Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012"

Transkript

1 Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både teknikk, økonomi og miljø. Våre medlemmer er energileverandører, leverandører og installatører av kjeler- og kjelanlegg, automatikk og varmeteknisk utstyr samt service og entreprenørfirma med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. Foreningen fungerer som sekretariat for EO ordningen. KLIMAMELDINGEN FORLIK MELLOM REGJERING OG OPPOSISJON 8. JUNI 2012 Regjeringen lanserte sin Klimamelding 25. april Den var meget omfattende, og den inneholdt flere tiltak for å fase ut forbruket av fossil fyringsolje til husholdninger innen Dette skal bl.a. kunne skje ved at Enova kan gi tilskudd til husholdningene. Daglig leder: Rolf Munk Blaker Tlf.nr.: E-post: NVF s styre: Formann: Styremedlemmer: Varamedlemmer: Svein Marienborg Jan Skjønberg Christian Brennum Sverre Nyegaard Geir Ingeborgrud Tor Brønn Morten Øren Medlemsblad Fyrtøyet: Redaktør: Rolf Munk Blaker Redaksjonskomité: Svein Marienborg Christian Brennum Norsk Varmeteknisk Forening Kjølberggt. 31 A, Tøyen, 0653 Oslo. P.B Tøyen, 0608 Oslo. Tlf.nr: E-post: Faks: Hjemmeside: 8. juni våknet varmebransjen opp til et forlik mellom Regjering og Oppo si - sjon, som vil få store konsekvenser for alle som er engasjert i varmesentraler. Vi visste at det pågikk forhandlinger mellom regjering og opposisjon, og den fredagen ble forliket offentliggjort. Klimaforliket er et politisk kompromiss, som ikke er konsekvensutredet. Forslaget skal følgelig utredes og fremmes i en proposisjon/forskrift før det vedtas. Vi har i Norsk Varmeteknisk Forening diskutert Klimaforliket både med politikere og Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK), og i de etterfølgende konklusjonene er deres synspunkter tatt med. Men Klimaforliket er ganske konkret med betydelige konsekvenser for oppvarmingsmarkedene. Politikerne er blitt enig om følgende: - Utfasing av all fossil fyringsolje i alle offentlige bygg innen I teksten til Klimaforliket står det statlige bygg, men i samtaler med politikere nevnes alle offent - lige bygg. Vi ønsker dere alle en riktig god sommer!

2 - Forbud mot all fyring med fossil fyringsolje og parafin i alle eksisterende villaer/småhus fra Fossil fyringsparafin nevnes ikke i Klima - for liket, men i mine samtaler med politikere tas fossil fyringsparafin med på lik linje som fossil fyringsolje. - Forbud mot fossil fyringsolje som hovedlast i alle eksisterende yrkesbygg fra Det forutsettes gode støtteordninger for husholdningene fra Klimaforliket nevner ikke et nivå på støtteordningene, men mine kontakter nevner spesielt at de bør tilsvare de som gjelder i Oslo. - Støtteordningene skal utarbeides og administreres av Enova. - Fossil gass, naturgass og propan, skal fortsatt være tillatt både som hovedlast og spisslast. - Det skal utarbeides en egen strategi for bruk av biogass. Det er helt tydelig at politikerne har bestemt seg for at fossil fyringsolje skal fases ut, og at det fra 2020 kun skal benyttes fornybare energiressurser til oppvarmingsformål. Det eneste unntaket er bruk av fossil fyringsolje som spisslast i yrkesbygg. Dette er hovedbudskapet i Klimaforliket. Det er i dag, pr. juni 2012, ca aktive oljekjeler i Norge, som er i regelmessig drift, og som gir varme til sine bygg. De aller fleste av disse oljekjelene er installert før 1975, ca %, og er følgelig eldre enn 40 år, og slik det ser ut nå, vil flesteparten av disse oljekjelene bli forbudt å bruke etter Norge går med dette vesentlig lenger enn øvrige land i Europa, vi er det første landet, som vil forby fossil fyringsolje. Regjeringen vil nå stå for den praktiske oppfølgingen av Klimaforliket. Forslagene vil måtte konsekvensutredes og sendes på høring. Tradisjonelt er det Plan- og bygningsloven, som er blitt benyttet for å regulere energibruken i nye bygg og ved store ombygginger. Om denne løsningen også vil bli valgt for eksisterende bygninger, er mer usikkert. DIBK forventer imidlertid selv at en eventuell oppfølging av Klimaforliket i hovedsak vil skje gjennom en ny TEK. I så fall kan vi se for oss følgende tidsløp: - De aktuelle departement (KRD/MD/ OED) vil i løpet av høsten 2012 utarbeide rammer for nye forskrifter i en ny TEK slik at forutsetningene for Klimaforliket blir ivaretatt. - Departementene vil deretter, i løpet av høsten 2012, be DIBK om å utarbeide nye forskrifter til en ny TEK Enova vil i løpet av høsten 2012 begynne å utarbeide støtteordninger til husholdninger for å gå over fra fossil fyringsolje til fornybare energiressurser, basert på de eksisterende støtteordningene. - DIBK vil i løpet av 1. halvår 2013 sende ut et forslag til en ny TEK 2015 til høring. Norsk Varmeteknisk Forening står på høringslisten. - TEK 2015 vil bli vedtatt i løpet av 2014 og vil bli gjort gjeldende fra Forbud mot å benytte fossil fyringsolje i alle offentlige bygg Forbud mot å benytte fossil fyringsolje og fossil fyringsparafin i alle villaer/småhus Forbud mot å benytte fossil fyringsolje som hovedlast i alle yrkesbygg Fossil gass (naturgass og propan) vil fortsatt være tillatt som hovedlast og spisslast i alle boliger og yrkesbygg Det vil være forbudt å skifte ut en gammel oljekjel med en ny oljekjel, dersom man skal benytte fossil fyringsolje. I alle nye villaer/småhus skal det nå benyttes utelukkende fornybare energiressurser og fossil gass som både hovedlast og spisslast. I yrkesbygg skal det utelukkende benyttes fornybare energiressurser som hovedlast, fossil fyringsolje kan benyttes som spisslast. Dette er som nevnt ikke konsekvensutredet eller endelig vedtatt, men NVF mener at dette er sannsynlige konsekvenser av Klimaforliket. Vi mener at dette vil medføre at fra 2020, vil følgende energiressurser være de som vil bli foretrukket: - Biokjeler basert på pellets, flis eller ved. - Varmepumpe væske/vann og luft/vann. - Oljekjel basert på biofyringsolje. - Solfangere. - Fossil gass (naturgass og propan). - Kombinasjonsløsninger basert på disse energiressursene. - Fjernvarme. - Benytte el-kasset i eksisterende kjeler for fossil fyringsolje. I alle eksisterende villaer/småhus og yrkesbygg, som etter 2018/2020 ikke skal benytte fossil fyringsolje i sine olje - kjeler, har man følgende muligheter: - Gå over til biofyringsolje. Dette kan innebære noen endringer: o Ny innendørs tank er å foretrekke. o Ny brenner på oljekjel trengs muligens. - Installere pelletsbrenner på eksisterende oljekjel. Dette gjelder mange kjeler inntil 30 kw, men ikke alle. Man trenger også pelletssilo og overføringsutstyr fra silo til brenner. - Gå over til fossil gass. Flere oljekjeler med oljebrenner kan også benytte gass uten ombygging. Man trenger gasstank og overførings - utstyr fra gasstank til brenner. - Fjerne oljekjel med alt utstyr. Installere varmepumpe/biokjel/ solfangere. - Fjerne oljekjel med alt utstyr. Installere gasskjel. 2 Fyrtøyet nr

3 Klimaforliket innebærer betydelige endringer i det norske markedet for oppvarming av boliger og yrkesbygg. De bedriftene som satser på kompetanse og produkter innen fornybare energiressurser vil være på vinner laget. Det kommer til å bli mer enn nok å gjøre MØTER HØSTEN 2012; Vi har som mål å ha et faglig møte hver måned for våre medlemmer i Norsk Varmeteknisk Forening. Det er et betydelig informasjonsbehov blant våre medlemmer, som ønsker faglige møter om temaer spesielt knyttet til fornybare energiressurser. Vi har derfor satt opp følgende møter i løpet av høsten 2012: - Tirsdag 22. august 2012 kl 14:00 i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. Biofyringsolje som et alternativ til fossil fyringsolje. Innlegg om tekniske problemstillinger knyttet til biofyringsolje ved Sverre Haider i Ingeniørfirma Paul Schwartz AS, tekniske ombygginger ved Olav Lærum i Ivar Lærum AS og generell informasjon om produktet bio - fyringsolje ved Geir Ingeborgrud i Eco-1 Bioenergi AS. innen varmemarkedet i de kommende årene. Det gjelder bare å satse på de riktige produktene, samt å prioritere kompetanse. Norsk Varme teknisk Forening kommer til å prioritere kompetanseoppbygging for våre medlemmer i de kommende årene. Vi kan konkludere med følgende: Fremtiden er ikke hva den har vært, men den er meget utfordrende og spennende. - Torsdag 6. september 2012 kl 15:00 i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. Det siste nye innen morgendagens sirkulasjonspumper. Innlegg ved Tom Stenberg i Wilo AS. - Onsdag 12. september 2012 kl 12:00 i Flekkefjord Teknologisenter i Flekkefjord. Presentasjon av varmeløsninger i nybygget til Parat Halvorsen i Flekkefjord med vekt på totrinns høytemperatur varmepumpe og velegnede freseventiler. Innlegg ved Ynge Halvorsen i Parat Halvorsen AS og Matthias Ader i Parat Varme AS. - Onsdag 10. Oktober 2012 kl 14:00 hos VVS Parts AS i Dilling/Moss. Presentasjon av nye varmeløsninger i Østfold basert på varmepumpe (luft-vann) ved og solfangere. Presentasjon av Bjørn Christian og Terje Jordfald i VV Parts AS. - Oktober-november 2012 i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. Presentasjon av flere varmeanlegg som med fordel kunne ha vært installert på en bedre måte Hva kan vi lære av andres feil?. Innlegg ved Svein Marienborg, styreformann i Norsk Varmeteknisk Forening og Olav Lærum, styreformann i EO-Ordningen. Dersom noen av medlemmene har forslag til temaer og foredragsholdere, send disse inn til sekretariatet så ordner vi gjerne med flere medlemsmøter. Norsk Varmeteknisk Forening har nå 228 medlemmer - mer enn en firedobling på under 3 år Vi har i Norsk Varmeteknisk Forening i løpet av de 2 siste årene bevisst satset på å verve flere nye medlemmer. Pr. oktober 2009 var vi 54 bedriftsmedlemmer, mens vi jevnt og trutt har vokst til 228 medlemmer nå pr. juli Det har skjedd mye innen oppvarmingsmarkedene i Norge. Fossile fyringsolje og elektrisitet til oppvarming er i ferd med å bli erstattet av fornybare energiressurser, som biofyringsolje, varmepumper, bioenergi og solfangere. I de aller fleste bedriftene, som opererer i disse markedene, erkjenner man at kompetansenivået er for lavt, og dette er den viktigste årsaken til den sterke medlemsveksten. Vi har satt fokus på kompetanseheving innen varmesentraler basert på fornybare energiressurser, og da vi er den eneste foreningen i Norge, som ivaretar helheten i varmesentralen med alle muligheter for oppvarming. Vi har spesielt fått nye medlemmer blant leverandører av varmepumper og bioenergi og blant virksomheter, som prosjekterer, installerer og har service/vedlikehold på varmesentraler. i tillegg har vi mottatt flere nye medlemmer blant rådgivende ingeniørfirmaer, energiverk og utdanningsinstitusjoner. Norsk Varmeteknisk Forening har nå oppnådd et betydelig miljø for vannbåren varme og alle typer fornybare energiressurser i Norge, og vi har som førsteprioritet å bidra til heving av kompetansenivået innen våre kjerneområder blant våre medlemmer. Det er viktig å være klar over at jo flere vi er, jo større gjennomslagskraft har vi overfor myndigheter og offentlige instanser. Målet er å komme opp i medlemmer i løpet av tiden frem til mars Med det fokuset, som for tiden hersker på oppvarmingsmarkedene, skulle det være absolutt mulig å nå dette målet. Fyrtøyet nr

