NVEs vurdering i klage fra Nessakraft SUS på Sognekraft sin praksis for beregning av anleggsbidrag - vedtak

Transkript

1 Sognekraft AS Postboks VIK I SOGN Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anne Glomnes Rudi NVEs vurdering i klage fra Nessakraft SUS på Sognekraft sin praksis for beregning av anleggsbidrag - vedtak Nessakraft SUS klager på Sognekraft sin praksis for beregning av anleggsbidrag. NVE har vurdert Sognekraft sin tariffpraksis etter gjeldende regler i energiloven og tilhørende forskrifter. NVE vurderer Sognekrafts prinsipper for beregning av anleggsbidrag å være i tråd med kontrollforskriften NVE finner imidlertid at Sognekraft sin praksis vedrørende informasjon om anleggsbidrag og vurderingen av at kabelen gjennom Høyangertunnelen er en nyinvestering ikke er i tråd med regelverket. Saksopplysninger Nessakraft SUS klaget på Sognekraft sin praksis for beregning av anleggsbidrag i brev av og Klager har søkt konsesjon for et 10,5 MW kraftverk i Nessane, Balestrand Vest. Det er i tillegg 3 andre småkraftverk som har søkt konsesjon i området. Nettanlegget i området har ikke kapasitet til å ta imot den nye kraften uten investeringer. Løsningen som Sognekraft har skissert som den beste løsningen er å forsterke luftnettet i Balestrand Vest og å investere i ny kabel gjennom Høyangertunnelen til Statnetts sentralnettspunkt i Gautingdalen i Høyanger. Dette faller samtidig som Statens vegvesen skal oppgradere Høyangertunnelen. I sitt brev av stiller Nessakraft spørsmål ved Sognekraft sitt krav om anleggsbidrag. Anleggsbidraget for tilknytningen var opprinnelig anslått til 19 millioner kroner, men Nessakraft SUS mente at kostnadsgrunnlaget ikke viste hvordan Sognekraft hadde kommet frem til tallet. I tillegg stilte Nessakraft SUS spørsmål om de også måtte betale anleggsbidrag for BKK sitt nett gjennom Høyanger tunnelen. I brev fra Nessakraft v/asbjørn Tolleshaug stiller de spørsmål ved om Sognekraft kan stille krav om forpliktende avtale om anleggsbidrag til legging av rørtrase gjennom Høyangertunnelen, før de vet mer eksakt hva kostnaden til Vegvesenet er med legging av rørtraseen. Klager viser også til korrespondanse med Vegvesenet der de viser til at anbudet skulle legges ut på Doffin før påske I henhold til Vegvesenet vil rivning av platehvelv og sprengning av nisjer skje frem til nyttår 2015, og E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 støpning av bankettkanter vil skje i februar Legging av trekkrør vil i henhold til dokumentasjon fra Vegvesenet skje etter støpning av bankettkanter. Nessakraft SUS hevder også at Sognekraft økte anleggsbidraget for anlegget gjennom Høyangertunnelen med kroner til ca 1,8 millioner uten at det ble lagt frem skriftlig. I henhold til klager ville Sognekraft ha forpliktende tilbakemelding om finansiering av rørtrase innen , samt en a-konto betaling på 70% av kostnadene. NVE ba Sognekraft redegjøre for saken i brev av , og ba spesielt om at grunnlaget for beregnet anleggsbidraget ble lagt frem. Sognekraft kom med sin redegjørelse for saken I sin redegjørelse beskrev Sognekraft nettet slik det er i dag og skilte mellom eksisterende nett i Balestrand Vest og kabelen gjennom Høyangertunnelen. Nettet i Balestrand Vest: Tilstanden på nettet i Balestrand Vest er god, med en restlevetid på 20 år. Det er imidlertid ikke kapasitet til å ta imot kraften fra de nye småkraftverkene det er søkt konsesjon for. Sognekraft redegjorde for hvordan de ville fordele kostnaden ved oppgradering av luftnettet mellom nettselskapet og produsentene. Sognekraft vil betale reinvesteringskostnadene, mens produsentene vil måtte betale fremskyndingskostnader samt oppgradering. Anleggsbidraget ble fordelt mellom produsentene ut i fra installert effekt. Sognekraft hadde ikke vedlagt kostnadsoverslag. Kabel gjennom Høyangertunnelen: Kabelen gjennom Høyangertunnelen ble lagt på slutten av 1970-tallet. Kabelen leverer strøm til anleggene i tunnelen og er reserveinnmating til Sognekraft sitt nett. Sognekraft eier kabelen ca 2,5 km inn i tunnelen fra Sognekraft sitt område, mens BKK Nett eier resten (ca 5 km). Statens Vegvesen skal oppgradere Høyangertunnelen, med oppstart sommeren I forbindelse med oppgraderingen vil i henhold til Sognekraft BKK Nett reinvestere i kabelen gjennom tunnelen. Kabelkanalen gjennom tunnelen etter rehabilitering vil bli støpt i betong. I henhold til Sognekraft mener derfor både BKK Nett og Sognekraft at det er mest hensiktsmessig å montere det nye kabelanlegget i rør, blant annet med tanke på fremtidig vedlikehold. Dimensjoneringen av rørtraseene er avhengig av hvor mye kraft som vil bli bygget ut. I følge Sognekraft ser ikke BKK Nett det som aktuelt å etablere felles nettanlegg gjennom tunnelen dersom det blir full utbygging av produksjonsanlegg i Balestrand Vest. I henhold til Sognekraft begrunner BKK Nett dette med at de da må fravike bruk av standardkomponenter i sine nettanlegg. I henhold til Sognekraft vil et felles kabelanlegg kun være aktuelt dersom det blir mindre kraftutbygging i Balestrand Vest enn det som nå er gjeldende plan for utbygging. Sognekraft legger derfor opp til at de skal bygge et parallelt kabelanlegg gjennom tunnelen og frem til tilknytningspunktet i Sentralnettet i Høyanger. Dette kabelanlegget anser Sognekraft som en nyinvestering og kostnaden, inkludert rørtraseer, vil i sin helhet bli krevet inn som anleggsbidrag fra produsentene. Før de dimensjonerer røranleggene gjennom tunnelen ber de om at kraftprodusentene forplikter seg til anleggsbidraget for legging av rørtrase. I referat fra møte mellom Sognekraft og kraftprodusentene , satte Sognekraft en frist til for tilbakemelding. Kostnadsoverslaget på rørtrase på 3,6 mill kroner har Sognekraft kommet frem til basert på erfaringstall. Beløpet vil bli justert når Statens Vegvesen tildeler oppdraget til entreprenør og får kjennskap til eksakt pris på den delen av prosjektet.

3 Side 3 I henhold til Sognekraft er det beslutningen om dimensjoneringen av rørtraseen som er viktig i første omgang. Dimensjonering av selve kabelanlegget kan avventes inntil det er mer sikkerhet rundt den faktiske utbyggingen i området. Videre redegjorde Sognekraft for at linjen mellom Nessane /Brekka mot Høyanger sentralnettstasjon vil bli klassifisert som produksjonsrelatert nettanlegg. I brev av til kraftutbyggerne kom Sognekraft med utfyllende informasjon vedrørende anleggsbidrag for rørtrase gjennom Høyangertunnelen. De viser til et brev fra kraftutbyggerne (dette har NVE ikke sett) der det blir foreslått å avvente med å forplikte seg til anleggsbidrag inntil ting er mer avklart. Sognekraft viser til at traseen gjennom Høyangertunnelen er den mest økonomisk lønnsomme løsningen for å få den nye kraften ut på sentralnettet. De viser videre til at for å holde kostnadene så lave som mulig er det mest hensiktsmessig å legge rørtrase i forbindelse med at Statens Vegvesen skal oppgradere tunnelen. Denne løsningen er også beskrevet i Statens Vegvesen sitt anbud. Videre viser Sognekraft til at de har områdekonsesjon i Balestrand kommune, mens det er BKK som har områdekonsesjon i Høyanger kommune. Sognekraft har således ikke behov for en trase gjennom tunnelen, og BKK legger sin egen kabel for mating av nettstasjoner i tunnelen og har på den måten dekket sitt behov. Sognekraft mener at det er en sak mellom Sognekraft og BKK om hvem som blir eier av en fremtidig produksjonskabel gjennom tunnelen. I henhold til Sognekraft må investeringen og risikoen for etableringen av traseen holdes av kraftutbyggerne. Målet med brevet om anleggsbidrag sendt til kraftutbyggerne var å fastsette en fordelingsnøkkel for investeringene som kraftutbyggerne i Balestrand Vest står overfor høsten I henhold til Sognekraft er det nevnt i brevet at utbyggerne har mulighet til å trekke seg fra anlegget frem til anleggsstart eller til en dato som er kritisk for gjennomføringen. Kostnadene som er estimert i brevet gjelder bare for selve rørtraseen gjennom tunnelen. Kostnadene for forsterking av nett i Balestrand og bygging av nett i Høyanger kommer i tillegg. Sognekraft skriver også i brevet av at dersom en part ikke aksepterer anleggsbidraget, faller tilknytningsplikten bort, og de må se på en løsning med færre utbyggere og en annen fordelingsnøkkel. Sognekraft viser til at de ikke kan stille seg i en situasjon der ekstra kostnader må fordeles på utbyggerne som gjennomfører sine prosjekt uten at dette har vært klart på forhånd. Sognekraft mener også at utbygging av nettanlegg gjennom Høyanger tunnelen ikke kan belastes nettleien på kundene i Sognekraft sitt konsesjonsområde. Ut i fra dette må i henhold til Sognekraft, risikoen for anlegget belastes kraftutbyggerne før anleggsstart. NVEs vurdering NVE vurderer saken i lys av energiloven med tilhørende forskrifter. Ved uenighet mellom kunde og nettselskap om vilkår for tilknytning og bruk av nettet fatter NVE vedtak i saken med hjemmel i energilovforskriften Det vises spesielt til forskrift av 11. mars 1999 nr 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften). Kontrollforskriften gir nærmere rammer for hvordan nettselskapene skal utarbeide tariffer i sine områder. I tråd med forskriften er nettselskapene selv ansvarlige for å fastsette tariffer som er i overensstemmelse med gjeldende regelverk.

4 Side 4 Når myndighet etter energiloven eller energilovforskriften er lagt til NVE, kan NVE med hjemmel i energilovforskriften 9-3 gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføring av bestemmelser gitt i eller i medhold av energiloven. NVE legger til grunn at klagen dreier seg om Sognekrafts praksis for beregning av anleggsbidrag. Videre om Sognekraft kan kreve at kraftutbyggerne garanterer økonomisk for legging av rørtrase gjennom Høyangertunnelen før de vet mer nøyaktig hva kostnadene er og før de vet nærmere om de får konsesjon. I tillegg legger NVE til grunn at klagen dreier seg om til hvilken grad kraftutbyggerne har fått tilstrekkelig informasjon om kostnadsgrunnlaget for anleggsbidraget. Krav om anleggsbidrag I henhold til gjeldende regelverk har nettselskap anledning til å kreve at kunden som utløser en nyinvestering eller en forsterking, dekker hele eller deler av kostnaden ved investeringene. Reglene for når og hvordan et slikt anleggsbidrag beregnes er nedfelt i kontrollforskriften I kontrollforskriften 17-5 anleggsbidrag første og andre ledd heter det: Nettselskapene kan fastsette et anleggsbidrag for å dekke anleggskostnadene ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder. Anleggsbidrag ved forsterkning av en tilknytning kan beregnes når kunden krever økt kapasitet eller kvalitet som utløser behov for forsterkning. Anleggsbidraget skal beregnes ut fra kostnadene som følger av kundens tilknytning til nettet. Formålet med anleggsbidrag er å synliggjøre kostnadene ved en ny tilknytning eller forsterkning, og å fordele disse kostnadene mellom den kunden som utløser investeringen og nettselskapets øvrige kunder. Den delen av kostnaden som ikke dekkes av kunden som utløser investeringen, men som dekkes av nettselskapet, vil øke nettselskapets inntektsramme. Dette innebærer at kostnaden fordeles ut på alle nettselskapets kunder gjennom en høyere nettleie. NVE vurderer det i tråd med gjeldende regler at Sognekraft kan kreve at kraftutbyggerne i Balestrand Vest dekker hele eller deler av anleggskostnaden ved forsterking og investering i nytt nettanlegg gjennom et anleggsbidrag. Beregning av anleggsbidrag Ved forsterking av nettanlegg kan nettselskap kreve at kunde som utløser investeringen betaler for fremskyndingskostnader og merkostnaden ved selve kapasitetsøkningen. Nettselskapet skal selv stå for reinvesteringskostnaden. Ved nye anlegg kan nettselskap kreve at kunde som utløser investeringen betaler hele kostnaden. I sin redegjørelse beskrev Sognekraft hvordan de beregner og fordeler anleggskostnadene på hhv Sognekraft og kraftutbyggerne. Det går frem at der det vil være en forsterking av eksisterende anlegg vil Sognekraft stå for reinvesteringskostnadene, mens kraftutbyggerne vil måtte dekke kapasitetsøkning og fremskyndingskostnader. NVE vurderer det dit hen at prinsippene Sognekraft benytter for beregning av anleggsbidrag ved forsterking i eget nett er i tråd med regelverket. Sognekraft legger videre til grunn at det må etableres en ny kabel gjennom Høyangertunnelen for å få transportert ut kraften i området til sentralnettet. Denne kabelen har i henhold til Sognekraft ikke en reinvesteringskomponent i seg, og kraftprodusentene vil måtte stå for hele kostnaden ved legging av kabelen.

5 Side 5 Grunnen til at det må etableres en ny kabel er i henhold til Sognekraft at BKK ikke ser seg tjent med et felles nettanlegg. Løsningen vil derfor være at Sognekraft søker konsesjon og bygger parallell linje til BKK sin linje gjennom Høyangertunnelen og videre til sentralnettspunktet. Anlegget gjennom Høyangertunnelen og frem til sentralnettspunktet er innenfor BKK sin områdekonsesjon. I henhold til 3-4 i energiloven har enhver som har nettkonsesjon plikt til å tilknytte ny produksjon eller forbruk dersom det etterspørres (tilknytningsplikten). I tilfeller der andre nettselskap har nettanlegg som må forsterkes for å håndtere forbruks eller produksjonsøkninger hos et nettselskap, har det andre nettselskapet en plikt til å foreta nødvendige investeringer i nettanlegg. Dette innebærer at dersom Sognekraft etterspør kapasitet, har BKK Nett plikt til å investere. I og med at etterspørselen etter kapasitet i BKK sitt nett er en direkte følge av den nye produksjonen, er det imidlertid anledning til å kreve anleggsbidrag, som kan sendes direkte videre til kraftutbyggerne. I og med at det allerede eksisterer en kabel gjennom Høyangertunnelen, er det ikke anledning til å kreve anleggsbidrag for reinvesteringen, kun for kapasitetsøkningen og fremskyndingskostnader. Dersom kraftutbyggerne forplikter seg til å være med å finansiere kapasitetsøkning når nettselskapet likevel skal reinvestere, vil fremskyndingskostnadene være lik null. Det er Sognekraft som er ansvarlig for å avklare nettforhold og eventuelle kostnader mot andre nettselskap. Dersom Sognekraft mener at andre nettselskap ikke overholder sine plikter i henhold til energiloven med tilhørende forskrifter kan de bringe det inn for NVE. Koordinering dimensjonering av anlegg Nettselskap skal tilstrebe en økonomisk rasjonell utvikling av sine nettanlegg. For å få til en så økonomisk rasjonell utvikling av nettet som mulig har nettselskap anledning til å bygge nettanlegg for det antall kunder som forplikter seg økonomisk gjennom en avtale i forkant av investeringen. Det er anledning til å kreve bankgaranti eller liknende som sikkerhet. I og med at det er nå Høyangertunnelen skal rehabiliteres er det rasjonelt å gjennomføre arbeider som kan gjøres i sammenheng med rehabiliteringen nå. Kunder som ikke vil forplikte seg i forkant vil kunne møte en annen kostnad dersom de ønsker tilknytning på et senere tidspunkt. Kostnader for nettutbygging vil også kunne være avgjørende for lønnsomheten i et prosjekt. NVE vurderer at Sognekraft sin praksis, der de tilbyr kraftutbyggerne å dimensjonere anlegget etter deres behov når det uansett skal investeres, gitt at de forplikter seg økonomisk, til å være i tråd med regelverket. De som eventuelt ikke forplikter seg vil kunne møte en høyere kostnad dersom de ønsker tilknytning på et senere tidspunkt. Koordinering og dimensjonering av nettanlegget, gjelder også når det er et nabonett som bygger ut. Det vil i dette tilfellet si at BKK kun har plikt til å dimensjonere anlegget sitt etter den kapasiteten som kan garanteres for. Informasjon om anleggsbidrag Anleggsbidrag skal beregnes individuelt og gis informasjon om på forhånd, slik at kunden som utløser investeringen kan vurdere om han er villig til å betale for tilknytningen. Nettselskapet er pliktig å gi informasjon til kunden om hjemmelsgrunnlaget for innkreving av anleggsbidrag og om beregningsgrunnlaget for anleggsbidraget. Informasjonen om beregningsgrunnlaget skal være spesifisert på en slik måte at kunden i samråd med sakkyndig kan ta stilling til rimeligheten i kostnadsoverslaget. Informasjonen bør inneholde en oppstilling av anleggskostnader fordelt på arbeidskostnader og materialkostnader spesifisert på lavspent, høyspent og nettstasjon/transformator. Informasjonen om anleggsbidrag er et overslag. Det er ikke forventet at

6 Side 6 nettselskap detaljprosjekterer anlegg før kunden har foretatt investeringsbeslutning. Anleggsbidrag skal også etterberegnes og gjøres opp basert på faktisk medgått kostnad. I informasjonen NVE har mottatt er overslaget for anleggsbidraget svært lite detaljert og det er ikke satt opp hvordan nettselskapet har kommet frem til kostnadsoverslaget, annet enn at det er basert på erfaring. I henhold til klager har også overslaget endret seg, uten at dette har vært dokumentert skriftlig. Sett i sammenheng med at nettselskapet ber kraftutbyggerne forplikte seg økonomisk til -i første omgang trekking av rørtrasee gjennom Høyangertunnelen vurderer NVE at informasjonen Sognekraft har gitt kraftutbyggerne har vært mangelfull. Den burde både ha vært skriftlig og spesifisert på hovedkomponentnivå. I og med at konsesjonssøknadene til kraftverkene ikke har blitt ferdigbehandlet enda hos NVE, ville det også vært nyttig for kraftutbyggerne å ha fått oppstilt alternativer avhengig av hvor mange som eventuelt vil knytte seg til. NVE vurdere på bakgrunn av ovennevnte at Sognekraft har en praksis for å informere om anleggsbidrag som er i strid med kontrollforskriften ledd og ledd. Vedtak NVE finner at Sognekraft sin tariffpraksis er i strid med ledd og ledd i kontrollforskriften, da informasjonen om størrelsen på anleggsbidrag og detaljeringsgraden har vært mangelfull. NVE finner ikke at Sognekraft sin tariffpraksis i henhold til 17-5 om beregning av anleggsbidrag i sitt nett er i strid med regelverket. NVE vurderer imidlertid ikke traseen gjennom Høyangertunnelen å være en nyinvestering, men en forsterking av eksisterende anlegg. Dersom det er uenighet mellom Sognekraft og BKK Nett om forsterking av eksisterende kabel gjennom Høyangertunnelen, kan dette bringes inn for NVE som en egen sak. NVE vurderer at Sognekraft sin praksis, der de tilbyr kraftutbyggerne å dimensjonere anlegget etter deres behov, gitt at de forplikter seg økonomisk til å være i tråd med regelverket. NVE ber Sognekraft gi et mer detaljert og skriftlig kostnadsoverslag til kraftutbyggerne dersom de ønsker tilknytning. Inkludert kostnaden for en forsterking av anlegget gjennom Høyangertunnelen. Klageadgang Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt denne underretning er kommet frem, jf. fvl. kapittel VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no. Med hilsen Ove Flataker avdelingsdirektør Torfinn Jonassen seksjonssjef Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.

7 Side 7 Kopi: Hroar Kleiven