Anleggsbidrag - til glede og besvær Nettkonferansen, 3. des Bjarte Kapstad, Sunnfjord Energi AS

Transkript

1 Anleggsbidrag - til glede og besvær Nettkonferansen, 3. des Bjarte Kapstad, Sunnfjord Energi AS

2 Innhald Kort om Sunnfjord Energi AS Kvifor er det fokus rundt anleggsbidrag hjå Sunnfjord Energi AS? Prosessen fram til nettløysing Anleggsbidrag Fordeling mellom produsent og nettselskap Fordeling mellom produsentane som utløyser anleggsbidrag Dilemma og handtering Forskuttering Anleggsbidrag i maska nett Andel av reinvestering Betraktning rundt økonomisk levetid versus teknisk levetid Oppsummering

3 2600 km lågspent/hl gspent/høgspent abonnentar Forbruk : Ca. 350 GWh 8 sjølveigde kraftstasjonar, 240 GWh. Bygger no Kjøsnesfjorden Kraftverk, 86 MW 250 GWh 35 private små vasskraftverk med ca. 170 GWh årsproduksjon er tilknytt 100 nye private små kraftverk påp veg inn?

4 Kvifor er det fokus rundt anleggsbidrag hjå Sunnfjord Energi AS? Bøndene investerer i småkraft i områder med svakt nett Svært stort lønsomt potensiale 135 prosjekt 700 GWh 200 MW Svakt nett der potensialet er størst Utfordringar Nettet er fullt fleire stadar Press frå utbyggarar Planlegge gode nettløysingar Med tilhøyrande anleggsbidrag Tunge investeringar Prognostisere framtidige innmatingstariffar Konsekvens for uttakstariffar Konsekvens for eigarane nettregulering

5 Jølster aust Sprengt nett Snart sprengt nett 35 mill 20 mill+ Jølster sørside Sprengt nett 20 mill

6 UTFORDRING / GRUNNGJEVING Det er i vårt forsyningsområde stort potensial for utbygging av småkraft. Mange prosjekt er under planlegging, konsesjonsbehandling og fleire har fått konsesjon men mangler nettilgang. SE blir i dag oppfatta som sinke i prosessen med å få kraftverka på nett. Regelverket for fordeling av kostnader ved nettløysningar er i dag uklar. SE må utarbeide nettløysingar for alle områda der det er potensiale for småkraft samt jobbe med å få / holde oversikt over aktuelle prosjekter. NO-SITUASJON Nettet vårt er bygd for å takle forbruk ikke produksjon. Stort press fra småkraftutbyggere som vil ha nettilgang og prognose på anleggsbidrag. Har ikkje eigne ressursar til å bygge nye linjenett/anlegg Uklare konsekvensar mht. tariffar/økonomiske forhold. ØNSKA SITUASJON Auka ressursar på planlegging og montasje. Eit klart sentralt regelverk mht. kostnadsfordeling/anl.bidrag. Ligge i forkant med planar for dei aktuelle områda mht. kostnader og nettløysing. Fleksible nettløysingar mht. drifting og reperasjonar av nettet. PLAN (KVA, KVEN, NÅR) Det etableres en plangruppe som får som oppdrag å legge fram forslag til nettløysingar med tilhøyrande anleggsbidrag i dei aktuelle områda (gjerne fleire forslag). a) Jølster (Skei-Førs-Stardalen) Frist

7 Prosessen fram til ei nettløysing

8 Etter nokre runder

9 Ferdig analysert og kalkulert

10 Snart sprengt nett 35 mill

11 17.5 Kontrollforskrifta Sunnfjord Energi praktiserer ordning med botnfrådrag Anleggsbidrag= Alt innafor 17.5 minus botnfrådraget Tidlegare differensiert botnfrådrag: Bustad:18.000,- pr.eining Fritidsbustad:12.000,- pr.eining Næring:Forventa effekt (kw)*2000,- NVE rundskriv april 08 Etterbereknar anleggsbidraget i 10 år Konsekvens med botnfrådrag: Gjennomsnittskunden kjem gratis til Dyrare kundar dekkar meirkostnaden

12 Anleggsbidraget er eit spleiselag mellom nettselskap og produsenten/ane Nettselskapets andel er kostnad med reinvestering til opprinneleg dimensjon fråtrukke meirkostnadar med å gjere det n år for tidleg. x1 x2 x3 Kundens andel er meirkostnaden ved ein framskynda reivestering som er reinvesteringskostnaden fråtrukke noverdien av framtidig reinvestering RI-RI/(1+r)^t=RI*(1-1/(1+r^t)) Sekundærstasjon Sekundærstasjon Sekundærstasjon Produsentane ligg på radial: Forholdsmessig del basert på installert effekt og lengde Produsentane ligg mellom to sekundærstasjonar: Forholdsmessig del basert på installert effekt

13 Dilemma ved teknisk restlevetid vs. økonomisk levetid Bruk av økonomisk levetid fører til: Kostnadsfordeling til opprinneleg dimensjon. Luftnett frå Teknisk restlevetid 15 år, realrente 4,5 %. Kostnadssignalet blir sterkt svekka Stimulerer til utskifting av gode nett: Stor sløsing med samfunnsmessige verdiar 48 % 52 % Netteigar Kunde Konsekvensar for netteigar Prosentvis avkasting går ned Pga større utskiftingstakt Kostnadsfordeling til opprinneleg dimensjon. Luftnett frå Økonomisk restlevetid 3 år, realrente 4,5 % Konsekvensar for kundane Tariffen går opp 12 % Netteigar Kunde Ikkje reinvesteringsplikt sjølv om nettet er nedskrive. 88 %

14 Når grøfta ligg open må det gjerast eit val for framtida. Dilemma. Forskuttering? Av kven?

15 Dilemma. Anleggsbidrag i maska nett Tiltaket er 100% trigga av ny produksjon. NVE har gitt oss konsesjon på anlegget (beste nettløysing mhp samfunnsøkonomi) Kor mykje av dette er maska nett? Brytarsystemet på 132 kv sida Kor mykje av nettet bør definerast som produksjonsrelatert nettanlegg? Kva skal inn i tariffen? Vil det ha tilbakevirkande kraft for første mann til mølla passasjerane

16 Handtering. Førespurnad sendt NVE januar 2008

17 Oppsummering Anleggsbidrag- til glede for SE Demper tariffen til eksisterande kundar Gir rette kostnadssignal NVE opnar for teknisk restlevetid i fordelingsnøkkelen Moglegheit for å være ei lokal drivkraft i forsyningsområdet Anleggsbidrag- til besvær for SE Svært store investeringssummar Tariff uttak og innmating Effektivitet og avkasting Forskuttering Dilemma. Kva trur vi på i framtida når grøfta ligg open? Uklårt regelverk Samordning versus første mann til mølla Maska nett versus radielle fellesanlegg Produksjonsrelatert- versus ordinært nettanlegg 10 års regelen Strategisk tilpasning for anlegg med lang behandlingstid

18 Takk for merksemda!