KS - Debatthefte 2016, høringsuttalelse fra Namdalseid kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap

Transkript

1 Namdalseid kommune Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Torgeir Skevik Saksframlegg KS - Debatthefte 2016, høringsuttalelse fra Namdalseid kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Høringsuttalelse fra Namdalseid kommune vedtas slik den fremgår av saksfremlegget og oversendes Kommunenes interesseorganisasjon (KS) i Nord- Trøndelag som innspill til en felles uttalelse fra kommunene i Nord- Trøndelag. Hjemmel for vedtaket er:

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Debatthefte - KS spør KS Midt-Norge I Debatthefte - E-post med lenke til KS v/sissel Haugen Daldosso debattheftet Vedlegg Nr. Tittel Saksopplysninger Som et element i forberedelsene til hovedtariffoppgjøret 2016 sender Kommunenes interesseorganisasjon (KS) sentralt ut et debatthefte med konkrete spørsmål som de ønsker innspill på fra kommunene. Våren 2016 skal det forhandles om Hovedtariffavtalen, og gjennomføres sentrale lønnsforhandlinger i KS-området. Forhandlingene starter etter påske og fristen er 30. april. Hvis partene ikke kommer til enighet går oppgjøret til mekling. KS har som arbeidsgiverorganisasjon fått fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på våre vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatet. Dette krever bred forankring hos medlemmene, både gjennom gode politiske prosesser i hver kommune og på de fylkesvise strategikonferansene som KS arrangerer. KS har nå sendt ut årets debatthefte med problemstillinger og spørsmål knyttet til det forestående hovedtariffoppgjøret. Kommunestyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret i den enkelte kommune, og rådmannen legger derfor frem problemstillingene og spørsmålene i debattheftet til politisk behandling. 1. KS som tariffpart og arbeidsgiverorganisasjon KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. Som overordnet tariffpart forhandler KS på vegne av medlemmene, unntatt Oslo kommune, med fire forhandlingssammenslutninger i de sentrale tariffoppgjørene. De fire sammenslutningene er LO Kommune, Unio, YS Kommune, og Akademikerne Kommune. Disse representerer til sammen 39 arbeidstakerorganisasjoner. I henhold til KS vedtekter skal Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen vedtas gjennom uravstemning når oppgjøret er ferdig. For KS som arbeidsgiverorganisasjon er det derfor viktig at medlemmene også tar stilling til forhandlings-/eller meklingsløsningen som sendes til uravstemning. Det fremkommer av kommunens delegasjonsreglement at det er ordfører Steinar Lyngstad som avgir stemme på vegne av Namdalseid kommune. 2. Lønnsoppgjør Tiden med høy reallønnsvekst ser ut til å være over. Økte priser og høyere arbeidsledighet betyr svakere reallønnsvekst enn norske arbeidstakere har vært vant til de siste 15 årene. Den økte arbeidsledigheten innen yrker knyttet til petroleumsnæringen bidrar trolig til å trekke ned den gjennomsnittlige lønnsveksten for hele økonomien. Hovedtariffavtalen gjelder over ansatte, som utfører årsverk. Den samlede lønnsmassen for kommunesektoren 253 mrd. kroner.

3 De fleste arbeidstakerne i tariffområdet (ca. 90 prosent) er omfattet av systemet med sentral lønnsdannelse. Det vil si at partene sentralt avtaler lønnsendringene. Ved hovedoppgjørene settes det vanligvis også av en pott til fordeling ved lokale lønnsforhandlinger. 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Hovedtariffavtalen er et viktig verktøy for arbeidsgiverpolitikken. I tillegg til å regulere lønnsog arbeidsvilkår for alle ansatte reguleres også andre ting som pensjon, arbeidstid og ytelser under sykdom m.v. Tema som kan være aktuelle i tariffoppgjøret 2016 er bidrag for å styrke arbeidet med heltidskultur og økt nærvær. Fremtidens rekrutterings- og kompetanseutfordringer belyses også i debattheftet. Pensjon ventes å bli et sentralt tema i det kommende tariffoppgjøret. KS ser muligheter for tilpasninger i offentlig tjenestepensjon og AFP. Dette kan gi fordeler både for kommunene, arbeidstakerne og samfunnet. Regjeringen har startet et arbeid med å utrede mulige endringer. Gode offentlige pensjonsordninger er et viktig rekrutteringsargument for kommunene. KS målsetninger for tilpasningene er at de: - gir mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne - bidrar til å begrense kostnadsveksten - gjør offentlig tjenestepensjon og AFP mer tilpasset arbeidslinjen - bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden - legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor - sikrer fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor 4. Spørsmål til debatt I debattheftet for 2016 stilles følgende åtte spørsmål: 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? 3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet? 4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur? 5. Er det behov for endringer i Hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket. 6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? 7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens synspunkt? 8. Ser kommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer? Vurdering Debattheftet med de 8 ulike spørsmålene har blitt drøftet i personalledernettverket i Midtre Namdal medio desember, og vi har delt noen innspill med hverandre pr epost etter dette møtet. De ulike elementene har også blitt drøftet internt i vår egen kommune. Det er likevel viktig å få en bred lokal politisk diskusjon rundt de ulike elementene, og i og med at formannskapet representerer kommunestyret som arbeidsgiver i denne saken, velger vi å

4 levere vår egen uttalelse fra de ulike kommunene slik at det er rom for politiske innspill i de lokale drøftingene. Kommunen sine innspill vil innarbeides i en felles uttalelse fra Nord- Trøndelag som vedtas i forbindelse med strategikonferansen 11. og 12. februar Rådmannen foreslår følgende innspill fra Namdalseid kommune: SPØRSMÅL 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? SVAR Det bør i årets oppgjør prioriteres å gi sentrale, generelle tillegg og den lokale potten bør være moderat (0,5 0,8 %). Begrunnelse: Behovet for lokal pott har avtatt i og med nytt lønnssystem - fordi sentrale forhandlinger ikke lenger spiser opp tidligere lokale tillegg og dermed ikke skaper skjevheter som må rettes opp lokalt. Det er likevel viktig å ha en viss lokal pott som gir muligheter for oppretting av skjevheter som av andre årsaker oppstår (eks ledere i kap 4), og til utøving av lokal lønnspolitikk. 2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? Det er generelt økt krav til kompetanse i kommunesektoren og relevant kompetanse bør prioriteres både ved sentrale og lokale forhandlinger. Som del av dette bør det være større lønnsforskjell mellom ansatte uten særskilt utdanning og fagarbeidere enn i dag, særlig for arbeidstakere med lengst ansiennitet. Utdanning skal lønne seg. Det er også behov for å gjøre en samlet gjennomgang og tilpasning / harmonisering av stigene og trinnene i minstelønnssystemet. Trinnstørrelsene varierer pr. i dag for mye innen den enkelte stige og mellom ulike stiger øyensynlig uten logisk grunn. Det er bl.a. uforholdsmessig stort sprang øverst i stigene. Lønn og lønnsutvikling de første årene av yrkeskarrieren bør være mer attraktive enn i dag. Det er samtidig en ulempe at stigene har ulik lengde. Ansatte uten særskilt utdanning har 20 år, lærere har 16 år de øvrige har 10 år, og det bør arbeides for å harmonisere dette. Lørdags-/søndagstillegget bør fortsatt økes som incitament til å arbeide mer på helg, det vil bidra til å redusere ufrivillig deltid.

5 3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet? 4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur? Nei, ikke så langt vi kan se. Det store heltidsvalget skaper endel forventninger til handling fra de ulike partene, og vi mener at verktøyene i det lov- og avtaleverk vi har i dag kan forbedres. Det er herunder viktig at hovedtariffavtalens bestemmelser gjenspeiler de mulighetene som ligger i arbeidsmiljøloven for å realisere arbeidet med etablering av en heltidskultur, blant annet i forhold til muligheter for mer helgearbeid og lengre vakter. Det er i den forbindelse også viktig at arbeidsmiljøloven ikke skaper begrensninger i forhold til å innføre mer fleksible turnusordninger i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes organisasjoner. Lørdags-/søndagstillegget bør fortsatt økes som incitament til å arbeide mer på helg, det vil bidra til å redusere ufrivillig deltid (jf. svar på spørsmål 2). KS bør være en pådriver for en gjennomgang / tilsvarende tilpassing av relevant lov- og avtaleverk. 5. Er det behov for endringer i Hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket? 6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? Samlet svar på spørsmål 5 og 6: Det er på flere områder bedre avtaler i Hovedtariffavtalen enn i Folketrygdloven, og hvis Folketrygdlovens bestemmelser skulle gjelde vil det gå ut over ansattes rettigheter som er tariffbestemt. Vi mener derfor at det er behov for å tilpasse hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser til folketrygdlovens: for å stimulere til økt nærvær for å lette praktisering av regelverket i enkelte tilfeller for å redusere kostnadene med fraværet Sykelønnsordningen etter folketrygdloven er i hovedsak god nok som den er og det er i hovedsak ikke nødvendig at offentlig sektor gir bedre ordninger enn det. Hovedtariffavtalen bør videreutvikles til å bli et verktøy for å sikre tettere dialog og oppfølging av sykemeldte. Det er behov for sentrale bestemmelser / føringer som er mer spesifikke og veiledende enn de gjeldende lovbestemte krav etter

6 arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, det gjelder både for krav til arbeidstaker og arbeidsgiver og hovedtariffavtalen kan brukes til å forme dette. 7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens synspunkt? 8. Ser kommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer? Dagens sykelønnsordninger gir utfordringer knyttet til utbetaling av tillegg ved sykefravær. Kanskje vil det være naturlig at tillegg for ubekvem arbeidstid kun bør utbetales for utført arbeid. Ja. Det er viktig at et eventuelt alternativ til sluttlønnsprinsippet ivaretar målsettingen om god pensjonsordning i offentlig sektor også for nye arbeidstakere og i konkurransen om arbeidskraften / kommunesektorens rekrutteringsbehov framover. Vi har ikke sett behov for å endre noen av særavtalene.