Hvordan utløse potensial for småkraft

Transkript

1 Hvordan utløse potensial for småkraft Isak A. Liland Fra Tonstad, Norges krafthovedstad styreleder Småkraftforeninga

2 Felles målsetning: Tja, har vi det, forresten?? Bidra til at småkraftpotensialet kan realiseres Bidra til at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter kan bli bedriftsøkonomisk lønnsomme for de involverte Bidra til rasjonell planlegging, bygging og drift av lokal kraftproduksjon

3 Dagens dilemmaer Nettselskapet kjenner ikke til (alle) reelle utbyggingsplaner Utbyggere ukjent med regelverk og konsekvenser Småkraftverkene skal innpasses teknisk og økonomisk i en infrastruktur som primært er er etablert for å sikre kvalitet og leveringssikkerhet for forbruk - stor faglig utfordring. Regelverket er utformet ut fra at nettet skal forsyne forbrukere og ikke for å sikre mer krafttilgang.

4 Behov for en ny definisjon av samfunnsmessig rasjonelle investeringer I dag: forsyningssikkerhet, negative miljøvirkninger og økonomisk effektivitet I morgen: forsyningssikkerhet, positive miljøvirkninger (mindre CO2-utslipp), negative miljøvirkninger, lokal verdiskaping og økonomisk effektivitet. Husk: Nettselskapet er monopolist med samfunnsansvar

5 Nett-tilknytning Betydelig flaskehals Dagens system er ikke tilpasset en situasjon med mange nye DG-enheter Nettselskapenes inntektsrammer blir reduserte ved investeringer i ny leveringskapasitet som er vesentlig større enn lokalt forbruk - dette må endres! Løsning: Trekke merkostnader for produksjonsanlegg ut av inntektsrammefastsettelsen. Høna og egget: NVE gir ikke konsesjon før nettsituasjonen er avklart, mens nettselskapene ikke investerer før konsesjon er gitt.

6 Nett-tilknytning, forts. Fortsatt behov for et klarere skille mellom energikonsern og nettselskap Ca. 140 nettselskaper i Norge i dag, det er også ca. 140 forskjellige tolkninger av gjeldende regelverk Svært varierende kompetansenivå i nettselskapene

7 Nettet er fullt! Potensielle småkraftprodusenter får ofte denne beskjeden fra lokalt nettselskap. Når er et nett fullt? Er det fullt hele tiden? Hvorfor er det ikke fullt når utbyggingene skjer i regi av eget konsern? Overordnede, politisk spørsmål: Kan man samordne produksjonen? Hvem har forkjørsrett i eksisterende nett, ved endret kjøremønster? Kan magasinkraftverk spare vann når nettet er fullt i flomperioder, og hvor uregulert elvekraft må produsere? Forslag til løsning: Uregulerte elvekraft må prioriteres framfor magasinkraft i de perioder hvor nettet er fullt. Dette praktiseres av energikonsern som har både magasin- og ureg. elvekraft i sin portefølje. Samordnet produksjon vil gi størst samfunnsmessig nytte.

8 Investeringsplikt Nettselskapene er lokale monopolister. Nettselskapene har som livsoppgave å bygge ut og drifte overføringsnett. Hensynet til bunnlinje overstyrer imidlertid alle andre hensyn Econ foreslår investeringsplikt som en løsning.

9 Dette er ikke samarbeid!

10 Planleggingsfasen NVE har kartlagt potensialet hvilke prosjekter ønskes utbygget? Nettselskapet planlegger for forbruk, og for aktører som melder seg Behov for en plan som omfatter alle utbyggere, med samlet konsekvens for oppgradering av linjenettet jfr. arbeid i på Agder

11 Planlegging hvordan? Legge planleggingen inn i de årlige energiutredningene? Forhold til fylkesvise planer for småkraftverk? Sikre prioritet for de utbyggere som melder fra om sine planer og bidrar aktivt i planleggingen?

12 Finansieringsfasen En utfordring for utbyggerne og for nettselskap Utbygger skal svare for sin andel av behov for oppgradering men ikke andres Nettselskapet har ikke formelt ansvar for å utvide nettet for produksjon, sier de!! Maken til uttalelse! Hvorfor har de da søkt områdekonsesjon? Hvem har da ansvaret for å legge til rette for (ny) produksjon? Svaret er selvsagt: Nettselskapene (hvem ellers?)

13 Finansiering ansvar? Kraftbalansen oppfattes å være et overordnet myndighetsansvar Inkludert å legge til rette for rasjonell overføring til markedet Typisk retorikk når man ikke ønsker å være med som samfunnsbevisst aktør. Naturlig med et fornyet regelverk for Finansiering/forskuttering Egen form for anleggsbidrag for produksjon? Bruk av Enovas virkemidler?

14 Driftsfasen - konsekvenser Ikke økonomiske insentiver for nettselskapene å bygge for produksjon Overdimensjonering gir lavere effektivitetsscore og lavere inntekter Høyere kostnadsnivå gir også høyere nettariffer for forbrukere

15 Driftsfasen - utfordringer NVE søker tilpasninger av eget regelverk men vanskelig oppgave (ikke relevant for alle nettselskap) Trekke merkostnader for produksjonsanlegg ut av inntektsrammefastsettelsen. Direkte støttetiltak/utjevningstiltak gjennom Energifondet?

16 Situasjonen på Agder Småkraftpotensiale realistisk, ca. 1 TWh, teoretisk 1,5 TWh. Investeringer for 3 milliarder NOK Nettet er fullt!? Investeringer på kr. 270 mill NOK nødvendig ca. 40 øre pr. GWh årsproduksjon Agder Energi har (omsider) tatt ansvar og laget planverktøy stor Honnør! for dette arbeidet. AE er eid av kommunene på Agder. Har møtt seg selv i døra. Enten utbyggingsstopp og overskuddsmaksimering eller samfunnsutvikling. Stor takk til ordførerne i kommunene Kvinesdal, Åmli, Sirdal m.fl som har sett problemstillingen og tatt ansvar. AE Nett har årlig overskudd på ca. 70 mill NOK Investeringene har en kostnad på 5-6 mill NOK årlig

17 Rammevilkår Skattesmell i 2008!! Suboptimalisering er allerede i gang Redusert CO2-nøytral kraft i markedet. Regjeringens parole er: Mer skatt nå, skit i miljøet! Redusert bidrag til forsyningssikkerheten Redusert lønnsomhet for eksisterende kraftverk Med maksimal uttelling blir skatten over 100%. Reduserte nyetableringer, investeringsgrensen reduseres med min. 50 øre/kwh Feed in ordningen kommer heller IKKE denne gang som lovet, pr !!!!!! Endatil ønsker man også å legge kostnadene med nett/infrastruktur på de enkelte småkraftutbyggerne, både egne og framtidige kostnader!

18

19 Vågen Kraft AS, Austefjorden Leverer 5000 kw/h til folket (nok til 800 eneboliger) Oppstart