Låneopptak/Dekning av tidl års udekket finansiering. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger Kommunestyre

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Låneopptak/Dekning av tidl års udekket finansiering. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger Kommunestyre"

Tove Børresen
7 år siden
Visninger:

Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Saksmappe: 2008/6684-1 Saksbehandler: Gunnar Einvik Saksframlegg Låneopptak/Dekning av tidl års udekket finansiering Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger

1 Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Gunnar Einvik Saksframlegg Låneopptak/Dekning av tidl års udekket finansiering Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Det tas opp et samlet lån på kr ,- til dekning av udekket finansiering for 2006 og 2007 samt finansiering av nye prosjekt/investeringer for Låneopptaket administreres i samsvar med økonomireglementet med lang løpetid.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Låneopptak/Dekning av tidl års udekket finansiering Saksopplysninger Det mangler finansiering av investeringsutgifter fra så vel 2006 som Dette skyldes flere ting, bl.a. at det varierer når finansieringen innløper ift budsjett-/ regnskapsperioden, og det kan skyldes at prosjekter blir dyrere enn beregnet. Det kan også skje at prosjekter oppstartes uten at de er budsjetterte. For 2006 utgjør den udekkede finansiering kr ,52 For 2007 utgjør det samme kr ,85. Så har vi behov for finansiering av prosjekter som ikke kom i gang i fjor og som er nye av året. For 2006 gjelder behovet flg. prosjekter/ansvar, jfr bal.konto ; Ansvar 1230 IT kr A Grunnskole A Lauv. Skole A Legetjen A Po-tjen A Sentru.plan A Oppmåling A Arealplan A Brannvern > kr

3 For 2007 gjelder behovet flg. prosjekter/ansvar, jfr bal.konto ; Ansvar 1230 IT kr A Saksbeh.sys A Flerbrukshall A Bolig Brønnbo A Arealplan > kr Lånebehov 2008: Jfr investerings (kapital-)budsjett 2008 og k.sty.vedtak hittil i året. A IT kr A Grunnskolen A Utvorda skole A Flerbrukshall A Forebygging Flom A Arealplan kartverk A Komm. veger A Solavskjerming A Miljøbygget A Soltun > kr Andre prosjekt/tiltak: A Bolig Brønnbo kr bruk av fond? A Sentrumsplan kr bruk av tidl. oppt. lånemidler A Boliger til utleie (Fjærast) kr nytt låneopptak A Kirkel. Formål kr bruk av tidl oppt. lånemidler A Utbyggingsområder kr nytt låneopptak A Forebygging Flom kr nytt låneopptak A Arbeidsbil kr nytt låneopptak I henhold til kommunestyrevedtak nr 07/07 distriktsandelen for Erosjonssikring Lauvsneselva fra dam til sjø lånefinansieres, dersom den ikke kan finansieres av statlig tilskudd eller evt helt eller delvis av grunneierne langs elva. Så langt er dette ikke oppfylt og distriktsandelen ser ut til å må lånefinansieres (som distr.andel for støttefylling/sikring mot Lauvsnes Samfunnshus), samlet kr , inkl fra forrige distr.andel.. SUM LÅNEBEHOV KR

4 Vurdering Til orientering bidrar en med følgende informasjon: Pr har kommunen bortimot høyeste lånegjeld pr innbygger i landet, men ikke målt i grad av driftsinntektene. Sammenhengen her er at Flatanger har en relativt større nedgang i folketallet enn de nordtrønderske kommuner. Når man likevel kommer bedre ut ift driftsinntektene skyldes det graden av rammeoverføringer som er god ift de øvrige NT-kommuner. Dette betyr bl.a. at vi er blitt temmelig avhengig av inntektssystemet og dets fordelaktige virkninger for distriktskommuner, se nedenfor. Gjennomsnittstall. Finansielle nøkkeltall Nto lånegj pr innb. i kroner Nto lånegj i % av bru. driftsinnt Nto. Avdragsutg. i % av bru.driftsinnt. Statl rammeoverføring, % av bru. driftsinnte. Flatanger kommune Utvalgt Komm.gruppe Nord-trøndelag Landet utenom Oslo ,7 56,0 76,4 63,6 4,8 3,3 3,8 3,1 46,3 36,6 28,4 19,4 På den annen side har kommunen fra før relativt kort nedbetalingstid på lånene sine. Det betyr at vi kan øke løpetiden betraktelig og derved redusere presset på driftsbudsjettene. Vi kan vel også få noe rente og avdragsfrihet skulle det bli prekært, men det er begrenset pga at vi har stort omfang av faste rente og avdragsvilkår. I en slik situasjon vokser behovet for en snarlig økonomiplan som viser hvilke følger gjeldsbyrden vil få framover. Til sist må det vel innrømmes at på det nåværende tidspunkt er det umulig å unngå å gjøre dette låneopptaket. Slike vurderinger må evt gjøres på et langt tidligere tidspunkt. Altså helst i sammenheng med økonomiplanen. Rune Strøm Rådmann Gunnar Einvik saksbehandler

Like dokumenter

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap