Energikilder og energibærere i Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energikilder og energibærere i Bergen"

Transkript

1 Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima- og energihandlingsplanen viser fordelingen i Disse utslippene er i størst grad forårsaket av fyring med olje og parafin til oppvarming av bygg. Hverken klimagassutslipp fra bruk av elektrisitet eller indirekte utslipp knyttet til produksjon av byggematerialer inngår i statistikken. Man kan anta at både de faktiske utslippene og andelen fra byggsektoren er noe lavere i dag da antall oljekjeler og oljeovner reduseres kontinuerlig. Årsaken til dette er samensatt. Både anleggenes alder, prisnivået på olje de seneste årene og varsel om et fremtidig forbud mot fyring med olje, bevisthet om ansvar for forurensing av grunn og utslipp av klimagasser påvirker. Figur 0.1 Oljefyrte anlegg i Bergen. Kilde: Register for oljefyrte ildsteder i bergen. Antall oljefyrte anlegg i Bergen Kilde: Bergen brannvesen Energibruk i bygninger derimot står for over 50 prosent av energibruken i Bergen. Over 90 prosent av denne energibruken er elektrisitet. Se Figur0.2. Selv om klimagasser fra elektrisitetsbruk ikke inngår i statistikken er det likevel viktig å redusere energibruk i bygg for å minske trykket på naturen for stadig å produsere og overføre mer energi. Figur0.2: Energi bruk i Bergen per sektor og energibruk fordelt på energibærere. Energi per sektor 32 % 30 % Energi i Bygg 2 % 4 % 12 % Husholdning Industri og jordbruk Kilde: SSB 26 % Næringsbygg Mobil energi 94 % Elektrisitet Ved Fossil energi 1

2 Det er innenfor byggsektoren at mange av de mest lønnsomme tiltakene for å redusere energi ligger. Både tradisjonell enøk og oppgradering av bygg er lønnsomt i dag. Det er også lønnsomt å installere mange typer fornybar energi som f. eks. varmepumper og solfangere. Solceller er allerede lønnsomt i mange land, og kostnadene synker raskt også i Norge. Lokale fornybare energiløsninger både for varme og elektrisitet vil få stor betydning i årene som kommer. Figur 0.3 viser at på tråss avv befolkningsøkningen og nedgang i antal oljefyrte anlegg har bruken av elektrisitet og fjernvarme ligget på et jevnt nivå de siste ti årene. Figur 0.3 Bruk av Elektrisitet og fjernvarme i bygg. Bruk av elektristet og fjernvarme Bolig og fritidshus Næringsbygg Industri og jordbruk Kilde SSB Elektrisitet kontra varme Elektrisitet er den mest brukte energikilden i bygg i Norge. Elektrisitet er høyverdig energi som kan brukes til hva som helst og gi høy virkningsgrad, for eksempel drive en motor eller andre elektriske og elektroniske apparater. Varme er lavverdig energi som egner seg best til oppvarming eller kjøling. En tilstreber derfor å minske bruk av elektrisitet til oppvarming og heller utnytte lavverdige energikilder til oppvarming og kjøling. Ved å bruke mindre elektrisitet til oppvarming kan den frigjorte elektrisitet for eksempel brukes i transportsektoren. Dette er et utgangspunkt for hvordan energisystemet framover skal bygges. Fjernvarme i Bergen Beslutningen om å bygge et anlegg for forbrenning av avfall i Bergen i 1999 gav et krav om 50 prosent energigjenvinning. På så sett la avfallsforbrenningsanlegget til BIR i Rådalen grunnlaget for fjernvarmeutbygging i Bergen. BKK varme har konsesjon for utbygging av fjernvarmenettet og salg av varme innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme som strekker seg fra Flesland i sør til Sentrum i nord. De som bygger innenfor dette området har hatt plikt til å koble seg på nettet samtidig som BKK varme har hatt plikt til å levere fjernvarme innenfor dette området. Fjernvarmenettet ble tatt i bruk i 2003, og det gjeldende konsesjonsområdet er vedtatt i De leverte nesten 200 GWh fjernvarme til kunder i Bergen i Av dette utgjorde varme fra avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen 95 prosent. Det anslås at bortimot 80 prosent av fjernvarmen har erstattet fossile oppvarmingskilder i Bergen, da fjernvarmen har faset ut oljefyrt oppvarming i omlag 250 større bygg. Mange av byggene er i sentrum. 2

3 Det fins ytterligere en fjernvarmekonsesjon i Bergen. Auto 23 fikk i 2009 konsesjon for å bygge og drifte fjernvarme i vestre del av Fyllingsdalen, Spelhaugen. Dette anlegget går på pellets som grunnlastkilde og har el-kjel som spisslast (reserve). Siden 2011 er to bygg koblet til anlegget, som årlig leverer omlag 2 GWh fjernvarme. Figur 0.4 Bildet viser bygg som er tilknyttet fjernvarme i Bergen sentrum Kilde: BKK varme I løpet av 2015 har BKK Varme tilknyttet kunder med et varmebehov på 250 GWh, og i perioden frem til 2025 forventes ytterligere vekst på 100 GWh fordelt på 150 nye kunder. Veksten vil være knyttet til etablering av fjernvarme til eksisterende bygg, i hovedsak i sentrum, Nordnes og Laksevåg. Øvrig vekst vil komme ulike steder i fjernvarmeområdet hvor det etableres nye bygg. Omlag 45 prosent av fremtidig vekst er knyttet til bygg som i dag har egen energiproduksjon og hvor fossile kilder benyttes til varmeproduksjon. For at Bergen skal ha et robust system for utnyttelse av varme fra avfall og samtidig muliggjøre utnyttelse av andre miljøvennlige energiressurser er det viktig at så mange som mulig knyttes på den felles infrastrukturen som er bygget opp for vannbåren varme. Samtidig er det viktig å sikre innovasjon av nye miljøvennlige energiløsninger for enkeltbygg i Bergen. Bergen kommune åpner derfor opp for at det i enkeltprosjekter som er bygget miljøvennlige, som har lavt energibehov, og som kan produsere sin egen energi med mer miljøvennlige kilder enn fjernvarme skal kunne gjøre dette også innenfor konsesjonsområdet. Samtidig er det viktig at man sikrer tilrettelegging for et fjernvarmeanlegg slik at vi oppnår en god utnyttelse av varmen fra avfallet. Det er ikke samfunnsmessig forsvarlig å etablere dette der fjernvarmen kun skal dekke et byggs spisslastbehov eller være reserve til byggenes egen energiproduksjon. Kommunen jobber for at det utvikles kollektive løsninger for fjernvarme(nærvarme) i andre deler av byen, der en kan utnytte fornybare kilder i et felles system. Disse anleggene kan utnytte geobrønner, varmepumper fra f.eks. sjø eller luft, bioløsninger (pellets, flis osv), sol eller nye løsninger som vil komme. Varmepumper Varmepumper kommer i mange former og er blitt et populært alternativ til panelovner og oljefyrer. I prinsippet er det to ulike typer varmepumper. De som varmer opp luft og de som varmer opp vann. 3

4 Luft-luft varmepumper bruker uteluft som den varmer opp før den strømmer inn i rommet. Varmepumper som varmer opp vann kan bruke mange kilder. Uteluft, jordvarme, bergvarme, sjøvarme mm. Disse varmer opp vann som i sin tur strømmer i golv, radiatorer eller tak for å varme opp rommet. Varmepumper henter varme fra omgivelsene, men bruker en viss del elektrisitet for å gjøre jobben. Bioenergi Ved er fremdeles den mest vanlige formen for bioenergi i Norge. I boliger kan pellets og briketter være nye alternativ. I større anlegg kan man også bruke flis. Bioenergi er et godt alternativ for oppvarming. Forbrenningen anses å være fornybar fordi den er en del av det naturlige kretsløpet og fornyes relativt raskt. Økt bruk av hogstavfall og andre restprodukt som likevel blir brutt ned vil gi relativt raske klimakutt, men med økt uttak av skog for forbrenning vil det ta flere år før det går i balanse. I områder med luftkvalitetsproblem er biobrensel ikke like bra fordi det slipper ut en del partikler. Nye typer ovner er derimot bedre enn de eldre og veier delvis opp for dette. Solenergi Bruk av solenergi er i kraftig vekst i Norge. Både husholdninger og næringsbygg installerer solenergi i større grad en før. Prisene er på veg nedover og mange prosjekt gir større produksjon en forventet. Bergen fikk i 2013 et lokallag av solenergiforeningen som er aktive pådrivere på dette feltet. Solenergi kan utnyttes både i form av varme og omformes til elektrisitet. Solfanger gir varme I solfangeren varmer strålingsenergi fra solen opp en veske eller en gass. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av rom, tappevann mm i et vannbårent system i et bygg eller brukes i en industriell prosess. Solceller gir elektrisitet I solceller omvandles strålingsenergien fra solen direkte til elektrisk strøm. Denne strømmen kan brukes direkte i bygget eller sendes ut på strømnettet. Kjøling Kjøling er et område i stor vekst. For mange næringsbygg er kjøling viktigere enn oppvarming, og det er derfor viktig å lage gode løsninger som hindrer overoppheting i byggefasen og et kjølesystem som bruker fornybare resurser. Frikjøling, der kall veske blir bruk til å kjøle uten tilførsel av energi, er et godt alternativ for å kjøle bygg. Det er også mulig å bruke fjernvarme til kjøling. Design av bygget, ventilasjonssystemet og luftesystem er avgjørende for kjølebehovet bygget får i driftsfasen. For mer utførlig informasjon om energibruk i Bergen vises til BKK sin Energiutredning for Bergen Kommune, Rullering Smart grid Nye AMS-målere som skal installeres i Bergenske husholdninger de kommende årene gir helt nye muligheter for folk å spare energi og vil føre til større bevissthet om energibruk. Det vil også gi gode effekter for å jevne ut effekttopper gjennom mulighet til automatisk styring. 4

5 Helhetlig planlegging gir mer klimavennlige bygg En helhetlig tilnærming til byplanlegging og utbygging er avgjørende for å redusere klimagassutslipp. Lokaliseringen av bygget er avgjørende for hvordan transporten til og fra skjer. Plassering på tomt og utforminga av bygget legger premisser både for energibruk og fleksibiliteten til bygget i et livsløpsperspektiv. Valg av materialer som brukes gir utslipp av klimagasser i byggeprosessen og har konsekvenser for energibruk til drift av det ferdige bygget. Fokus på faktorer som påvirker energibruk og klimagassutslipp så som lokalisering, plassering, utforming og energiløsninger tidlig i reguleringssaker både for enkeltbygg og områder vil være et verktøy for å få mer klimavennlige og energieffektive enkelt bygg og områder. Pilotprosjektene i det femårige statlige programmet Framtidens byer har gitt Bergen kommune verdifull kunnskap og erfaring. Alle pilotprosjektene hadde som krav å halvere klimagassutslippene innenfor tre områder: oppvarming ved å bygge med minst passivhusstandard bygningsmaterialene bruk av klimavennlige materialer trafikk relatert til bygget gjennom lokalisering og mobilitetsplaner Gjennom prosjektets gang ble det tydelig at det er viktig å fokusere på helhetlig planleggingen av områder snarer en på enkeltstående bygninger. Derfor er lokalisering og planlegging for klimavennlig mobilitet like viktig som byggets materialer og energisystem. Det er derfor viktig å se sammenhengen mellom tiltakene i «Areal og transport» delen og «Energi i bygg». Har vi virkemidlene vi trenger? De fleste statlige virkemidler og tiltak i de seneste årene har kommet nybygging til gode, og man har i liten grad greid å nyttiggjøre seg av disse til eksisterende byggingsmasse. Det er derfor behov for bedre virkemidler og flere tiltak knyttet til eksiterende bygninger, her kan statlige virkemidler som Enova utfordres til å gjøre mer. Enova har en rekke støtteordninger som kan bidra til å få innbyggerne i Bergen til å utfører energi og klimatiltak i egne bygg, men disse ordningene må bli bedre på en rekke områder. For eksempel for å få fortgang i utskifting av oljefyrer som ikke er koblet til vannbårne oppvarmingssystem, øke installasjon av solceller og energirådgivning for privatpersoner. For å få resultater av mange av tiltakene i planen trengs en del nye virkemidler både kommunale og statlige. Fra statlig hold er det varsla forbudet mot fyring med fossil olje etter 2020 avgjørende for å få en rask nok overgang mellom fossil og fornybar energi til oppvarming. Kommunens klima og miljøfond er av stor betydning for gjennomføring av en del tiltak som kommunen ikke har direkte råderett over. 5

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /16

Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /16 VENNESLA KOMMUNE SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/02636-2 Arkivkode. --- Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 24.11.2016 103/16 Vedr. høring av forslag om forbud

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

WORK SHOP SMARTNETT EL SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING

WORK SHOP SMARTNETT EL SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING WORK SHOP SMARTNETT EL 02.05.2012 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Avd.leder Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING PÅ STRØMSØ HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360

Saksframlegg. Trondheim kommune. UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360 Saksframlegg UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 07/38360 1 Saksutredning: Bakgrunn

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

NOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ

NOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Fagansvarlig KU Fra Kopi Iren Røset Aanonsen (IRAOSL) Anne Marit Melbye (AMMOSL) Dato 2013-10-11 TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ Områderegulering for Øvre Hønengata Øst trekker

Detaljer

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme.