4 OLE MARTIN BJERKE HAR FULLFØRT ALLE FORDYPNINGSKURSENE Nå har også Ole-Martin Bjerke i Inva Engineering AS fullført alle 5 fordypningskursene innen Varmekompetanse: Vannbåren varme i regi av Norsk Varmeteknisk Forening og NRL. Varmepumper i regi av NOVAP. Bioenergi i regi av NoBio. Solenergi i regi av Solenergi - foreningen og VVS-Foreningen. Fjernvarme i regi av Fjernvarme - foreningen. Fyrtøyet har snakket med Ole-Martin Bjerke, som sier: Jeg har alltid vært interessert i vannbåren varme og varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Da Norsk Varmeteknisk Forening orienterte om Varmekompetanse, virket dette meget fremtidsrettet, og jeg var ikke sen om å melde meg på. Ole-Martin har stått for innregulering av utallige varmeanlegg, og han har også i Inva Engineering begynt å få erfaring i prosjektering og installering av varmesentraler. Men som de fleste andre, har Ole-Martin konstatert at det er altfor lite kompetanse om bruk av fornybare energiressurser blant de profesjonelle aktørene i varmebransjen i Norge. Myndighetene har snakket utrolig mye om mer bruk av fornybare energiressurser, spesielt har mange politikere i flere år snakket varmt om overgang til bioenergi, men p.g.a. den manglende kompetansen om bruk av fornybare energiressurser, har hele prosessen gått så utrolig langsomt. Han er meget godt fornøyd med kursopplegget i Varmekompetanse. Jeg har fått mye ut av de 5 fordypningskursene, som har gitt meg en bred forståelse for og kunnskap om fornybar energi, som jeg har tatt med meg til Inva Engineering. Dette vil gi oss et forsprang på våre viktigste konkurrenter, og jeg er sikker på at vi kan se fremtiden lysere i møte. Vi i Norsk Varmeteknisk Forening synes at Inva Engineering har gjort det eneste riktige, og med den veksten vi er overbevist om vil komme i nærmeste fremtid for varmesentraler basert på fornybare energiressurser, kommer Ole-Martin Bjerke og Inva Engineering til gå en spennende fremtid i møte med mange spennende arbeidsoppgaver. Fyrtøyet gratulerer Ole-Martin Bjerke og ønsker ham lykke til videre. VVS-DAGENE 2012 HUSK VVS-DAGENE ONSDAG 17. FREDAG 19. OKTOBER 2012 PÅ LILLESTRØM Alle våre medlemmer må merke seg dagene for årets store arrangement i Norge for varmesentraler basert på fornybare energiressurser VVS-Dagene onsdag 17. fredag 19. oktober 2012 på Lillestrøm. VVS-Dagene er det store i Norge for varmesentraler der mange nyheter blir lansert. Dette blir et viktig bransjemøte for alle, som er engasjert i VVS-faget. Norsk Varmeteknisk Forening er med i Hovedkomiteen for VVS-Dagene, og NVF har både en stand på messen, og vi er ansvarlig for 6 foredrag på seminardelen. Det er viktig at alle våre medlemmer setter av tid for faglig oppdatering, og derfor besøker VVS-Dagene på Lillestrøm i oktober Fyrtøyet nr

5 LITE NYTT I MILANO PÅ MOSTRA CONVEGNO EXPOCOMFORT I MILANO For å holde oss oppdatert besøkte vi Mostra Convegno Expocomfort (MCE) i Milano i slutten av mars i år. Det er viktig for Norsk Varmeteknisk Forening å holde seg oppdatert på alt det siste nye innen vannbåren varme, varmesentraler og fornybare energiressurser. Det var utrolig mye å se på MCE, men det er tydelig at de satser mer på fossil fyringsolje og spesielt på gass for de kommende årene. Fornybare energiressurser vises også, men de er ikke så fremtredende som i Norge. Det var mange flotte kombinasjonsløsninger mellom fossil gass og solfangere. Det var selvfølgelig også tilsvarende fine løsninger for varmepumper og biokjeler kombinert med solfangere, men disse var ikke like fremtredende som i Norge. Biofyringsolje, derimot, var nesten fraværende på MCE. Vi var spesielt ute etter oljebrennere, som kan benytte forskjellige kvaliteter biofyringsolje, men disse mulighetene var det ikke fokus på. Slike problemstillinger blir stadig viktigere i Norge, p.g.a. utfasing av fossil fyringsolje til private husholdninger innen Så Milano i år var mer på det jevne, lite nytt i forhold til ISH i Frankfurt i Det er jo i seg selv nyttig med slik informasjon også, men vi hadde håpet at fornybar-utviklingen gikk raskere. Profiler deg som EO-godkjent fyringsteknikker. Besill merkepakke. Det er viktig at vi får opp interessen for foreningen, slik at medlemsmassen øker. NVF er den eneste tverrfaglige foreningen som arbeider med produksjon og distribusjon av varme. Støtt opp om NVF. Gi ris eller ros! Fyrtøyet nr

6 SEMINAR OM FREMTIDENS OPPVARMINGSSYSTEMER PÅ COLOR FANTASY JUNI juni 2012 arrangerte Norsk Varmeteknisk Forening og EO-Ordningen sitt årlige seminar om Fremtidens oppvarmingssystemer. Seminaret fant sted på Color Fantasy fra Oslo til Kiel og hjem igjen. Vi satte rekord, denne gang hadde vi 41 deltakere på hele seminaret, og etter å ha diskutert opplegget med mange av deltakerne, var konklusjonen klar: Aldri har vi tilbudt så mange interessante innlegg om temaer, som opptar de fleste, og foredragsholderne var kompetente med flotte fremføringer. Vi hadde på forhånd gjort en kartlegging av hvilke emner og temaer, som medlemmene ønsket og, som dekket deres behov. Programmet ble derfor fastsatt etter medlemmenes ønsker. Forsamlingen satt som tente lys, da følgende temaer ble behandlet: - Siste nytt fra ny TEK. Dette temaet hører alltid hjemme på et slikt arrangement, men denne gangen ble det spesielt aktuelt p.g.a. Klimaforliket, som ble offentliggjort dagen etter at vi kom hjem. Ved Knut Helge Sandli i Direktoratet for Byggkvalitet. - Hvorledes rene flater og god vannkvalitet reduserer energibruken. Ved Per-Eivind Larsen i GK Norge AS. Her fikk de fleste flere nyttige tips. - Morgendagens varmepumper. Gunnar Solem og Christian Arnesen i ABK Klima AS presenterte den nyeste generasjon varmepumper under mottoet: Fremtiden er allerede kommet! - Optimal styring av varmeanlegg med sparepotensiale ved automatikk. Tom Gunnar Bratsberg i Siemens Building Technologies AS gikk gjennom det siste nye innen styringssystemer, som er meget nyttig for fyringsøkonomien. - Innregulering av varmeanlegg og de vanligste problemene med luft/slam/ekspansjon i varmeanlegg. Lars Jacob Maurtvedt i TA Hydronics AS baserte innleggene sine på praktiske eksempler, som gjorde presentasjonene levende for forsamlingen. - Energimerking og energivurdering av kjelanlegg. Arne Palm i Mentor Energi AS presenterte lovpålagt energivurdering og kontroller av kjelanlegg. Mentor Energi har kjørt et dagskurs for i alt 64 EO-godkjente fyringsteknikere, slik at disse er godt nok forberedt til å gjennomføre energivurderinger og kontroller av kjeler. Arne presenterte en kortversjon av dette kursopplegget. - Kombinasjonsløsninger basert på varmepumper, solfangere og vannmantlede ovner. Magnus Vegheim i Hitech Energy AS og Ingvar Johansson i HeatAcc AB la vekt på akkumulatortanken, som vant VVS-prisen i Varmepumpen hører så desidert hjemme i Morgendagens varmepumper. Varmepumpen gir, kombinert med akkumulatortanken, høytemperatur på vann til radiatorsystemer. - Morgendagens sirkulasjonspumper ble presentert av Paal Moen i Grundfos Pumper AS, som har vært beskjeftiget med pumper i en mannsalder. Paal kunne meddele at det er i ferd med å skje en liten revolusjon innen sirkulasjonspumper i et vannbårent system, og at det er store besparelser å hente på å bytte pumpe. Vi hadde på dette seminaret besluttet å ha en utstilling, der de bedrifter, som ønsket det, kunne profilere seg og sine produkter. Følgende medlemsbedrifter hadde en enkel utstilling: - Danfoss AS, Heating Solutions. - Grundfos Pumper AS. - Hitech Energy AS. - Q Energi AS. - Roth Nordic AS. - SGP Varmeteknikk AS. - Siemens Building Technologies AS. - TA Hydronics AS. Utstillingen ble godt besøkt, og utstillerne var meget fornøyd over responsen. Det er derfor helt klart at vi skal forberede en større utstilling på neste seminar Color Fantasy i juni Så utstillingen er kommet for å bli. Det ble dessuten rikelig tid til sosial mingling på båten og alle deltakerne var helt klare på en ting: Vi kommer igjen på neste seminar i juni Fyrtøyet nr

7 Nytt fra EO-ordningen 12 NYE EO-GODKJENTE FYRINGSTEKNIKERE I uke 25, mandag 18. fredag 22. juni 2012 arrangerte EO-Ordningen et kurs for utdanning av nye EO-godkjente fyringsteknikere på KEM-senteret på Sogn Videregående Skole i Oslo. 12 fyringsteknikere gikk gjennom kurset med Arne Palm, Halvor Braathen og Rolf Munk Blaker som forelesere. Kursleder var Arne Palm. Det blir stadig viktigere å utdanne nye fyringsteknikere, da det stadig blir flere kontroller å gjennomføre på eksisterende oljekjeler. Alle kjeler i størrelsesområdet kw skal kontrolleres hvert 4 år, mens kjeler større enn 200 kw skal kontrolleres hvert 2 år. I tillegg skal alle kjeler for fossilt brensel større enn 20 kw, som er eldre enn 15 år ha en engangskontroll senest 2 år etter at kjelen ble 15 år. Og når ca. 98% av alle aktive oljekjeler i Norge er eldre enn 15 år, blir dette en utrolig stor oppgave. Derfor er det viktigere enn noensinne at det er et tilstrekkelig antall kompetente fyringsteknikere der ute i markedet, som kan gjennomføre disse kontrollene. Kurset ble avsluttet med en teoretisk og en praktisk eksamen. Dersom noen av medlemmene i NVF eller EO-Ordningen ønsker å delta på kurs, er det bare å melde interessen til sekretariatet, så setter vi opp et nytt kurs. TOM LARSEN ER KOMMET MED I EO-ORDNINGENS STYRE På interessentmøtet for EO-Ordningen 19. april 2012 ble det besluttet å utvide styret i EO-Ordningen med en representant fra de ca. 170 EO-godkjente fyringsteknikerne. Ønsket er like selvfølgelig som det er banalt, vi ønsker jo i EO-Ordningen selvfølgelig å ha førstehånds tilgang til grasrotas synspunkter. Alle EO-godkjente fyringsteknikere ble informert om dette umiddelbart, og de ble anmodet om å fremme forslag til kandidater de kunne tenke seg til å gå inn i styret. Sekre tar - iatet til EO-Ordningen tok også kontakt med utvalgte personer, som vi mente kunne gjøre en utmerket jobb i styret. Vi besluttet å gjennomføre et valg på styrerepresentant på seminaret om fornybare energiressurser på Color SOMMERHILSEN FRA TOM LARSEN Takker for en trivelig tur ti Kiel med en hyggelig gjeng med varmefolk, sammenkomstene om bord i Color Fantasy er noe alle EO-godkjente fyringsteknikere burde prioritere da det er både lærerikt innformativt og sosialt, med andre ord matnyttig for oss som er ute og mekker på oljebrennere. Vil også benytte anledningen og takke for tillitten fra medlemmene, som valgte meg inn som styremedlem i EO- Ordningen. Jeg lover å arbeide for at våre medlemmer skal få et talerør inn mot styret, men er avhengig av at alle, som har ytringer om hvordan vi skal kunne bli bedre for vår medlemmer, tar kontakt med meg enten med e-post eller telefon. Fantasy juni På dette seminaret var vi totalt 47 deltakere, hvorav 21 EO-godkjente fyringsteknikere. Tom Larsen fra Energiservice Sør AS i Kristiansand ble enstemmig valgt som styremedlem i EO-Ordningen. Tom er en velkjent person i varmebransjen, og han er kjent for fremme grasrotas synspunkter og tale deres sak. Tom satt også som styremedlem i Norsk Varmeteknisk Forening 3 år, og presterte å komme på samtlige styremøter, alltid kjørende bil Kristiansand-Oslo t/r, selv om han kombinerte styremøtene med andre gjøremål. Vi er glade for at Tom Larsen ble valgt inn i EO- Ordningens styre, og vi gleder oss til å samarbeide med ham. Han blir garantert et friskt pust inn i styremøtene. Vi gleder oss allerede til neste styremøte. Alt vil bli behandlet konfidensielt, da det er jeg som skal fronte sakene i EO-Ordningens styre. Husk at ingen sak eller problem er for liten eller stor til at det ikke finnes en løsning eller et svar som kan være til hjelp når frustrasjonen er tilstede, har kjent følelsen selv et par ganger. Så da gjenstår det og ønske alle EO-medlemmene en riktig god sommer og ser frem til en aktiv høst med mange meningsutvekslinger fra dere. Vennelig hilsen fra Palmekysten Tom Larsen. - Tlf: Fyrtøyet nr

8 Energipriser Pellets og fjernvarme er betydelig billigere enn fossile brensler pr. juli 2012 Norsk Varmeteknisk Forening fortsetter å samle energipriser å regne om til øre pr. kwh for alle energibærere slik at våre medlemmer kan sammenligne energipriser til oppvarming. For å regne om en energipris fra øre/liter eller øre/kg benyttes følgende formel: Øre/kg Varmeinnhold x Virkningsgrad der følgende faste verdier kan benyttes: Varmeinnhold Egenvekt Virkningsgrad Fyringsolje 11,9 kwh/kg 0,845 kg/liter 90% Parafin 12,0 kwh/kg 0,803 kg/liter 75% Gass (propan) 12,9 kwh/kg 0,508 kg/liter 92% Trepellets 4,8 kwh/kg 0,650 kg/liter 87% (kjel) og 92% (kamin) Pr. juli 2012 gjelder følgende energipriser for privatkunder i Osloområdet: Øre/liter og øre/kg inkl. mva. Øre/kWh inkl. mva. Fjernvarme 61,8 (enebolig, V3 pr. mai 2012) Trepellets 264 (bulk, ca. 6 tonn) 63,2 (bulk) Trepellets 282 (småsekk, 1 pall) 63,9 (småsekk) Elektrisitet 69,5 (32,1 elpris + 37,4 nettleie) Gass (propan) 964 (ca kg) 81,2 Fyringsolje 870 (ca liter) 96,1 Fyringsparafin 920 (ca liter) 127,3 Kilder: Pemco Trepellets AS (trepellets), Statoil Fuel & Retail AS (gass), Hafslund AS (Fjernvarme og nettleie for elektrisitet i Oslo), Gudbrandsdalen Energi AS (elektrisitet variabel kraftpris) og Oslo Varmeservice AS (fyringsolje og parafin). Som det fremgår av ovenstående tallmateriale, er fjernvarme og pellets de billigste energibærere til privatkunder i Oslo - området pr. juli 2012 med en priser på øre/kwh. For en pelletskjel utgjør energiprisen 63,2 øre/kwh, som er 32,9 øre/kwh billigere enn fyringsolje, 18,0 øre/kwh billigere enn gass og 6,3 øre/kwh billigere enn elektrisitet. Varmepumper væske/vann med en COP (varmefaktor) på 2,5 har en energipris pr. juli 2012 på 27,8 øre/kwh inkl. mva., som er 35,4 øre/kwh lavere enn prisen på pellets levert i bulk. Tilsvarende utgjorde energiprisen for varmepumper i januar ,6 øre/kwh og 31,7 øre/kwh i desember Dette er ytterligere argumenter, som underbygger den tendensen vi ser i markedet: Mer fokus på fornybare energiressurser, som varmepumper, pelletskjeler, solfangere og fjernvarme. 8 Fyrtøyet nr

9 591 PERSONER HAR TIL NÅ DELTATT PÅ VÅRE FORDYPNINGSKURS! - VARMEKOMPETANSE FORTSETTER SOM ALDRI FØR! DELTA PÅ FORDYPNINGSKURS HØSTEN 2012! Varmekompetanse fortsetter med uforminsket styrke i 2. halvår Suksessen fra 2011 og 1. halvår 2012 har gitt oss blod på tann. Fortsatt må vi konstatere at kompetansenivået for varmesentraler basert på fornybare energiressurser er for lavt, og derfor må Varmekompetanse tilby alle som er engasjert i prosjektering og installering av varmesentraler faglig påfyll gjennom fordypningskurs. Klimaforliket mellom regjering og opposisjon, som ble lagt frem 8. juni 2012, forventes å medføre betydelige oppgaver i.f.m. bygging av nye varmesentraler og ombygging av eksisterende, når fossil fyringsolje skal fases ut i løpet av de kommende 4-8 årene. Det har derfor aldri vært viktigere med tilstrekkelig kompetanse innen varmesentraler basert på fornybare energiressurser enn i de årene vi nå går inn i. De 7 bransjeforeningene, som står bak Varmekompetanse, har derfor planlagt følgende fordypningskurs i løpet av 2. halvår 2012: Vannbåren varme. 2 dager. Ansvarlig: Norsk Varmeteknisk Forening og NRL Onsdag 29. og torsdag 30. august 2012 hos NRL i Stavanger. Onsdag 19. og torsdag 20. september 2012 hos NRL i Tønsberg. Solenergi. 2 dager. Ansvarlig: Solenergiforeningen, VVS-Foreningen og Skarland Press Kurs og konferanser Tirsdag 2. og onsdag 3. oktober i Oslo. Tirsdag 23. og onsdag 24. oktober i Bergen. Varmepumper. 2 dager. Ansvarlig: NOVAP Onsdag 12. og torsdag 13. september 2012 i Oslo. På KEM på Sogn VGS. Mandag 15. og tirsdag 16. oktober 2012 i Oslo. På KEM på Sogn VGS. Torsdag 22. og fredag 23. november 2012 i Oslo. På KEM på Sogn VGS. Mandag 10. og tirsdag 11. desember 2012 i Oslo. På KEM på Sogn VGS. Bioenergi. 2 dager. Ansvarlig: NoBio Tirsdag 18. og onsdag 19. september 2012 i Trondheim. Onsdag 21. og torsdag 22. november 2012 i Oslo. Fjernvarme. 1 dag. Ansvarlig: Norsk Fjernvarme Tirsdag 11. september 2012 i Bergen. Tirsdag 20. november 2012 i Oslo. Til nå har vi arrangert i alt 27 kurs med totalt 591 deltakere, og de 7 samarbeidende foreningene i Varmekompetanse håper på å nå minst 800 deltakere på våre fordypningskurs innen utgangen av året. Vi håper også på at mange fullfører alle 5 fordypningskursene og på den måten kommer inn i Den eksklusive Klubben med spesialkompetanse om varmesentraler med fornybare energiressurser. Så merk av de aktuelle kursdagene i almanakken og meld dere på fremtidens varmeløsninger. Dette er viktigere enn noensinne. Fyrtøyet nr

10 Fyrtøyet har kontaktet Wilo Norge AS for å høre hvorledes Tom Stenberg hos Wilo Norge AS ser på utviklingen i ny pumpeteknologi og neste generasjon pumper til vannbårne anlegg. Vi ble overveldet over alt som skjer på dette området i EU og som kommer hit til Norge med stormskritt. WILO TILBYR MORGENDAGENS PUMPER 10 Fyrtøyet nr

11 16. juni 2011 trådte EU-direktivet om energieffektivitet for elektromotorer i kraft. Alle Wilo sine ordinære tørrløperpumper, både med og uten frekvensomformere leveres med motorer i effektivitetsklasse IE2. Tom Stenberg kan opplyse at Wilo siden 1920-årene har vært innovasjonsledende med sine pumper. I tråd med denne tradisjonen har Wilo de senere årene lansert høyeffektive pumper, som kan sies å ha satt nye standarder. Wilo har på en del områder vist vei, og som eksempler på dette kan nevnes: - Wilo-Stratos lanserte i 2001 den første høyeffektive pumpen for varme og klimatisering på verdensbasis. EU-forordningen for våtløper-sirkulasjonspumper trer i kraft fra 1. januar Wilo-Stratos oppfylte allerede kravene, som kommer i 2013 og 2015 allerede i Man kan derfor si at Wilo-Stratos satte en ny standard for våtløper-sirkulasjonspumper. - I 2009 lanserte Wilo en ny høyeffektiv pumpe Wilo-Stratos PICO med et energiforbruk helt nede i 3 watt. Når Stratos PICO ble lansert, var det den mest energieffektive pumpen på markedet. - Wilo lanserte i 2009 også verdens første desentrale pumpesystem Wilo-Geniax. Wilo-Geniax optimerer hele varmesystemet i et vannbårent anlegg og sparer i gjennomsnitt ca. 20% varme i bygninger. Det erstatter reguleringsventilene på radiatorene eller gulvfordelerne og i de fleste tilfeller, sirkulasjonspumpene i kjelleren. EU har vedtatt at innen 2020 skal man i hele EU-området ha oppnådd det såkalte 20/20/20 -målet (sammenlignet med 1990) i.h.t. ErP-direktivet (Energy related Products), som trådte i kraft i Dette innebærer følgende: - En reduksjon av drivhusgassene på 20%. - En økning av andelen fornybare energiressurser på 20%. - En forbedring av energieffektiviteten på 20%. Energieffektive pumper kan yte et verdifullt bidrag, da mange av de eksisterende pumpene i varmeanlegg, er virkelige energisløsere. Disse pumpene har en vesentlig andel av det totale strømforbruket i Europa, og på denne bakgrunn trådte den første av 2 forordninger under ErP-direktivet i kraft pr. 16. juni Dette direktivet regulerer pumpers energieffektivitet ved nye installasjoner og ved utskiftninger. Dette har medført at alle tørrløperpumper for oppvarming og klima, samt for aggregater, som brukes i forbindelse med vannforsyning og trykkøkning, bruker vesentlig mindre elektrisitet enn tidligere. Beregninger utført av EU-kommisjonen viser at man kan spare inntil 135 twh elektrisitet i 2020 ved å gå over mer energieffektive elektromotorer i pumper. Wilo satser betydelige ressurser på å ligge i forkant for både tørrløperpumper og våtløperpumper: - Tørrløperpumper Wilo satser nå på EC-motorteknologien for sine tørrløperpumper. Wilos nyutviklede serie av høyeffektivitetspumper, Wilo-Stratos GIGA, har en motorvirkningsgrad på inntil 94% og er så energieffektiv at man kan oppnå en energibesparelse på inntil 70%. Sammenlignet med dagens elektronisk regulerte tørrløperpumper med asynkronmotorer utgjør innsparingspotensialet inntil 40%. Disse pumpene er klassifisert som bedre enn IE4. - Våtløperpumper Fra 1. januar 2013 vil det kun være mulig å få ekstremt strømsparende modeller våtløperpumper i handelen. EU-kommisjonen har beregnet at ved bruk av neste generasjon våtløperpumper, vil man i EU oppnå en energibesparelse på ca 23 TWh, tilsvarende 6 middels store kullkraftverk. Som en oppsummering kan vi derfor orientere om at følgende begivenheter har skjedd og vil skje for implementering av ErP-direktivet i EU: - Siden 16. juni 2011 Tørrløperpumper med elektromotorer for oppvarming, klima, vannforsyning og trykkøkning med en nominell utgangseffekt på 0,75 til 350 kw må kunne tas i bruk så fremt deres motor minst oppnår motor-virkningsgradsklasse IE2 (tilsvarende tidligere EFF 1) januar 2013 Energieffektivitetsindeksen (EEI) for eksterne våtløper-sirkulasjonspumper skal ikke overskride en verdi på 0,27 (unntatt fra dette er eksterne våtløper-sirkulasjonspumper, som er konstruert spesielt for primærkretsløp i termiske solaranlegg og i varmepumper) januar 2015 Elektromotorer i tørrløperpumper med en nominell utgangseffekt på 7,5 til 375 kw må enten oppfylle effektivitetsnivå IE3, eller være i samsvar med effektivitetsnivå IE2 og utstyrt med en turtallsregulering august 2015 Energieffektivitetsindeksen til eksterne våtløper-sirkulasjonspumper og til produktintegrerte våtløper-sirkulasjonspumper, skal ikke overskride en verdi på 0,23 (unntatt fra dette er reservepumper for produktintegrerte sirkulasjonspumper, som er lansert i markedet før 1. august 2015) januar 2017 Elektromotorer i tørrløperpumper med en nominell utgangseffekt på 0,75 til 375 kw må enten oppfylle effektivitetsnivå IE3 eller være i samsvar med effektivitetsnivå IE2 og utstyrt med en turtallsregulering januar 2020 Energieffektivitetsindeksen skal heller ikke for reservepumper for produktintegrerte våtløper-sirkulasjonspumper overskride en verdi på 0,23. Wilo SE er en av verdens ledende produsenter av pumper og pumpesystemer for varme-, kulde- og klimateknikk, for vannforsyning, samt for kloakkrensing og avløpshåndtering. Wilo har således, sammen med øvrige pumpeleverandører, vært en viktig bidragsyter for at morgendagens pumper skal kunne bli utviklet til det beste for miljø og økonomi. Fyrtøyet nr

