Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer hos NVE 14. mai 2008

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer hos NVE 14. mai 2008

2 Temaer 1. Anleggsbidrag 2. Tilknytning av produksjon / småkraft 3. Uregulert lavspenningsnett 4. Fellesmåling 5. Forholdet mellom innmatningstariffer og uttakstariffer 6. Tapskostnader / marginale tap 7. Tariffer for utkoblbart overføring 2

3 1. Anleggsbidrag (1) Bunnfradrag Fra rundskrivet sendt ut 4. april 2008 Bunnfradrag NVE har ikke funnet det hensiktsmessig å pålegge nettselskapene å innkreve anleggsbidrag. Forskriftsbestemmelsen kan derfor anses som et øvre tak ved fastsetting av anleggsbidragets størrelse, og innebærer at de nettselskapene som ønsker det kan dekke en andel av investeringene gjennom for eksempel bunnfradrag. Bruk av bunnfradrag må eventuelt gjøres uavhengig av kundens energiuttak, jf kontrollforskriften 17-5 femte ledd, og må fastsettes etter ikkediskriminerende og objektive vilkår, jf. kontrollforskriften NVE kan ikke se at det eksisterer relevante nettforhold som gjør en differensiering av bunnfradraget mulig etter dagens regelverk. 3

4 1. Anleggsbidrag (2) Beregningsgrunnlag for anleggsbidraget 17-5 siste ledd: Nettselskapet skal på forhånd informere kunden om innkreving av, og beregningsgrunnlaget for, anleggsbidraget. Etter NVEs vurdering innebærer dette at nettselskapene skal dokumentere anleggsbidraget på komponentnivå Faktiske komponentkostnader skal legges til grunn. Når det er uhensiktsmessig å benytte innkjøpskostnader, kan katalogpriser legges til grunn. Anleggsbidraget skal etterberegnes etter at arbeidet er utført. 4

5 1. Anleggsbidrag (3) Radielt fellesnett og masket nett Anleggsbidrag: Skillet mellom radielt fellesnett og masket nett skal gjennomgås Vesentlighet og henførbarhet er kanskje bedre kriterier enn masket og radielt 5

6 2. Tilknytning av produksjon / småkraft Klargjøring av regelverket Nettselskapet må dokumentere kapasitetsforholdet i nettet (frem til S-nettet) Ingen konsesjon uten avklart nettilknytning Ledig kapasitet først til mølla gjelder Nettselskap bør koordinere tilknytninger som kommer på omtrent samme tid Ingen investeringsplikt Betinget anleggsbidrag i strid med regelverket Normalt ikke anledning til å sette vilkår om produksjonsbegrensninger i D-nettet Tilknytningslinje produsentens ansvar Lovforslag om investeringsplikt 6

7 3. Uregulerte lavspenningsnett (1) Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme husvegg eller fremføring gjennom grunnmur 7

8 3. Uregulerte lavspenningsnett (2) Uheldige konsekvenser Områdekonsesjonærene får færre kunder å dele de faste kostnadene på Uheldig tarifftilpasning for områdekonsesjonærene Redusert bruk av anleggsbidrag Innelåsning av kunder bak det uregulerte nettets tilknytning Bygging og drift av uregulerte nett som faller dyrere i etablering og drift, men som likevel blir lønnsomme p.g.a. tilpasning til en bestemt tariffkategori Mangelfull kompetanse og manglende dokumentasjon av anleggene hos eier av uregulerte nett fører til kostnader på sikt ved vedlikehold feilretting etc. Kan også føre til uklare grensesnitt mellom slike nett. Etablering av uregulerte nett med mange sluttbrukere i områdekonsesjonærens nett reduserer antall kunder og påvirker NVEs effektivitetsmålinger Mangelfull individuell kompensasjon ved svært lange avbrudd for sluttbrukere bak et fellesmålt punkt Kan føre til uklarheter om leveringskvalitet 8

9 3. Uregulerte lavspenningsnett (3) AnIeggskonsesjon Det er konsesjonsplikt for å bygge og drive elektrisk anlegg over 1000 volt. Dette er gitt gjennom energiloven 3-1 og energilovforskriften 3-1. Det medfører at alle anlegg over 1 kv vekselstrøm må ha konsesjon for å bygge og drifte anlegget. Anlegg under spenning på 1 kv er ikke regulert av anleggskonsesjonsordningen. 9

10 3. Uregulerte lavspenningsnett (4) Områdekonsesjon og leveringsplikt Områdekonsesjonsordningen er regulert gjennom energiloven 3-2 og energilovforskriften 3-3 der det heter Områdekonsesjon kan gis for bygging og drift av fordelingsanlegg med nominell spenning opp til og med 22 kv. Områdekonsesjonærene har gjennom 3-3 i energiloven leveringsplikt. 10

11 3. Uregulerte lavspenningsnett (5) Leveringsplikt Områdekonsesjonærene har gjennom 3-3 i energiloven leveringsplikt. Energiloven 3-3. (Leveringsplikt) Den som gis områdekonsesjon etter 3-1 skal levere elektrisk energi til abonnentene innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder for. Med abonnenter menes det brukere av elektrisk energi, men ikke produksjon. Å levere elektrisk energi til, er tolket som å knytte abonnentene til det offentlige kraftnettet. Koblingen til kraftnettet innebærer at områdekonsesjonær skal sørge for kobling frem til klemme på husvegg eller gjennom grunnmur. På grunn av at lavspenningsanlegg ikke er konsesjonspliktig, har ikke områdekonsesjonæren en motsvarende rett til å bygge og drive lavspenningsnett. Dette innebærer hvem som helst kan bygge og drive lavspenningsnett. 11

12 3. Uregulerte lavspenningsnett (6) Omsetningskonsesjon (1) Selv om det ikke er konsesjonspliktig etter anleggskonsesjon, kan de som bygger og driver lavspenningsnettet være underlagt regulering gjennom omsetningskonsesjonsordningen. Det heter i 4-2 i energilovforskriften: Konsesjonsordningen omfatter alle former for leveranse av elektrisk energi. Bestemmelsen kan tolkes slik at også anlegg under 1 kv i spenning er regulert av energilovforskriftens 4-2. Videre heter det i samme bestemmelse: Enheter som omsetter elektrisk energi eller som kan stå i en eller annen for monopolsituasjon, må ha omsetningskonsesjon. Dette gjelder blant annet enheter som eier eller driver fordelings- eller overføringsnett. Etter NVEs vurdering vil den som driver lavspenningsanlegg i gitte tilfeller måtte ha omsetningskonsesjon. 12

13 3. Uregulerte lavspenningsnett (7) Omsetningskonsesjon (2) Unntak fra konsesjonsplikt (omsetningskonsesjon) gårds- og grendeverk som ikke har høyspenningsanlegg videreformidling av elektrisk energi i forbindelse med utleie eller administrasjon av hele eller deler av bygninger eller anlegg til bolig eller næringsvirksomhet kommuner og fylkeskommuner for den del av virksomheten som består av konsesjonskraft og videresalg av slik kraft til energiverk og andre der kommunen eller fylkeskommunen her eierdeler, alt innefor de rammer som fremgår av vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven tilfeller hvor konsesjonsplikt må anses åpenbart unødvendig Dette innebærer at noen lavspenningsnett vil være konsesjonspliktig og andre ikke 13

14 3. Uregulerte lavspenningsnett (8) Omsetningskonsesjon (3) Konsesjonspliktig mht omsetningskonsesjon utløser en rekke plikter for konsesjonæren. Dette gjelder regnskapsrapportering, innordning under inntektsrammeregulering, markedsadgang, regelverk for tariffering mv. Pliktene vil i de fleste tilfeller av lavspenningsnett virke for omfattende sett i forhold til virksomhetens omfang, og vil for mange eiere av lavspenningsanlegg virke tyngende. Oppfølging av pliktene som konsesjonen medfølger er ressurskrevende for NVE som regulator. Omsetningskonsesjon med tilhørende plikter i seg selv medfører at potensielle etablerere av lavspenningsnett velger ikke gå videre med planene. Andre vil velge å gjennomføre planene til tross for omfattende plikter, som igjen fører til økt arbeidsbelastning for NVE. 14

15 3. Uregulerte lavspenningsnett (9) Omsetningskonsesjon (4) NVE kan velge å ikke gi omsetningskonsesjon gitt at løsningen ikke er samfunnsmessig rasjonell. Det er imidlertid tvilsomt om NVE kan nekte konsesjon til alle lavspenningsnett med denne bakgrunn. NVE må sannsynligvis gjøre en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det vil være et omfattende kontrollbehov for NVE å avdekke mulige lavspenningsanlegg som er pliktig til å ha omsetningskonsesjon. Etter NVEs vurdering er ikke ordningen med omsetningskonsesjon et egnet virkemiddel for å føre kontroll med eller hindre etablering av samfunnsmessige uheldige lavspenningsnett. Det er NVEs syn at det kun er områdekonsesjonærene som normalt bør drive lavspenningsnett. Det er uhensiktsmessig og ressurskrevende at NVE skal føre kontroll med enkelte lavspenningsnett som ikke drives av områdekonsesjonærene. 15

16 3. Uregulerte lavspenningsnett (10) Mulig justering av energiloven NVE mener at det bør vurderes å endre energiloven for å kunne bedre kontrollen ved det som i dag er uregulerte nett. En utvidet omfang av hva som omfattes av områdekonsesjonen bør vurderes nærmere. Det bør vurderes hvorvidt områdekonsesjonæren ikke kun skal ha en plikt til å levere elektrisk energi til abonnent, jfr. leveringsplikten, men at ingen annen enn områdekonsesjonæren skal ha rett til levering til abonnent. Dette innebærer at den enkelte bruker av strøm alltid skal møte det offentlige nettet ved husvegg. Områdekonsesjonæren vil da være den som alltid har ansvaret tilknytning den enkelte bruker av strøm. Det er imidlertid ikke gitt at områdekonsesjonæren vil være den som utfører den faktiske jobben med tilknytningen. 16

17 3. Uregulerte lavspenningsnett (11) Forslag til endringer i energiloven 3-1. (Konsesjon på anlegg) Anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi med høy spenning, kan ikke bygges eller drives uten konsesjon. Det samme gjelder ombygging eller utvidelse av bestående anlegg. Departementet fastsetter hvor høy spenningen for et elektrisk anlegg skal være for at denne bestemmelse får anvendelse (Områdekonsesjon) Innen et område kan konsesjon gis for bygging og drift av anlegg for fordeling av elektrisk energi med mellom spenningsnivå opp til et nivå som fastsettes av departementet. Forslag til endringer i energilovforskriften 3-3. Områdekonsesjon Områdekonsesjon kan gis for bygging og drift av fordelingsanlegg med nominell spenning fra og med 230 V opp til og med 22 kv. 17

18 4. Fellesmåling av sluttkunder Mulige endringer i kontrollforskriften I 14-3 i kontrollforskriften heter det Nettselskap skal på forespørsel tilby boligsameier, forretningsgårder, borettslag, boligbyggelag og lignende, måling og tariffering per felles inntaktsledning. Selv om 14-3 fjernes får dette ikke betydning for nye tilknytninger. Hvis et sameie i en ny boligblokk ber om tilknytning til husvegg og der sameiet selv ønsker å stå for måling og avregning av de enkelte leiligheter kan etter NVEs vurdering, ikke nettselskapet nekte tilknytning. For å hindre fellesmåling av ny tilknytninger må det skjerpes inn hvem nettselskapet skal inngå nettleieavtale med. I 13-6 heter det Avtale med vilkår for tilknytning og bruk av nettet skal inngås direkte mellom nettselskapene og hver enkelt kunde. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å innføre et skille mellom tilknytning til nettet og bruk av nettet. Avtale om tilknytning bør inngår med den juridiske person som har ansvaret der tilknytningen skjer. For en boligblokk vil dette normalt være boligsameie eller borettslaget, og ikke den enkelte boenhet. Avtale for bruk av nettet, som representerer nettleieavtalen i bransjens standardavtale, bør inngås med den enkelte sluttbruker. Med sluttbruker menes for husholdninger boenhet, og for næringsvirksomhet vil dette være forretningsenhet 18

19 5. Forholdet mellom innmatningstariffer og uttakstariffer I dag er det ulike tariffer (nettleie) for innmatning av kraft og for forbruk. Innmatingstariffene (produksjon) er lik for alle nettnivå og normert etter Statnetts innmatningstariff. Produsentene betaler et fast beløp basert på midlere årsproduksjon og et energiledd som skal gjenspeile de marginale tapskostnadene i nettet. Siden 1999 har det imidlertid vært en utvikling i Statnetts tariffer for innmatning, der satsen for fastleddet er blitt redusert. Dette innebærer at produsentene betaler en vesentlig mindre andel av de faste kostnadene i nettet enn forbruk. I henhold til kontrollforskriften for tariffering, har nettselskapene anledning til å differensiere tariffene etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold. I tillegg skal tariffene være ikke-diskriminerende. NVE ønsker en vurdering av optimal fordeling av inndekning av det residuale inntektsbehovet (inntektsbehov som ikke dekkes av energiledd etter marginale tapskostnader) mellom forbruk og produksjon. Oppdraget er gitt til Econ. Rapporten blir fremlagt NVE 28. mai

20 6. Tapskostnader / marginale tap På bakgrunn av at Statnett SF fra 1. januar 2007 gikk fra å beregne marginaltapene som åtte-ukers prognoser til å beregne ukesprognoser, ønsker NVE en vurdering av hvilke erfaringer som er gjort. Blant annet på grunn av usikkerhet i prognosene har Statnett valgt å begrense utfallsrommet for de beregnede marginaltapene ved å ha et tak/gulv på +/- 10 %. NVE ber Statnett om å gjøre rede for begrunnelsen for å opprettholde en slik grense og å analysere konsekvenser av å fjerne grensen på 10 %. 20

21 7. Tariffer for utkoblbart overføring Energiloven, og tilhørende forskrifter, legger en rekke rammebetingelser som indirekte kan ha stor betydning for bruken av bioenergi. I Klimameldingen legger Regjeringen opp til å vurdere å gjøre om ordningen for utkoblbar kraft slik at den ikke lenger bidrar til at el utkonkurrerer ny fornybar energi i oppvarmingsmarkedet. Etter en samlet vurdering har OED bedt NVE sende på høring et forslag om å fjerne påbudet om redusert nettleie ved utkoblbart forbruk. Det tas sikte på ikrafttredelse av ny forskrift fra 1. januar