Saksframlegg. Trondheim kommune

Transkript

1 Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak: Formannskapet tar utredningen til etterretning. Formannskapet mener at miljøaspektet ved kjøp av varme kan ivaretas gjennom vanlige anbudskonkurranser og ser ikke behov for innføring av ordning med miljøanbud. Formannskapet pålegger Rådmannen å fase ut oljekjeler snarest mulig og innenfor plan framlagt i sak 347/07. Fram til utfasing skal oljeforbruket holdes på et minimum. Saksfremlegg - arkivsak 08/

2 Bakgrunn I sak 347/07 ber formannskapet Rådmannen om å utrede muligheten for å innføre en ordning med miljøanbud for oppvarming av kommunale bygg. Bakgrunnen for utredningen er et ønske fra formannskapet om en raskere utfasing av oljekjeler enn foreliggende tidsramme som går frem til Med miljøanbud menes i denne sammenhengen at kommunen lyser ut anbud om kjøp av varme til sine bygg, og at kommunen samtidig krever at varmen skal komme fra fornybare energikilder, dvs. flis, pellets, biogass, avfall, (fjernvarme), spillvarme eller annet som myndighetene (eller EU) definerer som fornybare energikilder. Tilbyder som har best miljøprofil innenfor kostnadsramme gitt av kommunen skal gis tilslag. I kostnadsoverslaget presentert i tabell 4 og 5 i sak 347/07 er det forutsatt kjøp av ferdig varme uten at anbudsformen er spesifisert. Faktaopplysninger Ved inngangen av 2008 er 22 kommunale bygg oppvarmet av olje/elkjel (se sak 347/07). Sju av disse ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme og vil bli lagt over når fjernvarmenettet er lagt frem til byggene. Av de resterende 15 ligger 4 (skolene Berg, Hoeggen, Ugla og Singsaker) i områder der det kan være mulig å knytte seg til fjernvarme selv om de ikke ligger i konsesjonsområdet. 11 bygg ligger utenfor rekkevidde for fjernvarmenettet, og 6 av disse vurderes som egnede for å bli en del av nærvarmeanlegg (nærmiljøanlegg) slik det er gitt føringer om i sak 26/06 (Bioenergi utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme). Ved noen av byggene kreves, i tillegg til etablering av ny energisentral, ombygging av de tekniske anleggene for å få maksimal miljøgevinst ved overgang til ny energikilde. Dette innebærer å få inkludert både romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft og av tappevann i det vannbårne systemet. En slik ombygging krever økonomi og tid, og en plan for dette er presentert i tabell 4 og 5 i sak 347/07. I alle kommunale bygg som fremdeles har oljefyr finnes det også en elektrokjel som ved normal drift har kapasitet til å forsyne hele bygget med varme. Siden våren 2007 har prisen på elektrisk energi ligget under energi levert via fyringsolje. Oljekjelene har det siste året derfor bare blitt brukt i tilfeller med feil på elektrokjeler eller ved behov for ekstra kapasitet på de kaldeste dagene. Saksfremlegg - arkivsak 08/

3 Eksempel på energibruk i skole med olje og el-kjel: Uprioritert er elektrisk kraft som brukes til å varme opp vann i el-kjel. Vurderinger Infrastrukturen for oppvarming av bygninger i Norge er i rask endring. Det samme er regelverk og definisjoner for hva som er mest miljøvennlig. Derfor kan det være risikabelt å inngå langsiktige avtaler basert på en definert miljøstandard som kanskje er utdatert etter kort tid. En stor andel av Trondheim kommunes bygninger er varmet opp med energi levert via fjernvarmenettet. Kommunens omlegging til fjernvarme i eksisterende bygg og satsing på fjernvarme i nye bygg har vært en sterkt medvirkende faktor for at Trondheim nå er den byen i Norge som har størst andel oppvarming dekket via fjernvarmenettet. Byggene som fremdeles blir oppvarmet av olje er ulike både når det gjelder beliggenhet og tekniske installasjoner. Dette vil gjøre det vanskelig å få utfaset alle oljekjelene med et felles system for miljøanbud. I noen bygg bør det gjøres tekniske endringer i forbindelse med energiomleggingen for å få ut maksimal klimagevinst. I andre bygg vil beliggenhet legge føringer for valg av energikilde og energibærer. For eksempel har noen av byggene utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme mulighet for likevel å bli tilkoblet Trondheim Energis fjernvarmenett. Disse byggene ligger i relativt tett bebyggelse, og ved tilkobling til fjernvarme vil man unngå lokale miljøproblemer som utslipp, plassering av lager for biobrensel og vogntog/lastebiltrafikk for transport av biobrensel og aske. I følge lov om offentlige anskaffelser er kommunen forpliktet til å under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen ( 6). I det foreslåtte miljøanbudsprinsippet må hele kjeden fra energikilde via energibærer til ferdig varme tas hensyn til. Bioenergi er for eksempel definert som en fornybar energikilde, men også foredlingsmetode og transport av bioenergien er viktige for de miljømessige konsekvensene. Flere tilgjengelige fornybare energikilder leveres via energibærere som gjør det totale klimaregnskapet dårligere enn ved valg av annen energibærer. Eksempelvis finnes det i dag tilgjengelig biofyringsolje som kan erstatte fossil fyringsolje med Saksfremlegg - arkivsak 08/

4 ingen eller små tilpasninger av fyringsanlegget. Dette gir altså en overgang fra fossil brensel til bioenergi. Men, bruk av fast biobrensel til fyring gir en høyere utnyttelsesgrad av bioenergien enn bioolje og et bedre totalt klimaregnskap. Biofyringsolje kan defineres som fornybar energi, og vil dermed kunne godtas i et stivt system med miljøanbud, mens for eksempel varmepumper ikke ville bli godtatt. For å ivareta høy driftssikkerhet er det viktig at kunnskapen i egen organisasjon om anlegg i egne bygg er god. Kommunen bør ha god kontroll med hvilke systemløsninger som velges, kvaliteten på prosjekteringsarbeid og levert utstyr etc. Vi bør ha kontroll med hvilke reservevarmekilder som velges ved driftsavbrudd og for å dekke spisslasten de kaldeste dagene. Ved å overlate denne kontrollen til eksterne leverandører vil kommunen likevel være problemeier hvis leverandør ikke klarer å opprettholde varmeleveranse til for eksempel et sykehjem. Økonomiske konsekvenser I kostnadsoverslaget presentert i tabell 4 og 5 i sak 347/07 er det forutsatt kjøp av ferdig varme. Eventuelle økonomiske konsekvenser ved innføring av prinsippet med miljøanbud vil derfor i første rekke være knyttet til en eventuell forsering av foreliggende plan gitt i sak 347/07 for utfasing av resterende oljekjeler. For bygg som venter på mulighet for tilkobling til fjernvarme må forsering av planen gjøres ved mellomløsninger i påvente av utbygging av fjernvarmenettet, noe som også medfører en kostnad. Ombygging av teknisk utstyr i byggene som bør gjøres i forbindelse med energiomleggingen kan vanskelig inkluderes i miljøanbudene. Konklusjon Rådmannen mener at kommunen basert på det enkelte byggs beliggenhet, størrelse osv. må gi premisser for valg av teknologi i hvert enkelt tilfelle. Dette kan inkludere valg av energikilde, bruk av containerløsninger, plassering av siloer, transport av brensel etc. Kommunen må også kunne beslutte hvor det er ønskelig å etablere nærvarmeanlegg og hvor en ønsker å benytte lokale varmesentraler. Når alle disse premisser er gitt, vil det i de fleste tilfeller være lagt sterke føringer for hvilken energikilde og bærer som skal benyttes. Når kommunen i tillegg stiller miljøkrav til leveransen, slik det er gitt pålegg om i lov om offentlige anskaffelser, vil miljøaspektet være ivaretatt i en normal anbudskonkurranse for kjøp av ferdig varme. Det anbefales i tråd med forslaget om miljøanbud og lov om offentlige anskaffelser at det etableres minstekrav for miljø for leveranser av varme, eventuelt brensel, men disse kravene må tilpasses lokalt og oppdateres i takt med teknologiutvikling og oppdatering av klimakunnskap. Det bør stilles krav til miljømerking av brensel for bioenergianlegg inkludert miljøvennlig transport av brenslet. Alternativt kan man inngå kontrakter med lokale produsenter, noe som vil medføre redusert transportbehov. For å kunne foreta nødvendige vurderinger og gjøre klimaoptimale valg for det enkelte bygg når olje og elektrisitet skal erstattes med andre energikilder og bærere, behøver Trondheim kommune god kompetanse på området. Det anbefales derfor at denne kompetansen videreutvikles i kommunens forvaltnings- og driftsorganisasjon i dialog med andre aktører som Trondheim Energi, Biokom, Enova, Energigården osv. Det anbefales også at kommunen bruker nødvendig tid for å få til riktige og fleksible erstatninger for olje og elektrisitet til oppvarming i bygninger. For å oppnå et best mulig klimaregnskap og unngå negative konsekvenser for lokalmiljøene er det viktig med en gjennomarbeidet løsning for hvert enkelt bygg der alle forhold er tatt med i vurderingen. I perioden med utfasing kan negativ miljøpåvirkning Saksfremlegg - arkivsak 08/

5 reduseres ved å holde oljeforbruket på et minimum. Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad kommunaldirektør Anne Aaker kst. direktør Saksfremlegg - arkivsak 08/