Alminnelig høring endringer i energiloven
|
|
- Hilde Hetland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Deres referanse Vår referanse Dato Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Alminnelig høring endringer i energiloven Vi viser til Olje- og energidepartementets høringsnotat av 9. desember 2008 med forslag til endringer i lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven), med høringsfrist 30. januar Høringsnotatet er i stor grad viet koordinering av nett, produksjon og forbruk og forslagene om tilknytningsplikt. Energibedriftenes landsforening (EBL) deler departementets vurdering av viktigheten av å legge til rette for en god koordinering av investeringene på disse områder, særlig med bakgrunn i den omfattende investeringsperiode vi står foran om Stortingets klimaforlik og internasjonale forpliktelser om reduserte klimautslipp og økte investeringer innenfor fornybar energi skal realiseres. Vi har imidlertid merknader til noen av departementets forslag. Disse kan kort sammenfattes slik: EBL mener det er fornuftig å likebehandle tilknytning av innmating og uttak, men det forutsetter endring av regelverket for beregning av anleggsbidrag og inntektsrammereguleringen. Tilknytningsplikt for ny produksjon kan kun gjennomføres under forutsetning av at det enkelte nettselskap oppnår en tilfredsstillende avkastning på investeringer i nettet. For forbruk forslås tilknytningsplikten utvidet til også å omfatte regional- og sentralnett. Argumentene i punktet ovenfor gjelder tilsvarende. For å gi korrekte prissignaler for nye nettilknytninger mener EBL det må åpnes for bruk av anleggsbidrag også i masket nett, både overfor produsenter og forbrukere. Dette bør tydelig fremgå av forarbeidene til lovendringen. Det kan i enkelte regioner være flere anleggskonsesjonærer i regional- og sentralnettet. Det må komme klart til uttrykk hvilken anleggskonsesjonær som vil ha ansvaret for å planlegge, søke konsesjon, bygge og drive nye anlegg. Endringen i 3-1 første ledd til Anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, kan ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon, innebærer krav om eierskap som innskrenker konsesjonærenes muligheter for å velge organisatoriske modeller for å effektivisere den samlede virksomheten. Det er etter EBLs syn uheldig å utvide krav til eierskap; myndigheten kan oppstille krav til dokumentasjon som kan kreves fremlagt på at disse avtalene sikrer nødvendig kontroll, pålitelig drift og ivaretar hensynet til beredskap. For produksjonsselskaper vil kravet kunne få betydelige praktiske konsekvenser og nødvendiggjøre omfattende organisatoriske endringer i en langvarig, etablert praksis.
2 2 EBL støtter departementets forslag om å utvide kravene til konsesjonsplikt for lavspennings fordelingsnett til også å omfatte anlegg mellom 230 V og 1 kv. Endringen vil klargjøre og styrke både kundenes og nettselskapenes rettigheter og plikter. Det gjennomføres for tiden flere høringer. EBL vil understreke viktigheten av å behandle disse i sammenheng, det gjelder særlig denne høringen og forslaget til ny forskrift om egenkompetanse hos konsesjonær, og NVEs arbeid med å endre tarifforskriften i forbindelse med anleggsbidrag. Vi vil i det følgende utdype våre kommentarer på punktene nevnt ovenfor, men innledningsvis vil vi trekke fram noen generelle, overordnede forhold innenfor nettpolitikken som EBL mener er viktige for å møte de utfordringer vi står foran på investeringssiden; synspunkter som ligger til grunn for våre videre kommentarer til enkeltheter i departementets forslag. Generelle kommentarer - sentrale momenter i en framtidsrettet nettpolitikk Den energipolitiske dagsorden har endret seg radikalt de senere år. Det er etablert en bred enighet om at klimautfordringen er en fundamental utfordring som verdenssamfunnet står overfor. Det er økende forståelse for energisektorens rolle i denne utfordringen og betydningen av fornybar energi. EUs mål om 20 % reduksjon i utslipp av klimagasser lanseres parallelt med mål om tilsvarende ambisiøse mål for energieffektivisering og andel i fornybar energi. Energi- og klimapolitikk ses dermed fullt integrert gjennom disse målene. I Norge har klimameldingen og forliket i Stortinget definert Norges ambisjoner frem til Nærmere 3/4 av Norges utslipp av klimagasser skyldes forbruk av fossil energi. Mål om utslippskutt på millioner tonn CO2 krever omfattende endringer i energiproduksjon og forbruk i løpet av kort tid. Kraftnettet er mer enn noen gang kritisk infrastruktur, og må til en hver tid ha de vilkår og reguleringer som sikrer god energiforsyning. Nettet er også avgjørende for at andre overordnede politiske mål oppfylles som velferd, næringsutvikling og bosetting, klima og miljø. Ikke minst er kraftnettet både i Europa og Norge, en avgjørende forutsetning for at klimamålene kan nås innen Tilknytning av ny fornybar produksjon, fornybar forsyning til økt forbruk i petroleumsvirksomheten, overføring av kraft fra områder med stort vindkraftpotensial til forbruksområder, samspillet mellom regulerbar vannkraft i Norge og uregulerbar vindkraft i Europa, mulig økt eksport, transport av offshore vindkraft er eksempler på aktuelle problemstillinger her. Gjeldende rammer for regulering og utvikling av nettet ble lagt gjennom behandlingen av energiloven av De politiske føringer ble lagt ut fra datidens dagsorden og ut fra de energipolitiske behov man den gang så. Energiloven resulterte i en vellykket deregulering, utvikling av et velfungerende kraftmarked og effektivisering av energiforsyningen, som har kommet både samfunnet, bransjen og kundene til gode. Disse vellykkede grep må etter bransjens syn nå suppleres for å gi bedre samsvar mellom dagens energipolitiske mål og de reguleringer/incentiver som gjelder nettselskaper og utvikling av nett. EBL har gjennomført et prosjekt som belyser disse problemstillingene og som legger et grunnlag for myndighetenes videre arbeid med en nettpolitikk tilpasset dagens energipolitiske mål. Prosjektet ble i sin helhet presentert i møte med departementet i april. Det er et hovedpoeng at politikken for kraftnettet som for veinett, jernbanenett, telenett og øvrig infrastruktur må utformes for å underbygge overordnede politiske mål. For kraftnettets del vil det si miljø- og klimapolitiske mål, mål om forsyningssikkerhet, næringsutvikling og effektiv ressursutnyttelse.
