Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag"

Transkript

1 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag

2 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord... 3 Avgrensninger,innholdoghovedkonklusjoner Tilbakeblikk:Fjernvarme,tilknytningspliktogenergieffektiviseringiNorge Fornybarvarme:Fjernvarmeoglokaleenergisentraler Energieffektivisering: Regulatoriskerammerforbygningersenergiforsyning Kravtilenergiforsyning... 9 ForskriftomTekniskkravtilbyggverk(2010)(TEK10) Energiforsyning Tilknytningspliktforfjernvarmeogunntakfradenne Leveringspliktforfjernvarme Samfunnsmessigemålvedvalgavulikeenergiløsninger Målomreduserteutslippavklimagasser Målomåminimerelokalemiljøkonsekvenser Målomenergisparingoggodressursforvaltning Målomgodsamfunnsøkonomi Målomåstimuleretilinnovasjonognytenkning Samledebetraktningerknyttettilalternativeenergiløsningersmåloppnåelse Målkonfliktermellomenergisparing,lokaleenergiløsningerogfjernvarme Målkonfliktermellomfjernvarmeogenergieffektivebygg Målkonfliktermellomfjernvarmeoglokaleenergisentraler Kommunalvektleggingavoverordnedemålisøknadsprosesser Kriterierforunntakfratilknytningsplikten Kriterierknyttettilberegnetenergibehov BrukavvektingsfaktorerogLCA analyser Eksisterendeenergiogmiljøklassifiseringssystemer

3 6.4. Helhetsvurdering Anbefalinger Samledevurderingeravtilnærmingertilkriteriesett Anbefalingtilavgrensningavtilknytningsplikten Forslagtilavgrensingavtilknytningspliktenadressererkundeleravmålkonfliktene Enovasrolle Referanser

4 Forord Bygningerståridagforca.40%avenergibrukeniNorge.Ilysavdenasjonaleenergi og klimautfordringeneerdetderforavgjørendeatvitilretteleggerforrasjonellenergibrukibygg,slikat fremtidensbærekraftigelavutslippssamfunnkanrealiseres. Etterårtusenskiftetharvisettensværtpositivutviklingpåflereområderrelaterttilenergibrukibygg inorge.viharhattenvekstifjernvarmeutbyggingen,høygradavomleggingavfossiltenergibruktil klimanøytralealternativer,samtøktfokuspåenergieffektivisering. Iløpetavsistetolvårs periodeharfjernvarmeproduksjoneninorgemerenfordobletsegfra2twhi 1999til5,5TWhi2010.Konsekvensenharværtenbetydeligreduksjonavlokaleutslippav klimagasser,særligidestørrebyenederfjernvarmeerstatteroljefyriboligerogtjenesteytende næringsvirksomhet.samtidigharvisettflereeksemplerpåenergi ogklimabevissteutbyggeresomi enkeltprosjekterharevnetåredusereenergibehovetogtaibruknyeteknologierforånyttiggjøre overskuddsvarmeellerlokaleenergikilder.idagfinnesdetca.70bygningerinorgemedpassivutforming,menfleretusenerunderbyggingellerprosjektering. Bådefjernvarmeoglokaleenergiløsningerkanisolertsettimøtekommelangsiktigemålrelaterttil energiogklima,ogoftelardesegogsåkombinere.ienkelteprosjekterfremstårimidlertidlokale løsningersometteknisk,økonomiskog/ellermiljømessigalternativtilfjernvarme,derenrealisering avdelokaleenergiløsningeneforutsetterunntakfratilknytningsplikten. Ijuni2012laRegjeringenfremStortingsmeldingen Godebyggforeitbetresamfunn om bygningspolitikken.meldingenpekerpåmuligeproblemstillingersomkanoppståmellom tilretteleggingforfjernvarmeoggodelokaleenergiløsninger.eksempelvisgirmeldingenuttrykkfor atdetvilkunneoppfattessomkostbartåinvestereienergieffektiveløsningeriområdersomhar tilknytningsplikttilfjernvarme.somenkonsekvensønskerregjeringenå«leggjetilretteforat handsamingaavtilknytingspliktablirmeirføreseieleg.detkantildømesvereaktueltårettleie kommunaneikvamoglegheitersomliggidagensregelverk.einkanògvurdereomfritakkanbliein rettnårvisseføresetnaderertilstades.» Dennerapportenhartilhensiktåidentifiserepotensiellemålkonfliktersomkanoppstånår utbyggereønskerårealisereprosjektermedambisiøseenergi ogklimamåliområdermed tilknytningsplikt.itrådmedbygningsmeldningensambisjoner,girrapportenanbefalingertilhvordan kommuneneinnenforgjeldeneregelverkkanhåndterepotensiellemålkonflikter.anbefalingene byggerpåetmålomåbalanserebehovetforenklereogforutsigbarkommunalhåndteringav tilknytningspliktenmedhensyntilmiljø,klimainnovasjonogverdiskapning.byggog oppvarmingssystemererinfrastruktursomskalståifleretiår.deterderforavgjørendeatkommunal håndteringavtilknytningspliktentransparent,rasjonellogitrådmedenønsketlangsiktigutvikling. Målgruppenforrapportenernorskekommunersomidagståroverforkonkreteutfordringerknyttet tilhvordantilknytningspliktenskalforvaltes.rapportenbørsåledesvurderessometinnspilltil 3

5 utformingavforutsigbarerammerforhåndteringavtilknytningsplikten.rapporteneretresultatav etsamarbeidmellomgrønnbyggallianse,norskteknologi,norskeiendom,entreprenørforeningen ByggogAnleggogBellona.AndreasAamodtfraADAPTConsultingharfungertsomsekretariat. Prosjektdeltakere: GrønnByggallianse(GBA)eretnasjonaltmiljønettverkbeståendeavdestørsteutbyggerne ogforvalterneinorge.alliansenerenarenaforaktiveutbyggeresomønskeråværeifrontpå miljøområdet. NorskTeknologierenlandsforeningtilsluttetNHO.Organisasjonensmedlemmerbeståravde tekniskeentreprenørenesomblantannetlevereroginstallerertekniskfunksjonalitetibygg, herunderelogit bedriftene,heisleverandørene,foreningenforventilasjon,kulde,energiog rør,samtforeningenfortekniskesystemintegratorer. NorskEiendomerenbransjeforeningiNHOsomorganiserereiendomsselskaper, eiendomsutviklereogeiendomsforvaltereinorge.itilleggtilåfremmebransjensinteresser knyttettilnæringsutøvelse,ernorskeiendomenaktivpådriveriarbeidetformiljøriktigebygg ogtiltakforåredusereklimagassutslipp. Entreprenørforeningen ByggogAnlegg(EBA)erenbransjeforeningtilsluttet ByggenæringensLandsforening(BNL)ogNæringslivetsHovedorganisasjon(NHO).Foreningen representereromlag220medlemsbedriftersomspennerfralandetsstørsteriksdekkende entreprenørbedriftertilmindrehåndverksbedrifterogspesialentreprenører. BellonaereninternasjonalmiljøstiftelsemedhovedkontoriOslo.Sidenetableringeni1986 harorganisasjonenarbeidetmedåøkesamfunnetsøkologiskeforståelse,hindreforurensning ogbegrenseklimaendringersomrammerfolkshelseognaturensbiologiskemangfold. Oslo,19.oktober

