Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Transkript

1 Kollektiv arbeidsrett - en innføring Helse Nord, Bodø oktober 2016 Spesialrådgiver/advokat Bente Kvamme Jus og arbeidsliv Hva er kollektiv arbeidsrett? Individuell vs kollektiv arbeidsrett Sentrale tariffrettslige begreper Tariffavtale/overenskomst Særavtale Protokoll Informasjon Drøfting Mekling Streik Lock-out Uravstemning Forhandling Interessetvist Rettstvist Arbeidsretten Overheng Lønnsglidning oktober 1

2 Myndighetsstyring vs avtaler Kjennetegn ved myndighetsstyring Ensidig og overordnet Må praktiseres/implementeres av aktører som ikke har deltatt i prosessen Eksempler Lover Forskrifter Rundskriv Oppdragsdokumenter til helseforetakene Myndighetsstyring vs avtaler Kjennetegn ved avtaler Enighet/konsensus mellom to eller flere parter Gjensidighet Felles ansvar Eksempler Individuell arbeidsavtale Tariffavtaler Den norske modellen Trepartssamarbeidet Inntektssamarbeid: staten arbeidsgiverne arbeidstakerorganisasjonene. Koordinere lønnsdannelse Sikre moderat lønns- og prisvekst Høy sysselsetting/lav arbeidsledighet IA-avtalen Avtalestyring fremfor myndighetsstyring 2

3 Eksempel på tariffområder? Spekter (sykehusene) Virke (noen private sykehus) KS (kommunene) Oslo kommune NHO (industribedrifter) Staten Private legesenter der de ansatte har tariffavtaler Tariffsamarbeid - Akademikerne Hvem er medlem? Tekna Legeforeningen Psykologforeningen Juristforbundet Econa (tidl. Siviløkonomene) Samfunnsøkonomene Tannlegeforeningen Veterinærforeningen Naturviterne Arkitektenes fagforbund Krigsskoleutd. offiserers landsforbund Norsk lektorlag Samfunnsviterne Samarbeidspartnere Nito Den norske jordmorforening Norges farmaceutiske forening Hva innebærer tariffsamarbeid? Troen på egen forhandlingsstyrke Er det viktig å være store? Kan vi skille mellom medbestemmelse og lønnsforhandlinger? 3

4 Ulike benevnelser på tariffavtaler Hovedavtale Hovedtariffavtale Tariffavtale Landsoverenskomst Overenskomst Del A1 Del A2 B-delsavtale Særavtale Trinnhøyde - tariffavtaler Hovedavtale (Spekter og Virke) Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten A1 (Spekter) Særavtale Virke A2 (Spekter) Lokale avtaler (Virke) Lokale B-deler i Spekter Hvorfor tariffavtaler? Endre og jevne ut maktstrukturer Oppnå økt produktivitet ved å samarbeide Verktøy for å redusere konflikter Et paradoks: Reduserer den enkeltes avtalefrihet 4

5 Hva er en tariffavtale? Arbeidstvistloven 1 (e): Avtale mellom én arbeidsgiver og en gruppe arbeidstakere Avtale mellom en gruppe arbeidsgivere og en gruppe arbeidstakere ALDRI mellom én arbeidsgiver og én arbeidstaker Hva er en tariffavtale? Innholdet i en tariffavtale: Regulerer lønns- og arbeidsvilkår for ubestemte arbeidstakere oktober Hva kan reguleres i tariffavtaler? Lønn Arbeidstid Sykepenger Permisjonsrettigheter Femte ferieuke Fordypningstid Utdanningspermisjon Seniorpolitikk 5

6 Medbestemmelse Informasjon Drøfting Forhandling HUSK! Protokolltilførsel Uenigheter Interessetvist uenighet om hva som skal stå i en avtale Rettstvist uenighet om hva som faktisk står i en avtale Tvister må dokumenteres Streik (arbeidsnedleggelse) Streik er arbeidstakernes kampmiddel Arbeidstakere stanser i fellesskap arbeidet helt eller delvis Plassoppsigelse Mekling 6

