettslig karakteristikk av forholdet mellom tariffavtalen og de personlige arbeidsavtaler.

Detaljer

Tariffoppgjøret & bedriften

Tariffoppgjøret & bedriften MEF-notat nr. 1 2013 April 2013 Tariffoppgjøret & bedriften Kilde: MEF, NHO, Det kollektive arbeidslivet (Stokke, Evju, Førland 2003) MEF en arbeidsgiverorganisasjon MEF har hovedavtale med LO. Under denne

Detaljer

Fredsplikten et forbud mot arbeidskamp. 1) Innledning

Fredsplikten et forbud mot arbeidskamp. 1) Innledning Fredsplikten et forbud mot arbeidskamp 1) Innledning I sommer kom Arbeidsretten med en interessant dom som omhandler spørsmålet om hva som utgjør tariffstridig og ulovlig arbeidskamp. I høst stevnet Spekter

Detaljer

Ot.prp. nr. 69 (1999-2000)

Ot.prp. nr. 69 (1999-2000) Ot.prp. nr. 69 (1999-2000) Om lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Norsk Helse- og Sosialforbund og Oslo kommune i forbindelse med tariffrevisjonen per 1. mai 2000 Tilråding fra Kommunal-

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Eksamensoppgaver arbeidsrett valgfag og spesialfag

Eksamensoppgaver arbeidsrett valgfag og spesialfag Henning Jakhelln Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo henning.jakhelln@jus.uio.no Eksamensoppgaver arbeidsrett valgfag og spesialfag 1952-2004 1952 II En rettslig karakteristikk av forholdet

Detaljer

OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD.

OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD. OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD. PROSEDYRE FOR OPPSIGELSE FRA ARBEIDSGIVER. MANDAL KOMMUNE Støtteenhet for personal og organisasjon Prosedyre for oppsigelse fra arbeidsgiver. Skjemaer: Ingen. Vedlegg: 1. Forslag

Detaljer

Norsk Industris krav ved tariffrevisjonen 2016. Industrioverenskomsten NHO/Norsk Industri LO/Fellesforbundet

Norsk Industris krav ved tariffrevisjonen 2016. Industrioverenskomsten NHO/Norsk Industri LO/Fellesforbundet Norsk Industris krav ved tariffrevisjonen 2016 Industrioverenskomsten NHO/Norsk Industri LO/Fellesforbundet Industrioverenskomsten mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Norsk Industri på den ene side

Detaljer

URAVSTEMNING HOVEDAVTALE

URAVSTEMNING HOVEDAVTALE URAVSTEMNING OM NY HOVEDAVTALE PR. 01.01.2014 Vedlegg til rundskriv nr. 7/2014 Inneholder: Protokoll, anbefalt forslag og stemmeseddel Svarfrist: Onsdag 20. august 2014 klokken 16:00 (fristen må overholdes)

Detaljer

Rammeverket for tillitsvalgte. Christopher Viland/11.02.2015

Rammeverket for tillitsvalgte. Christopher Viland/11.02.2015 Rammeverket for tillitsvalgte Christopher Viland/11.02.2015 1 Utgangspunkt Arbeidsgivers styringsrett: Organisere, lede, fordele, kontrollere Restkompetanse, begrenses av bl.a lov, tariffavtale og den

Detaljer

Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke

Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke 1 LOs 33. ordinære kongress Kontrolleres ved framføring Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke Sekretariatet vedtok i januar 2011 å sette ned en arbeidsgruppe som fikk i

Detaljer

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL Under arbeidsforholdet KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Hovedavtalen privat sektor Hvordan kan en tillitsvalgt nyttiggjøre

Detaljer

ARBEIDSRETTEN. Tron Løkken Sundet Eilert Stang Lund Axel Thuve Didrik Coucheron Helge Bjørneby John Giæver

ARBEIDSRETTEN. Tron Løkken Sundet Eilert Stang Lund Axel Thuve Didrik Coucheron Helge Bjørneby John Giæver ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 23. juni 2014 Saksnr.: 28/2014 Lnr.: 26/2014 Dommere: Jakob Wahl Tron Løkken Sundet Eilert Stang Lund Axel Thuve Didrik Coucheron Helge Bjørneby John Giæver Saken gjelder: Spørsmål

Detaljer

Tingvoll kommune Rådmannen BEREDSKAPSPLAN VED EN EVENTUELL STREIK I TINGVOLL KOMMUNE

Tingvoll kommune Rådmannen BEREDSKAPSPLAN VED EN EVENTUELL STREIK I TINGVOLL KOMMUNE Tingvoll kommune Rådmannen BEREDSKAPSPLAN VED EN EVENTUELL STREIK I TINGVOLL KOMMUNE Ajourført mars 2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledende merknader... 3 a) Generell bakgrunn... 3 b) Parter og arbeidsgivers

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret i staten Odd Jenvin Spesialrådgiver forhandlingsavdelingen

Hovedtariffoppgjøret i staten Odd Jenvin Spesialrådgiver forhandlingsavdelingen Hovedtariffoppgjøret i staten 2016 Odd Jenvin Spesialrådgiver forhandlingsavdelingen Økonomi YS, LO og Unio 1,15 % generelt tillegg pr 1. mai 1,5 % lokal pott pr 1. juli Forhandlingene skal være avsluttet

Detaljer

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL Under arbeidsforholdet KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 SPEKTER: ARBEIDSRETT Hovedavtalen Spekter Hvordan kan en tillitsvalgt nyttiggjøre

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Noen veldig få av de 135.000 ansatte i staten kunne fått et lønnstrinn ekstra.

Noen veldig få av de 135.000 ansatte i staten kunne fått et lønnstrinn ekstra. Unio er i streik! Hvorfor streiker vi? Statsråd Rigmor Aasrud hevder at regjeringen ville gi 20.000 kroner i lønnstillegg. Fakta er at kun en håndfull ville fått så mye. 100.000 ansatte i staten måtte

Detaljer

Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post.

Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post. Tariffoppgjøret 2016 statlig tariffområde uravstemningsdokument juni 2016 Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post. Stemmeperiode er 8. juni

Detaljer

Ot.prp. nr. 36 ( )

Ot.prp. nr. 36 ( ) Ot.prp. nr. 36 (2000-2001) Om lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 12. januar 2001, godkjent i statsråd samme dag.

Detaljer

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober 2013.

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober 2013. Nr: 22/2013 Dato: 17.06.2013 Sendt til: Virksomheter bundet av Landsoverenskomst for Spesialisthelsetjenesten TARIFFNYTT 22/2013 LOKALE FORHANDLINGER Dette tariffnytt omhandler gjennomføring av lokale

Detaljer

Endringsprosesser på arbeidsplassen

Endringsprosesser på arbeidsplassen Endringsprosesser på arbeidsplassen 17. september 2009 Rådgiver, Stig Morten Frøiland Personal og organisasjonsavdelingen Sammendragslysbilde 1. Endringsprosesser på arbeidsplassen 2. Hva er omstilling

Detaljer

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015 Advokat Gry Brandshaug Dale Forarbeider, lovvedtak og kgl. res. Endringer i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser

Detaljer

I ARBEIDSFREDENS TJENESTE

I ARBEIDSFREDENS TJENESTE Kristin Alsos, Åsmund Amp Seip, Pål Nygaard I ARBEIDSFREDENS TJENESTE ARBEIDSRETTEN GJENNOM 100 ÅR PAX FORLAG a/s, OSLO 2016 INNHOLD FORORD 13 FORFATTERNES FORORD 15 INNLEDNING 17 FØRSTE DEL. BAKGRUNNEN

Detaljer

PRIVAT OVERTAKELSE AV KOMMUNALE BARNEHAGER - HØRINGSNOTAT

PRIVAT OVERTAKELSE AV KOMMUNALE BARNEHAGER - HØRINGSNOTAT Haugesund Kommune Rådmannen Notat Vår ref. Saksnr 2010/1662 Løpenr. 11807/2010 Arkivkode A10 Saksbehandler Stål Alfredsen Tlf. 52743034 Vår dato 07.04.2010 Til: Høringsinstanser PRIVAT OVERTAKELSE AV KOMMUNALE

Detaljer

Hovedavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Innhold i denne presentasjonen 1: Internasjonal forankring i partforholdet 2: Hva er en hovedavtale? 3:

Detaljer

KONFLIKTBEREDSKAP STREIK

KONFLIKTBEREDSKAP STREIK KONFLIKTBEREDSKAP STREIK 2016 HENSIKTEN MED BEREDSKAPSPLAN - Foreliggende plan skal, så langt det er mulig, sikre kommunen fortsatt drift av virksomheten under en arbeidskonflikt. - Konflikter i kommunal

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015

Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015 Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015 Ny endringer trådte i kraft 1. juli 2015 Endringene som er trådt i kraft gjelder bl. annet: 1): Midlertidig tilsetting. 2): Aldersgrenser. 3:)Arbeidstid.

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Hovedavtalen privat sektor Hvordan kan en tillitsvalgt nyttiggjøre seg tariffavtalen(e)? Hovedtemaer 1. Organisasjonsretten 2. Særavtaler og

Detaljer

Informasjonshefte i forbindelse med tarifforhandlinger og arbeidskamp

Informasjonshefte i forbindelse med tarifforhandlinger og arbeidskamp Informasjonshefte i forbindelse med tarifforhandlinger og arbeidskamp Revidert mars 2012 Innholdsfortegnelse 1. Ulike typer arbeidskamp 3 2. Permittering og vilkår for dagpenger under arbeidsløshet 6 3.

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL Under arbeidsforholdet KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 SPEKTER: ARBEIDSRETT Hovedavtalen Spekter Hvordan kan en tillitsvalgt nyttiggjøre

Detaljer

Utvikling av demokrati på arbeidsplassen. Medbestemmelse i staten, med særlig vekt på Hovedavtalen Randi Stensaker, LO Stat

Utvikling av demokrati på arbeidsplassen. Medbestemmelse i staten, med særlig vekt på Hovedavtalen Randi Stensaker, LO Stat Utvikling av demokrati på arbeidsplassen Medbestemmelse i staten, med særlig vekt på Hovedavtalen Randi Stensaker, LO Stat Medbestemmelsesrett: Det prinsipielle utgangspunkt i Grl. 110 Nærmere Bestemmelser

Detaljer

DEL I. GENERELT. OMFANG, LOJALITET OG INFORMASJON...7

DEL I. GENERELT. OMFANG, LOJALITET OG INFORMASJON...7 Forord... 6 DEL I. GENERELT. OMFANG, LOJALITET OG INFORMASJON...7 1.1. Tariffavtale og forhandlingsrett... 8 1.3. Sympati- og demonstrasjonsaksjoner... 8 1.4. Ulovlige aksjoner... 9 1.5. Gangen i lønnsforhandlingene

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Hovedavtaler i Spekter

Hovedavtaler i Spekter Hovedavtaler i Spekter Sammenstilling av hovedavtalene inngått med: LO og YS 1.1.2013-31.12.2015 SAN, Unio og Akademikerne 1.1.2013-31.12.2016 Forord Spekter har inngått hovedavtaler med LO representert

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Parats tariffundersøkelse Gjennomført i perioden 28. september 16.

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. 2.1 Statistikk 2.2 Rammer for tariffoppgjørene 2.3 Lavlønnsoppgjør 2008 2.4 Forbundsvise forhandlinger

INNHOLDSFORTEGNELSE. 2.1 Statistikk 2.2 Rammer for tariffoppgjørene 2.3 Lavlønnsoppgjør 2008 2.4 Forbundsvise forhandlinger n o r s k n æ r i n g s - o g n y t e l s e s m i d d e l a r b e i d e r f o r b u n d INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE Innledning 2 Kap. 1 Tariffoppgjøret skritt for skritt 2 1.1 Tariffavtalen/overenskomsten

Detaljer

Vedtekter for VIRKE 1

Vedtekter for VIRKE 1 Vedtekter for VIRKE 1 Vedtekter for Hovedorganisasjonen Virke 2 Vedtatt på konstituerende generalforsamling 2. oktober 1989, revidert 5. mai 1992, 12. mai 1993, 29.mai 1997, 26. mai 1998, 27. april 1999,

Detaljer

Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen

Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Deres ref Vår ref Dato Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Virksomhetsoverdragelse Vi viser til tidligere informasjon, og informasjonsmøte dd.mm.åååå. Fra

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold

Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold De viktigste lovparagrafer i forbindelse med ansettelser, oppsigelser og tvistebehandling Fraktefartøyenes Rederiforening 1. Ansettelse Skipsarbeidsloven

Detaljer

Streikehåndbok YS Stat

Streikehåndbok YS Stat Streikehåndbok YS Stat Streikehåndbok YS Stat Side 1 av 22 Innhold 1. Innledning Side 3 2. Gjeldende lovgivning 3 3. Gangen i et tariffoppgjør 4 4. Hva slags typer streik har vi 5 5. Regler for uttak ved

Detaljer

Nr.46/258 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 19.10.2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser(*) RÅDET FOR

Detaljer

Spørsmål og svar ved mekling, evt streik

Spørsmål og svar ved mekling, evt streik Spørsmål og svar ved mekling, evt streik 2014 NHO Butikk 1 Når tariffoppgjør går til mekling, evt streik dukker det opp mange spørsmål. Her svarer vi på noen av de mest vanlige spørsmålene. 28. 29. August

Detaljer

Tariffavtaler med private barnehager Hardt arbeid, mange utfordringer og noen dilemma

Tariffavtaler med private barnehager Hardt arbeid, mange utfordringer og noen dilemma Tariffavtaler med private barnehager Hardt arbeid, mange utfordringer og noen dilemma Kurs for lokallaga i Østfold mars 2012 Ingun Ottosen, Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet mener Landsmøtet 2009:

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

DOK 1 16. juni 2014. Delta Parat. Krav til TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde

DOK 1 16. juni 2014. Delta Parat. Krav til TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde DOK 1 16. juni 2014 Delta Parat Krav til TARIFFREVISJONEN Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde 1.mai 2014 Økonomiske krav: I ØKONOMI 2014 1. Generelt tillegg: Med virkning 01.05.14

Detaljer