14. september 2013 Thon hotell Linne. Bård Jordfald Fafo

Transkript

1 14. september 2013 Thon hotell Linne Bård Jordfald Fafo

2 Mange spørsmål som det ikke alltid er så lett å gi enkle svar på.. Hvorfor kan jeg ikke selv forhandle om min egen lønn? Hva er lovbestemt minstelønn i Norge? Er lov, eller hvorfor er.. ikke lov? Hvorfor er det streik og når er det lovlig å streike? Dette går ikke an, vi må streike!!! LO, UNIO, YS, Akademikerne, KS, SPEKTER, NHO, HSH hvem er alle disse? Hvor er det tariffavtale eller hvorfor er det ikke tariffavtale? Hvorfor skal han som er uorganisert ha samme lønn som meg? Hvorfor fikk ikke jeg lønnsopprykk, mens hun på nabokontoret fikk det? Sosial dumping hva er det? Hvor er dette frontfaget og hvorfor mases det så mye om det? Osv. Osv

3

4 4 24 Januar 1992: The Nordic countries The next supermodel Politicians from both right and left could learn from the Nordic countries Tiden for den nordiske modellen er forbi Den har skapt samfunn som ble for monopoliserte, for dyre og som ikke ga folk den friheten til å velge som de ønsket; samfunn som manglet fleksibilitet og dynamikk. (Intervju med Carl Bildt) 2. Februar 2013

5 Hva er egentlig kjennetegn ved modellen? Universielle velferdsordninger? Trepartssamarbeid (myndigheter arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjonene)? Økonomisk vekst og sosial fordeling? Konsensusorientering? Sentrale lønnsforhandlinger, små lønnsforskjeller? Jobbsikkerhet versus høy sysselsetting! Sterkt innslag av institusjonell makt og innflytelse (og ansvar)

6 Den norske/nordiske modellen. Makroøkonomisk politikk og næringspolitikk Markeder Markeder Lønnspolitikk tariffavtaler lokale partssamarbeid De sosiale partene Internasjonale markeder Velferdsstaten, inntektssikring, arbeidsmarkedspolitikk Kollektiv risikodeling «produktiv rättvisa» - tilpasning gjennom koordinert samspill mellom institusjoner, markeder og organiserte aktører

7

8 Konkurranse og samarbeid langs med flere flater og dimensjoner

9 Eksempel Arbeidstakerorganisasjon Landsforeninger / regionale organisasjonsledd Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger Klubber/avdelinger

10 Hvem er arbeidsgiverorganisasjonene? Privat sektor Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Privat sektor. landsforeninger. Industrien i føresetet. Medlemsbedriftene sysselsetter medlemsbedirfter Virke (tidligere HSH). Privat sektor. Tjenesteyting i føresetet bedrifter. Medlemsbedriftene sysselsetter Offentlig sektor KS ( kommuner og fylkeskommuner). Sysselsetter Spekter tidligere fristilte offentlige virksomheter og helseforetakene (sykehusene). Medlemsbedriftene sysselsetter kommersielle bedrifter. 219 medlemsbedrifter Staten arbeidsgiver for egne ansatte og garantist for mye annet. Sysselsetter Oslo kommune (eget tariffområde). Sysselsetter ansatte.

11 Hvem er arbeidstakerorganisasjonene? Landsorganisasjonen i Norge (LO) 22 forbund medlemmer. Står sterkt i arbeider/videregående nivå i privat og offentlig sektor. Største forbund: Fagforbundet (kommune) og Fellesforbundet ( privat sektor). Etablert Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) 21 forbund medlemmer. Partipolitisk uavhengige. Mye av det samme terrenget som LO. Sterk stilling innen bank/forsikring. Etablert (Unio) - 11 forbund medlemmer. profesjonsforbund i offentlig sektor. Største forbund: Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund. Etablert Akademikerne - 13 forbund medlemmer. Organiserer profesjonsforbund med mastergrad+. Største forbund Tekna og Legeforeningen. Etablert Frittstående forbund (NITO, NJ, lederne )

12 Arbeidstakernes organisasjoner fra Organisasjonsgraden i Norge etter hovedorganisasjon, (Fafo/ Torgeir Stokke) Akademikerne YS UNIO AF Frittstående LO

13 Arbeidstakerorganisasjonene i norsk arbeidsliv Privat sektor Offentlig sektor Funksjonær/ Høyere utdannelse «white collar» Arbeider/ Videregående utdannelse «Blue Collar»

14 Organisasjonsgrader og tariffavtaledekning Drøyt halvparten av arbeidsstyrken er organisert Høyest organisasjonsgrad i offentlig sektor og lavest i privat tjenesteyting Tilknyting til arbeidsmarkedet, alder, kjønn og utdanningsnivå spiller inn på organisasjonsgraden Norge har lavere organisasjonsgrad enn våre naboland (A-kasse spiller inn) Tre av fire arbeidstakere er dekket av en tariffavtale, alle i offentlig sektor lavest i privat tjenesteyting.

15

16 Lønns og arbeidsvilkår i Norge forholdet mellom lov og avtale Tariffavtale D personlige avtaler Tariff- Avtale A Tariff- Avtale B Tariffavtale C Tariffavtalene har forskjellige omfang og innhold. Profesjons- og fagforbund. Vertikale og horisontale avtaler. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid, og stillingsvern Arbeidsmiljøloven (AML 1977) + en del andre lover og forskrifter AML: krav til arbeidsmiljø, registrering og meldeplikt, Verneombud. Arbeidstid, rett til permisjoner, vern mot diskriminering, bestemmelser for ansettelser og opphør av arbeidsforhold, tvistebestemmmelser med mer.

17 Hva er egentlig en tariffavtale? En avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold (arbeidstvistsloven 1-8) KRAV: Skal være skriftlig Ha utløpstid og oppsigelsesfrister Ikke noe krav om at tariffavtalene skal inneholde bestemmelser om lønn Tariffavtalene har oftest to komponenter: Hovedavtale Arbeidslivets grunnmur (1935) almenne kjøre og spilleregler. Forhandlingene skjer under fredsplikt oftest 3-4 årige avtaler. Revisjon under fredsplikt. Overenskomst - kan inneholde det aller meste, men ofte dreier det seg her mest om lønn og lønnsforhandlinger. (I tillegg er det nokså vanlig med: lokale avtaler / særavtaler)

18 Hva må til for at det skal opprettes en tariffavtale? Medlemsbedrift i arbeidsgiverorganisasjon Hovedavtalens prosent av de ansatte Ikke organisert bedrift Organisering, arbeidskamp, blokade og boikott

19 Tariffavtalehiarkiet Hovedavtale LO- NHO Landsdekkende avtaler Overenskomst A Overenskomst B LO og forbund- NHO og landsforening Lokale avtaler /særavtaler Lokale parter i virksomhetene Kan ikke stride mot hverandre ( høyest har forrang) Kollektivavtale versus individuell avtale Ufravikelighetsprinsippet

20 Typer av lønnsbestemmelser Normallønnsavtaler. I disse avtalene reguleres lønningene sentralt og på en uttømmende måte. Minstelønnsavtaler -minimumsavlønning for ulike kategorier av arbeidstakere. I tillegg forhandles det lokalt. Avtaler uten sentrale lønnsbestemmelser. Lønnsfastsettelsen foregår i sin helhet lokalt. Finnes først og fremst blant funksjonærgrupper i privat sektor.

21 Overenskomstforhandlinger Omfangsbestemmelser: horisontale avtaler og vertikale avtaler (offentlig sektor) Hovedoppgjør - i Norge er tariffavtalene toårige, alt kan forhandles om. Rett til å bruke arbeidskamp ved opprettelse og revisjon av overenskomst. (meklingsbestemmelser) Mellomoppgjør - skjer under fredsplikt og som oftest dreier det seg om å justere lønn etter på forhånd fastsatte kriterier og prinsipper Partene er suverene!

22 Gangen i forhandlingene LO representantskapsmøte i februar arbeidsgiver og de andre organisasjonene velger som oftest det samme. Forbundsvise oppgjør hver overenskomst forhandles separat. Uravsteming etter overenskomst. Samordnede oppgjør hovedorganisasjonene ( LO,YS, UNIO og Akademikerne ) forhandler samlet og stemmer samlet. Kombinerte oppgjør staten inn som tredjepart ( for eksempel AFP, skattelettelser etc.)

23 VOX 14. september 2013

24 Frontfaget Vi er en liten åpen økonomi og kan ikke ha sterkere lønnsvekst en våre handelspartnere derfor forhandler konkurranseutsatt industri først. Industrioverenskomsten ( Fellesforbundet - Norsk Industri) går først, de andre følger så etter. Funksjonærsproblematikken for frontfaget

25 Forhandlinger tid Frontfaget fra tak til gulv? Lønnsvekst FUNK NHO Frontfaget (I.O) HTA/ (KHTA) SPEKTER Lokale forhandlinger V.O lokal lokal sentral April Mai Forsommer Høst

26 Hvem klarer å koordinere seg og sine? Privat sektor (NHO,HSH) Offentlig sektor (KS, Stat, Spekter)? Horisontale tariffavtaler Vertikale tariffavtaler (KS og Stat)

27

28 TILBAKE I MAKRO Indre press: slagskyggeøkonomi, eldrebølge, fallende organisasjonsgrad, redusert oppslutning om fellesløsninger, privatisering, styring og effektivitet Eksternt press: vedvarende høy arbeidsinnvandring, finanskrise, redusert etterspørsel i viktige markeder 28

29 Hvordan unngå et todelt arbeidsmarked? EU øst EU vest Norden

30 Yrkesaktivitet Likestilling Sosial deltakelse Levekårsutjevning Fagorganisering

31 Ingen lovbestemt minstelønn i Norge Lov om allmenngjøring av tariffavtaler (1993 ) EØS- avtalen og frykten for spansk/ portugisisk arbeidskraft Fra EU 15 til EU 27 - fri flyt av arbeidskraft (2004) Arbeidsinnvandring fra de nye medlemslandene ALMMENGJØRING - AV TARIFFAVTALENE Krav fremsatt av en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon som er part Tariffnemnda kan treffe vedtak om at en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter, i en bransje eller en del av en bransje Siste ord er ikke sagt her

32

33 Dersom dere vil finne mer stoff : Alt som er skrevet på Fafo kan lastes ned gratis herfra!