7 Sykehusstreiken 2016 Arbeidstid - sykehusleger i Norge Side 19 Sykehusstreiken 2016 Uenighet om legers arbeidstidsordning og tilrettelegging for gravide Legeforeningen har alltid gitt arbeidsgiver fleksibilitet ved å avtale unntak fra arbeidstidreglene i arbeidsmiljøloven Legene jobber flere timer pr uke i gjennomsnitt enn andre (utvidet arbeidstid) Legene kan lovlig jobbe 19 timer sammenhengene og ha 60 timers uker, mot 10 timer sammenhengende og 48 timer pr uke i loven. Legeforeningen og Spekter har også avtalt at arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes. Uketimetallet kan variere, med skal i gjennomsnitt for en definert periode være det avtalte antallet timer Arbeidstid - sykehusleger i Norge Side 20 Legers arbeidstidsordning Unntakene har vært gitt under forutsetning av at arbeidsplanene settes opp som rullerende planer, med mindre partene lokalt avtaler annet. En rullerende plan settes opp etter et fast mønster, basert på antall leger i vaktsjiktet. Hvis det er 9 leger i vaktsjiktet, rullerer planen over 9 uker og gjentar seg helt til planen blir sagt opp. Forutsigbar langt frem i tid En kollektivt plan i hovedsak lik arbeidstidsordning for deltakerne i vaktsjiktet Gir tillitsvalgte reell mulighet til å vurdere om planen er forsvarlig og i tråd med overenskomsten Gir en naturlig referanseperiode for gjennomsnittsberegningen Arbeidstid - sykehusleger i Norge Side 21 7

8 Legers arbeidstidsordning forts. Spekter mener dagens tariffavtale også åpner for at arbeidsgiver ensidig kan bruke ulike former for kalenderplaner. Planen vil ikke rullere etter et mønster, men arbeidstiden plasseres etter arbeidsgivers behov og ulikt for deltakende leger Planlegges for en gitt periode fra noen få uker opp til et år Gjennomsnittsberegningen kan skje over 52 uker med potensielt lange arbeidsintensive perioder Arbeidstid - sykehusleger i Norge Side 22 Legers arbeidstidsordning forts Legeforeningens bekymring med kalenderplaner: Mer belastende arbeidstidsordninger for den enkelte (lengre periode for gjennomsnittsberegning, flere disponible timer, ikke frivillighet i ekstraarbeid) Svekkelse av det kollektive vernet (den enkelte får sin unike arbeidsplan ut i fra planlagt fravær, utfordrende å garantere forsvarlighet for tillitsvalgte, ingen norm for forsvarlig arbeidsbelastning) Legeforeningen legger til grunn at kalenderplaner kan innføres dersom arbeidsgiver og tillitsvalgte er enige om det, men at tariffavtalen ikke åpner for at arbeidsgiver ensidig kan innføre kalenderplaner. Arbeidstid - sykehusleger i Norge Side 23 Sykehusstreiken Lengste sykehusstreik noen gang 35 dager Etter 9 uttak 628 leger, psykologer, sivilingeniører, økonomer, tannleger og samfunnsvitere ved 15 sykehus Støtte fra en samlet fagbevegelse #Kollektivt vern Endte med tvungen lønnsnemnd tirdag 11. oktober Arbeidstid - sykehusleger i Norge Side 24 8

9 Alternativer til streik Nemndsordninger Tvungen lønnsnemnd Voldgift vs pendelvoldgift 9

10 Arbeidsretten (domstolen) Skal behandle «tvister om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller eksistens eller krav som bygger på tariffavtale». Egen lov om arbeidstvister Kan ikke anke (i motsetning til ordinære domstoler) Høyesterett kan kun ta stilling til om Arbeidsretten har adgang til å avvise en sak. Tariffrettslige begreper - lønn Lønnsvekst Årslønnsvekst Lønnsmasse Virkningstidspunkt Glidning Overheng Lønnsveksten år eller dato? Lønnsmasse Summen av lønnen til medlemmene dere forhandler for Årslønnsvekst Lønnsveksten kostnadsberegnet på regnskapsåret/budsjettet, typisk kalenderår Lønnsvekst/datolønnsvekst Hvor mye lønnen øker med i % fra et tidspunkt/dato som følge av lønnsendring 10

11 Flere begreper Lønnsglidning (eller glidning) Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør Lønnsoverheng (eller overheng) Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året. 11