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Kjøpsveileder Vannbåren varme Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Hva er vannbåren varme? Vannbårne varme bidrar til et godt inneklima og åpner muligheten for en fornybar og energifleksibel oppvarmingsløsning.

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Vurdering av energikilder

Vurdering av energikilder Arkiv: S00 Arkivsaksnr: 2017/2306-1 Saksbehandler: Helge Nicolaisen Saksframlegg Saknummer Utvalg Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Møtedato Vurdering av

Detaljer

ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE

ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE OKTOBER 2014 ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE (PLAN ID 217) Grimstad kommune ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 6 4613 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Liv B. Rindal, gruppeleder Miljø og fornybar, Asplan Viak AS Om energiutredningen Oppdrag fra

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom

Detaljer

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Arkivsak: 10/2645-20 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Mira Joanna Peuru Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

REGULERINGSPLAN HEKTNERÅSEN - RÆLINGEN

REGULERINGSPLAN HEKTNERÅSEN - RÆLINGEN REGULERINGSPLAN HEKTNERÅSEN - RÆLINGEN ENERGINOTAT - OPPDATERT VERSJON 12.05.2016 - Version 1 13.01.2017 - Version 2 Innhold 1 Bakgrunn 2 2 Energibehov 2 2.1 Gjeldende forskrifter 2 2.2 Energibruk i planlagte

Detaljer

Enovas industrisatsing

Enovas industrisatsing Enovas industrisatsing Slik kan Enova hjelpe deg med å kutte energiforbruket Generalforsamling 2019 for NRV og NVK Marit Sandbakk, Enova SF Norske klimagassutslipp (MtCO 2 e) 60 50 40 30 20 10 Behov for

Detaljer

PRIORITERTE PROSJEKTER I PROSJEKT PERIODEN

PRIORITERTE PROSJEKTER I PROSJEKT PERIODEN 2 STASJONÆR ENERGI PRIORITERTE PROSJEKTER I PROSJEKT PERIODEN 2009-2014 2.1. Retningslinjer for energieffektive bygninger i nye utbyggingsområder 2.2. Bygging av passivhusboliger i Sædalen 2.3. Bygging

Detaljer

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram. Bærekraft i Bjørvika Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram. Mål for øvrige arealbrukskategorier (ut over bolig og kontor). 23. april

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 14.01.2010 Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no Innhold Innspill til Regionalplan for energi og klima Statusbeskrivelse for energiproduksjon

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene. Kihl gård- 13/6 2018

Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene. Kihl gård- 13/6 2018 Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene Kihl gård- 13/6 2018 Fremtidsrettet siden 1809 Ideell og uavhengig medlemsorganisasjon Bærekraftig, naturbasert næringsutvikling Norge Internasjonalt

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar 14.01.10 Utfordringer og muligheter innen bygg og anlegg Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra: Hvor

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Øyvind Nilsen Hafslund Fjernvarme AS s.1 Hva er fjernvarme? s.2 Hafslund Fjernvarmes varmeproduksjon Fjernvarmeanlegg i Oslo og Akershus

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Innspill til Energiutvalget Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Om Norsk solenergiforening - En ikke-kommersiell organisasjon som på frivillig basis arbeider

Detaljer

Oljefri.no informerer og hjelper publikum. Status og utfordringer i arbeidet

Oljefri.no informerer og hjelper publikum. Status og utfordringer i arbeidet Oljefri.no informerer og hjelper publikum. Status og utfordringer i arbeidet Klimaforum 25. februar 2011 Nils Tore Skogland, daglig leder i Naturvernforbundet Hordaland Naturvernforbundet Hordaland Formål

Detaljer

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Gruppe 4 Bygg og anlegg Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Namsos

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Namsos NOTAT TIL: FRA: Aktører som jobber med Breeam i Namsos Statkraft Varme AS : DATO: 2018 Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Namsos - 2018 Om Statkraft Varme AS Statkraft

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer