Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember

Transkript

1 Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember

2 Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl Virker virkemidlene? v/ Ola Larsson, WSP Environmental, Sverige Kl Hvor klimavennlig er fjernvarmen i Norge? v/ Magnus Løseth, Norsk Energi HMS- Risiko og sikkerhet i fjernvarmeprosjekter, v/ Anne Christine Andvik, Norsk Energi Kl Kaffepause Kl Fleksibilitet i fjernvarmesystemet og samspill med el-systemet v/ Jan Bråten, Statnett Kl Politisk halvtime: status for forbrenningsavgiften og prosessen videre, Hva vil NVE med fjernvarmen i fremtiden? v/ Rune Volla, Hafslund Fjernvarme og Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme Kl Møter i 2010 og avslutning Kl Norsk Energis Julebuffét

3 Rammevilkår for fjernvarme og prosjekter Forbrenningsavgiften for avfall Energimerkeordningen og TEK Regulering av fjernvarmeprisen Samspill mellom el- og fjernvarmeforsyning Økning av elavgiften Infrastruktur for fremføring av kabler og rør Fornybardirektivet strenge krav til fornybar kraft og varme og energieffektivisering Grønne elsertifikater og overgangsordning Støtte til fjernvarmeutbygging Kurs i Energiomlegging: Varmesentraler med fornybar energi Fremtidens fjernvarme: europeisk prosjekt, Technology Platform Fortsettelse av Næringslivets NOx fond

4 Budskap: Fjern forbrenningsavgiften på avfall Restavfall er en viktig og tilgjengelig bioenergiressurs Norge bør utnytte denne for å redusere egne klimagassutslipp Fjernvarmesatsingen gjennom Enova vil få et stort tilbakeslag uten restavfall som brensel Dagens avgift virker mot klimapolitikken Investeringer i milliardklassen er i fare for å være bortkastede Finansiert av kommuner Behandlingsløsning som svar på deponiforbudet I tråd med nærhetsprinsippet Fjernvarmeutbygging er så langt en av suksesshistoriene i norsk klimapolitikk Fornybardirektivet vil gi store fornybar forpliktelser Potensialet for fjernvarmeutbygging for å erstatte oljefyring er fortsatt stort Alternative teknologier for å oppnå tilsvarende klimagassreduksjoner koster vesentlig mer i støtte.

5 Status for prosessen og videre arbeid Prosjekt organisert med Norsk Fjernvarme, Avfall Norge og etter hvert KS Bedrift, støtte fra Energi Norge og Naturvernforbundet Innleid prosjektkoordinator fra juni 2009 Arbeidsgruppe med 6 personer + koordinator Krevende prosess mot alle partigrupper i Stortinget, MD, FIN, OED Merknader i innstillingene fra finans- og energi & miljøkomiteene om en utredning av avfallspolitikken, og spesielt forbrenningsavgiften mot RNB 2010 i mai. Arbeidsgruppe nedsatt. Prosjektet utvides med Energi Norge fra desember 09 Tett oppfølging av utvalget i FIN, med forslag til tekst for revidert. Møter med departementene og partigruppene Innspill til regjeringens budsjettkonferanse i februar, oppfølging til mai 2010 Samarbeid med bransjen: fortsatt behov for statusrapporter og konsekvenser på avgiften

6 Regulering av fjernvarmepris Forslag til prosjekt fra NVE Usikkert mandat, Econ har fått oppdraget Eksempel hentet fra BI/ Cream rapporten som konkluderer med redusert fjernvarmepris med 30% Bransjen usikker på hensikten ved prosjektet, og vil ha avklaring i møte Politisk ledelse i OED orientert

7 Energimerkeordningen og TEK Prosess i OED-NVE fra 2003, endring i energiloven vedtatt Innst.S.45, 04-05, fra UD: energimerket skal følge direktivets hensikt og være et effektivt styringsmiddel for energieffektivisering og energiomlegging. Verken energimerket eller oppvarmingsmerket fungerer etter hensikten: - diskriminerer fjernvarme, fjernkjøling og bioenergi - diskriminerer vanlige forbrukere ift bruk av eksperter Direktivet for bygningers energiytelse vektlegger bruk av primærressurser (nye vedtak ). Dette krever indikatorer for CO2 utslipp. Indikator for bygningens energitilstand blir vektet, levert energi. Det inkluderer produksjon av fjernvarme og el.

8 Energimerker 2 Et subsidiært standpunkt er grensesnitt etter netto energibehov i energimerket. Det krever også oppvarmingsmerke for å ivareta energiforsyning. Begge merkene må ha samme verdi. KRD/BE har lagt dette forslag til grunn i utformingen av TEK. Den prosessen er utsatt. Tek skal iverksettes 1. juli Videre arbeid, vurdere flere veier: - klage til ESA dersom forslaget i strid med artiklene i direktivet eller traktaten - Endre føring i forarbeidene til energiloven, må behandles i Stortinget - klage til konkurransetilsynet for konkurransevridning av fjernvarme og bioenergi Allianser: NoBio, Energi Norge, Politisk ledelse i OED orientert

9 Primærenergi et systemperspektiv Sl utt br Energi- uk Omdanni ng inkl. distribusj on Distribusjon Foredling Utvinning Primærenergi

10 Primærenergibetraktninger:

11 Fjernvarme i Norge 2008 Produksjon 3,8 TWh 10% økning from 2007 Installert effekt: 2300 MW Fjernvarmenett: 1100 km Investeringer: 1,3 mrd NOK Forventet produksjon TWh - med gode rammevilkår Bioenergi, inkl avfall > 60% Mål fornybar energi: 90 % Olje Gass El-kjel Varmep. Ind.spillvarme Bio avfall CHP CHP 2% Avfall 34% Bio 15% Ind.spillv. 13% Varmep. 10% El-kjel 16% Gass 6% Olje 4%

12 Møter 2010 (Enovas Varmekonferanse januar i Trondheim) Temamøte i mars? Årsmøtet 31.mai - 1.juni i Bergen Fjernvarmedagene september i Oslo, med utstilling Temamøte i oktober Julemøte i desember