6 Avgrensninger, innhold og hovedkonklusjoner Valgavenergiløsningeribyggeretsammensattfagområdesombeståravmangekomplementære ogalternativeløsninger.detfinnesenrekkeutfordringersomkanoppståikrysningspunktetmellom sentraleoglokaleenergiløsninger,herunderlokaleenergiløsningersometsupplementeller alternativtilfjernvarmeogfjernkjøling,utformingavenergi ogoppvarmingsmerketibygningers energiattestogtilretteleggingfortredjepartsadgangtilfjernvarme ognettselskapenes distribusjonsanleggforelektrisitet,varmeogkjøling.dennerapportenerimidlertidavgrensettilå omtaleogdrøfteutfordringeriforbindelsekommunenesfastsettelseavkriterierfortilknytningsplikt tilfjernvarme. Detregulatoriskerammeverketsetterkravtilatmaninybyggogsøknadspliktigerehabiliteringer tilretteleggerfortilknytningogbrukavfjernvarmeiområderderkommunenikommuneplanenhar vedtatttilknytningsplikttilfjernvarme.deterkommunenesomforvaltertilknytningspliktentil fjernvarme.kommunenhariutgangspunktetstorfrihettilåfastsettekravtilhvilkebygningereller tiltaksomhartilknytningsplikt,samtbeskriveunderhvilkeforholdtilknytningspliktenikkeskalgjelde. Tilknytningspliktenkanf.eks.avgrensestilågjeldebygningermedetoppvarmingsbehovoverenviss grense.viderekankommunengiunntakforkravomtilknytningidetilfelleralternativenergiløsning vurderessom«miljømessigbedre».ivurderingenavhvilketiltaksomvilvære«miljømessigbedre» kankommunenleggetilgrunnmålomredusertenergibruk,miljøkonsekvenserog samfunnsøkonomi.norskekommunerharidagingenhelhetligtilnærmingtilforvaltningav tilknytningsplikten.varierendeoguklarerammerfrakommunetilkommuneskaperusikkerhetblant markedsaktøreneomhvilkekriteriersomskaloppfyllesdersomenskalkunneoppnåunntakfra tilknytningsplikttilfjernvarme.dersomkommuneneutarbeiderentydigeogtransparentekriterier,vil myeavusikkerhetenformarkedsaktørenekunneunngås. Rapportenidentifisererogbeskriverenrekkeoverordnedemålsomsamfunnetbørivaretaved utformingavrammerforvalgavenergiløsningeribygg.disseerreduserteklimagasser,minimere lokalemiljøkonsekvenser(lokaleutslipptilluft,vannogsjø),energisparingoggodressursforvaltning, økonomi,samtstimuleretilinnovasjonognytenkning. Avhengigavprosjektspesifikkeforholdviltilretteleggingforenergisparing,lokaleenergiløsningerog fjernvarmeienkeltetilfellerværegjensidigekskluderendesatsningsområderiforholdtilde overordnedemålsetningene.ofteerdetteetspørsmålomkostnader.iandretilfellerkandethende atfjernvarmeoglokaleenergiløsningerkreveruliktekniskinfrastrukturibyggetforatdeskalkunne tasibruk(høytemperaturellerlavtemperaturvarmeanlegg).viderekandethendeatdersom enkeltbyggikketilknyttesfjernvarme,vildetoppståbarriererforfjernvarmeselskapetsvidere utbyggingavinfrastruktur,slikatøvrigeeksisterendeellerfremtidigenybyggikkefårmulighetentilå brukefjernvarme.viderevildetværelokaleforholdknyttettiltilgangpålokaloverskuddsvarme, spillvarmeellervarmefraavfallsforbrenningutenalternativanvendelsesomietmiljømessigog ressursmessigperspektivbørvektleggesvedvurderingavalternativene. Irapportenbeskrivesogvurderesuliketilnærmingertilkommunenshåndteringav tilknytningsplikten.blantdisseerkriterierbasertpåberegnetenergibehov,brukavvektingsfaktorer 5

7 ellerlivsløpsvurderinger,eksisterendeenergi ogmiljøklassifiseringssystemer,eventueltengenerell helhetsvurderingbasertpålokaleambisjonerogpreferanser. Ensamletvurderingavdealternativetilnærmingenegjøratprosjektgruppenbakdennerapporten anbefaleratkommuneneavgrensertilknytningspliktenslikatdenikkegjelderforbygningermedhøy energimessigyteevneogsombasererenergiforsyningenpåklimanøytraleenergibærere. Avgrensingenvilitrådmed 27 5iplan ogbygningslovenkunnefastsettesikommuneplanen,der følgendeformuleringkanleggestilgrunn: Tilknytningsplikt til fjernvarme gjelder ikke dersom: søknadspliktige rehabiliteringer oppfyller kriterier til netto oppvarmingsbehov for lavenergiklasse 1 i NS3700 for boligbygg eller lavenerginivå i NS3701 for næringsbygg. Gjeldene revisjon av standardene skal legges til grunn for beregningen. nybygg oppfyller kriterier til netto oppvarmingsbehov for passivhus i NS3700 for boligbygg eller NS3701 for næringsbygg. Gjeldene revisjon av standardene skal legges til grunn for beregningen. og at det tilrettelegges for utelukkende ikke fossilt brensel til grunnlast og spisslast. Enslikavgrensingavtilknytningspliktensvirkeområdevilkunnegiutbyggereenenkelogforutsigbar oversiktoverhvilkeløsningersomkrevesforattilknytningspliktenikkeskalinntreffe.ihenholdtil plan ogbygningslovenbørdetimidlertidogsåværeanledningtilåsøkeomunntakforprosjekter somharalternativeenergiløsningeritrådmedsamfunnetsinteresser,menlikevelfallerutenforden forenkledeavgrensingen.dettekandreiesegomprosjektersomharalternativeløsningerfor energiforsyningbasertpåfornybarenergitilvarmeformålikombinasjonmedløsningerfor kjølebehov/frikjøling,egenprodusertenergielleroverskuddsvarme.isliketilfellerbørkommunen vurderedekonkretesøknadenepåselvstendiggrunnlag,måltoppmotdeoverordnede målsetningeneoghensynettilfjernvarmeselskapenesøkonomi. 1. Tilbakeblikk: Fjernvarme, tilknytningsplikt og energieffektivisering i Norge Bakgrunnenoghistorienforsatsingenpåfornybarvarmegenereltogfjernvarmespesielt,samt energieffektivisering,vilværenyttigåhasombakteppenårmuligemålkonflikterogforslagtil kriterierforhåndteringavtilknytningspliktenskalbehandlesidepåfølgendekapitlene.tidligere offentligeutredningerogstortingsmeldingergiretinnblikkimotivasjonenbakdeulike prioriteringeneogstatligevirkemidlene. Fokuspåenergieffektiviseringogfornybarvarmekansporestilbaketiloljekrisenpå70 talletsom bidrotilatmyndigheteneiallevestligelandprioriterteleveringssikkerhetavenergihøyt,ifølgenou 1998:11Energi og kraftbalansen mot 2020.Utoveri1980 årenebleoppmerksomhetenmot energiproduksjonog forbrukstyrketgjennomøktfokuspåmiljøproblemene,iførsterekke klimaproblemet,ogdennæresammenhengenmedenergiproduksjonog forbruk. 6

8 1.1. Fornybar varme: Fjernvarme og lokale energisentraler I1997varproduksjonenavfjernvarmepå1,3TWhiNorge.Dahaddemanhattenjevnmen begrensetutbyggingavfjernvarmeinorgesidentidligpå1980 tallet.varmefraavfallsforbrenning dannetbasisforvarmeleveranse,ogdetteblekombinertmedel ogoljekjelerforåoppnå fleksibilitet. Utgangspunktetforåbyggefjernvarmevargjernetilgangpårimeligvarmefra avfallsforbrenningsanleggogressursutnyttelsenavavfalletsenergiinnhold.øktbrukavfjernvarme vardessutenansettsomviktigforåfremmefleksibelenergibrukvedutnyttelseavtilfeldigkraftog spillvarmefraindustri.inou1998:11ogpåfølgendestortingsmeldingnr.29( )Om energipolitikkenforklaresdenlaveutbredelsenavfjernvarmemednorges«tilgangtilrimelig elektrisitetbasertpåvannkraft,samtatbosettingsmønsteretinorgeerdårligereegnetfor fjernvarmeenntilfelleterivårenaboland»(nou1998:11).elektrisitetvardentradisjonellekildentil oppvarming. Stortingsmeldingenpåpekteatdensterkesatsingenpåvannkraftinnebaratdennorske energiforsyningenvarsårbarforsviktinedbøren.samtidigvistealleframskrivningeneinou1998:11 økningienergiforbruketogathusholdningenevilleståfordenstørstevekstenielforbruketframtil 2020,hvilketvilleøkebehovetforenergitiloppvarming.Dettevarbakgrunnenforatmeldingen presentertemålsettingerforomleggingavenergiforbrukog produksjon,blantannetmåletom«å bruke4twhmervannbårenvarmeårligbasertpånyefornybareenergikilder,varmepumperog spillvarmeinnenår2010».detteblesenereenavenovasmålsetninger.enovableetablertav Stortingeti2001. Detvarmedandreordforsyningssikkerhetsomvarhovedanliggendeforenøktsatsingpåfornybar varmefra2001,kombinertmedatkildeneforvarmenistørstmuliggradskulleværefornybareller kommefraspillvarmefraindustriogavfallsforbrenning. Enovasstøttetilfornybarvarme Enovasresultatrapportfor2011viseratEnovasidenoppstartenharstøttet5088GWhfornybar varme,nårkontraktsfestetresultaterkorrigertforsluttrapportertresultat.detteinkluderer210 GWhlokaleenergisentraleretter2007og341GWhBiogassisammeperiode(Fremtilogmed2007 bleikkeresultatetfordeltmellomuliketypeprosjekterirapporteringen).totalebevilgningertilog med2011harvært2908mnok. Tilknytningspliktentilfjernvarme Bestemmelsenomtilknytningsplikttilfjernvarmeanleggbletattinniplan og Bygningsloveni1986.Tilknytningspliktengirkommunenehjemmeltilåfastsettetilknytningsplikttil fjernvarmederdetforeliggerfjernvarmekonsesjon.dettegjelderkunbyggsomomfattesav byggtekniskforskrift,detvilsinybyggellerhovedombygginger.deterikkeanledningåkreve tilknytningspliktieksisterendebygg. Avforarbeidenetillovenfremgårdetathensiktenmedinnføringavtilknytningspliktenvaråsikredet økonomiskegrunnlagetforbyggingogdriftavfjernvarmeanleggoginfrastrukturforleveranseav fjernvarme 1.Motivasjonenforåfremmefjernvarmegjennomdennebestemmelsenvarsom beskrevetover. 1 Kilde:ThyholtM.(2006):Varmeforsyningtillavenergiboligeriområdermedfjernvarmekonsesjon. 7

