Året som gikk Sentrale hendelser 2012 side 14. Styrets beretning Konsernets virksomhet side 17

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Året som gikk Sentrale hendelser 2012 side 14. Styrets beretning Konsernets virksomhet side 17"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2012

2 Innhold Fakta om NTE Kort om NTE side 4 Vår virksomhet side 5 Hovedtall side 7 Eierskap og virksomhetsstyring side 8 Konsernstyret side 8 Styrer i datterselskapene side 10 Konsernledelsen side 12 Organisasjonskart side 13 Året som gikk Sentrale hendelser 2012 side 14 Styrets beretning Konsernets virksomhet side 17 Regnskapet Resultatregnskap side 28 Balansen side 29 Kontantstrømoppstilling side 32 Regnskapsprinsipper side 33 Noter side 36 Revisors bereting side 47 Samfunn og miljø Miljøhendelser side 49 Samfunnsregnskap side 50 Miljøtiltak i vassdrag side 56 Miljøhensyn i skogryddingen side 58

3

4 Kort om NTE NTE er et konsern innen energi og kommunikasjon med infrastruktur knyttet til disse områdene. NTE ble etablert av Nord-Trøndelag fylkeskommune i 1919, og har fortsatt fylkeskommunen som eneier. NTEs eier har et langsiktig perspektiv på sitt eierskap, med lønnsomhet og utvikling som prioriterte mål. NTEs virksomhet omfatter produksjon og salg av energi- og fiberbaserte kommunikasjonstjenester og bygging og drift av infrastruktur for strøm og kommunikasjon. NTE leverer videre elektroinstallasjoner og engineeringtjenester. NTE leverer også fiberbasert bredbånd i Trondheimsområdet. NTE har sitt hovedkontor i Steinkjer og hovedmarked i Nord-Trøndelag. Visjon: Smartere løsninger for et livskraftig Trøndelag Verdier: Nærhet, pålitelighet, åpenhet 4

5 Vår virksomhet NTEs kjernevirksomhet er organisert i tre forretningsområder: Produksjon, Distribusjon og Sluttkunde. Produksjon Forretningsområdet består av det heleide selskapet NTE Energi AS, som har produksjonsanlegg for vann- og vindkraft i flere kommuner i Nord-Trøndelag. Selskapet er også medeier i anlegg i Bindal kommune i Nordland gjennom Åbjørakraft og i Sverige gjennom Linnvasselv Kraftlag AL. Videre eier NTE Energi AS 50 % av selskapet Norsk Vannkraftproduksjon AS som eier 100 % av kraftselskapene Siso Energi AS og Lakshola Energi AS i Straumen kommune i Nordland. NTE Energi eier også 50 prosent av vindkraftselskapet Sarepta Energi AS sammen med TrønderEnergi AS. I tillegg forvalter Produksjon NTEs eierskap i småkraftanlegg i Montenegro. Med økende etterspørsel etter ren og fornybar energi vurderes selskapets fremtidsutsikter som gode. Årlig inntjening vil i noen grad kunne variere med svingninger i kraftprisene. Selskapet har under planlegging, eller til godkjenning hos offentlig myndigheter, flere kraftprosjekt. Myndighetenes nærmere avklaring av grønne sertifikater øker sannsynligheten for utbygging av flere vann- og vindkraftprosjekter. Distribusjon Konsernets virksomhet for overføring er lagt i forretningsområde Distribusjon. Forretningsomårdet omfatter datterselskapet NTE Nett AS, som har ansvaret for strømnettet og tilknyttet virksomhet innenfor monopoldelen av NTE. Nettselskapet eier og har driftsansvet for alt strømnett i NTEs konsesjonsområde, som er Nord-Trøndelag fylke. Nettvirksomheten er monopol og som sådan underlagt myndighetskontroll av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Direktoratet fastetter regulatoriske og økonomiske rammer for nettvirksomheten. NTE Nett AS er et av de mest effektive nettselskapene i bransjen, og skal gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid sikre den posisjonen. Fornyelsesbehovet er økende i årene som kommer. NTE Nett AS har i løpet av de siste årene bygget opp en organisasjon for å ivareta de store reinvesteringsprosjektene som kommer. Selskapet er solid og har ansatte med høy kompetanse Selskapet er derfor godt rustet til å møte utfordringene som kommer. Forretningsområdet har også ansvaret for den videre utviklingen av Demo Steinkjer, som arbeider med utprøving og uviklingen av produkter og tjenester knyttet til framtidig smarte strømnett. 5

6 Sluttkunde Forretningsområdet Sluttkunde ivaretar konsernets kunde- og markedsrettede virksomhet: NTE Elektro AS som leverer elektroinstallasjoner i både service- og prosjektmarkedet og NTE Marked AS omfatter kraftsalg, fiber og kundeservice. Det er hard og tiltagende konkurranse både innenfor service- og prosjektmarkedet i kommende år, men blant annet økt fokus på energiøkonomisering og miljø kan gi grunnlag for nye vekstområder. NTE Markeds framtidige resultat påvirkes i størst grad av utviklingen av kraftmarkedet i Midt-Norge. Etterspørselen etter fiberbaserte tjenester øker, og behovet for kraftleveranser er stabilt på bedrifts- og husholdningssiden. Entreprenør Forretningsområdet Entreprenør består av Energiutvikling, som leverer rådgivende ingeniørtjenester hovedsakelig knyttet til utvikling av energiprosjekter basert på vann- og vindkraft. NTE Handel AS NTE Handel AS driver salg av elektriske forbruksartikler gjennom butikker tilknyttet Expert-kjeden. Selskapet eier og driver 15 elektrobutikker i Nord-Trøndelag og en elektrobutikk i Trondheim. NTE Entreprise jobber innenfor prosjektmarkedet innen elektroinstallasjon, nettutbygging o l. Selskapet har utviklet spesialkompetanse innen AUS, arbeid under spenning. 6

7 Hovedtall (mill.kr) 7 Brutto driftsresultat (EBITDA) = Driftsresultat + ordinære avskrivinger + nedskrivinger Netto rentebærende gjeld = Rentebærende gjeld Bankinnskudd, kontanter o l Skadefraværsfrekvens (H1) = Antall skader med fravær per million arbeidstimer Skadefrekvens (H2) = Antall skader med og uten fravær per million arbeidstimer NVE-kapital = Avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen Mer-/mindreinntekt = Akkumulert forskjell mellom faktiske inntekter fra nettleie og inntektsrammen

8 Eierskap og virksomhetsstyring Nord-Trøndelag fylkeskommune er eneeier i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Selskapet styres etter bestemmelser i aksjeloven, vedtekter og andre styringssignaler gitt av eieren. Det er etablert bedriftsforsamling, som består av 18 medlemmer, 12 valgt av eieren og 6 av ansatte. Fylkesrådet utgjør selskapets generalforsamling. Det er etablert gode rapporteringsrutiner mellom de ulike datterselskaper, bedriftens ledelse, styret og bedriftsforsamlingen. De styringssignaler som eieren har gitt konsernet, skal også være styrende for virksomheten i datterselskapene og virksomheter under datterselskapene. Hele konsernet er sertifisert etter kvalitets- og miljøstandardene ISO 9001 og ISO Konsernstyret Styret i NTE Holding AS består av åtte medlemmer, fem velges av eieren, Nord- Trøndelag fylkeskommune, to ordinære medlemmer og en observatør velges av og blant de ansatte. Bjørnar Skjevik, Verran (f. 1948) ble valgt til styreleder i NTE i Han er utdannet ingeniør i mekaniske fag og arbeider nå som selvstendig rådgiver, blant annet for NAV. Skjevik var fram til 2008 ansatt i Aker Kværner, sist som viseadministrerende direktør i Aker Kværner Field Development Europe, med ansvar for norske og russiske offshoreverft. Han har før den tid hatt en rekke lederverv i Aker, blant annet som administrerende direktør for Aker Verdal og Aker Stord. Han har vært styreleder i NHO Trøndelag og er nå styreleder i Salsnes Filter og medlem i styret for Stiklestad Nasjonale kultursenter og i styret for Stiklestad Hotell. John Håvard Solum, Grong (f 1966) har sittet i NTEs styre siden 2007 og er nå nesteleder i konsernstyret. Han er utdannet sivilagronom innen økonomi og har de siste ti årene vært banksjef i Grong Sparebank. Han er tidligere rådmann i Høylandet kommune og spesialrådgiver i SND (nå Innovasjon Norge). Solum er leder i representantskapet i Terra-Gruppen, leder i styrene i alle datterselskapene i gruppen og styremedlem Namdalshagen AS i Namsos. Ragnar Lyng, Leksvik (f 1953) har vært styremedlem siden Ragnar Lyng er eier og leder av Lyng Gruppen AS med datterselskaper. Han er utdannet kjemiingeniør fra NTH og har siden 1977 arbeidet som leder i Lyng-selskapene, Lyng Rør AS, Elsafe International AS og senere morselskapet Lyng Gruppen AS. I tillegg var han en periode daglig leder for Anfi del Mar 8

9 SA på Kanariøyene. Ragnar Lyng har lang erfaring som styreleder og styremedlem i mange Lyng-selskap og eksterne selskap. Arnhild Holstad, Namsos (f 1963) har vært styremedlem siden Hun er utdannet cand.mag. og journalist og er informasjonssjef i Statsskog SF og var i perioden politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hun har videre jobbet blant annet som prosjektleder i Olav Duun Innovasjon og som journalist i Namdalsavisa. Arnhild Holstad er nestleder i Statens råd for likestilling av funksjonshemmede og styremedlem i SpareBank 1 SMN. Unni Storstad, Inderøy (f 1962) kom inn i NTEs styre i Unni Storstad er utdannet EDB-ingeniør og økonom med allsidig erfaring fra lederjobber i offentlig og privat sektor. Unni Storstad har siden 2009 vært administrerende direktør i Coop Inn- Trøndelag SA. Hun har som leder i samvirkelaget en rekke styreverv i selskaper som laget er engasjert i, og er også styremedlem i IT-selskapene Triona AS og morselskapet Triona AB. Svein Welde, Verran (f 1949) er ansattevalgt styremedlem og har sittet i NTEs styre siden Svein Welde er avdelingssjef for Drift i NTE Energi AS og har tidligere vært hovedtillitsvalgt i EL&IT-forbundet i NTE. Han er utdannet elektriker og energioperatør og har vært ansatt i NTE siden Bjørn Helmersen, Namsos (f 1969) kom inn i konsernstyret som ansattevalgt i Han er utdannet elektrikter og har siden 2005 vært heltids tillitsvalgt i NTE Klubb i EL&IT-forbundet, de siste årene som hovedtillitsvalgt. Han har jobbet i NTE siden Bjørn Helmersen var styremedlem i NTE Elektro AS i 2 år før han ble valgt inn i styret i NTE Holding AS. Tore Gudmundsen, Steinkjer (f 1972), observatør for ansatte i styret siden 2009 og er til daglig ingeniør i NTE Nett AS. Han begynte i NTE i 1990 og er utdannet ingeniør innen elkraft. Per Storli, Steinkjer, Bjørnar Gulstad, Steinkjer og Kurt Benonisen, Steinkjer er varamedlemmer for henholdsvis Welde, Helmersen og Gudmundsen. 9

10 Styrer i datterselskapene NTE Nett AS Christian Stav (styreleder) Anngjerd Pleym, Trondheim Marit Haugen, Steinkjer Alf Daniel Moen, Stjørdal Odd Mikkelsen, Røyrvik Vidar Dale, Steinkjer (ansatterepresentant), vara: Erling Tønne, Steinkjer Thor Haltbrekken, Steinkjer (ansatterepresentant), vara: Tore Chruicshank, Steinkjer NTE Energi AS Christian Stav (styreleder) Anne Karin Hemmingsen, Trondheim Stig Myhr, Levanger Trine Riseth, Steinkjer Terje Aalberg, Harran (ansatterepresentant), vara: Roger Holmquist, Verran Knut Egil Sjøli, Steinkjer (ansatterepresentant), vara: Mads Sandnesaune Øren, Nærøy NTE Entreprenør AS Christian Stav (styreleder) Kenneth Brandsås, Inderøy Kasper Nordmelan, Gjerdrum Lene Anita Ertsaas, Trondheim Anne E. Tromsdal, Verdal Gunnar Walleraunet, Levanger Jostein Vassengen, Namsos NTE Entreprise AS Stig Myhr, Skogn (styreleder) Christian Stav, Steinkjer Håvard Belbo, Steinkjer Mona Haugen, Trondheim 10

11 NTE Elektro AS Stig Myhr (styreleder) Roar Skatland, Steinkjer Kristin Selvaag, Trondheim Lars Johan Sommervoll Magne Råde, Steinkjer (ansatterepresentant) Gunnar Walleraunet, Levanger (ansatterepresentant) Tommy Hunnestad, Rørvik (ansatterepresentant) Ansattevalgte vararepresentanter: Bjørn Storli, Verdal Jan Inge Kaspersen, Stjørdal Marius Vikan, Namsos NTE Marked AS Christian Stav (styreleder) Jan Morten Ruud, Asker Randi Østbø, Stjørdal Inge Bartnes, Steinkjer Elisabeth Tronstad. Steinkjer Dag Lenhard Røyseng, Sparbu (ansatterepresentant) Stig Frode Mære, Steinkjer (ansatterepresentant) Ansattevalgte vararepresentanter: Berit Rennan, Steinkjer Helge Furunes, Steinkjer NTE Handel AS Harald A. Lein, Skogn (styreleder) Kjell Bøgeberg, Trondheim Gunn Elisabeth Guldahl, Steinkjer Morten Minsaas, Steinkjer Geir Erik Larsen, Verdal (ansatterepresentant) Hege Andersson, Namsos (ansatterepresentant) Ansattevalgte vararepresentanter: Thomas Bjørken, Verdal Bjørn Sturle Ekrem, Skatval 11

12 Konsernledelsen Konsernledelsen i NTE Holding AS består av konsernsjef og konserndirektørene for forretningsområder og staber. Christian Stav, konsernsjef Christian Stav (f 1968) overtok som konsernsjef 1. juli 2012, først som konstituert og fra 30. november som ansatt leder i konsernet. Han er utdannet siviløkonom, statsautorisert revisor og autorisert finansanalytiker og har vært konserndirektør for økonomi og finans i NTE siden Kenneth Brandsås, konserndirektør for virksomhetsområde Produksjon Kenneth Brandsås (f 1969) er utdannet sivilingeniør elkraftteknikk fra NTH og Master of Management fra BI. Han har vært ansatt i NTE siden 1995, først tilknyttet driftssentralen, seinere som avdelingsleder og stedfortreder for direktøren i nettdivisjonen, fra 2003 divisjonssjef i energidivisjonen og fra 2008 administrerende direktør i datterselskapet NTE Energi AS. Trygve Kvernland, konserndirektør for virksomhetsområde Distribusjon Trygve Kvernland (f 1959) er samfunnsviter med hovedfag i organisasjonssosiologi og er i tillegg utdannet ingeniør og økonom. Han er fra 2012 administrerende direktør i NTE Nett AS. Han har bakgrunn blant annet fra ulike lederstillinger i Telenorkonsernet og fra strategisk forretningsrådgivning som partner og eier i eget konsulentselskap. Inge Bartnes, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Inge Bartnes (f. 1970) har hovedfag i statsvitenskap og har vært kommunikasjonsdirektør i NTE siden I perioden oktober 2005 oktober 2007 var han statssekretær og stabssjef i Kommunal- og regionaldepartementet. Han har tidligere arbeidet i Burson-Marsteller, vært politisk rådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet, ledet Senterungdommens Landsforbund og jobbet i Forsvaret. Inge Bartnes er styremedlem i NTE Marked AS. Konserndirektørstillingene for virksomhetsområde Sluttkunde og for økonomi, finans og organisasjon (CFO) er for tiden ikke besatt. 12

13 13 Organisasjonskart

14 Sentrale hendelser 2012 Januar: Næringsminister Trond Giske åpner den første hurtigladestasjon for elbiler i Nord-Trøndelag, på Værnes lufthavn. Det NTE-eide selskapet EV Power står bak etableringen av hurtigladestasjoner sammen med Trøndertaxi, Stjørdal Taxi, Green Highway og Avinor. Norske Skog og NTE inngår en langsiktig avtale om leveranse av elektrisk kraft til papirfabrikken på Skogn. Den nye avtalen med NTE sikrer leveranse av 0,4 TWh pr. år frem til NVE godkjenner Døla kraftverk i Steinkjer for elsertifikater. Kraftverket var det første NTE-anlegget som er godkjent og var også ett av de første i Norge som får slik godkjenning. Vannkraftverket har godkjenning fram til 30. mars Februar: NTE relanserer blant annet med at konsernets nettsider er tilpasset mobile enheter som iphone og Android. Mars: Ni kommuner i Midt-Trøndelag velger Ventelo som leverandør av telefoni og mobile datatjenester. Avtalen er inngått med NTE som forhandler. Avtalen omfatter kommunene Steinkjer, Levanger, Verdal, Stjørdal, Frosta, Verran, Inderøy, Meråker og Tydal. NTE Elektro AS inngår kontrakt med Avinor om leveranse av blant annet forbedret lysanlegg på Værnes. Avtalen innbærer montasje av senterlinjelys på hele flystripa, installasjon av to kommunikasjonshytter meter flyplasskabel og montasje 200 nye flylys. Videre omfatter kontrakten nytt nødstrømsaggregat, lysanlegg på ny taksebane og flytting av innflygingslys. NVE gir NTE Energi AS konsesjon til å bygge Kjeråa kraftverk i Namsskogan kommune. Kraftverket får en årlig produksjon på om lag 10 GWh, som tilsvarer det årlige strømforbruket til rundt 500 husstander, og en installert effekt på 3,3 MW. April: NTE regnskapet for 2011 med et driftsresultat på 943 millioner kroner etter et år preget av rekordhøy kraftproduksjon. Årsresultat etter skatt blir på minus 15 millioner kroner, som skyldes ekstraordinære avskrivinger. 14

15 Mai: NTE skåret langt bedre på Norsk Kundebarometer i 2012 enn året før, kundetilfredsheten er økt fra 56,2 til 67,8 på årets måling. Konsersjef Torbjørn R. Skjerve gir styret i NTE Holding AS beskjed om at han ønsker å fratre sin stilling fra 1. juli. Skjerve har vært toppsjef i NTE fra Konserndirektør for økonomi og finans, Christian Stav blir konstituert som konsernsjef. Juni: NTE legger sammen med Nord-Trøndelag fylkeskomune fram plan for en ny stamfiber gjennom hele fylket til en samlet kostnad på 76 millioner kroner. Fiberen gjennom Nord-Trøndelag er en del av en ny stamfiber helt fra Narvik til Trondheim. NVE anbefaler at Olje- og energidepartementet gir konsesjon for bygging av NTEs planlagte vannkraftverk i Storåselva i Snåsa kommune. Anlegget skal produsere strøm til 3500 husstander og antas å koste 330 millioner kroner. Juli: NVE gir konsesjon for bygging av Sarepta Energi sitt planlagte vindkraftverk på Frøya og for bygging av 420 kv linje fra Storheia i Åfjord kommune til Trollheim i Surnadal kommune. Sarepta Energi eies av NTE og TrønderEnergi. August: NTE Energi tar ned en 450-tonns vindturbin i Hundhammarfjellet vindpark. Turbinen var den første prototypen som den norske vindmølleprodusenten Scanwind satte opp og representerte et viktig skritt i utviklingen av Scanwindteknologien, med direktedrevne store turbiner uten gir. September: NTE lanserer sammen med DDE Energicamp, en turne der 20-årsjubilant DDE skal besøke unge musikere i sju nordtrønderske kommuner. EL&IT og Fagforbundet tar ut 455 ansatte i NTE i streik i lønnsoppgjøret for fagforeningene og KS Bedrift. Alle deler av NTE er berørt av streiken. Oktober: Etter ny kontakt mellom partene avblåses streiken i NTE 5. oktober, etter vel en uke i streik. Nord-Trøndelag fylkeskommune velger sammen med 15 kommuner i fylket NTE som porteføljeforvalter og strømleverandør i inntil fire år framover. Olje- og energiminister Ola Borten Moe åpner første byggetrinn av Ytre Vikna vindpark, som er bygd av Sarepta Energi. 15

16 Første trinn har 17 vindturbinder som vil gi en årsproduksjon på om lag 120 GWh. Det tilsvarer det årlige strømforbruket til om lag husstander. NTE etablerer et resultatforbedringsprogram med mål å forbedre konsernets resultat etter skatt med 200 millioner kroner i løpet av 2013 og November: Den nye vindparken på Ytre Vikna blir i løpet av de første ukene et populært turmål. Både syklene som er utplassert og ikke minst visningshuset blir mye brukt Under testing av en ScanWind-turbin på Hundhammerfjellet i havarerer en vinge. Ingen personer ble skadet og det er heller ingen andre materielle skader enn på vingen. Christian Stav blir ansatt som ny konsernsjef i NTE, etter å ha vært konstitusert i stillingen siden 1. juli. Desember: Malvik fibernett AS fusjoneres inn i NTE og blir en del av den øvrige fibersatsingen i NTE Marked AS. Malvik fibernett var tidligere eid 50 prosent hver av Malvik e-verk og NTE. NTE Energi søker konsesjon for ny kraftstasjon ved Skurdalssjøen i Meråker og ved Selja i Verran. De to kraftverkene får en kraftproduksjon på henholdsvis 10,6 og 11 GWh per år. 16

17 Styrets beretning Konsernets virksomhet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE) er et konsern eid av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Virksomheten omfattet i 2012 produksjon og salg av energi- og telekomprodukter, bygging og drift av infrastruktur for energi og telekommunikasjon, elektroentreprenørtjenester og omsetning av elektriske forbruksartikler. Forretningskontoret ligger i Steinkjer kommune. NTEs eier legger til grunn et langsiktig perspektiv for sitt eierskap med et finansielt, industrielt og regionalt formål for utviklingen av konsernet. Finansielt skal NTE ta vare på og videreutvikle eierens verdier i selskapet og oppnå langsiktig og god avkastning gjennom effektiv og forretningsmessig drift. Industrielt skal konsernet være en kunde- og markedsorientert bedrift som leverer gode produkter, tjenester og infrastruktur til kundene. På basis av forretningsmessig drift skal NTE utøve en aktiv samfunnsrolle og bidra til utviklingen av Nord-Trøndelag. Denne rollen bygger på at konsernets hovedkontor ligger i Nord-Trøndelag og dermed gir kontroll over egen utvikling, kapital og kompetanse. Videre er lønnsom drift, et solid økonomisk fundament og en sterk markedsposisjon i regionen avgjørende for utøvelse av samfunnsrollen. Året 2012 Midt-Norge gikk inn i 2012 med en magasinfylling på normalnivå, med nedbør godt over normalen ble årets kraftproduksjon i NTE høyere enn noen gang før. Samtidig gikk engrosprisen på strøm ned for andre år på rad. Styret har også i 2012 hatt fokus på konsernets underliggende lønnsomhet for å konsolidere virksomheten. Strømprisen forventes å være lav de nærmeste årene, det betyr vesentlig svekket lønnsomhet for konsernet. På bakgrunn av dette etablerte NTE høsten 2012 et omfattende resultatforbedringsprogram. Programmet har som mål å bedre konsernets resultat med 200 millioner kroner etter skatt innen Gjennom revisjon av strategisk plan har styret besluttet å konsentrere NTEs drift og utvikling om kjernevirksomheten: Kraftproduksjon distribusjon, som omfatter drift og vedlikehold av strømnettet marked, som omfatter salg av strøm til sluttkunde, fiberbasert bredbånd og elektroinstallasjoner. Høsten 2012 ble første trinn av Ytre Vikna vindpark åpnet av olje- og energiminister Ola Borten Moe og parken kunne levere de første kilowattimer inn på nettet. Parken eies av NTE og TrønderEnergi i fellesskap gjennom Sarepta Energi AS og produserer strøm helt etter forventningene. Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve fratrådte stillingen fra 1. juli Konserndirektør for økonomi og finans, Christian Stav, ble konstituert i stillingen og fast ansatt som ny konsernsjef fra 1. desember

18 Økonomiske resultater Fortsatt drift I samsvar med Regnskapslovens 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Styret har i 2012 hatt og kommer de nærmeste årene til å ha et særlig fokus på økt lønnsomhet. Årsresultat Forretningsåret 2012 er for konsernet NTE gjort opp med et resultat før skatt på 116 millioner kroner, mot 381 millioner kroner i Etter ekstraordinære nedskrivinger på til sammen 316 millioner kroner og skatt, ble årsresultatet etter skatt minus 157 millioner kroner mot et underskudd på 15 millioner kroner året før. Nedskrivingene er hovedsakelig knyttet til Hundhammerfjellet FoU-park. I tillegg er det gjort nedskrivinger knyttet til NTE Handel AS, samt selskaper knyttet til vår entreprenørvirksomhet og den tidligere enheten for strategi og forretningsutvikling. Den underliggende driften i NTEs kjernevirksomhet gir etter forholdene tilfredsstillende resultater. Styret understreker imidlertid behovet for resultatforbedring i alle virksomhetsområder for å møte en fortsatt lav kraftpris. NTE Energi AS og NTE Nett AS leverer de største bidragene til resultatet, men bidraget fra energiproduksjonen ble i 2012 vesentlig lavere som en følge av fall i kraftprisen samt nedskrivingene på Hundhammerfjellet FoU-park. Økt produksjon av elektrisitet kompenserte bare til en viss grad inntektsbortfallet som en følge av lav pris. NTE Elektro AS fortsetter den positive utviklingen fra siste år. Også i NTE Marked AS ble det resultatforbedring i kraftsalg og fiberbasert bredbånd, mens butikkvirksomheten ikke heller i 2012 oppnådde et positivt resultat. Det er fremdeles betydelige lønnsomhetsutfordringer i NTE Entreprise AS. Driftsinntekter Konsernet hadde i 2012 en omsetning på millioner kroner, mot millioner kroner i 2011, en nedgang på 10 prosent. Driftsinntektene fra kraftproduksjon gikk ned som en følge av vesentlig lavere kraftpriser i engrosmarkedet. Områdeprisen for Midt-Norge (NO3) var 23,60 øre/kwh i 2012 mot 37,06 øre/kwh i Kraftproduksjonen ble 4397 GWh, som er 350 GWh mer enn året før og 450 GWh over normalårsproduksjonen. Inntektsrammen for nettvirksomheten gikk noe ned på grunn av lav rente. Endringene for øvrig forretningsvirksomhet er forholdsvis små, med unntak av salg av kraft til sluttkunder, der lavere kraftpris gir utslag i vesentlig lavere driftsinntekter. Driftskostnader Driftskostnadene ble totalt millioner kroner i 2012, som er 49 millioner kroner lavere enn i Kostnader til kraft- og varekjøp ble vesentlig lavere, mens personalkostnadene viser en marginal nedgang. Av- og nedskrivinger økte med 208 millioner kroner til 547 millioner kroner. Verdien av FoU-parken på Hundhammerfjellet er tidligere nedskrevet i betydelig grad. Våren 2013 er det avdekket feil som tyder på materialsvikt i alle ScanWind-møllene i FoU-parken på Hundhammerfjellet. Verdien av ScanWind-møllene er derfor ytterligere nedskrevet og er nå satt i null. Annen driftskostnad ble på 467 millioner kroner, 13 prosent høyere enn året før. Styret har sammen med ledelsen i 2012 initiert et omfattende resultatforbedringsprogram. Programmet har som mål i løpet av de nærmeste to årene å redusere driftskostnadene eller øke inntektene og derigjennom bedre lønnsomheten i hele konsernet med 200 millioner kroner. 18

19 Driftsresultat Driftsresultatet før avskrivinger (EBITDA) ble millioner kroner mot i Driftsresultat ble 633 millioner kroner, mot 943 millioner kroner i Finansposter Konsernets netto finanskostnader ble 516 millioner kroner, en reduksjon fra 563 millioner kroner i Nedgangen er hovedsakelig knyttet til noe lavere nedskriving av finansielle anleggsmidler i 2012 enn året før og økte inntekter fra investeringer i datterselskaper og tilknyttete selskaper. I 2012 ble finansielle anleggsmidler nedskrevet med 117 millioner kroner. Skatt Skattekostnad ble 122 millioner kroner lavere i 2012 enn i 2011, og utgjorde 274 millioner kroner. Effektiv skattesats i 2012 var 234 prosent mot tilsvarende 104 prosent i Årsaken til den høye effektive skattesatset er ikke fradragsberettigede nedskrivinger av finansielle anleggsmidler. Betalbar skatt på ordinært resultat ble redusert med om lag 5 millioner kroner sammenlignet med fjoråret og beløp seg i 2012 til 135 millioner kroner. Betalbar grunnrenteskatt fra kraftproduksjonen ble 136 millioner kroner i 2012, tilsvarende beløp i 2011 var 211 millioner. Kontantstrøm og kapitalforhold Driftskaktivitetene ga konsernet en kontantstrøm på 571 millioner kroner i 2012 mot 714 millioner kroner i Kontantstrømmen fra investeringsaktivitetene var på 287 millioner kroner, mens finaniseringsaktivitetene ga en netto kontantstrøm på 301 millioner kroner. Konsernets likviditetsbeholdning ble redusert med 17 millioner kroner. De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde ved årsskiftet millioner kroner. Av dette utgjorde varige driftsmidler millioner kroner. Egenkapitalen per 31. desember 2012 var millioner kroner, mot ved utgangen av Konsernet har en egenkapitalprosent på 23%. Fri egenkapital i NTE Holding AS er millioner kroner. Styret vurderer konsernets finansielle ressurser som tilfredsstillende. Bankinnskudd og kontanter utgjorde 114 millioner kroner per 31. desember Tilsvarende i 2011 var 131 millioner kroner. Konsernet har en ubenyttet driftskreditt på millioner kroner. I tillegg har konsernet ubenyttede trekkfasiliteter på millioner korner. Konsernet investerte i fjor 487 millioner kroner i varige driftsmidler og 145 millioner korner i finansielle anleggsmidler. Investeringer i finansielle anleggsmidler er tilførsel av egenkapital til Sarepta AS i forbindelse med ferdigstillelsen av Ytre Vikna Vindpark. 19

20 Finansforvaltning NTE følger Reglement for finansforvaltning for Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det innebærer at den finansielle forvaltningen gjennomføres etter en lavrisikostrategi. NTE har derfor ikke finansplasseringer i aksjer, aksjefond m.v. Plasseringer i enkeltpapirer skal spres på flere utstedere ut fra gitte forutsetninger og ingen utsteder må ha dårligere rating enn BBB. Alle plasseringer i verdipapirer skal være pålydende i norske kroner. Lån Konsernets langsiktige rentebærende gjeld var millioner kroner inklusive et ansvarlig lån på millioner kroner fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, som har forfall i Samlet rentebærende gjeld ble redusert med 251 millioner kroner i løpet av En vesentlig del av gjelden er rentesikret slik at konsernets finansresultat i mindre grad påvirkes av endringer i markedsrenten. Risiko og internkontroll De viktigste risikoer i NTE-konsernet er knyttet til markedsaktiviteter, forvaltning av finansielle ressurser, drift og rammebetingelser. NTE arbeider løpende med å videreutvikle konsernets risikostyringssystemer og risikokultur. NTE er eksponert for endringer i både det fysiske og finansielle kraftmarkedet, valutamarkedet og rentemarkedet. Det er etablert interne fullmakter og rammer for krafthandel, valutahandel og finansforvaltning. Kraftproduksjonen er eksponert for risiko både på volum og pris. Nedbørsforhold, etterspørsel og markeds prisene på kull, olje og CO2- kvoter og flaskehalser i overføringsnettet har vesentlig betydning for markeds prisen på kraft. All fysisk kraftomsetning på Nord Pool ASA og finansiell kraftomsetning på Nasdaq OMX skjer i euro. En vesentlig del av konsernets inntekter er dermed eksponert for valuta svinginger. NTE reduserer denne risikoen ved å sikre kontrakter i utenlandsk valuta og alle fremtidige fastpriskontrakter knyttet til kjøp og salg av kraft blir valutasikret ved kontraktsinngåelse. Alle låneopptak er i norske kroner og har rentebindinger med ulik varighet på de enkelte lån i låneporteføljen. Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses å være forholdsvis liten. NTE har en stor kundemasse, kravene er dermed spredd på mange kunder. Likviditeten i selskapet vurderes som god, og det er ikke besluttet å innføre tiltak som endrer likviditetsrisiko. Forfallstidspunkter for kundefordringer opprettholdes, og plasseringer skal fortsatt være i papirer med god likviditet. NTE har tilfredsstillende kredittverdighet og konsernets likviditetsrisiko vurderes derfor som lav. Den risiko som ligger i operativ drift ivaretas hovedsakelig gjennom prosedyrer, beredskapsplaner og forsikringsdekninger. Det er etablert et kvalitetssystem for registrering av uønskede hendelser og skader som følges opp fortløpende. Generelle ramme betingelser og politiske beslutninger representerer ytterligere en risiko for store og sentrale deler av konsernets virksomhet. Denne risikoen håndteres blant annet gjennom tett og god dialog med sentrale myndigheter. Styret holdes løpende orientert om konsernets økonomiske status, prognoser for inneværende år og langtidsprognoser. Det er opprettet en intern revisjonsfunksjon som basert på årlige risikovurderinger gjennomfører internrevisjon på oppdrag fra styrets revisjonsutvalg. 20

21 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS For Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, konsernets morselskap, er forretningsåret 2012 gjort opp med et resultat før skatt på - 42 millioner kroner, og et årsresultat på millioner kroner. Resultatdisponering Overført fra annen egenkapital Avsatt til utbytte Totalt disponert -154 millioner kroner 20 millioner kroner -134 millioner kroner Rente på ansvarlig lån og frikjøp av konsesjonskraft til eieren og kommunene Nord-Trøndelag fylkeskommune har som eier ytet et ansvarlig lån på to milliarder kroner til NTE. Dette ga en renteutbetaling til fylkeskommunen på 150 millioner kroner i I 2012 betalte NTE 7 millioner kroner til Nord-Trøndelag fylkeskommune i frikjøp av konsesjonskraft og 10 millioner kroner i garantiprovisjon. Frikjøp av konsesjonskraft til kommuner som har kraftproduksjon, utgjorde 12,8 millioner kroner. Forretningsområder Produksjon Forretningsområdet Produksjon omfatter energiproduksjon, engrossalg av elektrisk kraft, utvikling av ny energi og drift av og beredskap i produksjonsanleggene i NTE Energi AS. Selskapet ivaretar NTEs eierandeler i vindkraftselskapet Sarepta Energi AS, Siso Energi AS, sameiet Linnvasselv, Åbjøra-Kolsvik kraftverk og andre deleide selskaper innen kraftproduksjon. NTEs andel av produksjonen i hel- eller deleide kraftverk var i 2012 på 4397 GWh, 450 GWh over middelproduksjonen på GWh. Det ble satt produksjonsrekord både for vann- og vindkraft. NTE Energi AS hadde i 2012 inntekter på millioner kroner, driftsresultatet ble 634 millioner kroner og hadde et resultat etter skatt på 115 millioner kroner. Magasinbeholdningen ved utgangen av året var 1434 GWh, som er rundt 350 GWh mindre enn ved utgangen av Sammen med TrønderEnergi Kraft AS eier NTE Energi AS vindkraftselskapet Sarepta Energi AS. Høsten 2012 åpnet olje- og energiminister Ola Borten Moe første byggetrinn med 17 turbiner i Ytre Vikna vindkraftpark. I løpet av 2012 inngikk NTE Energi AS langsiktig avtale om salg av kraft til Norske Skog. Distribusjon Forretningsområdet Distribusjon omfatter NTE Nett AS, som har ansvaret for strømnettet og tilknyttet virksomhet innenfor monopoldelen av NTE. Nettselskapets inntekter avhenger av Norges vassdrags- og energidirektorats regulering av inntektsrammen. Selskapets resultater skapes via effektiv drift og kostnadsstyring. 21

22 NTE Nett AS hadde i 2012 en inntektsramme på kr 541 millioner kroner og fikk et driftsresultat på 79 millioner kroner, resultat etter skatt ble 33 millioner kroner. NTEs nettleie til sluttkunder økte ikke fra 2011 til 2012, utover en mindre økning i den statlige forbruksavgiften. NTE Nett skal også de kommende årene løpende fornye linjenettet og har bygd opp en organisasjon med kompetanse og kapasitet til å ivareta de oppgavene som kommer. Nettselskapet etablerte fra 1. januar 2012 igjen en egen montørstyrke, ved at montører ble overført fra NTE Energi AS - Drift til NTE Nett AS. Vinteren 2013 ble ytterligere montør- og planleggingskapasitet overført fra NTE Entreprenør AS. Marked Forretningsområde Marked er NTEs virksomhet rettet mot sluttkunder. I 2012 bestod forretningsområdet av NTE Marked AS, som omfatter kraftsalg til sluttkunder, fiberbasert bredbånd og kundeservice og det heleide datterselskapet NTE Handel AS. NTE Marked AS hadde i 2012 en omsetning på 834 millioner kroner. Driftsresultatet ble -2 millioner kroner og årsresultat etter skatt ble 21 millioner kroner. NTE Handel AS driver salg av elektriske forbruksartikler gjennom butikker tilknyttet Expert-kjeden. Selskapet eide og drev i fjor 9 elektrobutikker i Nord-Trøndelag og en elektrobutikk i Trondheim. NTE Handel AS hadde i 2012 en omsetning på 131 millioner kroner, årsresultatet etter skatt ble minus 2 millioner kroner. NTE Handel AS ble solgt våren NTE Elektro AS er etter organisasjonsendringer vinteren 2013 en del av forretningsområde Marked. Selskapet leverer elektroinstallasjoner. Selskapet hadde i 2012 en omsetning på 243 millioner kroner. Driftsresultatet ble 11 millioner kroner og årsresultatet etter skatt 7 millioner kroner. NTE Entreprenør AS Fra 1. januar 2012 ble NTE Entreprenør AS etablert som et nytt, heleid datterselskap i NTE og er et forretningsområde utenfor konsernets kjernevirksomhet. Selskapet omfattet gjennom hele driftsåret enhet som tilbyr tjenester innen nettvedlikehold samt datterselskapet NTE Entreprise AS. I tillegg ble NTE Energiutvikling overført fra NTE Holding til NTE Entreprenør AS fra 1. juli Vinteren 2013 ble nettvedlikeholdsvirksomheten overført til NTE Nett AS. NTE Entreprenør hadde i 2012 en omsetning på 133 millioner kroner. Driftsresultatet ble 3 millioner kroner og årsresultatet etter skatt -11 millioner kroner. Omsetningen i NTE Entreprise AS ble 115 millioner kroner og driftsresultatet minus 9 millioner kroner. Årsresultat i selskapet ble minus 7 millioner kroner. Det er igangsatt et betydelig omstillingsarbeid for å sikre tilfredsstillende lønnsomhet fremover. Personale og organisasjon Per 31. desember 2012 var det 912 medarbeidere i konsernet, en nedgang fra 932 ved forrige årsskifte. Nedgangen kommer som en følge av generell nedbemanning i konsern og datterselskaper. Arbeidsstokken utgjorde 870 årsverk, en nedgang fra 884 årsverk. Av medarbeiderne var 15 prosent kvinner, andelen har gått noe ned siste år etter å ha vært stabil i lenger tid. Av totalt 28 nyansatte i løpet av året, var det også 15 prosent kvinner. Det er et mål for selskapet å øke andelen kvinner både 22

23 blant ledere og øvrige ansatte. Konsernet hadde ved årsskiftet en kvinne i konsernledergruppen. I konsernstyret er to av fem aksjonærvalgte styremedlemmer kvinner, også i styrene i datterselskapene er det tilnærmet samme representasjon. I konsernets HR-strategi slås det fast at NTE ved rekruttering av nye medarbeidere skal legge vekt på likestilling mellom kjønnene og likebehandling av søkere uavhengig av kulturell/etnisk bakgrunn. I tråd med formålet i diskrimineringsloven og tilgjengelighetsloven søker NTE å unngå enhver form for diskriminering. NTE hadde ved utgangen av året 34 lærlinger, ingen av disse var kvinner. I 2012 sluttet 41 personer utover de som gikk over på pensjon, det gir en turnover på 4,5 prosent mot 2,8 prosent i Gjennomsnittsalderen på de som sluttet utenom pensjon var 38,6 år. Gjennomsnittslønn for alle ansatte i 2012 var kroner, gjennomsnittslønn for kvinner og menn var henholdsvis kroner og kroner. I sammenlignbare stillinger søker selskapet å ha lik lønn for kvinner og menn. Søkningen på eksternt utlyste stillinger tyder på at NTE innenfor de fleste yrkesgrupper oppfattes som en attraktiv arbeidsplass. Konkurransen om personell med teknisk utdannelse innen enkelte fagområder og geografiske områder eller annen høyere utdannelse synes imidlertid å bli større. Lærlingordningen er et viktig ledd i rekrutteringsarbeidet. For å styrke rekrutteringen ytterligere har NTE i flere år også tatt inn traineer, både på egen hånd og i samarbeid med andre bedrifter gjennom Intro Innherred. NTE samarbeider tett med universitet og høyskoler om videre- og etterutdanning, blant annet med NTNU gjennom Partnere for nyskaping. Videre brukes sommerjobber for å sikre framtidig rekruttering. I 2012 fikk bedriften 300 søknader til sommerjobber, 75 fikk sommerjobb ved hovedkontoret eller ute ved enhetene i NTE Energi og NTE Nett. Det ble i 2012 gjennomført 29 ulike interne kurs med til sammen 1120 deltakere. Fem ansatte avsluttet sin desentraliserte ingeniørutdanning i Fire ansatte har fått studiestipend for å delta på deltidsstudier på høyskole- og universitetsnivå. Helse, miljø og sikkerhet NTE legger vekt på at alle ansatte skal ha et godt og trygt arbeidsmiljø, der sikkerhet er integrert i alle deler av bedriftens aktiviteter. NTE er sertifisert etter ISO-standardene ISO9001 (kvalitet) og ISO14001 (miljø). Dette har bidratt til forbedring av prosesser, styrende dokumenter, HMS-arbeidet generelt og systemer som skal brukes til overvåking og dokumentasjon. NTE har gjennom flere år vært IA-bedrift. Sykefravær NTE har hatt en fallende tendens i sykefraværet siden Siste året økte imidlertid sykefraværet i konsernet noe, fra 4,0 prosent i 2011 til 4,4 prosent i Korttidsfraværet er stabilt og relativt lavt, i 2012 på 0,8 prosent. NTE har etablert verktøy og prioritert ressurser for tettere oppfølging av ansatte med helseproblemer, enten med langtidsfravær eller hyppige fraværsperioder. NTE har som mål å beholde arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Noen arbeidstakere har gått over i graderte uførepensjoner og kan derfor stå lenger i jobb. 23

24 Personskader I 2012 ble det registrert 26 personskader, seks av disse førte til fravær. I 2011 var tallene henholdsvis 36 og sju. De skader som er meldt inn er stort sett små skader, men noen enkelttilfeller hadde stort skadepotensiale. Fraværsskadene ga 39 fraværsdager i 2012, mens tilsvarende tall for 2011 var 87. Nedgangen i skader og fraværsdager kommer som et resultat blant annet av godt arbeid både for å forebygge skader og redusere risiko i hele organisasjonen. Beredskap NTE har som mål å sikre fortsatt god forsyningssikkerhet i Nord-Trøndelag. NTE er i beredskapsarbeidet særlig opptatt av god drift, gjenoppretting under ekstraordinære forhold og av å ha tilstrekkelige beredskapsressurser i form av personell og kompetanse. Selskapet gjennomfører jevnlig øvelser både med operativt mannskap og ledelse på operativt, taktisk og strategisk nivå. Det var i 2012 ingen spesielle hendelser som medførte langvarig og omfattende brudd i strømleveransene i Nord- Trøndelag. Ytre miljø God miljøstyring er en del av NTE som samfunnsansvarlig bedrift og bidrar også til effektiv ressursutnyttelse. NTE bidrar til bedre miljø og reduserte utslipp gjennom produksjon av ren og fornybar energi. All elektrisitet vi produserer kommer fra fornybare kilder, først og fremst vann, men også noe vind og er dermed en del av løsningen på klimautfordringene. Som ISO-sertifisert bedrift også for miljøledelse jobber NTE systematisk for å finne langsiktige og fornybare løsninger som bidrar til å redusere negativ påvirkning på både mennesker og miljø og for å redusere risiko for ulykker som kan skade natur og miljø. Konsernet legger til grunn at all vår virksomhet har noen form for miljøulemper. Gjennom ulike tiltak både ved bygging og drift, forsøkes disse ulempene redusert. Konsernets miljøpåvirkning er først og fremst inngrep i naturen, energi- og annen ressursbruk, klimagassutslipp fra transport, avfall og estetisk påvirkning i form av produksjonsanlegg og linjenett. Utslippene av CO2 er i 2012 redusert med 128 tonn sammenlignet 2011 fra flyreiser, bruk av privat bil og tjenestebiler. I løpet av 2012 ble det registrert ti miljøhendelser i NTEs produksjonsanlegg. Tre av hendelsene førte til punktutslipp til grunn eller vann. NTE er ikke straffet eller bøtelagt for noen forhold. Forskning og utvikling Hovedtyngden av konsernets forskning, utvikling og innovasjon retter seg mot å utvikle produkter og tjenester knyttet til kjernevirksomheten. Det enkelte forretningsområde deltar på ulike måter i utviklingsprosjekter som også bidrar til viktig kompetanseutvikling i egen organisasjon. Demo Steinkjer er et nasjonalt prosjekt hvor nye løsninger for måling og bruk av energi testes. Demo Steinkjer er en nasjonal testarena for smarte energiløsninger, og resultatene forventes å få betydning for utbygging av fremtidens energinett i Norge. Bak Demo Steinkjer står NTE og The Norwegian Smartgrid Centre, et nasjonalt senter 24

25 etablert etter initiativ fra SINTEF og NTNU. Etikk NTE har en etisk plattform som fastlegger hvordan konsernet og konsernets ansatte skal opptre når de representerer NTE. Plattformen bygger på NTEs verdier nærhet, pålitelighet og åpenhet. Den etiske plattformen gjelder for så vel egne ansatte som for andre som engasjeres for å representere konsernet. Samfunnsansvar NTEs eier har slått fast at konsernet skal ha en samfunnsrolle i Nord-Trøndelag. For NTE innebærer det at samfunnsansvaret skal utøves på en måte som bidrar til konkurransefortrinn både for selskapet og for Nord-Trøndelag som fylke. Handlingsrom for å kunne bidra til samfunnsutvikling forutsetter effektiv og lønnsom drift av selskapet. Styret har slått fast at NTE på grunnlag av forretningsmessig og etisk forsvarlig drift skal forvalte sitt samfunnsansvar slik: 1. Vi skal videreutvikle de tre store balansene nett, energi og bredbånd. God beredskap i nettet er grunnleggende for alle beslutninger, selskapet skal bidra til videreutviklingen av ny fornybar energi og introdusere nye tjenester gjennom å bygge fiberbaserte kommunikasjonsløsninger. NTE skal også bidra, sammen med andre, til å bygge høyhastighets kommunikasjonsløsninger i områder som i utgangspunktet er kommersielt ulønnsomme. 2. Vi skal bidra til innovasjon og FoU i Trøndelag. Selskapet skal drive langsiktig forretningsutvikling basert på NTE sin kundebase, kompetanse og kapital. 3. Vi skal delta i utviklingen av attraktive og kreative lokalsamfunn gjennom et tydelig og langsiktig samarbeid med kultur og idrett. Omdømme og profil NTE legger vekt på å ha et godt omdømme. Grunnlaget for et godt omdømme legges gjennom etterlevelse av kjerneverdiene nærhet, pålitelighet og åpenhet. Omdømmet bygges blant annet gjennom god kundebehandling, solid kvalitet på produkter og tjenester, bevisst mediehåndtering og aktiv kommunikasjon av samfunnsrollen. NTE har et stabilt og godt omdømme og målinger viser at kjennskapen til selskapet er tilfredsstillende. NTE ble i 2012 omtalt i 782 oppslag i elektroniske medier (nettaviser o l). Rundt en tredel av oppslagene var i nordtrønderske medier, resten er regionale, nasjonale og lokale medier fra landet for øvrig. I tillegg til oppslagene i elektroniske medier, ble NTE omtalt i mer enn 220 små og store artikler i papirutgavene til de tre største avisene i Trøndelag. En analyse medieovervåkingsbyrået Meltwater har gjort av de 782 oppslagene i elektroniske medier viser at nær halvpartene av oppslagene, 384, vurderes som nøytrale, 135 som positive og 169 som negative. 93 av oppslagene er ikke vurdert. Oppslag som er vurdert negative kom særlig i løpet høsten, i forbindelse med streik og starten av resultatforbedringsprogrammet. Framtidsutsikter Energibransjens framtidsbilde er preget av en stabilt lav kraftpris i flere år framover. Prognoser utarbeidet av analysebyrået Pöyrö antyder beskjeden prisstigning i det nordiske kraftmarkedet fram til 2020, avhengig av produksjonskostnadene i olje-, gass- eller kullfyrte kraftverk. Nivået på kraftprisen har betydelige implikasjoner på framtidig resultat i NTE og konsernet har derfor valgt å ta 25

26 konsekvensen av prisutsiktene. Gjennom kostnadsbesparelser og inntektsøkninger skal resultatet forbedres med 200 millioner kroner etter skatt innen 2015 sammenlignet med Styret har tro på at de tiltak som er identifisert og besluttet eller er under videre utredning, skal sikre konsernet en stabil og tilfredsstillende økonomi også med lav kraftpris. Gjennom revidert strategisk plan og påfølgende organisasjonsendring har styret i løpet av 2012 valgt å tydeliggjøre satsingen på konsernets viktigste virksomhetsområder. Det innebærer at produksjon, distribusjon og markedsvirksomhet nå er definert som de tre kjernevirksomhetene: Produksjon NTE skal være en av landets mest lønnsom kraftprodusenter som investerer i lønnsomme prosjekter innen vann og vind. Distribusjon NTE skal være ett av landets mest effektive nettselskaper gjennom god drift, løpende fornying og god beredskap. Marked NTE skal være et lønnsomt og kundenært energiselskap som leverer produkter og tjenester innen kraftsalg, fiberbasert bredbånd og elektroinstallasjoner. Datterselskapet NTE Entreprenør AS, som omfatter engineeringenheten i Energiutvikling og NTE Entreprise AS som omfatter nettentrepriser, anses som støttevirksomhet for kjerneaktivitetene produksjon og distribusjon. NTE ønsker å finne nye eiere som kan bidra til å videreutvikle NTE Entreprenør AS. NTE Handel AS, som eier en rekke butikker i Expertkjeden i Nord-Trøndelag og Trondheim, ble våren 2013 solgt til nye eiere. De strategiske og organisatoriske grep som er tatt, sammen med effekten av et omfattende resultatforbedringsprogram, mener styret vil gi konsernet et finansielt fundament også i framtida. Det vil gjør konsernet i stand til å levere forventet utbytte til eieren og gjennomføre investeringer både i produksjonsanlegg, strømnett og fibernett, enten alene eller sammen med partnere. 26

27 Takk til ansatte, kunder og andre Konkurranse og krav til inntjening utfordrer ansattes evne og vilje til utvikling. NTE ønsker å møte disse utfordringene også i de kommende år gjennom et godt samarbeid med de ansattes organisasjoner. Styret takker de ansatte for innsatsen i drift og utvikling og kunder og samarbeidspartnere for gode relasjoner i

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33

34

35 35

36 36

37 37

38

39 39

40 40

41 41

42

43

44 44

45

46 46

47

48

49 Miljøhendelser 2012 I løpet av 2012 ble det registrert ti miljøhendelser i NTEs produksjonsanlegg. Tre av hendelsene førte til punktutslipp til grunn eller vann, utslippsmengde er angitt i parentes. NTE er ikke straffet eller bøtelagt for noen forhold. 49

50 Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2012 Regionaløkonomiske analyser viser at virksomheten til NTE ga en verdiskaping på 1,5 mrd. kr, tilførte ulike aktører i Nord-Trøndelag 1,0 mrd. kr i inntekt og skapte inntektsmessig grunnlag for omlag 2060 arbeidsplasser i fylket i Samfunnsregnskapet er utarbeidet av Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Innledning NTE er Nord-Trøndelags desidert største industribedrift og er en dominerende aktør i kraftbransjen i Midt-Norge. I et fylke med store utfordringer med å få til vekst i sysselsetting og bosetting er det betydelige samfunnsmessige virkninger knyttet til NTEs virksomhet. I følge Econs rapport nr. 91 fra 2009 om regionale energiselskap, er dette i første rekke gjennom at slike energiselskap: Er et stort selskap med betydelig behov for innkjøp av varer og tjenester Har et regionalt, offentlig eierskap og fokus på utvikling i regionen Har hovedkontor i regionen Bygger samfunnskritisk infrastruktur (bl.a. bredbånd) Er en betydelig arbeidsgiver Bidrar til dynamikk i lokale arbeidsmarkeder I samfunnsregnskapet vi har utarbeidet har vi først og fremst fokusert på inntekts- og sysselsettingsvirkninger i Nord- Trøndelag av ordinær drift og investering i NTE. Vi har ikke anslått tall for etableringsvirkninger av virksomheten til NTE utover hva som skapes gjennom direkte kjøp av varer og tjenester fra NTE, kjøp fra ansatte i NTE eller andeler av underleverandørers kjøp som er direkte relatert til kjøp fra NTE og ansatte i NTE. Slike etableringsvirkninger kan være av betydelig omfang av minst tre grunner. NTE bidrar til å skape et hjemmemarked for bedrifter som innhenter inntekter til regionen fra kunder utenfor fylket og kunder i fylket som ellers ville kjøpt varer og tjenester fra leverandører utenfor fylket. NTE har hovedkontor med betydelig etterspørsel etter tjenester, og NTE bidrar til at bredbånd blir utbygd over større deler av Nord-Trøndelag. Årsaken til denne avgrensingen er at det ikke er gjort tilstrekkelig forskning til å tallfeste effekter som etableringsvirkninger i Nord-Trøndelag. 50

51 Årets samfunnsregnskap for NTE er basert på gjennomgang av konsernregnskap for virksomheten i 2012 og en tilsvarende gjennomgang av endelig konsernregnskap for I tillegg er det innhentet informasjon om bostedsadresse til ansatte i NTE-konsernet. Ut fra dette er det brukt eksisterende kunnskap og regionaløkonomiske modeller for å beregne anslag på samfunnsvirkninger av NTEs virksomhet. Verdiskaping og fordeling Brutto verdiskaping i en bedrift kan defineres som samlede inntekter minus innkjøp av varer og tjenester slik dette defineres i driftsregnskapet. Når vi også trekker fra kapitalslit og justerer for kapitalinntekter får vi intern, netto verdiskaping tabell 1. Tabell 1: Intern, netto verdiskaping og fordeling i konsernet NTE i 2011 og 2012 (Kilde: NTE og egne beregninger). Tabell 1 viser en intern, netto verdiskaping på 1,5 milliard kroner i NTE i 2012, om lag 160 mill. kr eller 10 % lavere enn i Hovedårsaken til nedgangen er en nedgang i driftsinntekter på 10 % i fra 2011 til Lønn og sosiale kostnader til ansatte gjelder bl.a. brutto lønn, arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader og andre ytelser. For regnskapsåret 2011 og 2012 består rente og utbytte til eier av 150 mill. kr i renter på ansvarlig lån og null i avsetning til utbytte. Skatt/avgift kommuner/fylkeskommuner består av eiendomsskatt, konsesjonsavgift, naturressursskatt, garantiprovisjon på lån og fordelsutbetaling konsesjonskraft. De samlede avgiftene til kommuner og fylkeskommune gikk ned fra 162 mill. kr i 2011 til 143 mill. kr i 2012 pga. lavere kraftpriser og medfølgende lavere utbetalinger til kommunene for frikjøp av konsesjonskraften. Skatt og avgift til staten var 357 mill. kr i 2011 men blir nå 280 mill. kr i 2012, dvs. en nedgang på grunn av lavere kraftpriser og negativt årsresultat. Endring i egenkapital NTE er definert som årsresultat etter skatt minus utbytte til eier. Her ser vi at egenkapitalen i NTE reduseres med 8 mill. kr i Inntektsvirkninger i Nord-Trøndelag Gjennom kjøp av varer og tjenester og egen verdiskaping gir NTE-konsernet inntektsmessig grunnlag for betydelig aktivitet i Nord-Trøndelag. Tabell 2 viser NTE-konsernets reelle inntektsvirkninger utenfor eget selskap og hvordan de fordeler seg med utbetalinger i Nord-Trøndelag i 2011 og Inntektsvirkningene bygger på den interne verdiskapingen fra forrige tabell, men det er kontrollert for når pengestrømmene faktisk skjer og i hvilken grad deler av disse strømmene går ut av fylket. Av regnskapsposter som ikke er med i det vi kaller reelle inntektsvirkninger, kan nevnes årlige erstatninger. Denne regnskapsposten tas ikke med fordi den nettopp skal gi erstatning for tapt inntekt eller andre typer verdier. For øvrig er det relativt marginale summer i de postene som ikke tas med. 51

52 Når det gjelder inntektsvirkninger for NTE, viser vi til konsernets årsregnskap og kontantstrømoppstilling. Tabell 2: Inntektsvirkninger i Nord-Trøndelag i 2011 og 2012 fra NTEs virksomhet (Kilde: NTE og egne beregninger). Tabellen viser at de mest berørte aktørene i Nord-Trøndelag fikk om lag like store inntekter fra NTEs virksomhet i 2011 og Årsaken til denne stabiliteten er om lag samme antall ansatte, vedvarende høy investeringsaktivitet, relativt stabil utbetaling til eier og inntektsutjevningssystemet for kommunene. Av inntektsvirkningene er det de ansatte i NTE som får mest. Lønn før skatt er det som står igjen når samlet bruttolønn og sosiale kostnader i konsernet i tabell 1, er korrigert for arbeidsgiveravgift og pensjonspremie for de 897 ansatte konsernet i gjennomsnitt hadde i 2012 med bosted i Nord-Trøndelag. Samlet skatt og avgift til kommuner og fylkeskommune ga en reell inntektsvirkning på 116 mill. kr i 2012, betydelig lavere enn i 2011 pga. nedgangen i konsesjonskraftinntekter. Det samlede beløpet for skatt og avgift til kommunal sektor er lavere enn i tabell 1 fordi en del av disse inntektene går ut av fylket (til Bindal), men ikke minst fordi inntektssystemet i kommunesektoren fører til at kun 15 % av naturressursskatten på 39 mill. kr i 2012 har reell inntektsvirkning i fylket. Avkastning til eier ga utbetaling på 150 mill. kr i Dette er 20 mill. kr lavere enn i I tillegg fikk eier 7 mill. kr i utbetaling for konsesjonskraft og 10 mill. kr i garantiprovisjon på lån. Disse beløpene er ført under skatt og avgift til kommuner og fylke. Totalt fikk eier, Nord-Trøndelag fylkeskommune, utbetalt omlag 167 mill. kr i 2012, mens kommunene i Nord-Trøndelag fikk inntektsvirkninger tilsvarende en utbetaling på 99 mill. kr. Inntektsvirkninger for øvrig næringsliv i fylket på 274 mill. kr i 2012 kan tolkes som anslått omsetning (ekskl. mva) som slår ut i verdiskaping og sysselsetting i øvrige bedrifter i Nord-Trøndelag. Kraftkjøp er her ikke med siden kraft er en vare som kan omsettes fritt i et nordisk marked. Dette anslaget er basert på en gjennomgang av NTEs årsregnskap som viser mill. kr i årlige innkjøp i Nord-Trøndelag (inkl. mva) og en grundig regnskapsanalyse fra noen år tilbake. Denne analysen viste hvor store andeler av alle innkjøpskostnader i NTE som slår ut i inntektsvirkninger i Nord-Trøndelag. Disse andelene er forutsatt tilnærmet konstant over tid selv om NTEs virksomhet har forandret seg til dels betydelig. NTE ga om lag 15 mill. kr i støtte til lag, foreninger og ulike kulturtiltak i

53 NTEs virkninger i enkeltkommuner i Nord-Trøndelag NTE gir sysselsettings- og inntektsvirkninger for enkeltkommuner i Nord-Trøndelag på mange ulike vis. En indirekte måte er gjennom tilførsel av inntekter til Nord-Trøndelag Fylkeskommune og grunnlag for flere ansatte, bedre tjenestetilbud og tiltak for regional utvikling i fylket. Denne indirekte betydningen er vanskelig å tallfeste for enkeltkommuner og vi har derfor nøyd oss med å se på mer direkte virkninger for enkeltkommuner. Først har vi sett nærmere på inntektsvirkninger fra NTE-ansatte og de skatter/avgifter som utbetales til kommuner og andre aktører i de ulike primærkommunene i Nord-Trøndelag. I tabell 3 viser vi brutto lønn og forskuddsskatt for ansatte i NTE fordelt på bostedskommuner for de ansatte, samt at vi viser skatt/avgift fra tabell 2 som kan fordeles på enkeltkommuner i Nord-Trøndelag. Brutto lønn fratrukket skatt indikerer her den lokale etterspørselsøkningen for næringslivet fra de ansatte i NTE, mens skatt/avgift for kommuner pluss en andel av personskatten indikerer hvordan de kommunale inntektene berøres. Med flest ansatte med bosted i Steinkjer, er det høyest samlet brutto lønn og personskatt i denne kommunen, men vi ser at de aller fleste kommuner har en lokal etterspørselsøkning på over en mill. kr fra de ansatte i NTE (brutto lønn minus personskatt). Tabell 3: Brutto lønn og personskatt fra ansatte i NTE fordelt på bostedskommune og skatt/avgift fordelt på enkeltkommuner i Nord-Trøndelag, alle tall i mill. kr for regnskapsåret 2012 (Kilde: NTE og egne beregninger). Spesielt Meråker (16,7 mill. kr), Namsskogan (15,5 mill. kr), Grong (10,5 mill. kr) og Røyrvik (7,7 mill. kr) har høye ekstrainntekter til kommunebudsjettet pga. kraftproduksjonen i disse kommunene. Kommuner som Verran, Lierne, Nærøy, Steinkjer og Snåsa har ekstrainntekter til kommunebudsjettet i størrelsesorden 2,0-5,0 mill. kr. Overhalla, Inderøy, Levanger, Verdal, Leksvik, Namdalseid og Namsos har inntekter i området 0,6-1,8 mill. kr. For øvrige kommuner uten kraftproduksjon er det i stor grad eiendomsskatt fra NTEs nettvirksomhet som utgjør inntektsvirkningen. 53

54 På bakgrunn av informasjon om lønn/skatteinngang og bosted til ansatte, har vi videre beregnet gjennomsnittlig antall ansatte i NTE pr bostedskommune i Nord-Trøndelag. Resultatet vises i tabell 4 sammen med hvor mye disse ansatte eller sysselsatte utgjør av totalt antall arbeidstakere med bosted i de ulike kommunene. Tabell 4: Antall ansatte i NTE fordelt på bostedskommune i 2012 (Kilde: NTE og egne beregninger). Tabellen viser at det bodde NTE-ansatte i alle kommuner i Nord-Trøndelag i Vi ser at Steinkjer har flest NTE-ansatte med bosted i kommunen. Dette er naturlig i og med at hovedkontoret er plassert her. De NTE-ansatte utgjør videre 3,9 % av alle arbeidstakere med bosted i Steinkjer. Vi ser videre at NTE-ansatte utgjør en nesten like høy andel i mindre befolkningstunge kommuner som Grong, Røyrvik og Verran. I tillegg til direkte ansatte i NTE, gir NTE grunnlag for sysselsetting og bosetting i enkeltkommunene gjennom NTEs innkjøp av varer og tjenester, de ansattes innkjøp av varer og tjenester, inntektsvirkninger for kommuner og fylkeskommuner og videre ringvirkninger i den regionale økonomien. Sysselsettingseffekter i Nord-Trøndelag Gjennomsnittlig antall ansatte i NTE konsernet (923 i 2012 og 965 i 2011) og de reelle inntektsvirkningene i Nord-Trøndelag fra tabell 2 gir grunnlag for å beregne samlede sysselsettingsvirkninger i fylket ved bruk av en ringvirkningsmodell. Denne modellen fanger opp underleveranseeffekter i næringslivet, etterspørselseffekter fra ansatte, bedrifter og eieres kjøp av varer og tjenester samt tilpasningseffekter i offentlig tjenestetilbud og normal bruk av ekstra inntekter i enkeltkommuner og fylkeskommunen i Nord-Trøndelag. Sysselsettingsanslagene som modellen gir, kan tolkes som antall arbeidsplasser som NTE-konsernet gir inntektsmessig grunnlag for i Nord-Trøndelag. Resultatene fra modellberegningene vises i tabell 5. 54

55 Tabell 5: Sysselsettingseffekter i Nord-Trøndelag av NTEs virksomhet i 2011 og 2012 (Kilde: NTE og egne beregninger med regionaløkonomisk ringvirkningsmodell). I tabellen ser vi at NTEs direkte, gjennomsnittlige sysselsetting i Nord-Trøndelag gikk ned med 18 sysselsatte eller arbeidsplasser fra 2011 til De samlede sysselsettingseffektene i Nord-Trøndelag av NTEs virksomhet gikk ned fra 2175 arbeidsplasser i 2011 til 2017 arbeidsplasser i Nord-Trøndelag i Reduksjonen i beregnede ringvirkninger fra 1260 sysselsatte i 2011 til 1121 sysselsatte i 2012, skyldes i hovedsak effektivisering hos underleverandører, lavere inntektsvirkninger for eier og primærkommuner, samt færre ansatte i NTE med bosted i Nord-Trøndelag. Vi ser også at NTE skapte grunnlag for 0,65 sysselsatte i fylket for hver million konsernet hadde i omsetning i Dette forholdstallet er høyere enn i 2012 fordi driftsinntektene har relativt sett falt mer enn sysselsettingseffektene. Tallene viser at driftsinntektene har gått ned med 10 % mens sysselsettingseffektene har gått ned 7 %. I tillegg til de tallfestede anslag i tabellene over genererer NTE aktivitet gjennom tilknyttede selskaper, hovedkontoraktiviteter, satsing på bredbånd og støtte til næringsmessige og kulturelle aktiviteter i Nord-Trøndelag. Econ (rapport 91, 2009) trekker her spesielt fram hovedkontorenes etterspørsel etter forretningskompetanse og støttetjenester opp mot strategiske beslutningsenheter. Dette bidrar til bedre rekrutterings- og utviklingsmuligheter for annen virksomhet i regionen. Denne type virkninger er det ikke forskningsmessig grunnlag for å tallfeste. I en gjennomgang av NTE og 13 små- og mellomstore nettselskaper i Norge, finner Sand (TFoU-rapport 2012:8) at NTE kan ha bidratt til å utløse minimum 40 arbeidsplasser i regionen gjennom innskudd av aksjekapital og andre bidrag i selskap som ikke hører til konsernet. Når vi tar med disse arbeidsplassene kan vi derfor anslå at NTE skapte grunnlag for rundt 2060 arbeidsplasser i Nord-Trøndelag i NTE bidro også med inntekter for staten, aktivitet i tilknyttede selskaper og hos underleverandører utenfor Nord-Trøndelag gjennom kjøp av varer og tjenester for mer enn 1 mrd. kr. De samlede samfunnsvirkningene utenfor Nord-Trøndelag er ikke analysert nærmere. NTEs samfunnsmessige virkninger i Nord-Trøndelag Samfunnsregnskapet viser at virksomheten til NTE i 2012 ga en verdiskaping i selskapet på 1,5 mrd. kr og tilførte aktører utenfor NTE i Nord-Trøndelag knapt 1 mrd. i inntekt gjennom året. Eier Nord-Trøndelag fylkeskommune fikk tilført 167 mill. kr i inntekter mens primærkommunene i Nord-Trøndelag fikk tilført 99 mill. kr i inntekter til kommunal drift og investeringer. Sammen med underleveranseeffekter for næringslivet og betydelig etterspørselsøkning fra ansatte, gir inntektsvirkningene fra NTEs virksomhet grunnlag for rundt 2060 arbeidsplasser i fylket inkludert arbeidsplassene i NTE i Dette utgjør 3,3 % av alle arbeidsplasser i fylket. I tillegg kommer aktivitet i fylket pga. bredbåndsutbygging, hovedkontoraktivitet, forretningsutvikling og andre satsinger i regionen. Vi kan derfor konkludere med at NTE genererer grunnlag for mer enn 3,3 % av sysselsettingen og bosettingen i Nord- Trøndelag. Med et regionalt eierskap og et sterkt fokus å utvikle regionen gir dette betydelige samfunnsvirkninger i et fylke hvor kun 20 % av befolkningen har gode pendlingsmuligheter ut av fylket. Trøndelag Forskning og Utvikling AS, 21. mai 2013 Roald Sand (sign.)

56 Miljøtiltak i vassdrag Miljøtiltak i vassdrag Utbygging av vannkraft medfører konsekvenser for miljøet, blant annet som en følge av at veger, dammer, kraftstasjoner, tipper og kraftlinjer bygges. Gjennom ulike tiltak prøver NTE så langt som mulig å redusere miljøkonsekvensene i de regulerte vassdragene. Dette kan for eksempel være å slippe minstevannføringer, sette ut fisk og etablere terskler eler andre biotopforbedrende tiltak. Minstevannføringer Namsen Fra Namsvassdammen blir det i vinterhalvåret tappet en minstevannføring på 2 m3 per sekund. I sommerhalvåret tappes det så mye at det ved vannmerke Bjørnstad i øvre del av Namsen holdes en minstevannføring på 12 m3/sek. I Namsen nedenfor Nedre Fiskumfoss, er det mellom NTE og Namsen Grunneierlag inngått avtale som sikrer vassdraget en minstevannføring på 50 m3/sek i fiskesesongen. Dette sikrer at elva er fiskbar også perioder med lite nedbør, og avtalen om minstevannføring er viktig for grunneiernes utleie av laksefiske. Meråker/Stjørdalselva I sideelvene Torsbjørka, Dalåa og Tevla slippes minstevannføring på henholdsvis 0,1, 0,5/0,8 og 0,2 m3/sek. I tillegg er det i Stjørdalselva, nedenfor sammenløpet med Funna, fastsatt en minstevannføring på 9,5 m3/sek. Som i Namsen, er denne bestemmelsen meget viktig for lakseinteressene i elva. Mossa Ved endring av manøvreringsreglementet for Mosvik kraftverk i 2005, ble det fastsatt slipp av minstevannføring til Mossa. Det skal slippes/pumpes en minstevannføring på 0,1 m3/sek i sommerhalvåret og 0,05 m3/sek i vinterhalvåret. Follavassdraget og Brattreitelva Også i Follavassdraget og Brattreitelva er det forutsatt minstevannføring. Fra Strømseterdammen skal det slippes 0,5 m3/sek og i Follaelva og Brattreitelva 0,1 m3/sek. Utsetting av fisk I Bogna, Mossa og Stjørdalselva setter NTE ut laksyngel/smolt for å kompensere for skader på grunn av redusert fiskeproduksjon. Produksjon og utsetting av fisk blir gjennomført ved at NTE har inngått avtaler med lokale settefiskanlegg. Nærmere yngel/smolt blir utsatt i disse vassdragene hvert år. 56

57 Terskler/biotopforbedrende tiltak I de fleste regulerte vassdrag har NTE bygget terskler og andre biotopforbedrende tiltak. Dette er gjort for å redusere uheldige virkninger av reguleringene. Hensikten er å heve lav vannstand i eksisterende innsjøer og stilleflytende partier eller å gi tilsvarende oppdemninger i elveløp med redusert vannføring. Utenom landskapsvirkningene, har tersklene særlig positiv effekt for fisk og fiske. Andre tiltak Laksetrapper NTE har ansvaret for drift av laksetrappene ved Nedre og Øvre Fiskumfoss i Namsen. Ved Nedre Fiskumfoss er det installert videokamera i trappa for å kunne telle fiskeoppgangen. Resultatet fra fisketellingene viser at trappa fungerer meget bra og i 2012 var det en oppgang på i underkant av fisk i trappa. Fiskefond Ved utbetalinger til kommunale fiskefond som er opprettet i tilknytning til enkelte konsesjoner, støtter NTE indirekte ulike miljøtiltak i vassdragene. Til sammen utbetaler NTE årlige beløp på kr ,- til slike fond. Etterundersøkelser I de fleste konsesjoner er det inntatt bestemmelser om at NTE kan pålegges etterundersøkelser som grunnlag for kompensasjonstiltak og for å kontrollere effekten av tiltak. I Stjørdalselva har det i tilknytning til utbyggingen av Kraftverkene i Meråker vært gjennomført omfattende fiskebiologiske undersøkelser for å avdekke konsekvensene av reguleringen. Undersøkelsene startet i 1990 og er videreført i alle år fram til NTE har fått pålegg om å videreføre undersøkelsene i Stjørdalselva til Resultatene så langt, viser at utbyggingen i Meråker har gitt små negative virkninger for produksjon og fangst av laks i Stjørdalselva. EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) EUs vanndirektiv er innført i norsk rett gjennom en egen forskrift (vannforvaltnings-forskriften). Direktivet har som hovedformål å gi rammer for fastsettelse av miljømål som sikrer en mest mulig helhetlig beskyttelse av vannmiljøet, og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Målet er en miljøtilstand i alle norske vannforekomster som ligger så nært opptil naturtilstanden som mulig. Etablert vannkraftproduksjon skal opprettholdes, men direktivet vil gi økt fokus på å gjennomføre tiltak i regulerte vassdrag med sikte på å få bedret miljøtilstanden. Revisjon av vassdragskonsesjoner NTE har mange vassdragskonsesjoner som etter hvert kan underlegges revisjon. Hovedformålet med en revisjon vil være å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag, blant annet ved å bygge terskler/biotopforbedrende tiltak og slippe minstevannføring til vassdrag hvor det tidligere ikke har vært krav om minstevannføring. Forskrift om internkontroll For å sikre at NTE ivaretar krav om natur- og miljøforhold i de regulerte vassdragene på en god måte, har NTE har etablert et internkontrollsystem. 57 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fører tilsyn med at NTE har et tilfredsstillende internkontrollsystem. I 2012 gjennomførte NVE både systemrevisjon og revisjon av NTEs kraftverk og reguleringsanlegg i Meråker. Enkelte avvik ble avdekket, men tilbakemeldingene var overveiende positive.

58 Miljøhensyn i skogryddingen Forsyningssikkerhet er et overordnet mål for hele NTEs virksomhet. Et viktig element for å redusere faren for strømbrudd, er systematisk rydding av linjetraseer. Dette innebærer at distribusjonsnettet (høyspent < 22 kv og lavspent) ryddes hvert 6. år og regionalnettet (66 og 132 kv) hvert 5. år. Gjennom tilpasset REN-norm og egne retningslinjer tas følgende hensyn under rydding: Seintvoksende treslag (f.eks. einer, vier, nype, o. l.) bør får stå/ryddes forsiktig På lavere boniteter (f.eks. myr, fjell o.l.) skal det vurderes om rydding er nødvendig på bakgrunn av veksthastigheten I bekker og grøfter og på stier og veier skal det holdes fritt for hogstavfall og virke. 4-hjuling/ATV/snøscooter brukes unntaksvis i både utmark og innmark. All ryddeaktivitet blir utført manuelt, dvs. ved bruk av motorsag, motorryddesag eller isolert greinsag. Kjemisk behandling er ikke benyttet og er foreløpig heller ikke vurdert/planlagt. Spesielle hensyn I enkelte områder krysser kraftlinjene arealer som har ulike grader av vernestatus, blant annet landskapsvernområder eller naturreservater. Verneforkriften for hvert verneområde fastslår at vanlig vedlikehold av eksisterende anlegg, som for eksempel kraftlinjer, skal kunne gjennomføres uhindret. Også i verneområder med formål å verne vegetasjon og trær, kan netteier fjerne enkelttrær som utgjør en risiko for kraftlinja. Der linja krysser verneområder, blir imidlertid ikke trær som truer linja utenfor det klausulerte område fjernet før det har vært kontakt med forvaltningsmyndighetene for det aktuelle verneområdet. Områder hvor vi i løpet av 2012 har krysset/berørt verneområder: 58

Styrets beretning. Økonomiske resultater

Styrets beretning. Økonomiske resultater Styrets beretning Konsernets virksomhet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE) er et konsern eid av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Virksomheten omfatter produksjon og salg av energi- og telekomprodukter,

Detaljer

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010.

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010. NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 201000005-9/010 Steinkjer, den 15.09.2010 Sak 7/2010 Halvårsrapport Viser til vedlagte halvårsrapport. Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling

Detaljer

Folkevalgtopplæring. Selskapsformer Om aksjeselskaper NTE. Steinkjer 09.11.2011 Bjørnar Skjevik

Folkevalgtopplæring. Selskapsformer Om aksjeselskaper NTE. Steinkjer 09.11.2011 Bjørnar Skjevik Folkevalgtopplæring Selskapsformer Om aksjeselskaper NTE Steinkjer 09.11.2011 Bjørnar Skjevik Selskapsformer Allmenaksjeselskap (ASA) Aksjeselskap (AS ) Ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner.

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner. NTE Holding konsern Første halvår 2009 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et konsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Virksomheten omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi- og

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. NTE Holding konsern Første halvår 2015 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. Konsernet har tre forretningsområder: NTE Energi, som

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012.

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012. NTE Holding konsern Første halvår 2013 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et energikonsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Etter en omorganisering i 2013 har konsernet tre forretningsområder,

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q3 2015

Energi Kvartalsrapport Q3 2015 Energi Kvartalsrapport Q3 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q3 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 30. SEPTEMBER (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Per Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Økonomiske resultater

Økonomiske resultater Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2010 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt

Detaljer

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD TAFJORD er et energi- og kommunikasjonskonsern på Nordvestlandet. Konsernet består av morselskapet Tafjord Kraft AS, de heleide datterselskapene

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve: Slik tenker og planlegger vi for det uventede. Utvikling av improvisasjonskompetanse

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve: Slik tenker og planlegger vi for det uventede. Utvikling av improvisasjonskompetanse Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve: Slik tenker og planlegger vi for det uventede Utvikling av improvisasjonskompetanse NTE et trøndersk industrikonsern 950 ansatte 3,5 milliarder i omsetning Virksomhet i

Detaljer

ENERGINETTVERK VITENSENTERET 7. Sept. 2011

ENERGINETTVERK VITENSENTERET 7. Sept. 2011 ENERGINETTVERK VITENSENTERET 7. Sept. 2011 Begynnelsen Over 90 år er gått siden starten med tradisjonell vannkraftutbygging. NTE har produsert vannkraft siden 1923, og eier og driver i dag 26 kraftverk.

Detaljer

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen For ett år siden Utsikter for 2009: Lavere ressursbeholdning ved inngangen til 2009 enn til 2008 gjør

Detaljer

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2006 Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Innhold. Året som gikk side 20

Innhold. Året som gikk side 20 ÅRSRAPPORT 2011 Innhold Fakta om NTE side 4 Historien side 5 Visjonen side 6 Våre verdier side 7 Hovedtall side 8 Konsernstyret side 9 Eierskap og virksomhetsstyring side 13 Konsernledelsen side 13 Datterselskap

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE

Detaljer

Foreløpig årsregnskap 2012

Foreløpig årsregnskap 2012 Foreløpig årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern www.akershusenergi.no Foreløpig årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern Hovedpunkter i 2012 Økt vannkraftproduksjon, 2 587 GWh i 2012 (2 440 GWh i 2011).

Detaljer

Styreleder i NTE Holding Bjørnar Skjevik sin tale til Dialogforum 24. april 2013

Styreleder i NTE Holding Bjørnar Skjevik sin tale til Dialogforum 24. april 2013 Styreleder i NTE Holding Bjørnar Skjevik sin tale til Dialogforum 24. april 2013 I dialogforumet for nøyaktig ett år siden berørte jeg de utfordringer som møtte NTE da prisen på strøm gikk ned fra over

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 01-2014

KVARTALSRAPPORT 01-2014 KVARTALSRAPPORT 01-2014 HOVEDPUNKTER PR. 1. KVARTAL 2014 Konsernets driftsinntekter i 1. kvartal var på 2 650 mill. kr mot 2 725 mill. kr i samme periode i 2013 1). Nedgangen i inntektene skyldes i hovedsak

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2011

KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2011 GYLDENDAL ASA KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2011 Pr. 1. kvartal Helår 2011 2010 Gyldendalkonsernet 2011 2010 2010 354,7 358,0 Driftsinntekter 354,7 358,0 1 678,3-10,5-7,8 EBITDA (Driftsres. før ord. avskrivninger)

Detaljer

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 HOVEDPUNKTER 2013 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter i 2013 utgjorde 733 millioner kroner mot 978 millioner kroner i 2012. Høyere inntektsrammer og høyere kraftpriser trekker

Detaljer

Analytisk informasjon Konsern

Analytisk informasjon Konsern Analytisk info Side 79 / 93 Analytisk informasjon Konsern Avkastning engasjert kapital, ekskl. REC Avkastning engasjert kapital, eksl. REC Avkastning egenkapital, ekskl. REC Avkastning egenkapital, eksl.

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912 Årsregnskap 2013 for Sparebankstiftelsen SMN Foretaksnr. 897153912 Årsberetning 2013 Styrets årsberetning 2013 Virksomhetens art Stiftelsens hovedformål er å forvalte de egenkapitalbevis som stiftelsen

Detaljer

Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2007 Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS.

Detaljer

Visjon Foretakets visjon slår fast en tydelig kunde- og markedsorientering:

Visjon Foretakets visjon slår fast en tydelig kunde- og markedsorientering: Styrets beretning Konsernets virksomhet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et konsern eid av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Virksomheten omfatter produksjon og salg av energi- og telekomprodukter,

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Q3KVARTALSRAPPORT10 E-CO ENERGI

Q3KVARTALSRAPPORT10 E-CO ENERGI Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q3KVARTALSRAPPORT10 E-CO ENERGI KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2010-30. SEPTEMBER 2010 (Tall for 2009 i parentes)

Detaljer

Styreleders tale til bedriftsforsamlingen 29. september

Styreleders tale til bedriftsforsamlingen 29. september Styreleders tale til bedriftsforsamlingen 29. september Vi er inne i en annerledes høst i NTE. Visst skal vi produsere våre kilowattimer elektrisitet og sende dem ut på linjenettet. Visst skal vi sørge

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 1. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 1. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Tromsø 8. september 2011 Kristian A. Johansen Handelssjef, Nordkraft Produksjon AS Nordkraft AS Kort om konsernet Aksjonærer: kommune 50,01 % Troms Kraftforsyning

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Modum Kraftproduksjon KF

Modum Kraftproduksjon KF Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 Årsberetning Årsregnskap 2014 Vedtatt i styremøte 14.04.2015 Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 RESULTATREGNSKAP Resultatregnskap 01.01-31.12. Regnskap

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006

Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006 Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006 Konsernet Avinor omfatter morselskapet Avinor AS og datterselskapene Oslo Lufthavn AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS, Avinors Parkeringsanlegg AS, Flesland Eiendom

Detaljer

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014 Kvartalsrapport 1 kvartal 2014 HOVEDPUNKTER 1. KVARTAL 2014 RESULTATET Konsernets driftsinntekter for første kvartal utgjorde 186 millioner kroner mot 218 millioner kroner i tilsvarende periode i 2013.

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2009

KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2009 KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 29 styrets kommentar hovedpunkter per 3. kvartal 29 Konsernets driftsresultat per tredje kvartal ble 2 369 mill. kr (95 mill. kr) 1 og resultat før skatt ble 2 344 mill. kr (749

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

Q1 KVARTALSRAPPORT09 E-CO ENERGI

Q1 KVARTALSRAPPORT09 E-CO ENERGI Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q1 KVARTALSRAPPORT09 E-CO ENERGI KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2009-31. MARS 2009 (Tall for 2008 i parentes)

Detaljer

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002 Delårsrapport pr. 4. kvartal Innholdet i delårsrapporten er i overensstemmelse med foreløpig standard om delårsrapportering. Regnskapsprinsippene som anvendes i årsoppgjør og delårsrapportene er de samme.

Detaljer

Rapport for 2. kvartal 2008

Rapport for 2. kvartal 2008 Rapport for 2. kvartal 2008 ya Bank og Forsikring Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 2. kvartal 2008 mottatt 17 600 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2008

Kvartalsrapport 2. kvartal 2008 Kvartalsrapport 2. kvartal 2008 Innholdsfortegnelse Styrets kvartalsrapport Konsolidert resultatregnskap Konsolidert balanse Endring i egenkapital Konsolidert kontantstrømoppstilling Resultatregnskap per

Detaljer

Energi. Kvartalsrapport 2012. 4. kvartal 2012. 3. kvartal 2012. 1. kvartal 2012

Energi. Kvartalsrapport 2012. 4. kvartal 2012. 3. kvartal 2012. 1. kvartal 2012 Energi Kvartalsrapport 01 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR - 31. MARS (Tall for i parentes) E-CO Energi oppnådde

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked Pressemelding Itera med gode tall i urolig marked Itera ASA legger igjen fram positive tall. På tross av et urolig og turbulent marked, preget av restrukturering og konjunkturnedgang kan konsulentselskapet

Detaljer

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - -

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - - Resultatregnskap Page 1 of 2 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Resultatregnskap BKK-konsern BKK AS 2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1

Detaljer

Foreløpig årsregnskap for Akershus Energi 2012

Foreløpig årsregnskap for Akershus Energi 2012 P R E S S E M E L D I N G Foreløpig årsregnskap for Akershus Energi 2012 Akershus Energi er heleid av Akershus fylkeskommune, og konsernets hovedkontor ligger på Rånåsfoss i Sørum kommune. Konsernets hovedvirksomhet

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Andøy Energi AS ÅRSBERETNING

Andøy Energi AS ÅRSBERETNING Andøy Energi AS ÅRSBERETNING 2012 INTRODUKSJON AV ENERGISELSKAPET Andøy Kraftlag ble stiftet 17. september 1946 som et interkommunalt selskap med kommunene Bjørnskinn, Dverberg og Andenes som eiere. I

Detaljer

Naturen i arbeid. Første kvartal 2002

Naturen i arbeid. Første kvartal 2002 Naturen i arbeid Første kvartal 2002 STATKRAFT FØRSTE KVARTAL 2002 Sammendrag Statkraft viser samlet et konsernresultat på 1.432 mill. kr før skatt i første kvartal. Dette er 35 mill. kr mer enn i første

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere. Banken

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal. Etman International ASA 27.05.2008 Norsk versjon oversatt fra den engelske versjonen

Kvartalsrapport 1. kvartal. Etman International ASA 27.05.2008 Norsk versjon oversatt fra den engelske versjonen 2008 Kvartalsrapport 1. kvartal Etman International ASA 27.05.2008 Norsk versjon oversatt fra den engelske versjonen Etman International ASA Regnskapsrapport 1. kvartal 2008 Hovedpunkter Salgsinntektene

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Årsregnskap 2004 for Levanger Fritidspark AS Utarbeidet av:

Årsregnskap 2004 for Levanger Fritidspark AS Utarbeidet av: Årsregnskap 2004 for Levanger Fritidspark AS Utarbeidet av: Økonomiservice AS Autorisert regnskapsførerselskap Åsvn 13 7620 Skogn Registreringsnummer i Regnskapsførerregisteret: 31077 Resultatregnskap

Detaljer

Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS

Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS Krav til organisering et samfunnssikkerhetsmessig dilemma? Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS Litt om Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Utsetting av tjenester, betydning for samfunnssikkerheten Differensiering

Detaljer

Andøy Energi AS ÅRSBERETNING

Andøy Energi AS ÅRSBERETNING Andøy Energi AS ÅRSBERETNING 2011 INTRODUKSJON AV ENERGISELSKAPET Andøy Kraftlag ble stiftet 17. september 1946 som et interkommunalt selskap med kommunene Bjørnskinn, Dverberg og Andenes som eiere. I

Detaljer

Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2010

Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2010 www.tfou.no Notat 2011:9 Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2010 En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE) Roald Sand Notat

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 RAPPORT 1. KVARTAL 2008 (Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2007) KONSERNRESULTAT Konsernresultatet før skatt og minoritetsinteresser pr 31.03

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning Selskapet fikk

Detaljer

Q-Free ASA RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2004

Q-Free ASA RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2004 RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2004 Oppsummering Omsetning på NOK 56,3 mill. mot NOK 64,5 mill. i samme kvartal i fjor. Nedskrivninger og avsetninger på NOK 73,4 mill. i kvartalet. Driftsresultat EBIT på NOK 94,2

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 6. november 2012 Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer Konsernstrategi / eierstrategi Framtidsutsikter Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Detaljhandelen i Skandinavia utvikler seg fortsatt positivt, og Steen & Strøm sentrene har i 2. kvartal økt butikkomsetningen med 4,9 %. Steen & Strøm har i samme periode

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde i 4. kvartal 2013 et resultat før skatt på 31,4 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 30 MNOK,

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST

Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST Oslo, 18. februar 1999 Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST Veidekkes mål om en resultatmargin på nivå 5 % og en egenkapitalrentabilitet på 20 % ble nådd også i 1998. marginen ble 5

Detaljer

KVARTALSRAPPORT E-CO ENERGI

KVARTALSRAPPORT E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT E-CO ENERGI 2010 2011 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2011-31. MARS 2011 (Tall for 2010 i

Detaljer

Kommersielle løsninger for lading av elbiler. 17.09.2011 Gøran Vollan

Kommersielle løsninger for lading av elbiler. 17.09.2011 Gøran Vollan Kommersielle løsninger for lading av elbiler 17.09.2011 Gøran Vollan EV Power AS, stiftet 15. april 2011 Aksjekapital MNOK 1,1 Daglig leder Gøran Vollan Gründer Eiere NTE Holding ASA 93,2% Proneo AS 2,2%

Detaljer

Resultater 2. kvartal 2002

Resultater 2. kvartal 2002 Resultater 2. kvartal 2002 Presentasjon for analytikere Konsernsjef Rune Bjerke Mandag 19. august 2002 Konsernets resultat 2. kvartal 2002 Forbedringer i driften innen Kraftomsetning: reduserte kostnader,

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2010

Rapport for 1. kvartal 2010 Rapport for 1. kvartal 2010 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Hovedlinjene i utviklingen Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2010 et overskudd før skatt på 3,4 MNOK. Grunnlaget

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 17. november 2014 Dette er EB Et av Buskeruds største selskap Omsetning: 1 361 mnok Driftsresultat: 427 mnok Utbytte: 186 mnok Verdi eiendeler: 9,8 mrd Kraft: Norges

Detaljer

styrets kommentar AGDER ENERGI KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2007

styrets kommentar AGDER ENERGI KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2007 KVARTALSRAPPORT styrets kommentar 1 AGDER ENERGI 4. KVARTAL 2007 styrets kommentar 4. kvartal og foreløpig årsresultat 2007 2007 ble et godt år for Agder Energi. Omsetningen økte med 7 % til over 5 mrd.

Detaljer

Rapport for 2. kvartal 2010

Rapport for 2. kvartal 2010 Rapport for 2. kvartal 20 Konsern Hovedlinjene i utviklingen Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 2. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,8 MNOK.

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

Journalisten BA Årsberetning for 2001

Journalisten BA Årsberetning for 2001 Journalisten BA Årsberetning for 2001 Bedriften produserer Journalisten på papir og nett og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og er lagt til grunn for årsregnskapet.

Detaljer