Aktuelle saker, Tariff 2016

Transkript

1 Aktuelle saker, Tariff 2016

2 Fremtidens barnehage og skole

3 Dersom andre land går lengre enn Norge forsikrer innvandringsministeren oss om at H/Frp-regjeringen vil stramme inn enda mer. På nokså kort tid har den politiske debatten dreid fra hvor mange vi kan integrere i ulike kommuner, til hvordan vi skal sørge for at færrest mulig velger veien til vår velferdsstat. Flyktningene er skyldige, selv om det motsatte er bevist Mennesker på flukt brukes av politikerne. Les mer (Dagbladet)

4 Anniken Hauglie: «Jeg har ikke mandat til å endre mening»

5 - Regjeringen har ikke skjønt at endringer i offentlige tjenestepensjoner skal forhandles mellom partene i offentlig sektor, slik pensjonsforliket i 2005 la opp til. Sist ble det forhandlet i tariffoppgjøret i Denne gangen ville ikke regjeringen gi oss en slik forhandlingsrett. Det er uakseptabelt, og vi valgte derfor å bryte tarifforhandlingene med staten, sier forhandlingslederen i Unio Stat, Petter Aaslestad.

6 Statsoppgjøret UNIO, LO og YS brøt Akademikerne aksepterte Mekling fram til og med 25. mai

7 Statsoppgjøret - bruddgrunnlag Manglende forhandlings- og streikerett på pensjon Uakseptabel profil på det økonomiske oppgjøret Forslag til nytt lønnsystem Konsekvenser

8

9 Landsmøtet 2015: Lønn og arbeidsvilkår For å endre denne situasjonen må de økonomiske rammene for tarifforhandlingene i offentlig sektor minst være på tilsvarende nivå som den samlede lønnsveksten i industrien. Innenfor disse rammene må samtidig den prosentvise lønnsutviklingen for yrkesgruppene med høyere utdanning i offentlig sektor minst være på linje med lønnsutviklingen for tilsvarende yrkesgrupper i industrien. For å oppnå dette må det kunne forhandles for ansatte med høyere utdanning uavhengig av øvrige ansatte i offentlig sektor. Dette er nødvendig for at lønnsforskjellene mellom ansatte med høyere utdanning i offentlig og privat sektor ikke skal fortsette å øke. For å minske lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor, og mellom kvinne- og mannsdominerte yrkesgrupper med høyere utdanning, må det i tillegg iverksettes særskilte tiltak.

10 Motstand mot eget lønnskapittel LO sine krav (SL): ,7 % (Gr. 1) - 2,2 % (Gr. 2) 2 % til skoleverket

11 Kommuneoppgjøret: Løsning i Unio kommune Det er første gang siden 1996 at partene i kommunesektoren har kommet fram til en forhandlingsløsning i et hovedoppgjør.

12 Et bedre utgangspunkt Ny hovedinndeling av lønnstabellen der ufaglærte og fagarbeider er i gruppe 1 og stillinger med krav om universitets- og høgskoleutdanning er i gruppe 2. Dette kan i fremtiden gi et bedre statistikkgrunnlag. Alle nøkkeltall (årslønnsvekst, overheng og glidning) beregnes separat for de to gruppene. Disse nøkkeltallene kan gi et bedre grunnlag for å kunne forhandle mer uavhengig for våre grupper.

13 Trenden med lavlønnsprofil i kommuneoppgjørene er brutt. For første gang har vi fått vår del av den økonomiske rammen. Rammen for oppgjøret er på 2,4 prosent i 2016 og dermed på nivå med frontfaget. Lærernes kompetanselønnssystem bevares slik det er i dag og blir fortsatt bare gjeldende for lærere i skolen. Tilleggene i 2016 gis med virkning fra 1. mai.

14 Tilleggene for 2017 gis fra 1. august. Hvis veksten i 2016 blir som forventet settes det av en lokal pott i 2017 på 0,9 prosent pr Dersom den anslåtte økonomiske rammen i industrien i 2017 blir høyere enn kostnaden av det som allerede er fordelt i 2017 i kommunal sektor, så skal det forhandles om det i mellomoppgjøret i 2017.

15 Resultatet innebærer - at dersom en av partene krever det, kan pensjon gjøres til et forhandlingstema at alle stillinger med høyere utdanning er samlet i en felles gruppe at lønnsstigene blir like for grupper med likt utdanningsnivå, og at alle får 16-års trinn at partene også er enige om en fordeling for mellomoppgjøret i 2017 med en ramme på 2,2 prosent at barnehagelærere og pedagogiske ledere får lønnstillegg som følge av endringer på lønnsstigene (se tabell)

16 Resultatet innebærer - at lærere og adjunkter får et tillegg på 2,4 prosent av sin grunnlønn. I tillegg til dette får lærere på 8-årstrinnet kroner, lærere på 10-årstrinnet kroner og adjunkter på10- årstrinnet kroner. Dermed får adjunktene en samlet lønnsvekst på ca. 3 prosent, noe som er høyere enn den gjennomsnittlige lønnsveksten for andre ansatte med høyere utdanning. En ny og vesentlig forbedret minstelønnsstandard for stillinger som krever masterutdanning.

17 Resultatet innebærer - at laveste beregnede årslønn for adjunkt med tillegg, lektor og lektor er økt med 2,4 prosent. Dette beløpet får den enkelte på toppen av sin inntekt. at alle ledere som hovedsakelig får sin lønn i sentrale forhandlinger (kapittel 4) får 2,4 prosent av sin grunnlønn. Styrere i barnehagen i kapittel 4 får i år et lønnstillegg på 2,4 prosent av den enkeltes grunnlønn. Ledere i kap. 4 gis et lønnstillegg på 2,0 % av den enkeltes grunnlønn.

18 Øvrige bestemmelser Flere ledere/mellomledere kan overføres fra kap. 4 til nytt underkap Hvilke lederstillinger som skal omfattes av og avtaler man som tidligere mellom de lokale parter. Ved uenighet avgjør arbeidsgiver innplasseringen. Rydding og tydeliggjøring av bestemmelsene om hva den lokale lønnspolitikken skal inneholde og at det skal tilstrebes enighet om kriteriene for lokale lønnstillegg. (kap. 3 pkt. 3.2) Avvist krav fra KS om endringer når det gjelder bruk av stillingskoden pedagogisk leder.

19 Forklaringer Grunnlønn: Med grunnlønn menes arbeidstakernes faktiske lønn, men uten faste og variable tillegg. Funksjonstillegg for undervisningspersonalet er definert som faste tillegg som ikke inngår i grunnlønnen.

20 Lønnstillegg pr. 1. mai 2016

21 Lønnstillegg pr. 1. august 2017

22 Datolønnsvekst

23 Datolønnsvekst

24 Datolønnsvekst

25 Eks. 1 Adjunkt med 6 års ansiennitet Adjunkt med 6 års ansiennitet og som er innplassert «minstelønn». Adjunkten har ingen faste eller variable tillegg, dvs. heller ingen funksjonstillegg. Grunnlønn pr ,4 % tillegg = Ny lønn Grunnlønn ,0 % av grunnlønna = Ny lønn

26 Eks 2. Lærer med 10 års ansiennitet Lærer med 10 års ansiennitet som har en grunnlønn over minstelønnsplasseringen og har et kontaktlærertillegg på kroner Samla lønn pr Kontaktlærertillegg (inngår ikke i grunnlønnen) = Grunnlønn pr ,4 % av grunnlønna (2,4 % av kroner) Ekstra tillegg gitt på 10 årstrinnet for lærer = Ny grunnlønn Kontaktlærertillegg = Ny lønn

27 Eks 2 fortsetter Grunnlønn ,0 % tillegg pr = Ny grunnlønn Kontaktlærertillegg = Ny lønn

28 Eks. 3 Lektor med 12 års ansiennitet Lektor med 12 års ansiennitet har grunnlønn over minstelønnsplasseringen og kontaktlærertillegg på kroner Samla lønn pr Tillegg = Ny samla lønn Lønn pr Tillegg = Ny lønn

29 Eks. 4 Ped.leder med 17 års ansiennitet Barnehagelærer med 17 års ansiennitet og lønn over minstelønnsplasseringen Samla lønn inkl. ped.ledertillegg pr Tillegg = Ny lønn Lønn Tillegg = Ny lønn

30 Eks. 5 Barnehagelærer som får ansiennitetsopprykk i tariffperioden Barnehagelærer har 15 års ansiennitet pr og lønn over minstelønnsplasseringen Lønn pr Lønnstillegg = Ny lønn Lønn pr tillegg for ansiennitet ved opprykk fra 15 til 16 års ans (jf. Garantilønnstabellen pr ) = Ny lønn (som blir lik lønn pr ) Tillegg pr (16 års ans.) = Ny lønn pr

31 Eks. 6 Lektor m/till som har ansiennitetsopprykk samme dag som lønnstillegget skal gis Lektor med tilleggsutdanning og 15 års ansiennitet har lønn over minstelønn og får 16 års ansiennitet Lønn pr Tillegg pr = Lønn pr Lønn pr Lønnstillegg pr (15 årstrinnet) tillegg for ansiennitet ved opprykk fra 15 til 16 års ans. (jf. Garantilønnstabellen pr ) = Ny lønn pr

32 Litt repetisjon fra 2015 I HTA kapittel 4 ble det pr innført begrepene - Garantilønn (gjaldt 0-årstrinnet) - Utregnet tillegg for ansiennitet - Utregnet laveste årslønn («minstelønn») Stillinger med krav om høgskoleutdanning Pr Eksempel. En barnehagelærer får 10 års ansiennitet år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Garantilønn Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn Tillegg til ansiennitet - som gis uavhengig av vedkommendes lønn - er kroner

33 Garantilønn og tillegg for ansiennitet pr år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år 2016 Stillingsgrupper Garantilønn Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Stillinger uten særskilt krav Utregnet tillegg for ansiennitet til utdanning Utregnet laveste årslønn "minstelønn" Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende Utregnet tillegg for ansiennitet fagarbeiderstillinger Utregnet laveste årslønn "minstelønn" Stillinger med krav om Utregnet tillegg for ansiennitet høgskoleutdanning Utregnet laveste årslønn "minstelønn" Stillinger med krav om høgskoleutd. Utregnet tillegg for ansiennitet med ytterligere spesialutd. Utregnet laveste årslønn "minstelønn" Stillinger med krav om mastergrad Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn "minstelønn" Lærer Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn "minstelønn" Adjunkt Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn "minstelønn" Adjunkt med tilleggsutdanning Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn "minstelønn" Lektor Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn "minstelønn" Lektor med tilleggsutdanning Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn "minstelønn"

34 Garantilønn og tillegg for ansiennitet pr

35 Yrkesfaglærere Yrkesfaglærere skal innplasseres i stillingskode 7962, adjunkt, uavhengig av hvilket utdanningsløp man har fulgt for å kvalifisere seg til å bli yrkesfaglærer. Dette er spesielt viktig for våre medlemmer som har tatt treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL). Denne gruppen har ikke fått uttelling for fagbrevet i alle kommuner. De som før endringen har fått innplassering som adjunkt med tillegg basert på denne bestemmelsen får beholde denne innplasseringen. (Ekstra fagbrev = 60 studiepoeng)

36 Yrkesfaglærere Dersom du som nytilsatt yrkesfaglærer oppfyller kravet til studiepoeng for å bli adjunkt med tillegg (300 studiepoeng) eller har masterutdanning og dermed oppfyller kravet til å bli lektor, så blir du innplassert i samsvar med din utdanning uavhengig av om du er yrkesfaglærer eller ikke. Da blir du ikke innplassert etter de særskilte bestemmelsene for yrkesfaglærere men i henhold til de ordinære bestemmelsene som gjelder for alle lærere.

37 Vedlegg 6 til HTA Undervisningspersonalets lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode Kompetansen faglærere i yrkesfaglige utdanningsprogram tilegner seg gjennom videreutdanning utenom universitets- og høyskoleutdanning er en viktig del av fylkeskommunenes kompetansebeholdning. Forhandlinger om endret lønn som følge av relevant videreutdanning føres av lokale parter i henhold til forhandlingsbestemmelsene i HTA kap. 4.

38 Uravstemning Resultatet skal nå ut på uravstemning blant medlemmene. Medlemmene gis mulighet gjennom uravstemningen til å delta i avgjørelsen om forslaget skal aksepteres eller forkastes. I siste instans er det sentralstyret som avgjør om oppgjøret godkjennes. Utfallet av uravstemningen vil veie tungt når sentralstyret skal ta sin beslutning.

39 Pensjon er et forhandlingsspørsmål Partene er enige om å fortsette arbeidet med å tilpasse pensjonsordningen i KS-området til den nye folketrygden. KS holder fast ved at det skal forhandles om endringer i tjenestepensjonen til alle de kommuneansatte. Dette er et viktig prinsipp for alle kommunalt ansatte. Arbeidet i det partssammensatte pensjonsutvalget videreføres. Dersom en av partene krever det, kan pensjon gjøres til et forhandlingstema.

40 Andre tariffområder Spekter 17./20./24. juni: KA 21./22./23. juni: Virke 14. juni: FUS starter 25. mai / 8. juni / reservedag 9. juni: PBL