Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs november

Transkript

1 Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs november

2 Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon ( Bransjenettverk (kurs/konferanser) Nordisk samarbeid (Svebio, Danbio, Bioenergia) 200 Medlemmer fra hele verdikjeden Bønder og skogeiere Skogeierandelslag Produsenter (ved, flis, briketter og pellets) Utstyrsleverandører Biovarmeprodusenter og distributører Skogsindustri- og andre næringsaktører Biogass- og biodrivstoffaktører Konsulentselskaper Forskningsinstitusjoner Enkeltmedlemmer

3 Kommersielle områder for bioenergi Produksjon av biobrensel Biovarme Fjernvarme, Nærvarme, Industrivarme, husholdninger Biokraft / CHP Biodrivstoff Biodiesel, bioetanol, biogass Biogass Varme, elektrisitet og drivstoff

4 Varmeenergimarkedet i Norge Varmeenergimarkedet i Norge er ca. 55 TWh 17 TWh biobasert varmeenergi (ved 7-8 TWh) Resten består av elektrisitet og olje Potensialet for omlegging til bioenergi er stort!

5 Alternative biovarmeløsninger Biobasert fjernvarme (flis, briketter, avfall, pellets, bioolje) Konsentrerte boligområder Næringsbygg/Industriområder Offentlige bygg Nærvarmeløsninger (lokale energisentraler) Borettslag/boligsameier Gårdsvarme Næringsbygg/Industri Offentlige bygg Husholdningsmarkedet Ved- og pelletskjeler, pelletsovner og rentbrennende ovner

6 Norge har store biomasseressurser Årlig tilvekst 25 mill m 3 Årlig avvikning 10 mill m 3 Potensial for økt bruk av biomasse til Treforedling Bioraffinering Papirproduksjon Biobrensel

7 Verdikjeden for biobrensel

8 Gode grunner for biovarme Forsyningssikkerhet Lokale og kortreiste ressurser Fleksibel energikilde Bioenergi er fornybart (CO 2 - Nøytralt) og kan bidra til oppfyllelse av internasjonale miljøforpliktelser. Bidrar til økt sysselsetting og næringsutvikling Bioenergi krever mindre støtte enn andre fornybare energiteknologier

9 Bioenergi og forsyningssikkerhet Fjernvarme, nærvarme og ved reddet el-kundene vinteren 2010/2011. Hafslund dekket 30% av effektbehovet i Oslo. Statkraft dekket 40% av effektbehovet i Trondheim. De mest kostbare investeringene i elnettet er den effekten som skal sikre varmen de kaldeste dagene. Varmepumper i bygg gir ikke redusert effektbehov. Installert effekt må være like stor som max uttak på kaldeste dag.

10 Stasjonær bioenergi - virkemidler Bioenergi på 28 TWh innen 2020 Grønn skatteveksling Økt CO 2 avgift Nettariff /el. komp Incentivordninger Økt avkastningskrav Varmesertifikatmarked/feed in Energiflistilskudd TEK15 Energifleksibilitet Netto energi systemgrense Energimerkeordningen Fjernvarme og bioenergi skal få energimerke A FoU

11 Biodrivstoff - virkemidler Grønn skatteveksling Økte CO 2 avgifter Avgiftsfritak for biodrivstoff Særvilkår (produksjonsstøtte/støtte til spesialprodukter fra biodiesel) Incentiver (Engangsavgift/andre avgifter) Opptr. av omsetningspåbud til 10% Incentiv for produksjon og distribusjon av biogass Flåtebyggingsprosjekter Økt bruk av biodrivstoff i primærnæringene Krav om andel klimanøytrale kjøretøy og drivstoff ved offentlige innkjøp. Økt bruk av biodrivstoff innen skips- og flytransport FoU

12 Fremtidens energisystem vil få et stort innslag av variabel kraftproduksjon. Dette kan bli en utfordring både når det gjelder energi- og effektbalansen - Biovarme kan være en viktig bidragsyter for å stabilisere effektvariasjoner og avlaste effekttopper og dermed sikre forsyningssikkerheten for samfunnet.

13 KOMPETANSEPROGRAM - Fornybar energi i varmesentralen Manual Nettportal E-læring

14 5 Fordypningskurs Vannbåren varme Varmedistribusjon i et bygg Varme- og effektbehov Størrelse på varmesentral, gulvvarme og radiatorløsninger Akkumulatortanker Bioenergi Kjeler for bruk av biobrensel (pellets-, flisfyrt- og vedkjel) Lagring og håndtering av biobrensel Dimensjonering og montering av ulike biokjeler Bruk av pelletskaminer til punktoppvarming

15 Fjernvarme Installasjon hos kunde før oppkobling mot fjernvarmenett Erfaringer fra utbygging av fjernvarme til boligfelt Varmepumper Varmepumpeprosessen og ulike varmekilder Dimensjonering Ulike systemløsninger Praktiske utfordringer ved montasje Solenergi Solfanger og øvrige komponenter i et solvarmeanlegg Akkumulatortank som viktig komponent Dimensjonering og igangkjøring av solvarmeanlegg

16 Mål for kompetanseprogrammet Økt kompetanse Enklere, rimeligere kvalitetsforberedende vannbårne oppvarmingssystemer med varmesentraler basert på fornybare energiressurser Praktisk anvendbar kompetanse Varig endring hos aktørene

17 Målgruppen for kompetanseprogrammet Rørleggere Rådgivende ingeniører Entrepenører Byggmestere/tømrere Arkitekter Ferdighusprodusenter Elektroinstallatører Andre interesserte Lykke til!