NVEs vurdering i klage på klassifisering av nettanlegg - vedtak

Transkript

1 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Tonje Merete Andresen NVEs vurdering i klage på klassifisering av nettanlegg - vedtak Usma Kraft AS, Statkraft Energi AS og Clemens Kraft AS klager på Selbu Energiverk AS sin klassifisering av nettanlegg som produksjonsrelatert. NVE har vurdert praksisen til Selbu Energiverk AS etter gjeldende regler, herunder kontrollforskriften NVE finner at Selbu Energiverk AS hadde en tarifferingspraksis som var i strid med kontrollforskriften 13-5, 17-1 og 17-5, da uenighetssaken ble lagt frem for NVE. NVE finner at Selbu Energiverks nye tarifferingspraksis er i henhold til gjeldende regelverk. Saksopplysninger Det vises til klage av 2. juni 2015 fra Usma Kraft AS, Clemens Kraft AS og Statkraft Energi AS («produsentene»). Det klages på at nettanlegget hvor Usma Kraftverk, Halvdagsåa Kraftverk og Hegset Dam Kraftverk er tilknyttet, er omklassifisert av Selbu Energiverk AS (Selbu Energiverk) til et produksjonsrelatert nettanlegg, jf. kontrollforskriften Dette gjelder 22 kv-nettet fra Hegset Dam til Hegsetfoss transformatorstasjon, samt Hegsetfoss transformatorstasjon (132/22 kv). Den installerte effekten til Hegset Dam kraftverk, Halvdagsåa kraftverk og Usma kraftverk er henholdsvis 0,28 MW, 0,61 MW og 9,98 MW. De to førstnevnte kraftverkene er lokalisert ved Hegset Dam. Sistnevnte kraftverk er lokalisert ved Sørflakne, nærmere Hegsetfoss transformatorstasjon. Mellom kraftverkenes tilknytningspunkt i Hegset Dam og Sørflakne er det uttak til forbruk. Produsentenes anførsler I tillegg til klagen har produsentene sendt ytterligere opplysninger og anførsler i brev av 10. august, 11. desember 2015 og 23. desember Produsentene mener at nettanlegget er en del av et masket nett og at det dermed ikke kan klassifiseres som et produksjonsrelatert nettanlegg. De anfører blant annet at Hegsetfoss transformatorstasjon kan 1 Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer av 11. mars E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 bidra til reserveforsyning i området. Produsentene er ikke er kjent med at det i forbindelse med klassifiseringen er foretatt en individuell vurdering av komponentene i nettanlegget, og påpeker at det aktuelle nettet i hovedsak er et eksisterende nett som ble bygget for å ivareta uttakskundene. Det følger derfor av kontrollforskriften 17-1 annet ledd at uttakskundene må dekke 100 pst. av kostnadene. Som et minimum må gjøres fradrag for de kostnadene som uansett hadde vært nødvendige av hensyn til uttakskundene. Produsentene ber Selbu Energiverk dokumentere forbruket som grunnlag for klassifiseringen. Videre viser produsentene til at de har betalt samlet kr 12,5 millioner i anleggsbidrag for økt transformatorytelse i Hegsetfoss transformatorstasjon og forsterkning av 22 kv-nettet mellom transformatorstasjonen og Usma kraftverks tilknytningspunkt i Sørflakne. Produsentene oppgir at de ikke ble varslet om mulig omklassifisering etter kontrollforskriften 17-1, til tross for omfattende korrespondanse mellom partene. Brev vedrørende omklassifisering av det aktuelle nettanlegget og krav om produksjonsrelatert nettariff ble sendt fra Selbu Energiverk til produsentene tidlig i 2015, med virkning fra 1. januar Produsentene mener at slik manglende varsling er i strid med fornybardirektivet 2 artikkel 16 nr. 5 bokstav a. Selbu Energiverks anførsler Selbu Energiverk har gitt sin uttalelse til klagen i brev av 16. juni 2015, samt 17. januar, 19. mai 2016, 20. desember 2016 og 27. januar I tillegg har selskapet sendt en e-post den 26. oktober 2015 som svar på et spørsmål fra NVE. Da uenighetssaken ble lagt frem for NVE anførte Selbu Energiverk at hverken 22 kv-linjen eller Hegsetfoss transformatorstasjon var en del av et masket nett. Det ble vist til at 22 kv-linjen driftes radielt og at Hegsetfoss transformatorstasjon er uegnet til bruk som reserveforsyning. Selskapet oppga at Hegsetfoss transformatorstasjon forsyner et forbruk i Flora, men at størrelsen på forbruket er svært lite sammenliknet med størrelsen på produksjonen i området. Selskapet presiserte at det var tilknytningen av Usma kraftverk som utløste behovet for investering i økt overføringskapasitet. NVE varslet vedtak i brev av 5. desember 2016 og ga sin foreløpige vurdering i saken. Etter NVEs varsel om vedtak, anfører Selbu Energiverk at 22 kv-linjen er radiell, men at Hegsetfoss transformatorstasjon er å anse som en del av et masket nett. Selbu Energiverk hadde da uenighetssaken ble lagt frem for NVE en praksis der de la til grunn et forhold mellom forbruk og produksjon lik 1:4 ved klassifisering av nettanlegg. Med denne praksisen var forholdet mellom forbruk og produksjon i det aktuelle nettanlegget slik at Selbu Energiverk klassifiserte det som produksjonsrelatert, med unntak av en strekning mellom Melan og Sørflakne. Selv om forholdet mellom produksjon og forbruk var under selskapets definerte grense for produksjonsrelatert nett i en mindre strekning, mente selskapet at det var hensiktsmessig å tariffere strekningen som produksjonsrelatert. Etter NVEs varsel om vedtak, fremgår det at Selbu Energiverk har endret praksis for klassifisering av nettanlegg. Med gjeldende praksis klassifiserer Selbu Energiverk det aktuelle nettanlegget som produksjonsrelatert, med unntak av en strekning mellom Næss og Sørflakne. Selbu Energiverk har også endret sin praksis for tariffering av produksjonsrelatert nettanlegg, slik at selskapet ikke tarifferer produsentene for strekningen som er klassifisert som ordinært nettanlegg. 2 Direktiv 2009/28/EF av 23. april 2009

3 Side 3 NVEs vurdering Ved uenighet mellom kunde og nettselskap om vilkår for tilknytning og bruk av nettet fatter NVE vedtak i saken med hjemmel i energilovforskriften Når myndighet etter energiloven eller energilovforskriften er lagt til NVE, kan NVE med hjemmel i energilovforskriften 9-3 gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføring av bestemmelser gitt i eller i medhold av energiloven. Innledning Uenighetssaken gjelder Selbu Energiverks omklassifisering av 22 kv- nettet mellom Hegset Dam og Hegsetfoss transformatorstasjon, samt Hegsetfoss transformatorstasjon, til produksjonsrelatert nettanlegg. Innledningsvis vil NVE redegjøre kort for relevant regelverk og forvaltningspraksis vedrørende produksjonsrelatert nettanlegg. For ordinært nett vil nettkostnadene fordeles gjennom den alminnelige tarifferingen. Kostnadene ved produksjonsrelaterte nettanlegg derimot, skal i henhold til kontrollforskriften 17-1 dekkes av produsenten, og ikke inngå i tariffgrunnlaget for uttak. Hva som anses som produksjonsrelatert nett fremgår av kontrollforskriften 17-1, første ledd, andre punkt: Med produksjonsrelaterte nettanlegg menes kraftledninger og andre nettanlegg der hovedfunksjonen er overføring av kraft fra tilknyttet produksjonsanlegg til nærmeste utvekslingspunkt i nettet. I høringsdokument 11/2005 fremgår det at bestemmelsen er en unntaksbestemmelse som gjelder i særlige tilfeller dersom nærmere angitte kriterier er oppfylt. Det skal foretas en helhetsvurdering av anleggets hovedfunksjon. Anleggene som omfattes av bestemmelsen vil normalt være enkeltkomponenter, eventuelt omfatte anlegg av radiell karakter. Det presiseres i forarbeidene at større nettområder, selv om disse har mye tilknyttet produksjon, normalt ikke er å anse som produksjonsrelaterte. Samlet stilles det dermed krav om individuell vurdering av enkeltkomponenter ved klassifisering av nettanlegg som produksjonsrelatert. I Rundskriv EMP 1/2006 het det at «masket nett på et visst spenningsnivå, selv om det er mye tilknyttet produksjon, normalt ikke vil være å anse som produksjonsrelatert nettanlegg». Dette er likevel ikke en avgrensing som kommer til uttrykk i selve forskriftsteksten eller i høringsdokument 11/2005, og NVE har i sin forvaltningspraksis ikke begrenset klassifisering av produksjonsrelatert nett til vurderinger av nettanleggets karakter som masket. I NVEs vedtak av 9. april vedrørende klassifisering av Fåbergnettet, ble det vurdert at hovedfunksjonen til 300 kv-linjen mellom Harpefossen Nedre Vinstra Fåberg var overføring av kraft. Nettanlegget ble dermed vurdert å være produksjonsrelatert. Vedtaket ble stadfestet av Olje- og energidepartementet 22. oktober NVEs vedtak av 9. april 2008 innebar en stadfestelse av at et nettanleggs karakter som masket er underordnet vurderingen av nettanleggets hovedfunksjon ved klassifisering av produksjonsrelatert nett. Ved vurdering av et nettanleggs hovedfunksjon legges forholdet mellom produksjon og forbruk i enkeltkomponenter til grunn. NVE har tidligere vurdert at det vil være relevant å se på forholdet mellom installert effekt i tilknyttede produksjonsenheter og forbrukets makslast. I NVE sitt vedtak av 30. april 3 NVEs ref.: NVEs ref.:

4 Side i sak mellom Småkraft og Helgeland Kraft, tas det utgangspunkt i at dersom produksjonen utgjør over 80 pst., vil anlegget være å anse som produksjonsrelatert. Denne grensen er imidlertid ikke absolutt, men inngår i helhetsvurderingen som skal foretas. I tråd med etablert praksis skal ikke historiske forhold, fremtidig utvikling eller eierforhold til nettet legges til grunn ved klassifisering av nettanlegg. Det er anleggets hovedfunksjon til enhver tid som er avgjørende. Kun i særlige tilfeller kan det gjøres unntak for fremtidig utvikling. At det er nettanleggets hovedfunksjon per i dag som er avgjørende ved klassifisering av nettanlegg innebærer blant annet at kun eksisterende kraftverk skal inkluderes i klassifiseringen av nettanlegg. Videre stilles det en betingelse om at nettanlegget må være sammenhengende produksjonsrelatert fra kraftverket, og frem til komponenten som vurderes, for at kraftverkets installerte effekt kan inngå i klassifiseringen av komponenten, og for at produsenten skal kunne tarifferes for kostnadene ved nettanlegget i henhold til kontrollforskriften Kontrollforskriften 17-1 angir ingen nærmere krav til varsling om omklassifisering av nett fra ordinært til produksjonsrelatert. Produksjonsrelatert nettariff er imidlertid underlagt de generelle tariffbestemmelsene i kontrollforskriften del V kapittel 13. I 13-5 fjerde ledd er det fastsatt en generell informasjonsplikt ved endringer i tariffene. Ved omklassifisering fra ordinært til produksjonsrelatert nett, plikter nettselskapene således å varsle de aktuelle produsentene i rimelig tid før endringen. Klassifisering av nettanlegget som produksjonsrelatert Uenighetssaken gjelder som nevnt Selbu Energiverks klassifisering av 22 kv- linjen mellom Hegset Dam og Hegsetfoss transformatorstasjon, samt Hegsetfoss transformatorstasjon, som produksjonsrelatert. Da uenighetssaken ble lagt frem for NVE hadde Selbu Energiverk klassifisert nettanlegget mellom Hegset Dam og Melan, mellom Sørflakne og Hegsetfoss transformatorstasjon, samt Hegsetfoss tranformatorstasjon, som produksjonsrelatert. Nettanlegget mellom Melan og Sørflakne var klassifisert av Selbu Energiverk som et ordinært nettanlegg. Etter endret praksis klassifiserer nå Selbu Energiverk det aktuelle nettanlegget som produksjonsrelatert, med unntak av en strekning mellom Næss og Sørflakne. Ved klassifiseringen av enkeltkomponenter i nettanlegget har Selbu Energiverk lagt til grunn samlet installert ytelse i underliggende kraftverk og samlet maksimalt forbruk. Det konkrete beregningsgrunnlaget er oppgitt i vedlegg 3 i Selbu Energiverks brev av 16. juni 2015 og 27. januar Det er i tråd med etablert praksis å legge til grunn samlet installert ytelse i underliggende kraftverk og samlet maksimalt forbruk ved klassifisering av enkeltkomponenter. Imidlertid hadde Selbu Energiverk med tidligere praksis inkludert den installerte effekten til Halvdagsåa kraftverk og Hegset Dam kraftverk, som er lokalisert bak et ordinært nettanlegg, i klassifiseringen av nettanlegg fra Sørflakne til og med Hegsetfoss transformatorstasjon. NVE finner at dette ikke var i henhold til betingelsen om at nettanlegg må være sammenhengende produksjonsrelatert fra kraftverket, og frem til komponenten som vurderes, for at kraftverkets installerte effekt kan inngå i klassifiseringen av komponenten. NVE finner at dette likevel ikke påvirket klassifiseringen av nettanlegget mellom Sørflakne og Hegsetfoss transformatorstasjon, inkludert Hegsetfoss transformatorstasjon, som produksjonsrelatert. NVE mener det er liten tvil om at hovedfunksjonen til nettanlegget mellom Hegset Dam Næss, Sørflakne Hegsetfoss transformatorstasjon, samt Hegsetfoss transformatorstasjon, er overføring av kraft fra tilknyttede produksjonsanlegg. Disse delene av nettanlegget er å anse som produksjonsrelatert. Nettanlegget mellom Næss og Sørflakne er et ordinært nettanlegg.

5 Side 5 NVE finner at nettanlegget mellom Næss og Melan var feilaktig klassifisert av Selbu Energiverk som produksjonsrelatert med tidligere praksis. Videre er det NVEs vurdering at Selbu Energiverk ikke kunne inkludere den installerte effekten i kraftverkene lokalisert bak det ordinære nettanlegget ved klassifisering av nettanlegget fra Sørflakne til og med Hegsetfoss transformatorstasjon. Det fremgår av brev av 27. januar 2017 fra Selbu Energiverk at selskapet etter NVEs varsel om vedtak har endret klassifiseringen av nettanlegget i tråd med NVEs foreløpige vurdering. NVE anser derfor disse to forholdene som rettet. I brev av 23. desember 2016 med kommentarer til NVEs varsel om vedtak, ber produsentene om at Selbu Energiverk dokumenterer forbrukets makslast som grunnlag for klassifiseringen av nettanlegget som produksjonsrelatert. Selbu Energiverk har i brev av 26. oktober 2015 til NVE bekreftet at selskapet har lagt til grunn forbrukets makslast ved klassifisering av nettanlegget, og oppgitt klassifiseringsgrunnlaget i brev av 16. juni 2015 og 27. januar Etter NVEs vurdering er saken tilstrekkelig opplyst til å vurdere klageforholdet, som er klassifisering av nettanlegget som produksjonsrelatert. NVE viser til at kunden på forespørsel har krav på informasjon om beregningsgrunnlaget for egne tariffer, jf. kontrollforskriften 13-5 annet ledd: Nettselskapene plikter på forespørsel og innen rimelig tid å gi kunder informasjon om beregningsgrunnlaget for egne tariffer og beregningen av tariffene for de ulike kundegrupper. NVE henviser produsentene til Selbu Energiverk for ytterligere opplysninger om fastsettelsen av tariffen for produksjonsrelatert nettanlegg. Vedrørende historiske forhold ved tariffering av produksjonsrelaterte nettanlegg Det er nettanleggets hovedfunksjon som er avgjørende ved klassifisering av nettanlegg som produksjonsrelatert. Som nevnt innledningsvis skal ikke historiske forhold, fremtidig utvikling eller eierforhold til nettet legges til grunn for klassifisering, i tråd med etablert praksis. Det er anleggets hovedfunksjon til enhver tid som er avgjørende. Kun i særlige tilfeller kan det gjøres unntak for fremtidig utvikling. At nettanlegget opprinnelig ble bygget for å forsyne forbruk skal dermed ikke vektlegges i klassifiseringen av nettanlegget. Tilsvarende gjelder for tarifferingsspørsmålet. Kontrollforskriften 17-1 annet ledd lyder: Når det er tilknyttet uttak direkte til produksjonsrelaterte nettanlegg kan en rimelig andel av kostnadene ved disse anleggene inngå i tariffgrunnlaget for andre tariffledd for uttak. Hva som anses som «en rimelig andel» av kostnadene i et produksjonsrelatert nettanlegget som kan tilfalle uttak, er vurdert i forhold til at intensjonen med bestemmelsen er at kostnadene ved nettanlegg, der hovedfunksjonen er overføring av kraft fra tilknyttet produksjonsanlegg til nærmeste utvekslingspunkt i nettet, ikke skal inngå i tariffgrunnlaget for uttak. I henhold til NVEs forvaltningspraksis vil uttakets andel av kostnadene i et produksjonsrelatert nettanlegg være forbrukets forholdsmessige andel, basert på kraftprodusentenes gjeldende installerte effekt og forbrukets gjeldende makslast. At nettanlegget opprinnelig ble bygget for å forsyne forbruk skal således ikke hensyntas ved tariffering av produksjonsrelaterte nettanlegg. NVE finner ikke at Selbu Energiverk har tariffert produsentene i strid med kontrollforskriften 17-1 på dette punktet. 22 kv- linjen mellom Hegset Dam og Hegsetfoss transformatorstasjon, samt Hegsetfoss

6 Side 6 transformatorstasjon, skal tarifferes på grunnlag av forholdstallene som ligger til grunn for klassifiseringen av nettanlegget. Fastsettelse av produksjonsrelatert nettariff De tre kraftverkene Halvdagsåa, Hegset Dam og Usma er lokalisert i ulike deler av nettanlegget. Dette har betydning for hvilke komponenter de ulike produsentene kan avkreves produksjonsrelatert nettariff. Produsenter kan kun tarifferes for produksjonsrelaterte nettanlegg som de selv benytter. For å identifisere hvilke komponenter den enkelte produsent kan avkreves produksjonsrelatert nettariff for, må nettselskapet ta utgangspunkt i kraftverkets lokalisering og følge flyten fra kraftverket videre oppover i nettet. På grunnlag av Selbu Energiverks redegjørelse i brev av 19. mai 2016 er det NVEs forståelse at Usma kraftverk ikke avkreves produksjonsrelatert nettariff for bakenforliggende nett. NVE kan ikke se at Selbu Energiverk har tariffert Usma kraftverk i strid med kontrollforskriften 17-1 på dette punktet. I henhold til NVEs forvaltningspraksis må nettanlegget være sammenhengende produksjonsrelatert for at det skal kunne fastsettes produksjonsrelatert nettariff for enkeltkomponenter videre oppover i nettet. I denne konkrete saken er ikke nettanlegget sammenhengende produksjonsrelatert, ettersom det er et strekk mellom Næss og Sørflakne som er å anse som ordinært nettanlegg. Dette innebærer at Selbu Energiverk ikke kunne ilegge Halvdagsåa kraftverk og Hegset Dam kraftverk produksjonsrelatert nettariff for enkeltkomponenter fra Næss, til og med Hegsetfoss transformatorstasjon, slik det fremkommer at selskapet gjorde i selskapets brev av 19. mai 2016 med tidligere praksis. Tidligere praksis innebar at Selbu Energiverk tarifferte et ordinært nettanlegg som produksjonsrelatert. NVE mener at dette var i strid med kontrollforskriften Selbu Energiverk oppgir i vedlegg 3 i brev av 19. mai 2015 til NVE at «[d]et er planlagt flere kraftverk under Hegsetfoss transformatorstasjon. Installert ytelse for disse er inkludert beregninger slik at de eksisterende kraftverkene ikke betaler for mer kapasitet i nettet enn de skal». I tråd med etablert praksis skal ikke historiske forhold, fremtidig utvikling eller eierforhold til nettet legges til grunn for klassifisering. Det er anleggets hovedfunksjon til enhver tid som er avgjørende. Kun i særlige tilfeller kan det gjøres unntak for fremtidig utvikling. At det er planlagt oppføring av flere kraftverk i området anses ikke av NVE som et særlig tilfelle. Dermed skal kun eksisterende kraftverk hensyntas ved klassifisering av nettanlegg. NVE finner at Selbu Energiverk ikke tarifferte de eksisterende kraftverkene i henhold til kontrollforskriften 17-1 med tidligere praksis. Det er NVEs vurdering at Selbu Energiverk tarifferte produsentene i strid med kontrollforskriften 17-1 første ledd med tidligere praksis. Nettanlegget må være sammenhengende produksjonsrelatert fra kraftverk til den aktuelle nettkomponenten for at kraftverkets skal kunne tarifferes produksjonsrelatert nettariff for komponenten. Halvdagsåa kraftverk og Hegset Dam kraftverk skal kun bidra med forholdsmessig kostnadsdekning i nettanlegget fra kraftverkene og frem til Næss. Nettanlegg klassifisert som ordinært kan ikke tarifferes som produksjonsrelatert. Videre skal ikke planlagte kraftverk hensyntas ved tariffering for produksjonsrelatert nettanlegg. Selbu Energiverk har etter NVEs varsel om vedtak endret tarifferingen av produsentene i tråd med NVEs foreløpige vurdering, og NVE anser nevnte forhold som rettet. Beregning av produksjonsrelatert nettariff Kostnader ved produksjonsrelaterte nettanlegg skal ikke inngå i tariffgrunnlaget for uttak, men dekkes av produsentene. Dette innebærer at kostnader ved planlegging, oppføring og drift av anlegget skal

7 Side 7 belastes produsentene. Produsenter tilknyttet et produksjonsrelatert nettanlegg skal derfor i tillegg til energiledd og innmatingstariff betale en tariff som dekker hele eller deler av kostnadene i anlegget. Dette kan for eksempel utgjøre en årlig leiesats som tilsvarer kostnadene i anlegget. Når det er tilknyttet uttak direkte til et produksjonsrelatert nettanlegg kan en rimelig andel av kostnadene ved disse anleggene inngå i tariffgrunnlaget for andre tariffledd for uttak. Ved beregning av produksjonsrelatert nettariff er det kostnader direkte relatert til det aktuelle nettanlegget som skal legges til grunn. Det vil si kapitalkostnader og drift- og vedlikeholdskostnader for det aktuelle nettanlegget. Kapitalkostnadene er avkastning på og avskrivning av det aktuelle nettanlegget. Det er NVEs vurdering at avkastningen for et produksjonsrelatert nettanlegget skal være tilnærmet lik avkastningen for nettselskapets ordinære nettanlegg. NVE har i tidligere vedtak 5 skrevet at en praktisk tilnærming til dette er å legge til grunn bokført verdi av det produksjonsrelaterte nettanlegget multiplisert med avkastningssats før kalibrering, tillagt 1 % for arbeidskapital. Avkastningssatsen før kalibrering fremkommer ved å dele selskapets driftsresultat på avkastningsgrunnlaget. Denne satsen er meddelt i varsel om inntektsramme for det kommende året. Etter NVEs syn er denne satsen sammenliknbar med NVE-renten og gjenspeiler hvor effektivt nettselskapet er vurdert å være i de sammenliknende analysene. Dersom nettselskapet ønsker det, kan NVE-renten benyttes som avkastningssats de to første årene, inntil kapitalkostnadene tas inn i inntektsrammeberegningen. For avskrivning av et produksjonsrelatert nettanlegg benyttes samme praksis som for anlegg i det ordinære nettanlegget. For drifts- og vedlikeholdskostnader skal nettselskapet sannsynliggjøre drifts- og vedlikeholdskostnader knyttet til det produksjonsrelaterte anlegget. Vedrørende kapitalkostnader fremgår det av vedlegg 3 i Selbu Energiverks brev til NVE av 19. mai 2016 at selskapet benyttet NVE-renten ved beregning av avkastning for et nettanlegg som er eldre enn to år da uenighetssaken ble lagt frem for NVE. Etter NVEs vurdering er det ikke i henhold til kontrollforskriften 17-1 å benytte NVE-renten ved beregning av et nettanlegg som er eldre enn to år, da dette innebærer at det beregnes en annen avkastning for det produksjonsrelaterte nettanlegget enn det Selbu Energiverk får gjennom inntektsrammen. Vedrørende drifts- og vedlikeholdskostnader følger det av ordlyden i kontrollforskriften 17-1 første ledd første setning at det kun er kostnader relatert til det aktuelle nettanlegget som kan inngå i den produksjonsrelaterte nettariffen. Selbu Energiverk hadde med tidligere praksis beregnet drifts- og vedlikeholdskostnadene i produksjonsrelatert nett som andel av ordinært nett. Selskapet hadde ikke relatert kostnadene til det aktuelle nettanlegget. Etter NVEs vurdering hadde Selbu Energiverk da uenighetssaken ble lagt frem for NVE beregnet kapital-, drifts- og vedlikeholdskostnader i den produksjonsrelaterte nettariffen for det aktuelle nettanlegget i strid med kontrollforskriften 17-1 første ledd. Selbu Energiverk har etter NVEs varsel om vedtak endret beregningen av den produksjonsrelaterte tariffen i tråd med NVEs foreløpige vurdering. Med ny praksis benytter selskapet samme avkastning som i varslet inntektsramme ved beregning av avkastning for et nettanlegg. For drifts- og vedlikeholdskostnader beregner selskapet 1,5 pst andel av nettanleggets nyverdi. NVE anser nevnte forhold som rettet. 5 NVEs ref.: og

8 Side 8 Varsling av omklassifisering Direktiv 2009/28/EF av 23. april 2009 (fornybardirektivet) artikkel 16 nr 5 bokstav a stiller krav til at nye produsenter av fornybar energi som ønsker nettilknytning skal tilbys detaljert informasjon om kostnadene ved tilknytningen: 5. Medlemsstatene skal kreve at operatører av overføringsnett og distribusjonsnett gir alle nye produsenter av energi fra fornybare energikilder som ønsker å bli tilkoplet nettet, de fullstendige og nødvendige opplysningene som kreves, herunder: a) et omfattende og detaljert overslag over kostnadene i forbindelse med tilkoplingen Informasjonsplikten i henhold til direktivet er omfattet av kontrollforskriften 13-5, og Norge har med dette oppfylt sine forpliktelser i henhold til direktivet. Direktivet angir ikke hva som er konsekvensene ved manglende informasjon. Kontrollforskriften 17-1 om produksjonsrelaterte nettanlegg åpner ikke for å ta hensyn til manglende varsling av omklassifisering av nettanlegg ved fastsettelse av produksjonsrelaterte nettariffer. Dette ville i tilfellet ført til at kostnader ved produksjonsrelaterte nettanlegg hadde blitt dekket av uttakskundene, i strid med intensjonen med bestemmelsen. Kontrollforskriften 13-5 (informasjonsplikt) fjerde ledd lyder: Nettselskapene skal i rimelig tid før endring av tariffene trer i kraft informere den enkelte nettkunde om tariffendringer. Informasjonen skal inneholde en begrunnelse for tariffendringene. Det fremkommer i vedlegg til produsentenes klage av 2. juni 2015 at Selbu Energiverk informerte Clemens Kraft AS om omklassifisering av det aktuelle nettanlegget, samt om tariffering av produksjonsrelatert nettariff, i brev av 23. januar Tariffen trådte i kraft 1. januar Selbu Energiverk varslet produsentene om tariff for produksjonsrelatert nett etter at tariffen var trådt i kraft. NVE finner at selskapets utviste praksis er i strid med kravet i kontrollforskriften 13-5 om at den enkelte kunde skal informeres om endring av tariffene i rimelig tid før endringene trer i kraft. NVE ber Selbu Energiverk endre rutinene slik at spørsmål om klassifisering av nett som produksjonsrelatert blir tatt opp så tidlig som mulig og i forkant av eventuelle beslutninger om investering i ny produksjon. Eventuelt erstatningskrav må rettes mot Selbu Energiverk. NVE tar ikke stilling til dette. Anleggsbidrag Som nevnt ovenfor har to av produsentene betalt anleggsbidrag for økt transformatorytelse i Hegsetfoss transformatorstasjon og for oppgradering av linjen mellom transformatorstasjonen og Sørflakne. I henhold til gjeldende regelverk kan det fastsettes anleggsbidrag for kundeutløste investeringer i kundespesifikt og radielt nett. Nettselskapets anledningen til å fastsette anleggsbidrag med gjeldende praksis er avhengig av om nytten av nettinvesteringen kan henføres til én enkelt kunde, eller en avgrenset og identifiserbar kundegruppe, etter at investeringen er gjennomført. Ved investeringer i nettanlegg som er definert som masket nett, det vil si, i nett hvor det ikke er mulig å entydig henføre nytten av nettanlegget i sin helhet til en enkelt kunde eller en klart avgrenset og identifiserbar kundegruppe, er det ikke anledning til å kreve anleggsbidrag. Kostnader i nettanlegg som store deler av nettselskapets kunder har nytte av og behov for, skal fordeles på alle nettselskapets kunder gjennom økt nettleie, og ikke dekkes av den eller de kundene som utløser investeringen.

9 Side 9 Transformatorer mellom distribusjons- og regionalnett klassifiseres som hovedregel som del av masket nett. Hegsetfoss transformatorstasjon (132/22 kv) er mellom distribusjons- og regionalnettet. Det er to radialer på nedsiden av transformatoren som begge forsyner forbruk og overfører kraft fra produksjonsanlegg. Det er NVEs vurdering at Hegsetfoss transformatorstasjon er en del av et masket nett. Det er ikke mulig å entydig henføre nytten av investeringen i transformatorstasjonen til én enkelt kraftprodusent eller til en avgrenset kundegruppe. Uttakskunder og eksisterende produsenter i det aktuelle området hadde nytte av investeringen i Hegsetfoss transformatorstasjon. Transformatorstasjonen forsyner forbruk og bidrar til utmating av kraft fra eksisterende kraftverk ut av området. Transformatoren kan dermed ha betydning for nettap og leveringskvalitet for alle som er tilknyttet overføringssystemet. Det vises også til NVEs vurdering i vedtak av 18. mars i uenighetssak mellom daværende Tussa Nett AS og Bruelva minikraftverk. Saken omhandlet hvorvidt Åmela transformatorstasjon (66/22 kv) var en del av masket nett, og om det var anledning til å fastsette anleggsbidrag for forsterkning av transformatoren. I vedtaket til NVE ble det vurdert at Åmela transformatorstasjon var del av et masket nett, og at det var dermed ikke anledning til å fastsette anleggsbidrag. NVEs vedtak ble stadfestet av Olje- og energidepartementet 11. februar Etter NVEs vurdering er Hegsetfoss transformatorstasjon og Åmela transformatorstasjon sammenliknbare når det gjelder sammensetning av produksjon og forbruk i underliggende nett, og når det gjelder teknisk utforming av underliggende og overliggende nett. Fastsettelse av anleggsbidrag for investering i Hegsetfoss transformatorstasjon er etter dette ikke i tråd med kontrollforskriften 17-5 fjerde ledd. Selv om dette ligger utenfor klagen, finner NVE det riktig at Selbu Energiverk foretar et etteroppgjør. Linjen mellom Usma kraftverk og Hegsetfoss transformatorstasjon er en 22 kv-linje som driftes radielt. Behovet for linjen var utløst av ny kraftproduksjon. Det er NVEs vurdering at Selbu Energiverk hadde anledning til å fastsette anleggsbidrag for denne delen av investeringen. NVE finner at Selbu Energiverk har fastsatt anleggsbidrag for investering i Hegsetfoss transformatorstasjon i strid med kontrollforskriften 17-5 fjerde ledd. NVE ber Selbu Energiverk korrigere anleggsbidraget slik at kostnadene ved transformatorstasjonen ikke tas med i beregningsgrunnlaget. Selbu Energiverk bekrefter i brev av 20. desember 2016 at selskapet vil foreta et etteroppgjør i henhold til NVEs vurdering. Vedtak NVE finner at Selbu Energiverk AS hadde en tarifferingspraksis som var i strid med kontrollforskriften 13-5, 17-1 og 17-5, jf. ovennevnte konklusjoner, da uenighetssaken ble lagt frem for NVE. NVE finner at Selbu Energiverks nye tarifferingspraksis er i henhold til gjeldende regelverk. 6 NVEs ref.: NVEs ref.:

10 Side 10 Klageadgang Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt denne underretning er kommet frem, jf. fvl. kapittel VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no. Med hilsen Torfinn Stulen Jonassen seksjonssjef Tonje Merete Andresen rådgiver Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Mottakerliste: Advokatfirmaet Thommessen AS v/jens Naas-Bibow Selbu Energiverk AS