9 Utvalgetsomutførteforarbeidetsåattilknytningtilfjernvarmeanleggetogbrukavfjernvarmekunne tenkesåværemindreøkonomiskfordelaktigfordenenkelteabonnent,menviktighetenavåsikre lønnsomhetenifjernvarmeprosjektermåtteprioriteres.imidlertidantydetutvalgetatdetkunne oppståtilfellerdertilknytningspliktenikkeburdeværegjeldendeutfraenergimessigogøkonomisk synspunkt. Ekstrakostnadenevedinstallasjonavvarmeanleggsomkantilknyttesfjernvarmeanlegg,vardessuten etargumentfornødvendighetenavtilknytningsplikten.dissekostnadenevilleellerskunnevære avgjørendeforatkundenvalgteåikketilknyttebygningentilfjernvarmeanlegget. Kravomvarmeanlegg Etteratovernevntebestemmelseomtilknytningspliktiplan ogbygningslovenbleinnførti1986, erfartemanatfjernvarmebleforlitebruktfordidetikkesamtidigvarstiltkravomatdetskullevære installertvarmeanleggsomkunneutnyttefjernvarme 2.Bestemmelsenomslikevarmeanleggble derfortattinnitekniskeforskrifteri Energieffektivisering: Statligebevilgningertilinformasjonogopplæringomenergieffektiviseringiindustri,husholdninger ogyrkesbyggsamtopplæringavrelevanteyrkesgrupperstartetopppåmidtenav1970 tallet. Energiverkenevarpålagtågienøktjenester,meniårene bleaktivitetenihovedsaktattover av20regionalesentresompåennøytralmåteskulleiverksetteenøktjenestene.dissebestodai hovedsakavinformasjon,rådgivningogkompetanseoppbyggingogoperatørenefikksinemidlerover statsbudsjettet.nveadministrertemidlene.måleneforenøkarbeidetinorgevarifølge(nou1998: 11)pådennetidenå: «bidra til en samfunnsøkonomisk rasjonell utnyttelse av energiressursene, og bidra til å redusere negative miljøkonsekvenser av energibruken» IStortingsmeldingenOmenergipolitikken(nr29( ))begrunnespolitikkforåbegrense energiforbruketmedat«åbegrenseenergiforbruketertroligdenmestmiljøvennligemåtenåløse utfordringenepå». EnøksentrenebleerstattetavEnovavedforetaketsopprettelsei2001ettersommanønsketet sentraltorganformålrettetgjennomføringavenøkpolitikken.enovaharsidenoppstartenhattulike programinnendesammenedslagsfeltenesomnevntoveriformavøkonomiskstøttetil energieffektiviserendetiltakoginformasjonsspredning.energiresultateneogtilhørendebevilgninger framtilogmed2011ersomfølger,ifølgeenovasresultatrapportfor2011: Næringsbygg(inkl.offentligebyggframtil2010):1567GWh,936MNOKbevilget Offentligebygg(fra2010):292GWh,56MNOKbevilget Bolig(fra2011):72GWh,451MNOKbevilget Andrevirkemidlerinnenenergieffektiviseringsommyndighetenharinnførterinnstrammingav energikraveneibyggtekniskforskrift,støttetilkompetansebyggingibygningsbransjengjennom Lavenergiprogrammet,samtinnføringenavenergimerkeordningenforbygg. 2 ibid 8

10 2. Regulatoriske rammer for bygningers energiforsyning Planogbygningslovenmedtilhørendetekniskeforskrifterliggertilgrunnfordennerapporten.I dettekapitteletpresenteresetsammendragavdetteregulatoriskerammeverket Krav til energiforsyning Tekniskforskrifttilplan ogbygningsloven(tek10)stillerkravtilenergiforsyning( 14 7)og tilretteleggingforbrukavfjernvarme( 14 8)inybyggogsøknadspliktigerehabiliteringer.Gjeldende ordlydiparagrafeneergjengittidetuthevedefeltetunder. ForskriftomTekniskkravtilbyggverk(2010)(TEK10) Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (3) Bygning inntil 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn kwh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp Fjernvarme Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan og bygningsloven 27 5, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. IfølgeTEK10erdetikketillattåinstallereoljekjelforfossiltbrenseltilgrunnlast.Videreskaldeti bygningerover500m²installeresvarmeløsningerslikatminimum60%avnettovarmebehovkan dekkesavalternativertilfossilebrenslerogdirektevirkendeelektrisitet.forbygningerunder500m² erdetettilsvarendeandelskravpå40%.nettovarmebehovbeståravbehovetforromoppvarming, oppvarmingavventilasjonsluft,samttappevann. Ifjerdeleddpresenteresunntaksmulighetertilkravetomåtilretteleggeforbrukavalternativertil elektrisitetogfossiltbrensel.fordetførstegjelderikkedettekravetdersomdetikkeerpraktisk gjennomførbart.kravetgjelderhellerikkeforboligbygning(eneboliger,rekkehusellerboligblokker), dersamletvarmebehovermindreenn15000kwhiåret,ellerdersomdetikkeerprivatøkonomisk lønnsomtgjennombyggetslevetid.sistnevnteskalberegnesetterfastsatteretningslinjeriveilederen tilbyggtekniskforskrift. 9

11 Dersomboligbygningblirunntattkravettilenergiforsyning,skaldetinstalleresskorsteinoglukket ildstedforbrukavbiobrensel.dettegjelderimidlertidikkeforboenheterunder50m²ellerdersom boligentilfredsstillerpassivhusnivå. Paragraf 14 8 Fjernvarmegjørdetklartatderhvordetiplanerfastsatttilknytningspliktskal bygningeroppføresmedvarmeanleggslikatfjernvarmekanbenyttes.iveilederenfradibkfinnes detformuleringersomindirektetilsieratdettekravetkanfravikesvedunntakfratilknytningsplikt.i KrDsinnstillingtilStortingetstårdetdessuten(Ot.prp.nr.45( )):«Departementet innfører også en ny lovregel foreslått av Bygningslovutvalget, som gir kommunen mulighet for å unnta fra tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg hvis tiltakets energiløsning er mer miljøvennlig. Det måderforkunnetolkesslikatnårentotalenergiløsning,somkaninnebæreetvarmeanleggsomikke ertilpassetfjernvarme,somermermiljøvennlig,såkankravenei 14 8fravikes. Ipraksisførerenergiforsyningsparagrafensførsteogandreleddtilatdeflestestorebygguansett installerervannbasertdistribusjonssystemforvarmeogeventueltkjøling Tilknytningsplikt for fjernvarme og unntak fra denne Deterkommunenesomvedtartilknytningsplikttilfjernvarme,omfangetavtilknytningsplikten,samt fastsetterkriterierforunntakfratilknytningsplikten.ipraksiserdetderforkommunenesom håndterermålkonfliktenemellomlokaleogsentraleenergiløsninger.idettekapitteletsøkerviå redegjøreforkommunensfrihetsgradnårdetgjelderåutformekonkreteogtransparentekriterier forunntakfratilknytningsplikttilfjernvarme. Vedtakomtilknytningsplikttilfjernvarmeharsomnevntikapittel1.1værtgjeldendesiden1986.I dagerdethjemletilovomplanleggingogbyggesaksbehandling(pbl) 27 5,somtrådteikraftijuli Lovomplanleggingogbyggesaksbehandling(pbl) Fjernvarmeanlegg (1) Hvis et byggverk skal oppføres innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme, og tilknytningsplikt for tiltaket er bestemt i plan, skal byggverket knyttes til fjernvarmeanlegget. (2) Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning. Ifølgelovparagrafensførsteledd,kantilknytningsplikttilfjernvarmeanleggvedtasavkommunestyret ienkommunedersomdetforeliggerfjernvarmekonsesjongittetterenergilovens 5 1. Lovparagrafensandreleddvarikkeendelavdetgamlelovverketogbleinnførti2009.Detgir kommunenadgangtilågiunntakfratilknytningspliktenforbyggderdetkandokumenteresatbruk avalternativeløsningerfortiltaketvilværemiljømessigbedre.begrepet miljømessigbedre erikke entydigdefinertilovteksten. 10

12 Bakgrunnenforunntaksbestemmelsenbeskrivesiforarbeidene 3 tilplan ogbygningslovender Regjeringenskriveratfjernvarmelovgivningkanværeethinderforbyggingavmerenergieffektive bygninger,ogatdetderforburdeinnføresenlovfestetretttilågiunntakfratilknytningsplikten.i Ot.prp.nr.45( )visesdettilfølgendeomtalefralovutvalget:«Utvalget mener at det er uheldig at 66a oppfattes å stenge for lavenergitiltak i bygg med flere mindre boenheter i konsesjonsområdene. Det vises til at reglene ble utformet med utgangspunkt i en annen boligstandard/byggstandard enn den vi kan forvente i årene fremover. Det er stor sannsynlighet for en økning i antall boliger med lavenergistandard.» FrakomitebehandlingenavloveniStortingetklargjøreshvasommenesmed«miljømessigbedre»: «Komiteen foreslår å endre ordlyden i 27 andre ledd slik at det kan gjøres unntak fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at alternative løsninger vil være bedre for miljøet enn tilknytning. Kommunen må vurdere om forhold i det konkrete byggeprosjektet tilsier unntak, f.eks. fordi bygget er oppført som passivhus. Også forhold utenfor byggverket, som tilknytning til et nærvarmeanlegg for nabolaget, vil kunne tas hensyn til. Komiteen mener at det ved vurderingen av om en løsning er miljømessig bedre også skal tas hensyn til kostnadene for løsningen, selv om prosjektøkonomiske betraktninger ikke ligger innenfor en språklig forståelse av bedre miljømessig løsning.» Etterdetprosjektgruppenvetharbetydningenav«prosjektøkonomisk»ikkeblittklarlagt.Siden lovparagrafeneribyggesaksdelenavpbl,kandettaleforatdeterdeprosjektøkonomiskesideneved byggesakendethenvisestil.utvalgethaddeihenholdtilot.prp.nr.45( )henvisttil samfunnsøkonomiskehensyn: «Energiløsninger som kan dokumenteres å være like gode ut fra et miljømessig, energimessig og samfunnsøkonomisk synspunkt, bør kunne unntas fra kravet om tilknytningsplikt.» Iveiledningentilbyggetekniskforskrift,hvisfunksjoneråværeenstøtteitolkningavlovenog forskriften,hardirektoratetforbyggkvalitetgitteksemplerpåulikeforholdsomkanleggestilgrunn foratkommunenskalkunnegiunntakfratilknytningsplikten.formuleringeneergjengittifeltet under. UtdragfraveiledertilByggetekniskforskrift(TEK10),til 14 8 I henhold til pbl andre ledd kan kommunen gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten i tilfeller der det kan dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre. Dette kan f.eks. omfatte bygninger der hele varmebehovet (romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann) dekkes ved bruk av ulike varmepumper, egne bioenergianlegg, solvarme eller kombinasjoner av slike fornybare energiløsninger. Unntaksbestemmelsen kan også være aktuell ved oppføring av bygninger på passivhusnivå. Passivhusnivå kan dokumenteres etter NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergihus Boligbygninger. I slike tilfeller vil det likevel kunne være aktuelt at varmtvannsbehovet dekkes av fjernvarme. Det kan legges vekt på de ulike energiløsningenes økonomiske betydning over bygningens livsløp. 3 Ot.prp.nr.45( ) 11

13 Det kan også foretas vurdering av hvilken betydning tilknytning til den aktuelle bygningen kan ha for fjernvarmesystemets utnyttelsesgrad og lønnsomhet. Det presiseres at kommunen må vurdere søknadene på selvstendig grunnlag og at de ikke har plikt til å gjøre unntak fra tilknytningsplikten Skjønn og andre hensyn: Fjernvarmeselskapenes utbygging og drift BådeRegjeringenoglovutvalgetmenteatkommunenkanutøveskjønnivurderingen.Idenne forbindelseskrevutvalgetfølgende(jfrot.prp.nr.45( )): «Energiløsninger som kan dokumenteres å være like gode ut fra et miljømessig, energimessig og samfunnsøkonomisk synspunkt, bør kunne unntas fra kravet om tilknytningsplikt. Samtidig mener utvalget at kommunen bør stå relativt fritt i avgjørelsen av om fritak i tilfelle bør gis, siden hensynet til fritak på grunn av miljøhensyn vil måtte vurderes opp mot andre hensyn.» IkomitébehandlingenpåStortingethaddeflertalletfølgendemerknadsomleggerrelativtsterke føringerpåbehandlingeravunntakfratilknytningsplikten: «Komiteens flertall,, mener det er viktig at kommunene i vurderinger rundt unntak fra tilknytningsplikten legger særlig vekt på om unntaket kan få negative konsekvenser for muligheten til utbygging og drift av fjernvarmeanlegg.» Dettekommeraltsåogsåtilutrykkiveilederentil 14 8ibyggtekniskforskrift(seutdragifeltetover) Vurdering av det konkrete byggeprosjekt Itilleggtilovennevntemåkommunentahensyntilkomiteensmerknadomat Kommunen må vurdere om forhold i det konkrete byggeprosjektet.deterutbyggerspliktådokumentereat prosjektetoppfyllerkravet.veiledertilbyggtekniskforskriftvektleggerogsådette:«det presiseres at kommunen må vurdere søknadene på selvstendig grunnlag.» Hvasomleggesidettekanværegjenstandforuliketolkninger.IOslokommuneharmanitillegg egnevedtakibystyretogdersammenliknesberegningerformiljøbelastningerfra fjernvarmesystemetmedberegningerfordenalternativeløsningen.iveilederentilbyggeteknisk forskrift,komitéarbeidetogforarbeidenetilpblnevnespådenannensideeksemplerderkundet enkeltebyggeprosjektsenergiegenskaperkanvurderessomsågodeatfritakkangis,altsåutenen sammenliknendegjennomgang.dettekantydepåatenkonkretvurderingavhvorvidthvert byggeprosjektoppfyllerkriterierformiljømessigbedrefallerinnenfordenneføringen Slutninger og føringer for rapporten videre Prosjektgruppenanserretningslinjenesomidagforeliggeråværeutydelige,noesomkanbidratil uliktolkningogpraksis.utifraderetningslinjersomidagleggestilgrunnforvedtakom tilknytningspliktogbehandlingavfritakfratilknytningspliktmåkommunen: Fastsetterammerfortilknytningspliktenikommuneplanen. Vurderehverenkeltsøknadomunntakfratilknytningsplikten. Foretaenvurderingavomdenalternativeenergiløsningener«miljømessigbedre»,derdet ogsåeranledningtilågjøreprosjektøkonomiskevurderingerog/ellersamfunnsøkonomiske vurderinger. 12

14 Vurdereometfritakkanfånegativekonsekvenserformulighetentilutbyggingogdriftav fjernvarmeanlegg. Sompresisertinnledningsvisergruppensmålsettingåbidratilstørreforutsigbarhetforkommunenes håndteringavtilknytningsplikttilfjernvarme.ivurderingenavhvilketiltaksomvilvære«miljømessig bedre»kankommunentautgangspunktimålknyttettilredusertenergibruk,miljø og klimakonsekvenserogsamfunnsøkonomi.determedbakgrunnidettedeoverordnede målsetningeneforvalgavenergiløsningeribyggerbeskrevetidennerapportenskapittel3. Gjennomgangenavlovtekstengjørdetogsåklartatmyndighetenebørutarbeideenforskriftom hvilkekriteriersomskaltilforåfåunntak,derbådekriterierformiljømessigbedreogretningslinjer forhvordanhensynettilfjernvarmeselskapetsøkonomibeskrives.dettevilgjøreatkommunenevil håndheveregelverketmindreuliktoggjøreforutsigbarhetenforutbyggerelangtstørre.formåletmå væreåøkeforutsigbarhetenforalleparter,ogøkedetotalemiljøambisjonene Leveringsplikt for fjernvarme Ifølgeenergilovenharfjernvarmeselskapeneleveringsplikttiltilknyttedeabonnenter.Deterderimot entolkningsuenighetomfjernvarmeselskapetogsåharleveringsplikttilbyggdeikkefinnerdet økonomiskfordelaktigåleveretilinnenforområdetdetgjennomplanbestemmelseer tilknytningsplikt. Energiloven 5 4.Leveringsplikt Konsesjonæren har plikt til å skaffe tilknyttede abonnenter fjernvarme, enten selv eller gjennom avtale med en annen leverandør i samsvar med planen for anlegget eller som avtalt med abonnentene. Dersom det er pålagt tilknytningsplikt i medhold av plan og bygningsloven 27 5 og bebyggelsen ikke kan tilknyttes fjernvarmeanlegget på grunn av forsinkelser i forhold til fastsatt frist for fullføring, kan konsesjonæren pålegges av departementet å sikre bebyggelsen midlertidig varmeforsyning. NorgesVassdragogEnergidirektorat(NVE)tolkerlovenogskriverisinveilederomrammerogdrift avfjernvarmeav2011: Hvis et bygg gjennom planvedtak er pålagt tilknytningsplikt, må konsesjonær sørge for at dette bygget får fjernvarme eller en midlertidig forsyning når bygget skal tas i bruk. Detfinneseksemplerpåatfjernvarmeselskapertolkerannerledesogdermedikkeleverertil enkeltbygginnenforområdermedtilknytningsplikt.deteretannetområdedetbørryddesoppi gjennomtydeligereføringerframyndighetenesside. 3. Samfunnsmessige mål ved valg av ulike energiløsninger Valgavenergiløsningeribyggskalimøtekommeenrekkeulikehensyn.Forbygningssektorens mangemarkedsinteressentererdissegjerneknyttettilmiljø,økonomiogoptimalressursforvaltning. Ietpolitiskperspektivkommergjernehensyntilforsyningssikkerhetogredusertklimabelastningi tillegg. Idettekapitteletsøkerviåidentifisereogbeskriveoverordnedesamfunnsmessigemålsomalltidbør leggestilgrunnvedvalgavenergiløsningeribygg.målrelaterttilbegrepet«miljømessigbedre» 13

15 oppfattesavgruppenåomfattereduserteutslippavklimagasser,redusertelokale miljøkonsekvenser,ogenergisparingoggodressursforvaltning.videreerdetavsamfunnsmessig betydningatviklareråivaretamålknyttettilgodsamfunnsøkonomi,samtstimuleringtilinnovasjon ognytenkning. Forhvermålsetninginkluderesvurderingeromihvilkengradvalgavenergiløsninger,basertpå fjernvarme,lokaleenergisentralerogenergisparing,isolertsettvilkunneimøtekommemålene Mål om reduserte utslipp av klimagasser Beskrivelse av målsetning Forbrenningavfossilebrenslermedførerutslippavklimagassertilatmosfæren,noesomigjenbidrar tilklimaforandringerogglobaloppvarming.fnsklimapanelharkonkludertmedatvimåredusere globaleutslippavklimagassermed50 85%(iperioden )dersomviskalbegrenseglobal oppvarmingtil2graderoverførindustrieltnivå.togradersmåletbleinternasjonaltvedtattunder klimatoppmøtetikøbenhavni2009,ognorskemyndigheterharadoptertdettemåletisin klimapolitikk. Norgesnasjonaleklimamålernedfeltiklimaforliket.PåkortsiktskalNorgeifølgeavtaleteksten overoppfyllenorgeskravomutslippsreduksjonerikyotoprotokollenmed10%.ettersom protokollensforpliktelsesperiodeutløperi2012,vilnorgesmåloppfyllelseunderkyotoprotokollen kuntjenesometunderlagforvidereforhandlingeromenmerlangsiktigglobalklimaavtale. DensentralemålsetningeniklimaforliketeratNorgeskalværeetkarbonnøytraltsamfunninnen 2050.MåletinnebæreratNorgesenesti2050skalsørgeforglobaleutslippsreduksjonersom motsvarervåreegneutslipp.dersomdetetableresenglobalklimaavtale,vilnorgeforpliktesegtil karbonnøytralitetalleredei2030. INasjonalbudsjettet2012skriverRegjeringenatNorgeframtil2020skaltaansvarforåredusere utslippenetilsvarende30%avegneutslippi Hvordan ulike energiløsninger kan oppfylle målsetningen Brukavfjernvarmegenerererikkeutslippavklimagasserdirekte.Eventuelleutslippoppståri produksjonsanleggenedermankanbenytteenrekkeulikeenergikilder.eventuelleutslippvilda forårsakesavforbrenningavolje,gassogfossiltavfall.i2010utgjordeoljeoggass20%avnasjonal produksjonsmiksavfjernvarme,mensavfallutgjorde42%.ca.halvpartenavenergimengdenfra avfallharfossilopprinnelse 4. Deponeringavavfallforårsakermetanutslippfradenbiologiskekomponentenirestavfallet.Denne metangassenerenklimagasssomharlangtsterkereklimaeffektennkarbondioksid.derforer deponeringavnedbrytbartavfallnåforbudtinorge,oginsentiverskalsørgeforatmestmuligavfall sorteresutforgjenbruk,resirkulering,biogassproduksjonogdernestenergigjenvinninggjennom forbrenning.energiutnyttingavrestavfallhardermedenklimaeffektiformavreduserteutslippder avfallsomikkeharannenanvendelseutnyttes.deterogsåviktigåbemerkeatikkeallplastkanog børresirkuleres,slikatklimagassutslippenefrabrenningavavfallaldrikanblieliminert. Ressursutnyttingsaspektetbeskrivesnærmereidelkapittelet Kilde:Martinsen,J,AvfallNorge Rapport4/2010,http://www.avfallnorge.no/rapporter1.cfm 14

16 Spørsmåletomhvorvidtbrukavfjernvarmeharenutslippsreduserendeeffekteravhengigavi hvilkengraddetbenyttesfossilebrenslerifjernvarmeproduksjonen,oghvasomerdenalternative energiløsningenfordetaktuellebyggeprosjektet.fjernvarmekanbenytteco2 nøytraleenergivarer somspillvarme,biobrenselogelektrisitetogharsåledesgodeforutsetningerforåkunneredusere klimagassutslippene. Ilikhetmedfjernvarmevilutslippfralokaleenergisentraleroppståvedbrukavfossilebrensler. Dersomfjernvarmenharetinnslagavfossilebrensler,villokaleenergisentralermedCO2 nøytral energiforsyninggienutslippsreduserendeeffekt.tilsvarendevilbrukavfossilebrensleridenlokale energisentralenøkedetotaleutslippene. Energieffektiviseringibyggvilredusereutslippavklimagasserdersombyggetharenenergiforsyning sombaserersegpåfossilebrensler.dersomenergiforsyningenbaserespåco2 nøytraleenergivarer vilmanimidlertidikkekunnebeviseendirekteutslippsreduksjon,menfrigjortenergifra energieffektiviseringstiltakvilkunnenyttestilåerstattefossiltenergibrukiøvrigesektorer,f.eks. innenindustriogtransport Mål om å minimere lokale miljøkonsekvenser Beskrivelse av målsetning Medlokalemiljøkonsekvensermenesaltfrahelseeffekter,konsekvenserforbiologiskmangfoldtil visuellforurensingogstøy.deviktigstelokalemiljøkonsekvensenerelaterttilenergiløsningeribygg erutslippavsvevestøvognitrogenforbindelser(nox),tilluft,vannogsjøsomfølgeavlokal forbrenningavfossiltbrenselogbiomasse. UtslippavNOxforsurerjordsmonnogvassdragogskaderdyre ogplantelivet.formenneskerregnes forurensetluftforåværedenviktigstenegativemiljøfaktorensompåvirkerhelsen.lokal luftforurensingkanføretilenrekkehelseeffekter,ihovedsakrelaterttilluftveissykdommersom KOLS,astmaoglungekreft. Idennerapportenvurdererviredusertluftkvalitetsomdenviktigstelokalemiljøkonsekvensenman børsøkeåunngå.destørsteutfordringeneknyttettillokalluftforurensingfinnerviistørre byområder,derveitrafikkrepresentererdenstørsteutslippskilden.brukavkarbonbasert forbrenningsmaterialetiloppvarmingavbyggerimidlertidogsåenkildetillokalluftforurensning,og dennekanbegrensesgjennomåreduserebygningersenergibehov,eventueltbenytteenergivarer somikkegenerererlokaleutslipp Hvordan ulike energiløsninger kan oppfylle målsetningen Forbrenningavkarbonbasertmateriale(bio,olje,gassogavfall)vilgiutslipptilluftoggirnegative lokalemiljøkonsekvenser.dersomforbrenningenskjerifjernvarmeanlegglokalisertutenfor tettbebygdestrøk,vilimidlertidmiljøkonsekvensenekunneminimeres.dette,sammenmed muligheteneforbrukavhøyerepipergjøratfjernvarmeharetstørrepotensialforåkunneminimere miljøkonsekvenseriforholdtillokaleenergisentralersombenyttersammetypebrensler.utslipptil luftkanogsåminimeresvedåbenytteeffektiveenergisentraler/ kjelermedhøyerevirkningsgrad. Ogsåherharfjernvarmeetfortrinn,ettersomvirkningsgradenvilkunneværeavhengigavanleggets størrelse.detteskyldesistorgradenmyebedreprosesskontrollvedforbrenningistoreanlegg. 15

17 Energieffektiviseringvilutelukkendehapositivemiljømessigekonsekvenser,ettersomeventuell varmeproduksjonsomgenerererutslipptilluftreduseres Mål om energisparing og god ressursforvaltning Beskrivelse av målsetning Medenergisparingoggodressursforvaltningmenervitiltaksombidrartilredusertbrukavenergi ellerøktutnyttelseavtilgjengeligeressurseroginfrastruktur.tiltaksomimøtekommerdenne målsetningeninkludererenergieffektivisering,integrertevarme ogkjøleløsninger,utnyttelseav spillvarmefraindustrielleroverskuddsvarmeutenalternativeanvendelsesområder,samtfrikjøling. Energigjenvinningfraavfallerogsågodressursforvaltningdersommanharsortertutavfallsomkan gjenbrukesellergjenvinnes. Energigjenvinningavrestavfallharogsåensværtviktigfunksjonvedatmandestruerermiljøgifterog såledesbidrartilminimeringavspredningavmiljøgifter.dettegjøresvedforbrenningvedsvært høyetemperaturer.detteeravhengigavstoreanleggsomharmulighettilgodprosesstyringog avanserterenseanlegg. Deternåiøkendegradmaterialgjenvinningavavfall,ogfossilandelenifraksjonensomgårtil forbrenningernoefallende.fossilandelenutgjøresihovedsakavplast,menogsåklær,bind,bleier ogandrefraksjonerbidrar.allplastemballasjeverkenkanellerbørresirkuleres.plastemballasjesom erforurensetbørbrennesforåhindreutslippavmiljøgifter,samtatkomposittplastellerskitten plastemballasjeikkelarsegresirkulere.detteinnebæreratfossilandeleniavfallvilværebetydelig ogsåvedøktmaterialgjenvinning.detmåderforansessomgodressursutnyttingåbrenneavfallet somikkekanresirkuleres. Redusertbrukavenergiogøktressursutnyttelsekanutløsemangepositivegevinsterforsamfunnet. Disseinkludererreduserteklimagassutslipp(vedredusertbrukavfossilebrensler),bedretlokal luftkvalitet,bedretprivatøkonomi(iformavreduserteenergiutgifter)ogsterkerenasjonal/regional energiforsyningssikkerhet.denbilligsteogmestmiljøvennligeformenforenergierdenviikke trengeråprodusere.eventueltkanenergifrigjortfraenergisparetiltakbenyttestilåreduserefossilt energibrukiandresektorer.gittmangfoldetavpotensielleindirektegevinstererdetnaturligå definereenergisparingoggodressursforvaltningsomenegenoverordnetmålsetning.myndighetene ønskeråstimuleretilbyggsomharbedreenergiytelseennforskriftskravene Hvordan ulike energiløsninger kan oppfylle målsetningen Fjernvarmekanbidratilenergieffektiviseringdersomvarmeproduksjonenbenytterenergibærere somspillvarmeelleravfallutenalternativanvendelse.alternativanvendelseavfjernvarmekanvære gjenbruk,resirkuleringellerenergigjenvinningiindustri/øvrignæringsvirksomhet. Lokaleenergisentralerkanogsåbidratilmåloppfyllelsegjennomånyttiggjøresegavlokal overskuddsvarme,vedågjenvinnespillvarmefrakjølingsomellersvilleblittdumpetovertak, egenprodusertfornybarenergi,frikjølingellereksisterendeinfrastrukturforvarmeforsyning. Lokaleenergisentralerkanutformestilåleverekjøling.Deflestefjernvarmesentralerlevererkun varme.byggognabolagharoftekjølebehovogoppvarmingsbehovsamtidig. 16

18 Alletiltakforenergieffektiviseringvilsomregelbidratilenergisparing,medmindremanreduserer forbrukavenergisomikkeharalternativanvendelse Mål om god samfunnsøkonomi Beskrivelse av målsetning Ulikeenergiløsningerforbyggvilpåvirkeinntekterogkostnaderforulikeinteressenteri bygningssektoren.dersommanibyggtilretteleggerforbrukavlokalevarmesentralereller gjennomførertiltaksomgiretredusertenergibehov,vildettegikostnadsbesparelserforutbygger, mentaptesalgsinntekterforfjernvarmeselskapet.ienkeltetilfellervilimidlertiden fjernvarmetilknytningkunneinnebæreredusertekostnaderforutbygger,menøktekostnaderfor fjernvarmeselskapet(f.eks.gjennombehovforinvesteringeriinfrastrukturellerkapasitetsutvidelse). Somnevntikapittel2erdetuklartomtolkningenavhvorvidtleveringspliktogsåmedfører «tilkoblingsplikt»forfjernvarmeselskapet. Vedfjernvarmetilknytningerdetslikatkundenbetalerentilknytningsavgift,ogsåkaltanleggsbidrag. Detteutgjørkostnadeneforinfrastrukturenfraavgreningpåhovedledningsnettettiltilkoblingtil kundensvarmeanlegg.ienavveiningomfritakfratilknytningspliktvildetværeulikekostnadsbilder sombørvurderes,deteneerknyttettilutbyggersforetruknevalgavenergiløsningogkostnaderved dette,etanneterutbyggersalternativekostnadervedtilknytningtilfjernvarme.pådenannenside kommerhensynettilfjernvarmeselskapetsinvesteringskostnaderknyttettilinfrastrukturutbygging. Avveiningenbørgjøresmellomdissekostandeneveidoppmotdenmiljømessigeeffektenavde forskjelligevalgene.ideeltsettvildetteinnebæreatmantarhensyntildesamledekostnaderforde alternativeløsningene,veierdetteoppmotdemiljømessigekonsekvensene,forsååprioriteredet alternativetsomharlavesttotalkostnadsrammerelativttilmiljøeffekten,foralleberørteinteresser overbygningenslevetid. Ikapittel2bledetbeskrevetatkommunenimidlertidkanvektleggehensynettilfjernvarmensdrift ogutbygging Hvordan ulike energiløsninger kan oppfylle målsetningen Debedriftsøkonomiskekostnadenevilalltidværeavhengigavprosjektspesifikkeforhold.Disse variererfraprosjekttilprosjektsomfølgeavenrekkefaktorer,bl.a.tilgjengelighetpålokale energikilder,lokaltklima(sompåvirkerbehovforvarmeogkjøling),nærhettilfjernvarmeanlegg, ambisjonsnivå,mulighetenforkombinertevarme ogkjøleløsninger,o.l.,entendetgjelderbrukav fjernvarme,lokaleenergisentralerellersatsningpåenergieffektivisering. Uavhengigavpolitiskeføringerogpågenereltgrunnlagvilderforikkedenbedriftsøkonomiske komponentenienavveiningskissertovenfortilsiatkonkreteenergiløsningerskalfavoriseres Mål om å stimulere til innovasjon og nytenkning Beskrivelse av målsetning Verdensglobaleenergi ogklimautfordringerkanneppeimøtekommesmeddagensteknologiske løsningeralene.foråsikreatfremtidensbefolkningfårdekketsittenergibehov,samtidigsomvi realisererdrastiskeutslippskutt,erdetavgjørendeatvistimulerertilteknologiutviklingpåtversav bransjerogsektoreriheleverdikjedenforenergiforsyning.dettegjelderaltfranye produksjonsteknologier,renseteknologier,samtteknologiersomsikrerredusertenergibruk,utenat 17

19 detgårutoverforbrukerneskravtilfunksjonalitetogkomfort.itilleggtilmålsettingerommiljøog økonomierdetaltsåinteressantåvurdereulikeløsningersinnvirkningpåånåetmålomåstimulere tilinnovasjonognytenkning. Dersomdetetablereskonkreteforskningsprosjektknyttettilenergibrukibyggkanmansøkeom offentligstøtte.inorgetildelesoffentligestøttemidlergjennomforskningsrådet,innovasjonnorge ogenova.pådenmåtenvilmansikreatdensamledeinnsatsenknyttettilforskningerforeneligmed samfunnetsinteresser.støttemidlenegjøratbedriftenekaninternaliseredensamfunnsmessige verdiskapningenisinebedriftsregnskaper. Deterimidlertidviktigåpresisereatforskningogutviklingistorgradforegårimarkedetsomen integrertdelavdeulikeprosesseneknyttettildendagligevirksomheten.itilleggtilbrukav forskningsmidler,børmyndighetenesøkeåbyggenedbarrierersomhindrerinnovasjonog nytekning.barriereridennesammenhenggjelderihovedsakrammebetingelsersomhindrer markedskonkurranseogfrittforbrukervalg Hvordan ulike energiløsninger kan oppfylle målsetningen Detkanoppståsituasjonerdermarkedsaktørersøkeråimplementerenyeløsningeribyggsomikke ertekniskellerøkonomiskforeneligemedtilknytningtilogbrukavfjernvarme.dersomslike prosjekterertenktetablertiområdermedtilknytningsplikt,vilikkebedriftsøkonomiskeinsentiver ellerdagensoffentligestøttemidlernødvendigvisværetilstrekkeligforatprosjektetskalkunne realiseres.tilknytningspliktenvilisliketilfellerfremståsomenbarrieremotinnovasjonognytekning relaterttilenergibrukibygninger.eksemplerpåslikeprodukterogløsningersomilitengrader kombinerbaremedbrukavfjernvarmeersolvarmeløsninger,ogvarmepumpesystemerfordidisse kommerbesttilnytteveddistribusjonssystemerforlavtemperaturvarme. Dersomdetikkeåpnesforunntakfratilknytningsplikttilfjernvarmevildetteogsåkunneføretilat fjernvarmesektorenfårreduserteinsentivertilåutviklesittegetproduktogtilbykomplementære energiløsninger,f.eks.iformavkjølingellerlavtemperaturvarme. Pådenannenside;størreforutsigbarhetforunntakfratilknytningsplikttilfjernvarmekangi fjernvarmesektoreninsentivertilåutviklesittegetproduktogtilbykomplementæreenergiløsninger, f.eks.iformavkjølingellerlavtemperaturvarme Behovet for lokale energisentraler gir behov for innovasjon Somnevntiforrigedelkapittelerdetuklartomhvorvidtfjernvarmeselskapeneskonsesjonsvilkår tilsieratfjernvarmeselskapetkanunnlateåkoblepånybygg,selvomdetfrabyggeierssideer ønskelig.dettekanskjeinnenforkonsesjonsområderderetfjernvarmeselskapikkeanserdetsom lønnsomtåtilkobledetaktuellebygget.dermedvillokaleenergisentralermåtteværeetviktig supplementtilfjernvarmesentraler.iområderutenfjernvarmeanleggvildetogsåværebehovfor innovasjoninnenlokaleenergisentraler.foråoppnåentilstrekkeliginnovasjonskraftknyttettil lokaleenergisentraler,erdetviktigmedenstørregradavforutsigbarhetforfritak. 18

20 3.6. Samlede betraktninger knyttet til alternative energiløsningers måloppnåelse Ideforegåendedelkapitlerharvibeskrevet5overordnedemålsetningersombørsøkesivaretattved valgavenergiløsningerforbygg,ogviharvurdertihvilkengradlokaleenergiløsningerogfjernvarme kanivaretadissemålsetningene.etgjentakendemomenteratdetalltidvilværeprosjektspesifikke forholdknyttettilalternativeenergiløsningersomvilværeavgjørendeforoppfyllelseavde overordnedemålsetningene. Vedvurderingomfjernvarmeellerlokaleenergiløsningerimøtekommermålsetningene,visteviogså tilatdeøkonomiskekonsekvensenevilværeprosjektspesifikke.innovasjonognytenkningvilkun stimuleresdersommanharstørreforutsigbarhetforfritakfraeventuelltilknytningsplikt. Observasjonerknyttettildetremiljø relatertemålsetningeneeroppsummertitabell1. Tabell1:Vurderingavmiljørelatertmåloppnåelse Fjernvarme Energieffektivisering Lokale energisentraler Klimagassutslipp Positivt:Ingen klimagassutslippved brukavco2 nøytrale energibærere Negativt:Utslippved forbrenningavfossile brenslerogavfall Positivt:Kanredusere klimagassutslipp (avhengigav energiforsyning) Positivt:Ingen klimagassutslippved brukavco2 nøytrale energibærere Negativt:Utslipp dersomforbrenningav fossilebrensler Lokalluftforurensning Positivt:Kanredusere lokalluftforurensing (avhengigavalternativ energiforsyning) Negativt:Potensielle miljøkonsekvenseri nærhettil produksjonsanlegg Positivt:Kanredusere lokalluftforurensing (avhengigavalternativ energiforsyning) Negativt:Girlokale utslipptilluft(dersom forbrenningavfossile brenslerellerbio) Energisparingoggod ressursforvaltning Positivt:Kanutnytte spillvarme, energigjenvinningav avfall,energiproduksjon fralavforedletbioog varmepumpe,høy virkningsgrad Negativt:Energitapved varmedistribusjon Positivt:Sikrer energisparing(avhengig avalternativ energiforsyning) Positivt:Kanutnytte overskuddsvarme/frikjøl ing,samtutnyttelokale fornybareenergikilder 4. Målkonflikter mellom energisparing, lokale energiløsninger og fjernvarme Valgavlokalmiljø /klimavennligenergiforsyning,satsningpåenergieffektiviseringogfjernvarmeer gjerneforankretienellerflereavmålsetningenesomerbeskrevetikapittel1.imangetilfellervildet væremuligåkombineredisseløsningeneforåoptimaliseremåloppnåelse. Ienkeltetilfellerfremstårimidlertidtilretteleggingforbrukavfjernvarmeoglokaleenergiløsninger somalternativerdersommanhartilhensiktåoppfylledeoverordnedemålsetningene.idette 19

21 kapitteletsøkerviåidentifisereogbeskrivesituasjonerderpotensiellemålkonfliktermellom fjernvarmeoglokaleenergiløsningerkanoppstå. Delkapittel4.1.adressererpotensiellemålkonfliktermellomenergisparingogbrukavfjernvarme, mensdelkapittel4.2.beskrivermålkonfliktersomkanoppståmellomfjernvarmeoglokale energisentraler.detfinnesogsåpotensiellemålkonfliktermellomsatsingpåenergieffektiviseringog lokaleenergisentraler,mendisseerikkeerrelevantforhåndteringavtilknytningsplikttilfjernvarme, ogersåledesikkeomtaltirapporten Målkonflikter mellom fjernvarme og energieffektive bygg Medenergieffektivebyggmenesbyggsomharambisjoneromåredusereenergibehovogenergibruk gjennomaktiveog/ellerpassivetiltak.passivetiltakbeståravtiltaksomredusererbygningensvarme ogkjølebehov,f.eks.byggetsorientering,u verdierpåvegger,tak,gulvogglassarealer,lufttetthet, redusertekuldebroerosv.aktivetiltakbeståravlokaleløsningerforenergiproduksjonogtekniske installasjonersomsikrerrasjonellenergiforvaltningibyggetsulikesoneretterparameteresomtid, temperaturogtilstedeværelse. Åutformeetbyggmedlaverevarmebehovenndetsomfølgeravlov ogforskriftskrav,medfører øktebyggekostnader.myndigheteneforsøker,blantannetgjennomstøtteordninger,åstimuleretil byggingavenergieffektivehus.tilretteleggingforlokalenergiforsyningellerfjernvarmemedfører ogsåøktebyggekostnader,blantannetpågrunnavinvesteringerivannbårent varmefordelingsutstyr,energisentral,varmeveksler,etc.detåkombinereambisjonerknyttettil energieffektiviseringoglavtvarmebehovmedlokaleenergisentralerellerbrukavfjernvarmekan medføreetkostnadsnivåsomikkelarsegforsvareinnenforprosjektetsmarkedsverdi. Priseneieiendomsmarkedeteristorgradbestemtutfrafaktorersombeliggenhet,planløsning, utsiktogkvalitet.godeenergiløsningerutoverhvalov ogforskriftkreverblirogsåvektlagtav markedsinteressentene,meninoemindregrad.høsten2012gjennomførtenveen spørreundersøkelseblantboligkjøpereforåkartleggeihvilkengradenergimerketbleansettsomet viktigbeslutningskriterium.undersøkelsenavdekketavenergimerketblirvurdertsomlittviktigere ennstandardpåkjøkkenogbad.bygningersenergiløsningerharaltsåenbegrensetinnvirkningpå markedsverdien.valgavenergiløsningerietbyggmåderforforetasinnenfordekostnadsrammer sommarkedsverdientillater,detvilsiatvalgavtiltakforåfåetenergieffektivtbyggmåvære kostnadsoptimaleutifradevalgfriheterbyggherrenhar. Detfinnesfåtekniskebarrierersomgjøratenergieffektivebyggikkekantilknyttesegfjernvarme. Årsakentilatambisjonerometmerenergieffektivtbyggikkelarsegrealisereikombinasjonmed fjernvarme,ersomregelknyttettilkostnadsforsvarlighet.forattilknytningogbrukavfjernvarme skalværekostnadsmessigforsvarlig,ermanavhengigavethøytvarmebehovtilromoppvarming, ventilasjonsvarmeog/ellertappevann.energieffektivebyggkjennetegnesavetsærdeleslavtbehov fortilførtvarme,ogderforvilogsåfjernvarmetilknytningenikkelengerværekostnadsmessig forsvarlig,hverkenforbyggeierellerforfjernvarmeselskapet.tilknytningspliktenvildermedipraksis påvirkeinsitamenteneforåetablereetsærligenergieffektivtbygg. Sombeskrevetikapittel1vilenergieffektivutformingavbyggetsammenmedtekniskeinstallasjoner foroptimalenergiforvaltningværeoptimaltutifraetrentmiljømessigperspektiv.utifraat byggherrenmåivaretakostnadsoptimalitetiforholdtilhvamarkedetervilligtilåbetale,foreligger 20

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Norsk Eiendom. - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom. - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Fremtidens varmeløsning i nye bygg Hva eiendomsbransjen er opptatt av Ansvarlig steds- og byutvikling Holisme Innovasjon Thor Olaf Askjer Administrerende

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING

Detaljer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Andreas Stokke Rådgiver Disposisjon Varmeområdet TEK 07/10 Tilknytningsplikt Visjon Fornybar varme skal være den foretrukne form

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5 NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

Byggenæringen er en del av klimaløsningen!

Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Anslått energieffektiviseringspotensial på 8-12 TWh i byggsektoren innen 2020 ved bruk av eksisterende teknologi (for eksempel i rapport fra Energi 21) Mange

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15)

HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15) Oslo, 18. mai 2015 Deres ref.: 15/1311 Direktoratet for byggkvalitet post@dibk.no HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15) Innledning Naturvernforbundet ble grunnlagt i 1914 og er Norges eldste

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Fremtidig energibehov i bygninger grunnlag for fjernvarme?

Fremtidig energibehov i bygninger grunnlag for fjernvarme? NVE Energidagene Oslo, 14. 15. oktober 2010 Fremtidig energibehov i bygninger grunnlag for fjernvarme? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi Skanska Norge, Avdeling for Miljøriktig bygging En verden hvor

Detaljer

Lavenergihus Hvorfor, hva, hvordan og hva med fjernvarmen?

Lavenergihus Hvorfor, hva, hvordan og hva med fjernvarmen? Forum fornybar Molde, 5. april 2011 Lavenergihus Hvorfor, hva, hvordan og hva med fjernvarmen? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge, Avdeling for Miljøriktig bygging Innhold i presentasjonen

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer

Detaljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Inger-Lise M. Nøstvik, NP Fremo Stavern, 17. juni 2010 Bransjens holdning Bransjen erkjenner at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Tilknytningsplikt innenfor området for fjernvarmekonsesjon.

Tilknytningsplikt innenfor området for fjernvarmekonsesjon. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.11.2010 65033/2010 2010/11084 M64 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/107 Planutvalget 14.12.2010 Tilknytningsplikt innenfor området for fjernvarmekonsesjon.

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 14. Energi

Veiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 14. Energi Kapittel 14. Energi Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.03.2012 Kapittel 14. Energi Innledning Bygningsmassen står for om lag 40 % av innenlands energibruk i Norge. Byggenæringen er derfor

Detaljer

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS Konvertering fra olje til gass Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri Siv.ing. Mentor Energi AS 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Christian Grorud Weightless Values as

Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Christian Grorud Weightless Values as Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Energiråvarer i Vikens fjernvarmeproduksjon Naturlig monopol Konsesjon, Energiloven 5-1. (Konsesjon for fjernvarmeanlegg) Fjernvarmeanlegg kan ikke bygges

Detaljer

Myter og fakta om forskriftskrav til bygg

Myter og fakta om forskriftskrav til bygg Tipshefte 2 Tipshefte: Myter og fakta om forskriftskrav til bygg Myter og fakta om forskriftskrav til bygg Tipshefte fra Side 1 Utgitt november 2014 Teksten er utarbeidet av som er ansvarlig for innholdet.

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Dato: 18.09.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201302545-14 Ingunn D. Samset,

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Tilknytningsplikt innenfor området for fjernvarmekonsesjon.

Tilknytningsplikt innenfor området for fjernvarmekonsesjon. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.11.2010 65033/2010 2010/11084 M64 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/107 Planutvalget 14.12.2010 11/4 Bystyret 17.02.2011 Tilknytningsplikt innenfor

Detaljer

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Strategi for lavenergi og passivbygg Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere

Detaljer

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Liv B. Rindal, gruppeleder Miljø og fornybar, Asplan Viak AS Om energiutredningen Oppdrag fra

Detaljer

Samarbeid om smarte varmenett. v/ Erik A. Hammer, Grønn Byggallianse

Samarbeid om smarte varmenett. v/ Erik A. Hammer, Grønn Byggallianse Samarbeid om smarte varmenett v/ Erik A. Hammer, Grønn Byggallianse Fjernvarmedagene 2012 1 Skanska Eiendomsutvikling Aspelin Ramm Eiendom Storebrand Eiendom Forsvarsbygg Statsbygg Avantor OBOS Statoil

Detaljer

Passivhus og Zero Emission Buildings

Passivhus og Zero Emission Buildings Morgendagens bygg hvordan velge riktig? Seminar Grønn Byggallianse, Oslo 26. mai 2010 Passivhus og Zero Emission Buildings Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Innhold: Nye energiregler i

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger Norges vassdrags- og energidirektorat nve@nve.no Att: Olav Isachsen Oslo, 1. oktober 2009 Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger Bakgrunn Det vises til høringsbrev fra Norges

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 [200702469] Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 Sendt til byrådet. FORSLAG: Forslag fremsatt i komiteen: Bystyret

Detaljer

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger Deres referanse Vår referanse Dato 13.10.2009 NVE Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger EBL ser det som svært positivt at man nå legger opp til et system for

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige

Detaljer

Steinar Sandum Adax as. Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK.

Steinar Sandum Adax as. Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. Steinar Sandum Adax as Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. 1 Ny TEK er i spill - Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. ELISØR 2015 2 EN BRED OVERSIKT OVER

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20.

AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august Regulering av fjernvarmesektoren Møte med OED, KRD og MD 20. august Agenda kl 14 16.30 Innledning om prosessen - OED Oppdatering om status - Norsk Fjernvarme Hvordan virker dagens regulering? Hva vil myndighetene

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Vi viser til høringsbrev med forslag til nye energikrav til bygg. Arkitektbedriftene i Norge har følgende kommentarer til høringen.

Vi viser til høringsbrev med forslag til nye energikrav til bygg. Arkitektbedriftene i Norge har følgende kommentarer til høringen. Arkitektbedriftene i Norge Postboks 5482 Majorstuen 0305 OSLO Direktoratet for byggkvalitet Oslo, 18.05.2015 Vedr. høring Nye energikrav til bygg TEK15 Vi viser til høringsbrev med forslag til nye energikrav

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Rammer for utbygging og drift av fjernvarme

Rammer for utbygging og drift av fjernvarme Rammer for utbygging og drift av fjernvarme 3 2011 V E I L E D E R Veileder Rammer for utbygging og drift av fjernvarme Side 2 Veileder nr /2011 Veileder rammer for utbygging og drift av fjernvarmeanlegg

Detaljer

Rammer for utbygging og drift av fjernvarme

Rammer for utbygging og drift av fjernvarme Rammer for utbygging og drift av fjernvarme 3 2011 V E I L E D E R Rammer for utbygging og drift av fjernvarme Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Side 2 Veileder nr 3/2011 Veileder rammer for

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Varmeløsning og deres dekningsgrader Redaktør : Ida H. Bryn Forfattere : Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG OSLO: Postboks 4464 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: 22 02 63 00 LILLEHAMMER: Elvegata 19, 2609 Lillehammer Telefon: 61 27 59 00 SKIEN: Lyngbakkveien 5, 3736 Skien Telefon: 35 58 85 00 Epost: firmapost@erichsen-horgen.no

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

www Boligbyggelaget Usbl

www Boligbyggelaget Usbl www Boligbyggelaget Usbl Nordbygrenda «En rekke med fordeler» Mads G. Tveit 12.11.2015 Tomtekjøp Tomt kjøpt av Lørenskog kommune 2011 (solgt til høystbydende gjennom megler på det åpne markedet) Eiendommen

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

Digitalt førstevalg veien til raskere, enklere og sikrere samhandling med Trondheim kommune

Digitalt førstevalg veien til raskere, enklere og sikrere samhandling med Trondheim kommune Sentralarkivet Postboks 2300 7004 Trondheim Direktoratet for byggkvalitet Postboks 8742, Youngstorvet 0028 OSLO Høringsuttalelse - nye energikrav for bygg Vedlagt følger dokument fra Trondheim kommune.

Detaljer

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling Energivennlig utvikling av Daleområdet Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling CONCERTO PIME S Første byggetrinn vil være en Concerto utbygging:

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer