Dialogmøte 29. april Ekstremvær

Transkript

1 Dialogmøte 29. april 2014 Ekstremvær Vi husker alle uværet i fjor høst. Derfor skal jeg denne gangen starte innlegget mitt like før og like etter siste årsskifte, før jeg går over til resultatet for fjoråret. NTE og resten av Nord-Trøndelag opplevde i november og desember et ekstremvær vi heldigvis ikke har sett maken til på flere ti-år. Begrepet ekstremvær fikk brått et svært konkret innhold, både NTE og resten av samfunnet ble stilt overfor utfordringer vi heldigvis svært sjelden møter. Ekstremværene Hilde og Ivar raste over fylket henholdsvis i midten av november og midt i desember, innimellom og etter kom uværene på rekke og rad. I ikke mindre enn to og en halv måned var det alt annet enn stabilt og kaldt vintervær som preget store deler av fylket, i stedet er det sterk vind og ekstrem tørke og stor brannfare vi kommer til å huske fra vinteren 2013/2014. NTE bruker årlig om lag 150 millioner kroner på drift, vedlikehold og skogrydding og 250 millioner kroner på rehabilitering og nye innvesteringer for å sikre et robust strømnett i hele fylket. Likevel var i overkant av av våre vel kunder strømløse i kortere eller lengre perioder i løpet av Hilde og Ivar. Mens Hilde lørdag 16. november rammet fylket hardest fra Steinkjer og nordover, ble sørdelen av Nord-Trøndelag sterkest rammet da Ivar traff fylket torsdag 12. desember. Vinden løyet ikke før julekvelden. Til tross for svært krevende arbeidsforhold, klarte våre mannskaper å gi 80 % av kundene strømmen tilbake i løpet av ett døgn og 96 % av kundene strømmen tilbake innen to døgn. Likevel var det noen områder der det rett og slett måtte bygges helt nytt nett etter stormens herjinger. Her var dessverre enkeltkunder strømløse i flere dager, noen svært få i nesten en uke. På det meste var 266 personer engasjert i reparasjons- og oppryddingsarbeider etter ekstremværets herjinger, 183 var fra egen organisasjon og 83 var innleid fra entreprenørselskaper fra hele landet. De fleste arbeidet ute i felt under svært krevende arbeidsforhold, andre som planleggere og i øvrige støttefunksjoner. Opp til tre helikoptre, et stort antall kjøretøyer og flere hogstmaskiner var i aksjon samtidig. Hilde og Ivar ble kostbare gjester for NTE, totalt i overkant av 90 millioner kroner. Strømkundenes mulighet til å søke kompensasjon for langvarige strømavbrudd fikk mye oppmerksomhet. Denne åpenheten bidro til at kostnaden ble på hele 19 millioner kroner, men det er etter mitt syn bare rett og rimelig. Det nordtrønderske samfunnet taklet utfordringene på en god måte. For styret er det også tilfredsstillende at vår egen organisasjon i all hovedsak taklet ekstremværene godt. En undersøkelse utført av analysebyrået Sentio Research i slutten av november, etter Hilde men før Ivar, viste også at kundene var godt fornøyd med den jobben våre mannskaper gjorde, til tross for de ulemper som strømbrudd naturlig nok medfører. Et robust og stabilt strømnett er avgjørende for all aktivitet i dagens samfunn. Det er derfor naturlig at det rettes et sterkt og kritisk søkelys mot nettselskapenes rolle og innsats i situasjoner der strømforsyningen faller ut i kortere eller lengre perioder. Samtidig må samfunnet og flere aktører enn NTE ha nødløsninger tilgjengelige der strøm er kritisk for liv og helse. Etter slike hendelser det selvsagt at NTE må rette et kritisk blikk på egen innsats. Det er derfor gjennomført en bred evaluering for å avdekke hva som gikk bra, og hva som kan eller må forbedres. Eget samband og intern informasjonstilgang viste seg tidlig å være en flaskehals. NTE styrker nå egen beredskap med bedre samband, anskaffer og utvikler systemer for bedre informasjonstilgang for publikum og egne innsatsstyrker og øker kapasiteten rundt nettsentralen. Også spørsmålet om bedre skogrydding og mer kabling er reist både i NTE og i samfunnet for øvrig. Allerede i dag rydder NTE hele linjenettet hvert 6. år og 55 % av lavspenningsnettet ligger allerede i bakken. NTE vil likevel rydde mer taktisk langs linjetraseene. Dette innebærer å rydde bredere samt å felle risikotrær der linjenett er ekstra utsatt for trefall. I tillegg vurderer vi 1

2 muligheten for mer jordkabling. For NTE vil det likevel være en avveining mellom kost og nytte i hver enkelt sak og når det gjelder hvor mye penger som skal brukes tror jeg det er klokt å lytte til leder i beredskapsavdelingen i NVE, Arthur Gjengestø. Han uttalte følgende til NRK Trøndelag 17. desember: «Så vil det alltid være en avveining mellom skogrydding og kabling på den ene siden, og naturinngrep og kostnader for kundene på den andre siden». Å sikre befolkningen fullstendig mot havari på samfunnets infrastruktur vil medføre en pris som ingen kan eller vil betale. Til orientering er nettleia for 2014 upåvirket av ekstremværet og ligger nå rett under det som er gjennomsnittet blant nettselskapene i Norge. 27. januar i år ble Flatanger rammet av en brannkatastrofe der mange bygninger brant ned til grunnen. Politiets etterforskning konkluderte med at brannen etter all sannsynlighet startet som følge av gnister fra uisolerte, såkalt blanke, lavspenningsledninger. Gnistene skyldtes ledningsbrudd etter sterk vind, med orkan i kastene over flere dager. Ledningstypen, som er vanlig i Norge, skiftes ut fortløpende i Nord-Trøndelag. Ekstrem tørke og sterk vind førte uheldigvis til at gnistene antente gras og lyng og startet en brann som spredte seg utover store områder. Gnister fra kortslutninger i lavspenningsnettet forekommer, spesielt i forbindelse med uvær. Dette er altså ikke uvanlig. Det uvanlige var tørken kombinert med den sterke vinden vi opplevde i vinter. Strømnettet i området er inspisert og vedlikeholdt på vanlig måte og NTEs mannskaper lokalt har håndtert sitt faglige arbeid før, under og etter hendelsen profesjonelt. NTE avventer nå politiets arbeid i saken. NTE innfører særlige tiltak for å redusere faren for gnistdannelser i nettet ved ekstrem tørke, men har likevel tatt et initiativ overfor Energi Norge for å få gjennomført et utredningsprosjekt for å belyse hvilke nye tiltak bransjen kan gjennomføre for å dempe risikoen for lignende hendelser under ekstreme værforhold. ØKONOMISKE RESULTATER Etter å ha presentert minusresultater for NTE to år på rad er jeg på vegne av styret glad for å kunne presentere et positivt resultat etter skatt for 2013 på 67 millioner kroner. Vi er også veldig fornøyd med å kunne si at alle virksomhetsområdene i NTE nå leverer positive resultater. Nettvirksomheten fikk et meget godt resultat til tross for de ekstraordinære kostnadene selskapet fikk etter ekstremværene. Resultatet fra energiproduksjonen er svekket som følge av lav produksjon, mens Elektro fikk et årsresultat på nivå med fjoråret. Fibervirksomheten leverer nå positive resultater. Og dette er tidligere enn hva planen tilsier. Kraftsalg, som tidligere har vært et problemområde, leverer også et godt resultat. I den sammenheng vil jeg også nevne at etter at NTE har mistet strømkunder i mange år har trenden nå snudd. Fra årsskiftet fram til april har NTE fått 700 flere strømkunder. Den positive utviklingen vi nå ser i hele konsernet viser, etter min mening, at fokusering av virksomheten til et tydeligere NTE og målrettet arbeid med resultatforbedring gir konkrete resultater. Konsernets samlede resultat preges likevel først og fremst av lav kraftpris, lav kraftproduksjon som følge av lite nedbør og av kostnadene knyttet til ekstremværet. Som dere vet er det to forhold som i særlig grad påvirker vårt resultat, nemlig kraftprisen og kraftproduksjon. Som en «tommelfingerregel» sier vi at resultatet etter skatt reduseres med 16 millioner kroner for hvert øre kraftprisen går ned. Når prisen ligger ned mot 30 øre og produksjonen blir prosent lavere enn normalt, er det derfor krevende å levere tilfredsstillende resultater. Forventning om lave kraftpriser fremover gjør at vi har valgt å forta en nedskriving av kraftverket vi eier sammen med Østfold Energi, Siso, på 56 millioner kroner. Styret vil likevel understreke at selv om kraftprisene de kommende årene fortsatt forventes å ligge lavt, har styret fortsatt tro på at våre innvesteringer i fornybar energi også i fremtiden vil være lønnsomme. I forbindelse med behandlingen av eierskapsmeldingen i 2012, vedtok fylkestinget en utbyttemodell som innebærer en forventning om et resultatbasert utbytte på minst 20 millioner 2

3 kroner i gjennomsnitt over tid, i tillegg til 150 millioner kroner i renter på det ansvarlige lånet, totalt 170 millioner kroner. Modellen er slik at det fra resultat etter skatt skal trekkes inflasjonsjustering av egenkapital og ansvarlig lån, av det som da eventuelt er igjen, kan inntil en fjerdedel betales i utbytte. Styret mener at resultatet for 2013, i likhet med 2012, i henhold til utbyttemodellen ikke automatisk gir grunnlag for å utbetale utbytte. Styret har imidlertid valgt å innfri forventningene i utbyttemodellen om et resultatbasert utbytte på 20 mill i gjennomsnitt over tid, slik at den totale overføringen blir 170 millioner kroner. Styret er kjent med at både myndigheter og en del energiselskaper nå diskuterer hvorvidt det generelle utbyttenivået bør reduseres som følge av et dramatisk fall i kraftprisene og utsikter til lave priser i mange år. Vår holdning er at eierens utbytteforventning skal oppfylles over tid og for å kunne gjøre det må vi lykkes med resultatforbedringsprogrammet. Vår oppfatning er derfor at så lenge det finnes forbedringspotensialer i selskapet, vil vi ha fokus på å realisere disse. Dere som eier er imidlertid godt kjent med at lønnsomhetsmålet på 200 mill etter skatt i 2015 kun gir rom for vedlikehold av egenkapital, betaling av utbytte, nødvendige vedlikeholdsinvesteringer og bare mindre innvesteringer ut over dette. Om eier ønsker at NTE skal utvikle seg videre og investere i langsiktig fornybar energi på bekostning av utbytte, er dette noe som eventuelt må komme til uttrykk i framtidige eiermeldinger. RESULTATFORBEDRING I dialogforumet for ett år siden, orienterte jeg om det resultatforbedringsprogrammet som ble satt i gang høsten Programmet ble etablert for å gjøre konsernet i stand til å oppfylle eierens utbytteforventing og våre egne investeringsbehov også i år med kraftpris ned mot 30 øre. Nå kan jeg altså melde tilbake at arbeidet gir resultater, selv om lavere strømpris enn forventet de nærmeste årene, gir oss betydelige utfordringer. Ved utgangen av 2013 har NTE forbedret resultatet med 160 millioner gjennom 50 større og mindre tiltak. Det er så langt gjort et godt stykke arbeid i hele organisasjonen som styret er fornøyd med. NTE Handel og entreprenørvirksomheten er solgt, slik at NTE nå har over 200 færre ansatte sammenlignet med utgangen av NTE konsentrerer seg om kjernevirksomheten og har fått en slankere, enklere og mindre topptung organisasjon. Medregnet tiltak som ennå ikke er satt i verk, har administrasjonen meldt til styret at de fortsatt forventer at målet om 200 millioner kroner i resultat etter skatt, er innen rekkevidde med en kraftpris på 30 øre. Men igjen er det kraftprisen som skaper den store usikkerheten. I 2013 endte kraftprisen på nettopp 30 øre, men lite tyder på at det er et prisnivå vi kommer til å se i årene som kommer. Tvert imot, fram mot 2020 peker prognosene mot en kraftpris rundt 25 øre. På kort sikt kan den bli enda lavere. Det er en situasjon som krever ytterligere tiltak for å sikre at NTE når målene sine. Administrasjonen har derfor som mål å finne nye tiltak som kan gi en ytterligere resultateffekt på millioner slik at forutsetningen om 200 millioner kroner oppfylles. Det er krevende for hele organisasjonen å drive resultatforbedring og det blir ikke akkurat bedre av at kraftprisen faller. Noen tiltak er også mer krevende enn andre, som eieren er kjent med dreier det seg i særlig grad om arbeidsgivertilknytning og pensjonsordning. I begge sakene har ledelsen konstruktive prosesser og dialog med de ansattes organisasjoner som er i samsvar med spillereglene i arbeidslivet. Framtidig arbeidsgivertilknytning forventes å være avklart i løpet av mai, mens eventuell ny pensjonsordning tidligst kan besluttes i løpet av høsten. Så vanskelig som pensjon er, er det ikke til å undres over at ansatte er usikre på hva som blir konsekvensene om dagens ytelsesbaserte pensjon endres til innskuddsbasert. Jeg føler meg trygg på at ansatte i NTE også i framtida vil ha en god pensjonsordning, men samtidig er det viktig at konsernet har en pensjonsordning som er forutsigbar og bærekraftig også for bedriftens økonomi. 3

4 Konsernsjefen går mer i detalj om både resultat 2013 og resultatforbedringsprogrammet etter mitt innlegg. UTBYGGINGSPLANER Som jeg redegjorde for under presentasjonen av resultatet, er handlingsrommet for nye innvesteringer begrenset. Forventet lav strømpris i flere år framover gjør det også krevende å få tilfredsstillende lønnsomhet i de vann- og vindkraftprosjekter vi jobber med. På lang sikt derimot, utover 2020, har markedet tro på stabilt høyere pris, først og fremst som en følge av framtidig pris på CO 2 -kvoter. Utfordringen er at investeringsbeslutninger må tas nå, for å kunne benytte grønne sertifikater som en del av investeringsgrunnlaget. Konsesjonen for utbygging av Trongfossen i Namsskogan, som er det aller største av vannkraftutbyggingene, blir trolig avgjort i løpet av neste år og for Storåselva i Snåsa forventer vi endelig klarsignal fra Olje- og energidepartementet i år. Terråk og Grytendal i Bindal har vi konsesjon for, investeringsbeslutningene planlegges tatt i Økonomisk handlingsrom og fremtidig kraftpris avgjør om det er mulig å realisere disse prosjektene. Dere er godt kjent med at NTE gjennom årene har tapt mye penger på investeringer i vindkraft. Det har vi nå lagt bak oss og jeg kan forsikre om at vi gjør meget kritiske og rent kommersielle vurderinger også av mulige vindkraftprosjekter. Vi har gjennom flere år samarbeidet med TrønderEnergi gjennom Sarepta Energi AS og jeg er nå glad for å kunne melde at vår første kommersielle vindpark, Ytre Vikna vindpark, går godt. I tillegg inngikk NTE og TrønderEnergi i mars i år en intensjonsavtale med Statkraft og Agder Energi om en av vindparkene på Fosen, som Sarepta har konsesjon for. NTE har tro på at fire-partsamarbeidet styrker mulighetene for at vindkraftkonsesjonene på Fosen blir realisert, og at dette utløser bygging av ny sentralnettlinje i regionen. Dette vil øke verdien for alle vindkraftprosjektene på Fosen. For de øvrige konsesjonsgitte vindparkene i området, viderefører NTE og TrønderEnergi vindkraftsatsingen i Sarepta Energi. Først når lønnsomhet og kapitalbehov i det enkelte prosjekt er fastslått, vil NTE ta stilling til hvilken risiko vi ønsker å eksponere oss for. Er det behov for det, er vi åpne for å invitere også andre investorer til å bidra med egenkapital i prosjektene. Vi er også opptatt av at vi skal være i posisjon ved en eventuell ny konsesjonsrunde. SAMFUNNSBIDRAGET Også med et ganske beskjedent overskudd leverer NTE betydelige bidrag til resten av samfunnet, helt fra frivillige lag og foreninger, til kommuner, fylkeskommuner og ikke minst Finansdepartementet. I 2013 dreide det seg om et samfunnsbidrag på hele 500 millioner kroner. Beløpet omfatter overføringer til de nordtrønderske kommunene og fylkeskommunen gjennom eiendomsskatt, konsesjonsavgift, frikjøp av konsesjonskraft, garantiprovisjon, rente på ansvarlig lån og utbytte. Nordtrønderske lag og foreninger fikk dessuten tilført rundt 8 millioner kroner gjennom små og store samarbeidsavtaler. Også Staten får sitt i form av skatt fra konsernets virksomhet, i fjor utgjorde det ikke mindre enn 279 millioner kroner, dermed blir altså NTEs samlede samfunnsbidrag på rundt 500 millioner kroner. Da er ikke personskatten som våre ansatte betaler, tatt med, heller ikke de ringvirkninger NTEs virksomheter har, blant annet av at hvert årsverk i NTE utløser i overkant av ett årsverk utenfor konsernet. I løpet av året er flere bygdefiberprosjekter gjennomført eller igangsatt, blant annet i Bangdalen, Beitstad og Skogn. Oppslutningen fra husstandene er generelt stor, enkelte steder opp mot 80 prosent. Totalt er 23 bygdefiberprosjekter ferdige eller under arbeid, og rundt husstander kan nå koble seg til fibernettet gjennom Bygdefiberprosjektet. Og fortsatt er interessen stor for å få fibernett til nye områder. NTE har nå passert fiberkunder totalt og distriktsfylket Nord- Trøndelag er på tredjeplass når det gjelder utbredelsen av svært raske nett vi ligger foran både Oslo og Sør-Trøndelag. 4

5 NTE er også medeier i selskapet Stamfiber AS, som akkurat nå bygger ny stamfiber fra Narvik til Trondheim. Realisering innebærer at fire nye kommunesentra får tilgang på fiber, og etter det er det bare to kommuner i fylket som ikke har tilgang til fibernettet. RAMMEBETINGELSER Fylkestinget skal på denne tingsamlingen behandle saken «Trøndelag som strategisk enhet». Eierskapet til NTE er omtalt i notatet og det er lett å se at diskusjonen også vil berøre selskapet. Styret registrerer debatten med interesse, men vi skal vokte oss vel for å ha oppfatninger om hvilke strategiske veivalg eieren bør gjøre. Jeg synes det likevel, og i dette forumet, er på sin plass å peke på hva styret legger vekt på i eierskapet: For å lede et så stort og viktig selskap som NTE, er det avgjørende for styret å ha en stabil, tydelig og ryddig eier å forholde seg til. Målt mot disse kriteriene får fylkeskommunen definitivt karakteren bestått. Med et ryddig eierskap som stiller krav og gir tydelig retning, blir det enklere for selskapet å fokusere på det selskapet skal gjøre: sørge for forretningsmessig drift og dermed oppfylle eierens krav, enten de er av økonomisk eller annen karakter. I vår dialog med eieren synes jeg også det er riktig å gjøre oppmerksom på at det er flere utviklingstrekk i de markedene vi er representert, som også kan få konsekvenser for strukturen i bransjen, uavhengig av debatten i Nord-Trøndelag. Overordnet ser vi tydelige tegn på at vertikal integrering, eller internt konsernsamarbeid i energiselskapene tillegges mindre betydning enn tidligere. Mens det i en periode har vært fokus på effektivisering gjennom samarbeid mellom ulike virksomheter i det enkelte konsern, ser vi nå at virksomhetsområder heller søker samarbeid med andre, tilsvarende selskaper for å effektivisere driften, realisere større utbygginger eller vinne kampen om kundene. Dette samarbeidet innebærer ikke nødvendigvis sammenslåing, men mer rasjonell bruk av de ressursene selskapene disponerer. For nettvirksomheten kan det såkalte Reitenutvalgets arbeid føre til endringer. Realiteten er at tunge politiske krefter lenge har ment at det er for mange og lite effektive nettselskaper i Norge. På oppdrag fra Olje- og energidepartementet skal utvalget derfor vurdere framtidig utvikling og struktur for strømnettet i Norge. NTE bidrar i dette arbeidet sammen med andre, for gjennom det å legge grunnlaget for en hensiktsmessig nettstruktur. Vi tror dessuten at myndighetene vil være svært opptatt av nettselskapenes nøytralitet, kanskje i en slik grad at det i framtida ikke lenger er mulig å ha produksjon og distribusjon i samme konsern. Parallelt med denne utviklingen skjer det store tekniske endringer i nettselskapenes virksomhet som følge av innføringen av såkalte smarte målere og smarte nett. Det medfører store innvesteringer som det kan være klokt å gjøre sammen med andre. NTE har naturlig nok ingen planer om å fusjonere nettvirksomheten med andre, men vi er opptatt av å delta i denne typen samarbeid for å holde kostnadene nede samtidig som forsyningskvaliteten er god. Den samme utviklingen skjer innen NTE Marked sitt virksomhetsområde, eksempelvis kraftomsetning, der vi ser at det vokser fram store nasjonale merkevarer som konkurrerer med regionale og lokale selskaper. Det kommer til å bli en knallhard konkurranse. I NTE må vi planlegge for at det også vokser frem et nordisk marked for kraftsalg preget av store nordiske merkevarer og samarbeidskonstellasjoner. Vi kommer da til å måtte spørre oss om vi stiller sterkest alene eller sammen med andre i konkurransen. I tillegg ser vi mange oppkjøp og konsolidering også i bredbåndsbransjen. NTE har videre lang erfaring i investeringssamarbeid med andre selskaper både gjennom vann- og vindkraftutbygginger. Både byggingen av Kraftverkene i Øvre Namsen, kjøpet av Siso sammen med Østfold Energi og prosjektene på Fosen er eksempler på dette. Samarbeid på tvers av selskapsgrenser på dette området vokser fram fordi det reduserer risiko og gir økt fleksibilitet. Fylkestinget var i sitt omdanningsvedtak 8. mars 2007 helt klare på at NTE skal være et heleid nordtrøndersk, offentlig selskap med sin kjernevirksomhet innenfor produksjon, salg og 5

6 distribusjon av elektrisk kraft. Det innebærer at NTE i dag ikke kan utrede eller delta i prosesser som kan resultere i at deler av konsernet, med unntak av fibervirksomheten, inngår i en fusjon med andre. Hvordan NTE skal forholde seg om slike prosesser skulle komme på dagsorden er det, på basis av omdannelsesvedtaket fra 2007, eieren som bestemmer. Styret vil imidlertid selvsagt spille inn slike problemstillinger til eier om det blir aktuelt. Vi i styret og selskapet skal uansett fylle vår oppgave innenfor de rammer som eieren fastsetter. 6