3 3 For å kunne utnytte de muligheter Norge har innenfor fornybar energi mener EBL det er avgjørende at man i tiden fremover kan se utviklingen av nettet i sammenheng med klimameldingens ambisjoner om nasjonale kutt frem til EBL er derfor opptatt av at disse sammenhengene synliggjøres i de dokumenter som viser regjeringens politikk på nettområdet. Fra EBLs ståsted er det to forhold som det er avgjørende at departementet nå tar opp: Målformuleringene for nettpolitikken og nettreguleringen må endres slik at koblingen til regjeringens energi- og klimapolitiske målsettinger tydeliggjøres. Investeringsinsentivene i opprusting og utbygging av nett må styrkes. Samfunnsmessig rasjonalitet og koordinering av plan- og utredningsprosessene Samfunnsmessig rasjonalitet er et sentralt begrep i høringsnotatet. Samfunnsmessig rasjonalitet er investeringskriteriet ved tilknytning av produksjon og forbruk og dersom nettselskapet mener at nettilknytning ikke er samfunnsmessig rasjonelt, må selskapet søke NVE om fritak fra tilknytningsplikten. Til sjuende og sist er det OED, om klageadgangen benyttes, som forvalter begrepet. Det uttrykkes også at nettselskap kan bli pålagt å investere i nettløsninger selv om en enkelt nettinvestering isolert sett kan være bedriftsøkonomisk ulønnsom fordi det er hensynet til samfunnsmessig rasjonalitet for produksjon og nett samlet sett som er avgjørende. EBL mener at OED må klargjøre hva departementet legger i begrepet samfunnsmessig rasjonelt all den tid nettselskapene skal legge dette til grunn ved forespørsler om tilknytning. Vi antar at forhold vi har pekt på under generelle kommenterer som internasjonale klimaforpliktelser og Stortingets klimaforlik inngår, men det er behov for å presisere hva departementet legger i begrepet om nettselskapene skal kunne forholde seg operasjonelt til det. En annen oppgave, som også henger sammen med forholdene nevnt ovenfor, er utfordringene knyttet til koordineringen av plan- og utredningsprosessene. I punkt Problemstilling, peker departementet på utfordringen som ligger i å få til effektive, parallelle prosesser. Som eksempel på en aktuell problemstilling kan man tenke seg et nettselskap som mottar søknad om tilknytning til nettet fra en utbygger. Utbyggeren er kommet langt i sin prosess, og vassdragskonsesjon er sannsynlig. Nettet har ikke kapasitet. Som følge av tilknytningsplikten søker nettselskapet konsesjon for en ny transformatorstasjon. Stasjonen vil fjerne flaskehalser i nettet for mange utbyggingsprosjekter, men de fleste av disse er ikke konsesjonssøkt. Det er åpenbart at nettinvesteringen i sammenheng med det ene produksjonsprosjektet ikke er samfunnsmessig rasjonelt. Vil da NVE ha plikt til ikke å gi konsesjon til produksjonsprosjektet, eller ligger ansvaret på nettselskapet om å søke om fritak fra tilknytningsplikten? Med bakgrunn i de omfattende investeringer vi står foran er det viktig så raskt som mulig å utvikle mer konkrete retningslinjer som kan bidra til effektive prosesser. EBL vil gjerne ha dialog med NVE og OED om hvordan man raskt kan få på plass konkrete retningslinjer. Nettilknytning av produksjon Departementet foreslår å innføre en tilknytningsplikt for produksjon for å sikre at samfunnsmessig rasjonelle prosjekter gjennomføres. Med dagens regelverk kan nettselskapene nekte tilknytning av ny produksjon som småkraft, vindkraft og bioel dersom kapasiteten i nettet ikke er tilstrekkelig. Årsaken til at det er aktuelt for en områdekonsesjonær å vurdere å avvise en tilknytning er først og fremst at inntektsrammereguleringen ikke sikrer fullfinansiering av slike investeringer og dernest at tarifferingsreglene ikke sikrer at kraftutbygger blir konfrontert med de reelle kostnader prosjektet medfører. EBL har ved flere anledninger foreslått tilknytningsplikt og vi mener fortsatt at det kan være fornuftig å likebehandle
4 4 tilknytning av innmating og uttak. Forutsetningen for dette synspunktet er en nødvendig endring av inntektsrammereguleringen og en justering av regelverket for beregning av anleggsbidrag slik at det blir mulighet for anleggsbidrag i maskede nett og at OED åpner for dette gjennom endringer i lovverket. Vi mener at en tilknytningsplikt som OED foreslår er et bedre og mer treffsikkert virkemiddel enn investeringsplikt som NVE opprinnelig forslo. Dette tilsvarer ordningen som brukes for ordinære kunder. EBL mener at dagens inntektsrammeregulering ikke gir tilstrekkelig økonomiske insentiver til oppgradering av nettet/nyinvestering i nettet for å møte den nye produksjonen som må tilknyttes distribusjons- eller regionalnettet og som også kan medføre investeringer i overliggende nett. For å sikre en mest mulig optimal løsning må det gjøres endringer i de økonomiske insentivene til områdeog anleggskonsesjonærene i forhold til tilknytning av ny produksjon. Tilknytningsplikt for ny produksjon kan kun gjennomføres under forutsetning av at område- og anleggskonsesjonæren oppnår en tilfredsstillende avkastning på investeringer i nettet. Dagens regulering med sammenliknende effektivitetsanalyser basert på DEA-modellen representerer et hinder i forhold til dette. Ny produksjon vil medføre at nettselskapets oppgaver øker og behovet for mer nett og høyere inntektsramme vil være tilstede. EBL har tidligere foreslått at dette vil kunne løses med en oppgavebasert reguleringsmodell. En inntektsrammeregulering basert på en oppgavebasert modell for fastsettelse av inntektsrammen vil sikre økonomisk trygghet for investeringene hos nettselskapene enten disse skyldes tilknytning av produksjon eller forbruk. Arbeidet med å forbedre reguleringsmodellen på dette punktet for distribusjons- og regionalnettselskapene må prioriteres. På regionalnettsnivå vil det ofte være uklart hvilke anleggskonsesjonær som får tilknytningsplikten. Departementet skriver at en tilknytningsplikt også vil innebære at NVE får i oppgave å sikre at prosjekter som samlet sett ikke er rasjonelle, ikke realiseres. Det nødvendige regelverket for dette må utvikles og implementeres på en effektiv, oversiktelig og forståelig måte. EBL mener at nettkostnadene skal fordeles på brukerne på en rimelig måte i forhold overordnede mål i energipolitikken. Utvikling av nettet for å nå nasjonale mål skal ikke belastes enkeltregioner. OED må se til at tariffutjevningsordningen har et volum som sikrer dette for å sikre at lokal produksjon i fremstår som en fordel for forbruk og ikke at det ender som en ulempe for de ordinære uttakskundene. Dette synes å være en risiko som de aktuelle forbrukere ikke får betalt for å påta seg. Nettilknytning av forbruk Departementet foreslår en lovfesting av dagens praksis