12 SEMINARER PÅ VVS-DAGENE 2012 Norsk Varmeteknisk Forening skal ha 6 innlegg på seminardelen på VVS-dagene Dette gjelder følgende temaer: Onsdag 17. oktober Innregulering av varmeanlegg. Kl 09:00 09:45. Oppstart av vannbårne energisystemer. Ved Svein Marienborg, styreformann i Norsk Varmeteknisk Forening. Det legges vekt på hvorledes man best kan lykkes med oppstart av et energianlegg og hvilke faktorer som er viktigst for å få dette til. Bruk av kvalitetssikringsskjemaer blir gjennomgått. Det konkluderes med hva som er viktigst å vektlegge for å oppnå et optimalt anlegg. Kl 10:00 10:45. Forberedelser til innregulering av et varmeanlegg. Ved Svein Marienborg, styreformann i Norsk Varmeteknisk Forening. Det blir pekt på hvilke konsekvenser, som utilstrekkelig innregulering av energisystemer kan medføre. Årsakene til at mange energisystemer fungerer dårlig, blir gjennomgått og analysert. Mange myter står for fall og det legges vekt på å ha riktig fokus ved innreguleringen. Kl 11:00 11:45. Innregulering av varmeanlegg i praksis. Ved Svein Marienborg, styreformann i Norsk Varmeteknisk Forening og Lars Jacob Maurtvedt, markedssjef i TA Hydronics AS. Det blir fokusert spesielt på praktisk gjennomføring av innregulering av flere forskjellige varmeanlegg, der både forberedelser, oppstart og gjennomføring blir gjennomgått. Den praktiske gjennomføringen blir demonstrert ved hjelp av enkle modeller på en måte som sikrer at alle kan få se hvorledes innregulering skjer i praksis. Onsdag 17. oktober Fremtidens fornybare energiressurser. KL 13:00 13:45. Avfall foredles til fornybare energiressurser. Ved Geir Ingeborgrud, daglig leder i Eco-1 Bioenergi AS. Det legges vekt på hvorledes energiholdig avfall kan omvandles til biogass, biofyringsolje og trepellets. Slikt avfall, som matavfall, fiskeavfall, planterester, grot/torv/skall og annen søppel, ble tidligere deponert. Nå har man begynt å utvikle energi fra slike avfallstyper til det beste for miljø og økonomi. Flere aktuelle prosesser for å få omformet slikt avfall til energi blir presentert, med spesiell vekt på hvilke brennere som trengs for å oppnå optimale forbrenningsforhold. Kl 14:00 14:45. Bruk av pellets i Norge. Ved Hans Ivar Morken, markedssjef i Pemco Trepellets AS. Det blir spesielt fokusert på bruksområder for trepellets i Norge, i utgangspunktet kan alle oljekjeler konverteres til pelletsfyring. Gjennombruddet for bruk av pellets i stor stil har vært ventet de siste 5 12 Fyrtøyet nr

13 årene i Norge, og det legges vekt på hvilke utfordringer som må overvinnes for at dette kan skje. Viktige forhold er produktkvaliteter/produktspesifikasjoner, stabil produktkvalitet, prisforhold og logistikk blir drøftet. Layout: Follotrykk AS Kl 15:00 15:45. Praktisk bruk av fornybare energiressurser. Ved Christian Brennum, markedsdirektør i SGP Varmeteknikk AS. I fremtidige varmesentraler er det vanligvis flere energiressurser, som kan benyttes, det installeres kombinasjonsløsninger. I slike kombinasjonsløsninger er det en absolutt nødvendighet å inkludere en akkumulatortank, som fungerer som et magasin for oppvarmet vann. Praktiske eksempler blir detaljert gjennomgått, slik at man kan se hvorledes en kjel for fast brensel for eksempel i kombinasjon med solfangere kan gi best fyringsøkonomi ved bruk av en akkumulatortank. MELD DERE PÅ DISSE INTERESSANTE TEMAENE. PÅMELDING KAN SKJE DIREKTE TIL SEKRETARIATET I NORSK VARMETEKNISK FORENING ELLER TIL VVS-FORENINGEN. FORNYBAR ENERGI I VEIDEKKES BYGGEPROSJEKTER Norsk Varmeteknisk Forening arrangerte et medlemsmøte hos Veidekke AS 19. april 2012, der Petter Nøstdal orienterte om Veidekkes kommende byggeprosjekter, både nærings- og boligprosjekter, der både lavere forbruk av energi til oppvarming og prioritering av fornybare energiressurser er i fokus. Veidekke jobber aktivt med løsninger for å redusere energibehovet i bygg og har levert flere prosjekter i toppklasse regnet etter både Energimerkeordningen og TEK10. Veidekke gjennomfører kontinuerlige CO 2 -beregninger for å vurdere hvilke materialer, som er best med tanke på miljøet. De utfører også energiberegninger, med mål om å optimalisere i forhold til energi og økonomi. Veidekke produserer ca. 750 boliger årlig i Oslo-området. Målet er selvsagt så snart som at boligene skal bygges som passivhus i.h.t. NS 3700: - Oppvarmingsbehov under 15 kwh/m2 for kystnære strøk på Østlandet, Sørlandet, Sørvestlandet hvor årsmiddeltemperaturen er minst 6,3 grader. - Mulig høyere oppvarmingsbehov for boliger under 250 m2 og boliger i kaldere strøk i landet. - Minimumskrav til fornybar energi. - Alt oppvarmingsbehov skal kunne dekkes av et sterkt forenklet vannbårent system. Petter Nøstdal la stor vekt på hvorledes oppvarmingssystemene til fremtidens bolig ville se ut, og han tror på følgende energiløsninger for fremtidens bolig: - Fjernvarme /nærvarme benyttes til: o Radiator(er) til oppvarming. o Varmt tappevann. o Vaskemaskin, oppvaskmaskin og tørketrommel/tørkeskap. o Ettervarmebatteri ventilasjonsanlegg (ved fellesaggregat). - Elektrisitet benyttes til: o Gulvvarme på bad (komfortvarme). o Ettervarmebatteri ventilasjonsanlegg (ved leilighetsaggregat). o Belysning, teknisk utstyr, kommunikasjon, med mer. - Veidekke tror på: o Fjernvarme i tettbebygde strøk, der fjernvarme er utbygget. o Nærvarmeanlegg basert på fornybare energiressurser utenfor tettbebygde strøk. Varmepumpe, spesielt væske/vann. Biokjel. Solfangere. Kombinasjon av nærvarme og fjernvarme. - Et eksempel er varmesentralen på Vulkan i Oslo. Her er varmepumpe væske/vann (bergvarme med geobrønner) og solfangere valgt som grunnlast mens spisslasten hentes fra fjernvarme. Petter Nøstdal avsluttet med å fortelle at Veidekke skal være grensesprengende og bidra til å flytte grenser også i fremtiden slik at miljøutfordringene kan løses så hurtig som mulig. Fyrtøyet nr

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19.

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19. STYRETS BERETNING FOR EO-ORDNINGEN FOR FORENINGSÅRET 2012 1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19. april

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012 NVFS STYRE NVFs styre har i 2012 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Vi skiller mellom godkjenning av foretak og produkter.

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Vi skiller mellom godkjenning av foretak og produkter. UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening.

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening. Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 3 : 2011. Styret har hatt som mål å etablere et variert og godt miljø med god forankring

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 3 : 2011. Styret har hatt som mål å etablere et variert og godt miljø med god forankring Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening.

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening. Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012 Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014 NVFS STYRE NVFs styre har i 2014 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2009

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2009 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013 NVFS STYRE NVFs styre har i 2012 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8.

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8. STYRETS BERETNING FOR EO-ORDNINGEN FOR FORENINGSÅRET 2013 1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8. april 2013:

Detaljer

ET MEGET VELLYKKET MILJØ- PROSJEKT I BÆRUM KOMMUNE

ET MEGET VELLYKKET MILJØ- PROSJEKT I BÆRUM KOMMUNE UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I BYGG NYE FORSKRIFTER INNEN ENERGIDELEN TIL TEK 10

NYE ENERGIKRAV I BYGG NYE FORSKRIFTER INNEN ENERGIDELEN TIL TEK 10 UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 2 : 2015 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

PASSIVHUS MILJØHUSET GK

PASSIVHUS MILJØHUSET GK UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

FYRINGSOLJE/ BIOFYRINGSOLJE

FYRINGSOLJE/ BIOFYRINGSOLJE UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Fra 1. november 2014 går Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Fra 1. november 2014 går Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 2 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje

KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen OSLO 05112013 KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje Eco- 1 Bioenergi AS Holsetgata 22/ Tjuvholmen allé 3 2317 Hamar / 0252

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

UNDERVISNINGSBYGG SATSER PÅ FORNYBAR ENERGI

UNDERVISNINGSBYGG SATSER PÅ FORNYBAR ENERGI UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart Gunnar Grevstad Sweco Norge AS Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk Forening Oljefri 24.09.2014 Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk forening Ideell organisasjon Arbeider spesielt med

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere

Detaljer

Mobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe

Mobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe Mobile varmeløsninger Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe Norges største leverandør av mobile varmeanlegg. Parat Halvorsen AS har levert varmecontainere gjennom flere tiår. Vår filosofi

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

NYE ENERGIKRAV TIL BYGG HØRINGSNOTAT DATERT 16. FEBRUAR 2015 MED FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEK- NISK FORSKRIFT)

NYE ENERGIKRAV TIL BYGG HØRINGSNOTAT DATERT 16. FEBRUAR 2015 MED FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEK- NISK FORSKRIFT) UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2015 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen

Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen Fra olje til fornybart? Knut Olav Knudsen Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Fossilfri Osloskole. Bjørn Antonsen, seksjonsleder Energi og miljø, Undervisningsbygg Oslo KF

Fossilfri Osloskole. Bjørn Antonsen, seksjonsleder Energi og miljø, Undervisningsbygg Oslo KF Fossilfri Osloskole Bjørn Antonsen, seksjonsleder Energi og miljø, Undervisningsbygg Oslo KF Agenda Bakgrunnen for prosjektet Leverandørutviklingsprosjektet Implementerte løsninger Utfasing av gammel fossil

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Inger-Lise M. Nøstvik, NP Fremo Stavern, 17. juni 2010 Bransjens holdning Bransjen erkjenner at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Seniorrådgiver Tore Wigenstad Enova Fjernvarmedagene 2012 26.10.12 Enova støtter utbredelsen av Lavenergi og Passivhus (= energigjerrige bygninger) Enova støtter

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Forskriftsforslag 23.06.2009 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger - både Norge og EU På tross

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS Konvertering fra olje til gass Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri Siv.ing. Mentor Energi AS 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart Gunnar Grevstad Sweco Norge AS Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk Forening Oljefri 22.10.2013 Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk forening Ideell organisasjon Arbeider spesielt med

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark Arendal Idrettspark Valgte føringer for miljø og energiomsetting i idrettsparken. Totalprosjekt Petter Norberg Arendal kommune PNO 06.10 Orientering Presentasjonen gir orientering om de viktige (riktige?)

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer