Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Bordsak Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 22/14 14/843 KS Strategikonferansen 2014

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/843-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt SAK 22/14 KS Strategikonferansen 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar saken som innspill til KS strategikonferanse 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Saksutredning KS Strategikonferansen 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Innledning og bakgrunn Som arbeidsgiverorganisasjon har KS fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på vegne av medlemskommunene. God dialog med medlemmene er en forutsetning for at KS skal kunne lykkes i å fremforhandle et hensiktsmessig avtaleverk for kommunesektoren. KS sender årlig et debatthefte til medlemskommunene, i forkant av strategikonferansen som holdes i fylkene. Debattheftet tar opp aktuelle utfordringer for kommunesektoren, og reiser problemstillinger som kommunene/fylkeskommunene inviteres til å debattere. KS ønsker svar på spørsmål som stilles i debattheftet. Svarene samordnes av KS i fylkene, slik at det gis fylkesvise uttalelser basert på uttalelsene fra kommunene og fylkeskommunen. Saksopplysninger fakta KS ønsker at spørsmålene som reises i debattheftet behandles i den enkelte kommune/fylkeskommune i forkant av strategikonferansene. I Hedmark arrangeres strategikonferansen på Honne 11. februar Fylkeskommunen har frist den 31. januar for å sende sitt innspill til KS Hedmark og melde seg på konferansen. Det er fylkesrådet som gir Hedmark fylkeskommunes innspill. Dette debattheftet er konsentrert om tariffspørsmål, med invitasjon til medlemmene om dialog om mål og prioriteringer. KS er opptatt av hvordan hovedtariffavtalen kan understøtte en god og effektiv oppgaveløsning i kommunene og fylkeskommunene og om det er bestemmelser i avtaleverket som er til hinder for at oppgavene kan tilrettelegges og løses godt og effektivt? Følgende tema blir tatt opp: 1. Arbeidsgiverpolitikk for framtida I debattheftet vises det til at kommunesektoren i 2012 sysselsatte i overkant av personer. Dette utgjør om lag 20 % av alle sysselsatte i Norge. Befolkningsøkning kombinert med økende krav og forventninger fra brukerne, samt flere nasjonale krav og standarder, vil stille sektoren overfor store arbeidskraftutfordringer fremover. Kompetansebehovet kan ikke dekkes kun gjennom nyrekruttering.

5 Ansattes kompetanse må videreutvikles, en heltidskultur må etableres, avgangsalderen økes og sykefraværet reduseres. KS anbefaler at kommuner og fylkeskommuner utarbeider arbeidsgiverog rekrutteringsstrategier som oppdateres regelmessig. Arbeidsgiverstrategien for Hedmark fylkeskommune er vedtatt av fylkestinget i 2013 Og har sørlig lagt vekt på KS arbeidsgiverstrategi Hovedtariffoppgjøret frontfaget og Holdenutvalget Debattheftet viser til Holden III-utvalgets arbeid. Dette offentlige utvalget ble oppnevnt av regjeringen Stoltenberg II i desember 2012 for å se på erfaringer med lønnsdannelsen og drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer fremover. Utvalget skulle ha som utgangspunkt at frontfagsmodellen videreføres. Frontfagsmodellen medfører imidlertid enkelte spenninger og utfordringer. Fordi lønnsveksten er normgivende for den samlede lønnsveksten i landet, er næringssammensetningen og hvilke overenskomster frontfaget omfatter av stor betydning. Sentrale problemstillinger er blant annet hvor representativt frontfaget er, frontfagets faktiske økonomiske ramme og hvordan uenigheter om dette kan påvirke lønnsoppgjørene i offentlig sektor. Holdenutvalget slutter opp om frontfagsmodellen, og mener at lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet bør være normgivende for lønnsveksten i resten av økonomien. KS bør slutte opp om dette, og må understreke at det for offentlig sektor er viktig at det legges til grunn en forståelse av frontfaget der funksjonærene inngår. For de fleste grupper av ansatte i stat og kommune i dag, er det ut fra utdanningsbakgrunn og stillingstype mer relevant å trekke paralleller til funksjonærsjiktet i industrien enn til industriarbeiderne. Et annet og like viktig forhold er at kommunesektoren må sikres like god lønnsutvikling som staten. Særlig betydning har det med tanke på de grupper av arbeidstakere og typer av kompetanse der vi står i et direkte konkurranseforhold om arbeidskraften. 3. Økonomiske anslag og forutsetninger for 2014 KS viser i debattheftet til at det har vært en sammenhengende oppgangsperiode i norsk økonomi i årene siden De siste 10 årene har lønningene i de største sektorene i Norge (industri, varehandel og offentlig forvaltning) steget årlig med 4,3 % i gjennomsnitt. Den sterke veksten har bidratt til et høyt lønns- og kostnadsnivå. Regjeringen anslår i nasjonalbudsjettet lønnsveksten til om lag 3,5 % fra 2013 til Anslaget for prisveksten er 1,6 %. KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet arbeide for at det i 2014 blir gjennomført et ansvarlig lønnsoppgjør og legger til grunn at partene i kommunal sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfaget ved lønnsoppgjøret i Hedmark fylkeskommune slutter opp om en frontfagsmodell der lønnsveksten i industrien og funksjonærer samlet inngår, og mener at KS særlig må se hen til lønnsutviklingen i staten. Sett i lys av kommunesektorens utfordringer og behov for arbeidskraft fremover, må det være et mål at kommunesektoren ikke taper konkurransekraft på arbeidsmarkedet som følge av mindrelønnsutvikling over tid.

6 3.1 Pensjon har blitt dyrere KS omtaler i debattheftet premieøkning, premieavvik og pensjonskostnader i kommunesektoren. Pensjonsordningen i offentlig sektor vil være et sentralt tema fremover. Det er behov for en ordning som bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden, begrenser kostnadsveksten, er tilpasset arbeidslinjen og legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor. KS legger til grunn at det fortsatt skal være tilnærmet like pensjonsordninger i stat og kommune. Så langt er ikke pensjonsreformen som ble iverksatt gjennomført i sin helhet for offentlige tjenestepensjonsordninger. For alderspensjon er det bare fastsatt regler for personer født senest Det er ikke foreslått regler for personer født fra og med Regler om uførepensjon er fortsatt til behandling. Hva det vil koste er bare delvis utredet. Så langt er både det materielle innholdet og de regnskapsmessige konsekvenser av pensjonsreformen både ufullstendige og uklare. Regjeringen har ennå ikke lagt fram forslag til endring i de lovfestede pensjonsordningene når det gjelder overgangsregler for årskullene fra (Lov om Statens Pensjonskasse og lov om pensjonsordning for sykepleiere m.m. må endres.) Dette lovarbeidet haster. I tillegg gjenstår behandlingen av regelverket når det gjelder uførepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger. Før det forhandles mellom partene om tariffendringer i tjenestepensjonsordningen, bør regelverket være klarlagt. Hedmark fylkeskommune anbefaler således at det ikke forhandles om/gjøres endringer i kommunal tjenestepensjon i hovedtariffoppgjøret i KS bør imidlertid i tariffoppgjøret ta initiativ til at det foretas en gjennomgang for å avklare hvilke intensjoner, mål og prinsipper som bør ligge til grunn for de endringer som i neste omgang skal gjøres. Tradisjonelt har pensjonsordningene i offentlig sektor vært en ytelse som har vært med på å gjøre sektoren til et attraktivt sted å arbeide. Det er behov for en aktiv holdning fra KS side for å sikre en fremtidig tjenestepensjonsordning som både er bærekraftig økonomisk og som bidrar til at kommunene og fylkeskommunene fortsatt oppfattes som en attraktiv arbeidsgiver. 4. Lønnssystemet i endring Kommuner og fylkeskommuner har oppfordret KS til å vurdere endringer i dagens lønnssystem. Et partssammensatt utvalg har vurdert hvordan dagens minstelønnssystem i hovedtariffavtalens kapittel 4 kan videreutvikles. KS mener at lønnssystemet bør endres fra å sikre garantert lønnsnivå (minstelønn), til å ivareta at alle gis en garantert lønnsutvikling. Et slikt nytt lønnssystem vil stille større krav til den lokale lønnspolitikken. Det er grunn til å anta at forhandlinger om å innføre et nytt lønnssystem får konverteringskostnader som i så fall belastes den økonomiske rammen. Vi ser behov for en endring av tariffavtalens lønnssystem. Nytt lønnssystem må på en bedre måte enn dagens system ta vare på forholdet mellom lokal og sentral lønnspolitikk. Med dagens system har det vært en stor utfordring for fylkeskommunene at sentrale lønnsoppgjør slår bein under lønnspolitiske grep og prioriteringer som er gjort gjennom lokale forhandlinger. Ved innføringen av et nytt lønnssystem må det være et hovedkrav at systemet på en bedre måte balanserer hensynet til felles grep for tariffområdet og behovet for lokale ordninger i den enkelte kommune/fylkeskommune, med utgangspunkt i de utfordringene som gjelder der. Det er viktig at lønnsoppgjørene i offentlig sektor bidrar til gode tjenester og høy produktivitet.