om å tilknytte forbruk på nettnivåene som ikke er omfattet av leveringsplikten i energiloven 3-3, altså til regional- og sentralnettet. Forslaget innebærer at det blir en tilknytningsplikt for forbruk på alle nettnivåer. Departementet presiserer at det fortsatt er nettselskapene som skal ha hovedansvaret for nettutviklingen. Departementet peker på at leveringsplikten regulert i lovens 3-3 (plikten til å tilknytte, avregne og fakturere, og sørge for god leveringskvalitet) er knyttet til at områdekonsesjonær har monopol på fordelingsnettet innenfor sitt område. Plikten for å tilknytte og investere i ny nettkapasitet for å sikre leveringskvaliteten til kundene følger naturlig av denne monopolsituasjonen. Tilsvarende monopolsituasjon er ikke lovregulert for anlegg i regional- og sentralnettet og ulike aktører kan således foreta investeringer på disse nettnivå. Det fremgår ikke klart hvorfor departementet oppfatter et behov for å introdusere en tilknytnings- og investeringsplikt i regional- og sentralnettet utover at dette oppfattes å være rådende praksis i dag. Hva departementet oppfatter som nettselskap er imidlertid uklart. Forskriftsteksten er knyttet til anleggskonsesjonær og dekker i så henseende alle ulike innehavere av anleggskonsesjoner i regionalog sentralnettet (inkl. produksjons- og industriradialer). Det kan i regioner være flere ulike
5 5 anleggskonsesjonærer i regional- og sentralnettet. Det er derfor ikke uten videre gitt hvilken anleggskonsesjonær som vil ha ansvaret for å planlegge, søke konsesjon og bygge og drive nye anlegg. Unntaksbestemmelsene for produksjon og forbruk er ulike. Hvorfor departementet legger opp til en ulik behandling av disse aktørene fremgår ikke av høringsforslaget. Som nevnt i eget avsnitt, er det uklart hva departementet legger i begrepet samfunnsmessig rasjonalitet. Ettersom departementet legger opp til at det er nettselskapet eller anleggskonsesjonæren som i første omgang skal vurdere dette forholdet, bør innholdet i dette begrepet presiseres. Ekstraordinære forhold i forbindelse med unntak fra tilknytningsplikten for forbruk definerer departementet som tilfeller der tilknytning av forbruk vil være ekstremt krevende for kraftsystemet, med hensyn til kostnader og tid eller kraftbalansen regionalt eller nasjonalt. Det er uklart hva departementet mener med ekstremt krevende for kraftsystemet mht. kostnader og tid eller kraftbalansen regionalt eller nasjonalt. Ettersom det er nettselskapet / anleggskonsesjonæren som i første omgang skal vurdere dette forholdet, bør dette presiseres nærmere for å sikre en lik og formålstjenlig praktisering. Departementets forslag innebærer en lovfesting av forhold som etter EBLs skjønn ikke er generell praksis for alle anleggskonsesjonærer i dag. Dagens anleggskonsesjonærer i regionalnett har ingen investeringsplikt og anleggskonsesjonærer (produsenter og større industrikunder) foretar ikke investeringer i nytt nett for å tilknytte andre kunder. Således er det opp til de ulike aktørene om de ønsker ut i fra bedriftsøkonomiske hensyn å foreta investeringer i sine regionale nettet. Regionale nettselskaper eller vertikalintegrerte selskaper har imidlertid et indirekte ansvar for å gjennomføre samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter innenfor de områder de opererer. Graden av investeringer styres imidlertid i stor grad av de økonomiske rammevilkårene myndighetene til enhver tid opererer med. Dagens inntektsrammeregulering er ulik for investeringer i sentral- og regionalnettet, i det effektivitetsmålingene for de to nettnivåene utføres på forskjellige måter. Dette medfører at investeringer i regionalnettet blir mindre lønnsomme enn investeringer i sentralnettet. Videre vil pålagt nettilknytning og tilhørende investeringer av nytt forbruk medfører en forskyvning av den totale inntektsrammen mellom de ulike regionalnettseiere. Det er i dag ingen som har et forsyningsmonopol og tilhørende investeringsansvar i regionalnettet, tilsvarende det som er regulert for områdekonsesjonærene. Gjennom forskrift om energiutredninger er de ulike regionale anleggskonsesjonærene kun forpliktet til å delta i utredningsarbeidet. NVE har hjemmel til å utpeke utredningsansvarlig selskap. Statnett har på sin side, jf. St.prp. nr. 1( ) se boks 1, et delansvar for å foreta nødvendige investeringer dersom disse uteblir i de regionale nett. St.prp. nr. 1( ) Departementet vil understreke at Statnett har ansvaret for å bidra til at det samlede overføringsnettet bygges ut på en samfunnsmessig rasjonell måte. Dersom aktører i underliggende nett ikke gjennomfører samfunnsmessig rasjonelle investeringer og det er nødvendig av hensyn til systemansvaret, kan Statnett foreta investeringer også i regionalnettsanlegg. For nettanlegg til og med 22 kv bidrar områdekonsesjonen og tilhørende leveringsplikt til at konsesjonærene foretar de nødvendige investeringer.
6 6 I dagens system er det først og fremst områdekonsesjonærene som har et lovregulert ansvar for å gjennomføre investeringer som sikrer forbruker en levering av elektrisk energi med en gitt leveringskvalitet. I den grad nødvendige investeringer ikke foretas i de regionale nett, har Statnett et indirekte ansvar som beskrevet over. Innføring av en tilknytnings- og investeringsplikt i de regionale nett uten at ansvaret for forsyningen innenfor de ulike regionene er definert, kan derfor skape uklarhet i forhold til hvem som bør ha det faktiske koordinerende og utøvende ansvaret for investeringer innenfor et gitt område og uklarhet i forhold til områdekonsesjonærenes forsyningsansvar. I gjeldende regelverk for tariffering, kontrollforskriftens 17.5, er muligheten til å ta anleggsbidrag i masket nett avgrenset til ekstraordinære tilfeller. NVE anser begrepet i denne sammenheng til kun å omfatte situasjoner som for eksempel krig og jordskjelv, hvilket innebærer at anleggsbidrag i maskede nett for alle praktiske formål ikke vil være tillatt. Tilknytningsplikt med en tilhørende investeringsplikt henger tett sammen med finansieringen av de ulike investeringene og muligheten til å henføre kostnadene til de aktører som initierer behovet. I forhold til forslaget om utvidet tilknytningsplikt for produksjon, nevner departementet at NVE vurderer å utvide reglene for anleggsbidrag, slik at nettselskap i noe større grad kan kreve anleggsbidrag fra produsenter for en nettilknytning. Denne muligheten nevnes ikke i forhold til den foreslåtte tilknytningsplikten for forbruk. Det fremgår derfor ikke klart hvorvidt departementet bevisst ønsker å avgrense denne utvidelsesmuligheten til kun å gjelde tilknytning av produksjon. Dette bør avklares nærmere. Etter EBLs oppfatning er det samfunnsøkonomisk fornuftig og nødvendig i forhold til å gi korrekte prissignaler for nye nettilknytninger, at det åpnes for bruk av anleggsbidrag også i masket nett, både overfor produsenter og forbrukere. Dette bør også fremgå av departementets tilrådninger. Dette vil sikre at både produsenter og forbrukere kan stilles overfor de kostnader de påfører anleggskonsesjonærene med tilknytningsplikt etter det nye forslaget. Forslag om krav til eierskap av nettselskapenes eiendommer Departementet foreslår at energiloven 3-1, 3-2 og 5-1 endres slik at den konsesjonspliktige virksomhet omfatter å bygge, eie og drive elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg. Departementet peker på at konsesjon etter disse bestemmelsene som hovedregel skal gis til ett selskap som både skal eie og drive anlegget. EBL er enig med departementet i at det er viktig at konsesjonæren har god kontroll og styring med aktiva og rettigheter knyttet til elektriske anlegg. Salg og tilbakeleie slik det i enkelte tilfeller har skjedd hittil har så langt vi er kjent med - ikke vært knyttet til elektriske anlegg, men kun til eiendom/ bygningsmasse. Det er vår oppfatning at så lenge leieavtalen sikrer kontroll og styring med de vilkår som er avgjørende for drift og videreutvikling av de elektriske anleggene, burde spørsmålet om eie eller leie kunne avgjøres av selskapet selv. En markedsmessig riktig prising av eiendom og bygningsmasse vil også gi netteier mer riktige prissignaler med hensyn til beslaglegging av bygningsarealer, og i større grad muliggjøre at ledige arealer frigjøres til andre formål. Dette burde også være i samfunnets interesse, under forutsetning av at rettigheter og vilkår for de elektriske anleggene er sikret. Et annet spørsmål er hvordan kostnader ved å eie vs å leie eiendom/ bygninger, eller for den saks skyld andre aktiva, virker i forhold til den økonomiske reguleringen av nettselskapene. Den økonomiske reguleringens formål er å sørge for en effektiv drift og videreutvikling av nettet og nettselskapene. I den grad selskapenes effektivitet og inntektsramme påvirkes av en beslutning om å eie eller leie, anser vi at dette er et problem som må løses ved å endre den økonomiske reguleringen. Som vi tidligere har påpekt bør den økonomiske reguleringen virke nøytralt i forhold til ulike organisasjonsmodeller, herunder beslutninger om eierskap eller leie av aktiva. Dette taler for en
7 7 enklere type normregulering. I den grad dette ikke er tilfelle med dagens regulering, mener vi det er en dårlig løsning å tvinge selskapene til å eie aktiva som ikke er å anse som del av selskapets kjernevirksomhet og kjernekompetanse. For selskaper organisert som konsern, har det til nå vært en fornuftig driftsmodell å legge ulike konsesjoner til de ulike selskapene nett, fjernvarme, omsetning og vannkraft. Hvorvidt eierskapet til anleggene ligger på disse selskapene eller i morselskapet har ikke hatt betydning for konsesjonærens utøvelse av sine forpliktelser. Drift og vedlikeholdsoppgaver har i en slik modell blitt utført av et eget anleggsselskap som gjennom direkteanskaffelser har kunnet bistå både nettdelen og andre deler av konsernet og kunnet tilby sine ansatte et godt fagmiljø med store muligheter for utvikling og kompetanseheving. Dette selskapet kan også, på grunn av sin størrelse, ha mulighet til å operere kommersielt for eksterne tilbydere og tilført kunnskap om andre tekniske forhold som konsernet kan nyte godt av. Et resultat av de foreslåtte endringene i loven sammenholdt med bemanningsforskriften vil antakelig være at dette miljøet må splittes opp, og at det nødvendige antall ansatte som trengs til å utføre drifts- og vedlikeholdsoppdrag blir overført det enkelte konsesjonshavende selskap. Det er vårt syn at dette kan medføre samfunnsmessige og bedriftsøkonomiske urasjonelle løsninger. Vi har forståelse for at myndighetene har behov for å føre et effektivt tilsyn og kunne rette sine pålegg ett sted. Dette kan oppnås på andre måter, for eksempel gjennom å innføre en tilsvarende ordning i energibransjen som den man finner i olje- og gassnæringen, der konsesjon til å drive et olje- eller gassfelt gis til ett selskap eller til en gruppe av selskaper. Det utpekes så en operatør som skal ha ansvaret for den daglige driften dette selskapet er hovedadressat for myndighetenes tilsyn og kontroll. Operatøren er gjennom en såkalt påse plikt ansvarlig for å passe på at alle underleverandører utfører sine oppgaver i tråd med fastsatte regelverk. I mange tilfeller er hele eller deler av driften av et oljefelt satt bort til en leverandør. Konsesjonen blir imidlertid ikke flyttet til reell drifter, og ansvaret ligger fremdeles på operatør/konsesjonær. Det er EBLs syn at konsekvensene av lovendringer på dette området bør utredes nærmere. Vi vil foreslå at departementet setter ned et partssammensatt utvalg der næringen, myndigheter og arbeidstakerorganisasjoner involveres før endelig beslutning fattes. I høringsnotatet er det vist til nettselskaper, og det fremstår som uklart om endringene også er ment å skulle omfatte produksjonsanlegg i norsk kraftforsyning. Vi legger imidlertid til grunn at kun nettanlegg er omfattet, og viser til forutsetningene i OEDs høringsnotat om utleie av kraftverk. I dette notatet er det forutsatt at leietakeren må søke om anleggskonsesjon for leieperioden. Disse forholdene bør presiseres i forarbeidene og klargjøres i lovteksten. Det er som kjent et betydelig innslag av felleseide produksjonsanlegg i norsk kraftforsyning. En tradisjonell organisering er at driften av anlegget forestås av et operatørselskap som innehar anleggskonsesjonen. Dersom en slik type organisering i fremtiden blir lovstridig, vil det etter vårt syn ha store, negative konsekvenser med hensyn til en rasjonell organisering av felleseide kraftanlegg. Dette er konsekvenser som ikke er utredet. Advokatfirmaet Thommessen har drøftet forslagene til endringer på dette området, sammenholdt med NVEs forslag til forskrift med krav til kompetanse hos anleggs- og områdekonsesjonær, i et eget notat som vedlegges. Lovforslag om konsesjonsplikt for lavspennings fordelingsnett Departementet foreslår en endring i energiloven 3-1 første ledd første punktum som innebærer at det kreves anleggskonsesjon også for lavspennings nettanlegg. Det innebærer at ingen andre enn den som har anleggskonsesjon kan bygge, eie og drive lavspennings fordelingsnett. I tillegg foreslås en endring i 3-2 som gir hjemmel for å fastsette en nedre spenningsgrense for konsesjonspliktige anlegg og departementet vil fastsette denne grensen til 230 V nominell spenning.
8 8 Departementet viser til at det også finnes kundespesifikke anlegg med nominell spenning fra 230 V til 1 kv. Nærmere avgrensing av spenningsgrenser vil derfor måtte fastsettes gjennom endring i energilovsforskriften. Hovedregelen vil dermed være at områdekonsesjonæren bygger, eier og driver nettanlegg i det geografiske området områdekonsesjonen gjelder for. For øvrig vil det kreves anleggskonsesjon for å bygge, eie og drive fordelingsanlegg med nominell spenning fra 230 V til 1 kv. Etter OEDs vurdering er ikke ordningen med omsetningskonsesjon et egnet virkemiddel for å føre kontroll med eller hindre etablering av samfunnsmessige uheldige lavspenningsnett. Departementet mener at det er hensiktsmessig at lavspennings fordelingsnett ikke kan bygges uten anleggs- eller områdekonsesjon. EBL har ved flere anledninger tatt opp uheldige sider ved gjeldende ordning der det ikke er konsesjonsplikt for lavspennings fordelingsnett, og konsekvensene av den. Dette har særlig vært knyttet til ulempene med fellesmålte anlegg. Oppsummert er ulempene ved uregulerte private nett følgende; Områdekonsesjonærene får færre kunder å dele de faste kostnadene på. Uheldig tarifftilpasning for områdekonsesjonærene. Kostnadsoverveltning fra fellesmålt bruk til øvrige kunder. Redusert bruk av anleggsbidrag. Innelåsning av kunder bak det uregulerte nettets tilknytning. Bygging og drift av uregulerte nett som faller dyrere i etablering og drift, men som likevel blir lønnsomme p.g.a. tilpasning til en bestemt tariffkategori. Mangelfull kompetanse og manglende dokumentasjon av anleggene hos eier av uregulerte nett fører til kostnader på sikt ved vedlikehold feilretting etc. Kan også føre til uklare grensesnitt mellom slike nett. Etablering av uregulerte nett med mange sluttbrukere i områdekonsesjonærens nett reduserer antall kunder og påvirker NVEs effektivitetsmålinger. Mangelfull individuell kompensasjon ved svært lange avbrudd for sluttbrukere bak et fellesmålt punkt. Kan føre til uklarheter om leveringskvalitet. Utfordringer knyttet til avgiftsinnkreving. Utfordringer for effektivitetsmålinger i NVEs reguleringsmodell. EBL mener at OEDs forslag vil bidra til å rydde opp i grensesnitt mot kunden og klargjøre og styrke kundenes rettigheter. Forslaget vil også styrke nettselskapenes rettigheter/plikter og fjerne de fleste av dagens ulemper for nettselskapene. EBL ønsker å støtte dette forslaget Vi støtter også at det blir unntak slik OED foreslår. Det kan være behov for en ytterligere presisering av grensesnittet mot kunde, men at dette skjer i andre regelverk som for eksempel NVE håndterer. Forslaget griper ikke inn i etablerte rettigheter og en endring her vil nødvendigvis måtte skje over tid.
9 9 Innledningsvis fremhevet vi de store utfordringer energinæringen står foran dersom målsettinger som følge av nasjonale og internasjonale klimaforpliktelser skal nås. Det innebærer en kraftig opptrapping av investeringer innenfor både fornybar energiproduksjon og nettvirksomhet de nærmeste årene. En god dialog mellom myndigheter og næringen blir viktig framover for å realisere disse målsettingene. Vi vil gjerne få anledning til å utdype våre synspunkter på forslagene i høringen og bidra med ideer til videre oppfølging med sikte på en vellykket implementering, i et møte med departementet. Med vennlig hilsen Energibedriftenes Landsforening Einar Westre Direktør Nett/Marked Ingvar Solberg Vedlegg: Notat fra Thommessen Vurdering av NVEs utkast til forskrift om krav til kompetanse mv hos anleggs- og områdekonsesjonær
EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?
EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre? v/trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innhold EBL aktiviteter 2004-2006 EBL og anleggsbidrag Anleggsbidrag og mindre
Detaljer_ i (9t- DATO. Statnett har pr telefon fått forlenget høringsfristen til 6. februar.
OLJE- OG ENERCJOEPARTEMENTEr DATO 7 359.9_ i (9t- Statnett 4.2.2009 Høringssvar endringer i energiloven Vi viser til brev datert 9. desember 2008 vedlagt høringsnotat med forslag til endringer i lov 29.
DetaljerHøringsnotat. 9. desember 2008
Olje- og energidepartementet Høringsnotat 9. desember 2008 Forslag til endringer av lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) 1. Høringsnotatets
DetaljerInvesteringsplikt? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Investeringsplikt? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Næringspolitisk verksted, 9. april 2008 Innhold NVEs rapport om investeringsplikt fra september 2007
DetaljerVilkårene for ny kraftproduksjon
Høring OED tirsdag 13. november 2007 Vilkårene for ny kraftproduksjon Utredning av ECON Pöyry AS Einar Westre, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Generelt Rapporten fra ECON Pöyry
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer hos NVE 14. mai 2008
Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer hos NVE 14. mai 2008 Temaer 1. Anleggsbidrag 2. Tilknytning av produksjon / småkraft 3. Uregulert lavspenningsnett 4. Fellesmåling 5. Forholdet
DetaljerNettutvikling - Forventninger til kapasitet. Astri Gillund Nettseksjonen
Nettutvikling - Forventninger til kapasitet Astri Gillund Nettseksjonen Innhold Kraftsystemutredninger Forventede investeringer i regional og sentralnett Fremtidig nettilgang 31.03.2014 Kraftsystemets
DetaljerEr forvaltningspraksis i harmoni med energilovens formål?
Er forvaltningspraksis i harmoni med energilovens formål? EBLs Nettkonferanse 2008 Gardermoen 2.-3. desember Gunnar Martinsen, Thommessen www.thommessen.no I Rammene for forvaltningspraksis Stortinget
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling
Norges vassdrags- og energidirektorat Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer
Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer Aktuelle tarifftemaer hos NVE Fellesmåling Konsesjonsplikt lavspenningsanlegg Tariffer utkoblbart forbruk Plusskunder Tilknytningsplikt produksjon
DetaljerNæringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL
Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april 2009 Nettpolitikk Einar Westre, EBL Nettpolitikk ny diagnose, men samme medisin? Ny energi- og klimapolitisk dagsorden krever ny nettpolitikk Nettpolitikken
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Næringspolitisk verksted - distribusjonsnettariffer Aktuelt om tariffering 4. juni 2009
Norges vassdrags- og energidirektorat Næringspolitisk verksted - distribusjonsnettariffer Aktuelt om tariffering 4. juni 2009 Temaer Tariffer for utkoblbart forbruk Anleggsbidrag Fellesmåling Konsesjonsplikt
DetaljerNy nettpolitikk ny nettregulering? Einar Westre EBL
Ny nettpolitikk ny nettregulering? Einar Westre EBL 1 Mål for EBLs nettpolitikkarbeid 1. Skape politisk oppmerksomhet rundt temaet 2. Forankre temaet i politiske dokumenter 3. Implementering regulatorisk
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Utvidelse av sentralnettet og nye regler for anleggsbidrag Hva betyr det for ny fornybar energi i Nord-Norge? 19. august 2009 Temaer Tilknytningsplikt for produksjon
DetaljerEBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?
EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 17.03.09 Innhold EBL aktiviteter 2004-2009 EBL om anleggsbidrag
DetaljerHvorfor lønner det seg å sitte stille? Hva skal til for at det lønner seg å gå i front!