7 5. Andre temaer som vil kunne prege Tariff Hovedavtalen og KS arbeidsgivervirksomhet for bedriftsmedlemmene Hovedavtalen løp ut og partene starter forhandlinger i januar Hovedavtalen gir et godt grunnlag for samhandling og avtalen har romslige regler for frikjøp eller tjeneste fri for tillitsvalgte. Dersom partene ikke kommer til enighet, vil et utgangspunkt være at avtalen gjelder videre på ettervirkning. De senere årene har praksis likevel vært at partene lar eventuell uenighet om endringer i hovedavtalen inngå som en del av tariffoppgjøret. Hovedstyret i KS fattet i oktober 2013 et vedtak der de anerkjenner at KS Bedrift har selvstendig rettsubjektivitet. Hovedstyret i KS vil styrke KS Bedrift som selvstendig forening og forutsetter at KS Bedrift på selvstendig grunnlag etablerer egne tariffavtaler. Vi erfarer at hovedavtalen fungerer bra, så lenge det arbeides med å sikre en felles forståelse av intensjoner og bestemmelser partene i mellom. Vår anbefaling er at hovedavtalen prolongeres uten at det gjøres endringer Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet SFS 2213 Fylkesrådet mener det er svært uheldig at det har tilspisset seg og blitt brudd i forhandlinger om arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet. Her har begge parter gått inn i forhandlingene med en ambisjon om å bidra til at norsk skole skal utvikle seg, og at vi skal få bedre læringsresultater i skolen. Når forhandlingene ikke når fram, men ender med brudd, vil fylkesrådet anmode KS om å revurdere sine posisjoner i forhandlingene. Vi frykter at situasjonen som nå har oppstått vil gi flere demotiverte lærere og derigjennom svekket fokus på det som er viktig i skolen, hvordan bedre læringsresultatene. KS har gått inn i forhandlingene med de beste intensjoner, og mener at lærerne med en ny arbeidstidsavtale skal få bedre muligheter for refleksjon og kollegialt samarbeid og mer rom for kompetanseutvikling og skoleutvikling. Det blir krevende å nå gjennom med det synet, når de som har skoen på sier den ikke passer. Derfor anbefaler fylkesrådet at KS må trekke kommuner og fylkeskommuner med i en prosess for å utvikle nye strategier for utøvelse av skoleeierskap og pedagogisk ledelse. Arbeidstidsavtalen ble prolongert fram til 2013, og Fylkesrådet foreslår en videre gyldighet som den er i dag. Så må KS sammen med kommuner og fylkeskommuner starte en prosess, hvor det utvikles en ny plattform for skoleeierskap og skoleledelse. Denne prosessen må sikre en forankring hos kommuner og fylkeskommuner på en måte som får fram noen alternative veivalg for å utvikle en arbeidstidsordning som ivaretar skolens egenart som kunnskapsformidler og kunnskapsarbeidsplass og skoleeiere og skolelederes behov for å drive pedagogisk ledelse. I denne prosessen må også arbeidstakerorganisasjonene på de ulike nivåene involveres for å få fram så mange perspektiver som mulig.

8 Vurderinger KS ønsker svar på følgende spørsmål: 1. Bør pensjonsordningene i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret i 2014? 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? 3. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 4. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4? 5. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? 1. Pensjon Før det forhandles mellom partene om tariffendringer i tjenestepensjonsordningen, bør regelverket være klarlagt. Vi anbefaler at det ikke forhandles om/gjøres endringer i kommunal tjenestepensjon i hovedtariffoppgjøret i KS bør imidlertid i tariffoppgjøret ta initiativ til at det foretas en gjennomgang for å avklare hvilke intensjoner, mål og prinsipper som bør ligge til grunn for de endringer som i neste omgang skal gjøres. Det er behov for en aktiv holdning fra KS side for å sikre en fremtidig tjenestepensjonsordning som både er bærekraftig økonomisk og som bidrar til at kommunene og fylkeskommunene fortsatt oppfattes som attraktiv arbeidsgiver. 2. Økonomisk ramme Hedmark fylkeskommune er opptatt av at det gjennomføres et ansvarlig lønnsoppgjør. Det er samtidig viktig at kommunesektoren ikke taper konkurransekraft på arbeidsmarkedet som følge av mindrelønnsutvikling over tid. Det bør legges til grunn en frontfagsmodell der lønnsveksten i industrien og funksjonærer samlet inngår. Sett i lys av kommunesektorens utfordringer og behov for arbeidskraft fremover, må KS i særlig grad se hen til lønnsutviklingen i staten. 3. og 4. Elementer i lønnsoppgjøret Det er behov for et nytt lønnssystem i hovedtariffavtalen, som gir bedre rom for å utøve langsiktige, lokale lønnspolitiske grep for stillinger som inngår i kapittel 4. Deler av den økonomiske rammen det forhandles om i hovedtariffoppgjøret i år må kunne benyttes til å innføre et lønnssystem som ivaretar behovet for både en sentral og en lokal lønnspolitikk. Å fjerne garantert minstelønn til fordel for en garantert lønnsutvikling synes komplisert og krever en god sammenheng mellom sentral og lokal lønnsdannelse. 5. Andel arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse Hedmark fylkeskommune mener at omfanget av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse minimum må være som i dag. Den lokale muligheten til å vurdere arbeidstakere over i kapitler med lokal lønnsdannelse bør styrkes. Det vil være naturlig å vurdere om alle ansatte med høyere akademisk utdanning kunne være tjent med kun lokal lønnsdannelse og om dette også kunne styrke den lokale arbeidsgiverpolitikken.