Hvorfor lønner det seg å sitte stille? Hva skal til for at det lønner seg å gå i front! 28.10.2011 1 Nettets rolle i klimapolitikken Konserndirektør infrastruktur Thor André Berg 2 Kraft trenger Nett «som
DetaljerHØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRINGER I ENERGILOVFORSKRIFTEN OG FORSKRIFTER FASTSATT I MEDHOLD AV ENERGILOVFORSKRIFTEN
HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRINGER I ENERGILOVFORSKRIFTEN OG FORSKRIFTER FASTSATT I MEDHOLD AV ENERGILOVFORSKRIFTEN Bakgrunn Stortinget fattet 16. juni 2009 vedtak til lov om endringer i energiloven,
DetaljerGudbrandsdal Energi klager på tarifferingen i diverse utvekslingspunkt
Opplandskraft DA Postboks 1098 Skurva 2605 Lillehammer Vår dato: 27.01.2003 Vår ref.: NVE 200107023-9 emk/ave Arkiv: 912-653.4/Opplandskraft Saksbehandler: Deres dato:: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92
DetaljerAnleggsbidrag i dag og videre framover
Anleggsbidrag i dag og videre framover EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Næringspolitisk rådgiver,ebl Temadag småkraft og nett 22.01.09 Innhold Dagens regelverk Forslag
DetaljerSvar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak
Svorka Energi AS Postboks 43 6656 SURNADAL Vår dato: 08.03.2005 Vår ref.: emk/lav Arkiv: 912-653.4 /Statnett SF Saksbehandler: Deres dato: Lisbeth Anita Vingås Deres ref.: 22 95 91 57 Svar på klage på
DetaljerStatnett ønsker innspill til ordning for fordeling av ledig nettkapasitet
Statnett ønsker innspill til ordning for fordeling av ledig nettkapasitet I enkelte områder kan det oppstå en konkurransesituasjon om en begrenset ledig nettkapasitet. I slike tilfeller kan ikke all konsesjonsgitt
DetaljerRettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS
Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS Rammer for den økonomiske reguleringen Internasjonalt regelverk Alminnelig forvaltningsrett
DetaljerUtbyggers utfordringer med tanke på nettilknytning og alternative løsninger. Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga
Utbyggers utfordringer med tanke på nettilknytning og alternative løsninger Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga Presentasjon av Småkraftforeninga Stiftet i 2001 Har om lag 570 kraftverk/planlagte
DetaljerEBLs høringssvar tariffering av fellesmålte anlegg og anleggsbidrag
Norges vassdrags og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 25.06.09 Hans Olav Ween/ Trond Svartsund EBLs høringssvar tariffering av fellesmålte anlegg og
DetaljerRammebetingelser for Agder Energi Nett - status og aktuelle saker. Eiermøte Agder Energi 15.februar 2010 Erik Boysen, Konserndirektør Nett
Rammebetingelser for Agder Energi Nett - status og aktuelle saker Eiermøte Agder Energi 15.februar 2010 Erik Boysen, Konserndirektør Nett Vi har sakte, men sikkert fått gehør for vår argumentasjon!"""#$
DetaljerOlje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energilovforskriften
Olje- og energidepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i energilovforskriften 1. Høringsnotatets hovedinnhold Olje- og energidepartementet fremmer i dette notatet forslag til endring i forskrift
DetaljerVilkår for tilknytning av produksjon
Vilkår for tilknytning av produksjon NVE/EBLs småkraftseminar 10. mars 2008 Torfinn Jonassen seksjonssjef NVE Markedsadgang Generell plikt i følge 4-4 d) i energilovforskriften til å sørge for markedsadgang
DetaljerNett og produksjon Utfordringer og løsninger sett fra NVE. Seniorrådgiver Asle Selfors
Nett og produksjon Utfordringer og løsninger sett fra NVE Seniorrådgiver Asle Selfors Nettilknytning - utfordringer Mange potensielle produsenter og flere mulige nettløsninger Koordinering og tilrettelegging
DetaljerNødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL
Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Tema Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskap? Beredskap Funksjonskrav Lokale forhold Samarbeidsmuligheter
Detaljer1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT
DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Helgelandskraft AS Industriveien 7 9657 Mosjøen, i'"7-7"-` Deres ref Vår ref Dato 09/01191-4 1,7JUL2012 Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk
DetaljerNVEs vurdering i klage på leveringsplikt og anleggsbidrag - vedtak
Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Kjell Arne Haugen Sagplassveien 95 7054 RANHEIM Vår dato: 17 MAR 2010 Vår ref.: NVE 200906405-4 ep/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres
DetaljerSAKSUTREDNING. Høring - Reiten utvalgets utredning " Et bedre organisert strømnett"
SAKSUTREDNING Dato: 18.05.2015 Arkivsak: 2012/745-9 Saksbehandler: Ola Næprud 61 70 07 67 Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Kommunestyret Høring - Reiten utvalgets utredning " Et bedre organisert strømnett"
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene
Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Utredning OED Gjennomgang av samlet reguleringen av nettselskapene Sentralnettets utstrekning Nasjonale tariffer
DetaljerFelles driftssentral for flere nettselskaper energilovens krav til ordningen
NVE-notat. 22.01.2018 Ansvarlig: Ingunn Bendiksen,TB Felles driftssentral for flere nettselskaper energilovens krav til ordningen Det er planlagt eller gjennomført ordninger med felles driftssentraler
DetaljerØkonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger
Økonomiske og administrative utfordringer EBLs temadager 21.-22. januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger Kort om BKK 175 000 nettkunder 19 500 km luftledninger og kabler
DetaljerTariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett
Norges vassdrags- og - energidirektorat N V E Netcom AS Postboks 4444 Nydalen 0403 OSLO Vår dato: 3 0. 11. 2005 Vår ref.: NVE 200501316-6 emp/pgy Arkiv: 91.2-653.3 Deres dato: 06.04.2005 Deres ref.: Arnt
DetaljerOlje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energiloven
Olje- og energidepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i energiloven 1 Innhold 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Departementets lovforslag... 3 3.1 Bakgrunn for forslaget...
DetaljerRegionrådet Nord-Gudbrandsdal
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2015/16-4 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: 08.05.2015 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 5/2015 Arbeidsutvalg 22.05.2015 Høring Reiten-utvalgets utredning
DetaljerKlage på fastsettelse av anleggsbidrag til Advansia på Fornebu
Viken Nett AS Postboks 2468 Solli 0202 OSLO Vår dato: 27.05.2003 Vår ref.: NVE 200204644-6 emk/ave Arkiv: 912-653.4 Saksbehandler: Deres dato: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92 58 Klage på fastsettelse
DetaljerRegelrådets uttalelse. Om: Forslag til endring i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Ansvarlig: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Regelrådets uttalelse Om: Forslag til endring i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Ansvarlig: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Høring 4-2019
DetaljerHøringssvar EBL Havenergilova, lov om fornybar energiproduksjon til havs.
Deres referanse Vår referanse Dato 08/00549-7 17.04.2009 Olje og energidepartementet Postboks 8148 0033 Dep Saksbehandler: Tollef Taksdal Høringssvar EBL Havenergilova, lov om fornybar energiproduksjon
DetaljerEvaluering av Energiloven
Evaluering av Energiloven 13.11.2007 Innspill fra Småkraftforeninga av Bjørn Lauritzen, daglig leder Vi har felles målsetning: Bidra til at småkraftpotensialet kan realiseres Bidra til at samfunnsøkonomisk
DetaljerTilstand og utvikling i energiforsyningssystemer
Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i
DetaljerNordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak
Nordkraft AS 8275 STORFJORD I TYSFJORD Vår dato: 02.05.2001 Vår ref.: NVE 200100363-2 emt/chs Arkiv: 653.4 Saksbehandler: Deres dato:: Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 94 85 Nordkrafts regionalnettstariff
DetaljerNett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN
Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN Nettnivå og konsesjon 420kV 300kV 145kV 24kV 12kV 400V 230 V De ulike spenningsnivå i Norge. (foretrukne) Overføring av strøm er et monopol
DetaljerFremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet
Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,
DetaljerSvar på klage på tariffering i Aura - enkeltvedtak
Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Vår dato: 08.03.2005 Vår ref.: emk/lav Arkiv: 912-653.4 Saksbehandler: Deres dato: Lisbeth Anita Vingås Deres ref.: 22 95 91 57 Svar på klage på tariffering
DetaljerRammebetingelser for nett!
Rammebetingelser for nett! Oppfølging og status i saken vedr. anleggsbidrag/ bunnfradraget for tilkobling til nett.! Redegjørelse for kommunenes handlingsrom i relevante nasjonale prosesser (ved AU)! Arbeid
DetaljerArbeidstakernes syn på organisasjonsutviklingen i bransjen
Arbeidstakernes syn på organisasjonsutviklingen i bransjen Forbundsleder Hans O. Felix EL & IT Forbundet Lysbilde nr.: 1 EL & IT Forbundet har medlemmer innen følgende områder: Ansatte innen elektroinstallasjon
DetaljerNVEs vurdering i uenighet om investeringsplikt - vedtak
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 12.11.2015 Vår ref.: 201505479-5 Arkiv: 601
DetaljerTemadag EnergiNorge 10. oktober NVEs regelverk. Anne Rogstad seniorrådgiver, juridisk seksjon, NVE
Temadag EnergiNorge 10. oktober 2011 NVEs regelverk Anne Rogstad seniorrådgiver, juridisk seksjon, NVE I dag: Hvilke regler plukket ut Regeltyper Forskjell mellom energiloven og vannressursloven Viktige
DetaljerForslag til endring i kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordningen
Forslag til endring i kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordningen Tilleggshøring av krav til måling og avregning av plusskunder 10 2015 HØRINGSDOKUMENT Forslag til endring
DetaljerOlje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo,
Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo, 10.02.2017 Kraftfylka post@kraftfylka.no Høringsuttalelse til "Forslag til endringer i revidert lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv
DetaljerHøringssvar 14. september 2014
Høringssvar 14. september 2014 Reiten-utvalget: Et bedre organisert strømnett Rapporten Et bedre organisert strømnett som OED har sendt ut på høring, skrevet av et ekspertutvalg, har hatt som mandat å
DetaljerKraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett
Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Industri2014, Bodø, 18. september 2014 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem Statnett drifter omkring 11 000
DetaljerTilknytningsplikt Leiråga kraftverk vedtak om brudd på tilknytningsplikten og varsel om tvangsmulkt
Norges vassdrags- og energidirektorat 13. N V E Helgelandskraft AS Postboks 702 8654 MOSJØEN 02. 03. 2012 Vår dato: Vår ref.: 201107054-3 ep/chs Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: 12-188 Saksbehandler:
DetaljerHvordan utløse potensial for småkraft
Hvordan utløse potensial for småkraft Isak A. Liland Fra Tonstad, Norges krafthovedstad styreleder Småkraftforeninga Felles målsetning: Tja, har vi det, forresten?? Bidra til at småkraftpotensialet kan
DetaljerKlage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak
Luster Energiverk AS 6868 Gaupne Vår dato: 15.08.2005 Vår ref.: NVE 200500212-7 emp/chs Arkiv: 912-653.3 Saksbehandler: Deres dato: 10.01.2005 Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 98 66 Klage på tariffering
DetaljerDeres ref.: NVE ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar til NVEs forslag om felles tariffering av regional- og
1K51 Bedrift Dislliklenes enelgiforening NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: NVE 201004535-2 ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar 2011 Kommentarer sentralnett til NVEs forslag om felles tariffering
DetaljerEBL-konferansen Amsterdam mars NVEs prioriteringer de kommende årene. Agnar Aas Vassdrags- og energidirektør
EBL-konferansen Amsterdam 4. 6. mars 2009 NVEs prioriteringer de kommende årene Agnar Aas Vassdrags- og energidirektør Prioriterte ansvarsområder Klimaendringer samfunnets sårbarhet Forebygging av skred
DetaljerOppsummeringsrapport: Endring i energilovforskriften
RAPPORT Nr 85/2018 Oppsummeringsrapport: Endring i energilovforskriften INTERNKONTROLL FOR MILJØKRAV FOR ANLEGG MED KONSESJON ETTER ENERGILOVEN KAPITTEL 3 Anne Rogstad, Even Vegard Dalen 2018 Rapport nr
DetaljerMarginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen
Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,
DetaljerFremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU
Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring
DetaljerKlage på Statnetts utøvelse av tilknytningsplikten i Jondal - vedtak
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 13.04.2018 Vår ref.: 201703337-8 Arkiv: 623 Deres dato: 05.01.18/17.01.2018 Deres ref.: 16/00213-9 Saksbehandler: Andreas
DetaljerMyndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag?
Myndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag? Svein Sandbakken 26. april 2012 Innhold -Hva er riktig robusthet? -Riktige incentiv i nettreguleringen? 2 Riktig
DetaljerAgder Energi Nett AS oppfyllelse av leveringsplikten - vedtak om brudd på leveringsplikten og varsel om tvangsmulkt
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 26.11.2014 Vår ref.: 201402366-4 Arkiv: 642
DetaljerSamfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak. Underlagsrapport mål og rammer
Samfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak Underlagsrapport mål og rammer 1 Samfunnsmål og effektmål Innhold MÅL OG RAMMER...4 1 Samfunnsmål og effektmål... 5 2
DetaljerVedtak - Uenighet om leveringsplikt Mørenett har brutt leveringsplikten
MØRENETT AS Industrivegen 6 6080 GURSKØY Vår dato: 17.10.2018 Vår ref.: 201710081-7 Arkiv: 634 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Eirik Eggum 22959162/eieg@nve.no Vedtak - Uenighet om leveringsplikt
DetaljerKlagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett
A/L Flesberg Elektrisitetsverk Postboks 4 3623 Lampeland Deres ref Vår ref Dato OED 98/3336 EV MM 18.02.2002 Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett Norges vassdrags-
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 25. mai 2018 kl. 15.00 PDF-versjon 30. mai 2018 25.05.2018 nr. 21 Lov om endringer i energiloven
DetaljerViktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013
Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Hvor langt går leveringsplikten og andre problemstillinger i skjæringspunktet mellom nettselskap og havn Kjell Rune Verlo Seksjon for regulering av nettjenester Agenda
DetaljerSmåkraft. Tekniske, økonomiske og administrative utfordringer. for netteier. og løsninger. Nettkonferansen, 5.desember 2007
1 Småkraft Tekniske, økonomiske og administrative utfordringer og løsninger for netteier Nettkonferansen, 5.desember 2007 2 Disposisjon Litt om SFE Småkraftutbyggingen i Sogn og Fjordane Status og utsiktene
DetaljerVirkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett
Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett Norges energidager Holmenkollen Park Hotell 18. oktober 2013 Konserndirektør Knut Hundhammer Statnett SF Tidlig 2000-tall var nettet preget av flere
DetaljerMå energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?
Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,
DetaljerNettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen
Nettleiga Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen Før 2017 Prinsippa bak dagens tarriferingsmodell fekk vi i energilova 1990 Ulike former for utjamning tidelegare Differensiert moms Utjamningspott
DetaljerDeres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon
Clei Norges vassdrags- og energidlrektorat N V E SKL Nett AS Postboks 24 5401 STORD 2 08. 2009 Vår dato: Vår ref.: NVE 200902366-7 ep/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Hans GeorgeDahl Deres ref.:
DetaljerSvar på klage på NVEs vedtak av 15. august 2018 om fellesmåling - Kongensgate Skole AS
Advokatfirmaet Kjær DA Att: Kim-Robert Danielsen Postboks 153 4662 KRISTIANSAND S Deres ref Vår ref 16/359- Dato 31. mai 2019 Svar på klage på NVEs vedtak av 15. august 2018 om fellesmåling - Kongensgate
DetaljerOm den nye reguleringsmodellen
Om den nye reguleringsmodellen Hva gjør NVE Hva gjør EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 26.05.09 Nettregulering og evige sannheter Et naturlig
DetaljerVedtak i sak om klage på Statnetts avregning og tariffering av reaktiv effekt i sentralnettet
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 07.03.2019 Vår ref.: 201703646-11 Arkiv: 623 Deres dato: 28.01.2019 Deres ref.: Saksbehandler: Ragnhild Aker Nordeng
DetaljerHøringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften
NVE nve@nve.no Vår ref.: Arvid Bekjorden Vår dato: 25.09.17 Deres ref.: Saksreferanse 201700443. Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften Distriktsenergi
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009
Norges vassdrags- og energidirektorat Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerKlagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff
Filnavn: \\fiks\home-avdem\ijs\oeds_vedtak\oedvedtak2001sak13_ballangenognordkraft2002.doc Ballangen Energi AS Postboks 53 8546 Ballangen Deres ref Vår ref Dato OED 2001/1672 EV MM 13.02.2002 Klagesak
DetaljerDET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT ' "" Deres ref Vår ref Dato 14/1448-
5 0 IX I. J DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT ' "" BKK Nett AS Postboks 7050 5020 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 1 6 APR 2015 Klage på NVEs vedtak om vilkår for tilknytning og anleggsbidrag - nettilknytning
DetaljerForslag til ny forskrift om energiutredninger. Christina Kvamme Nettseksjonen, Energiavdelingen
Forslag til ny forskrift om energiutredninger Christina Kvamme Nettseksjonen, Energiavdelingen g Hvorfor foreslås endringer? Nettmeldingen Forsyningssikkerhet Behov for mer detaljert forskriftstekst Forslag
DetaljerMed miljø på dagsorden - Statnetts miljøstrategi. EBLs HMS-konferanse 2008 Radisson SAS Royal Hotel Bryggen, Bergen 14. 15.
Med miljø på dagsorden - Statnetts miljøstrategi EBLs HMS-konferanse 2008 Radisson SAS Royal Hotel Bryggen, Bergen 14. 15. mai 2008 1 Det store bildet viktige hensyn Forsyningssikkerhet Marked Energiloven
DetaljerRegionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS
Regionalnettene i Norge NEF-konferansen 25.-26.10.2010 26.10.2010 Grimstad Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Linjer/kabler 33-45-66-110-132 kv Transformatorstasjoner til 6-11-22 kv Regionalnettets
DetaljerFelles høringsnotat i forbindelse med OEDs forslag til endring i energiloven.
Felles høringsnotat i forbindelse med OEDs forslag til endring i energiloven. 10.01.2014 Felles høringsnotat for selskapene Øvre Eiker Energi AS, Lier Everk AS, Flesberg Elektrisitetsverk AS, Midtnett
DetaljerKlage på NVEs vedtak om fastsettelse av anleggsbidrag - bygging av næringsbygg (K3) på Fornebu
A' DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Hafslund Nett AS 0247 Oslo Deres ref Odd Harald Knudsen Vår ref 03/02036-3 EV HGB Dato 18.11.2005 Klage på NVEs vedtak om fastsettelse av anleggsbidrag - bygging
DetaljerEnergiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012
Energiledd Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den marginale kostnaden ved å frembringe et gode, skal være lik kjøpers
DetaljerKommentarer til høring av endringer i regelverket om anleggsbidrag
Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 0301 OSLL Dykkar ref.: 201833013 25.05.2018 Vår ref.: 1406759 Kommentarer til høring av endringer i regelverket om anleggsbidrag SFE Nett AS viser til
DetaljerOppsummeringsrapport: Forslag til endringer i forskrift og praksis for inntektsregulering
Oppsummeringsrapport: Forslag til endringer i forskrift og praksis for inntektsregulering Oppsummering av høringsuttalelser og endelig forskriftstekst vedrørende statistikk som grunnlag for referansepris
DetaljerNettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS
Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS 24.08.2009 2 Storforshei Ørtfjell Fagervollan Langvatn Reinforsen Sjona Gullsmedvik
DetaljerAnleggsbidrag - forenklinger?
Anleggsbidrag - forenklinger? Næringspolitisk verksted, Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet BKK Nett AS, Charlotte Sterner og Bengt Otterås Energi Norge 4.8.2012 Hvem kan spå om fremtiden?
DetaljerForbedret nettutvikling for å sikre verdiskapning. Grete Westerberg, direktør Plan og analyse Nasjonalt kraftsystemmøte 24.
Forbedret nettutvikling for å sikre verdiskapning Grete Westerberg, direktør Plan og analyse Nasjonalt kraftsystemmøte 24. oktober 2018 Vi vil forbedre nettutviklingen på flere fronter Videreutvikling
DetaljerNVEs utfordringer. EBLs vinterkonferanse, 4. april Agnar Aas vassdrags- og energidirektør
NVEs utfordringer EBLs vinterkonferanse, 4. april 2008 Agnar Aas vassdrags- og energidirektør Strategiske utfordringer Klimautfordringene Bidra til klimaløsninger Tilpasninger Europa og Norden Kapasitet
DetaljerTVIST MELLOM RINGERIKS-KRAFT AS OG BUSKERUD NETT AS
Vår ref. Vår dato NVE 9704999-8 18.06.98 MM/TRS/653.4 Deres ref. Deres dato Ringeriks-Kraft AS Postboks 265 3501 HØNEFOSS Saksbehandler: Trond Svartsund, MM 22 95 90 77 TVIST MELLOM RINGERIKS-KRAFT AS
DetaljerEnergi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig
DetaljerAdvokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Hallvard Gilje Aarseth
NOTAT Til Energibedriftenes landsforening v/snorre Lamark Fra Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Hallvard Gilje Aarseth Dato 16. januar 2008 Ansvarlig advokat Gunnar Martinsen BEMANNING AV
Detaljer