BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2"

Transkript

1 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate Kongsberg TLF WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2 2 Energibehov bygningsmasse Planlagt utbygging Lavenergihus Passivhus Energimerkning 3 3 Energifleksibilitet og energikilder Vannbåren varme 5 4 Investeringer og lønnsomhet Felles varmesentral Tilskudd 6 5 Konklusjon og anbefaling 6 6 Kilder 7 1 Innledning OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. 01 VERSJON A UTGIVELSESDATO UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT B AES AKAM AES 1.1 Bakgrunn Bingeplassen er et ubebygd område, hvor det planlegges utbygging av ca. 230 leiligheter og ca. 24 eneboliger, en privat barnehage på ca m² og

2 2/7 BINGEPLASS næringsarealer på ca m². I den forbindelse skal det utarbeides reguleringsplan for området, og denne energivurderingen er en del av dette arbeidet. Rapporten er utarbeidet av COWI AS på oppdrag fra Bingeplass Utvikling AS, Statsskog SF, Kongsberg Transport AS og ANS Gomsrudveien. 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune Utbyggere er pålagt av Kongsberg kommune å utarbeide en energiutredning[1]. Energiutredningen vurderer viktige faktorer for å sikre miljø- og energivennlig utbygging: Mer energieffektiv byggeskikk-isolasjonsverdi, varmegjenvinning osv. Lavenergibygg og passivhus Konsentrert utbygging - mindre frittliggende eneboliger, mer tun, kjede-, rekke-, terrassehus og lavblokk Tidsmessig konsentrert utbygging (felt for felt) for å gi bedre økonomisk grunnlag for felles energiløsninger Nærhet til lokale energikilder Lokalisering i forhold til redusert transportbehov og lokalklimatiske forhold 2 Energibehov bygningsmasse 2.1 Planlagt utbygging Det skal bygges ca. 230 leiligheter og ca. 24 eneboliger. På dette stadiet er ikke det totale arealet kjent. De nye boligene vil bli bygget i henhold til de nyeste byggeforskriftene som er Tekniske forskrifter 2010(TEK-10) som viser et totalt netto energibehov på /BRA kwh/m 2 for småhus og 115 kwh/m² for boligblokk eller ventet TEK-15 avhengig når bygningene bygges. I området skal det etableres en privat barnehage på ca m². TEK-10 gir et totalt netto energibehov for denne bygningen på 140 kwh/m². Det skal også etableres et næringsområde ca m². Bygningskategori er ikke kjent på dette stadiet. Det er antydet byggevarehandel og kanskje dagligvare. TEK- 10 viser et totalt netto energibehov på 210 kwh/m² for forretningsbygg og 175(190) for lett industri/verksteder. Energibehovet kan reduseres ved å sette strengere krav til byggenes energieffektivitet. 2.2 Lavenergihus Lavenergiboliger defineres i NS 3700:2013 og lavenergi yrkesbygninger defineres i NS 3701:2012. Sentrale elementer for å redusere energibehovet:

3 SETRA 3/7 kompakt bygg, med arealeffektiv planløsning (liten ytre flate i forhold til bruksareal) og minimering av kuldebroer i konstruksjonen ekstraisolert bygning lufttett bygning og balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning Ved bygging av lavenergibygg vil det totale energibehovet reduseres betraktelig, 2.3 Passivhus Passivhus er kjennetegnet ved å ha et enda lavere energiforbruk. Det er antydet at TEK15 vil få energikrav på Passivhusnivå. Passivboliger defineres i NS 3700:2013 og passivhus yrkesbygninger defineres i NS 3701:2012. De viktige elementer er; ekstra isolering, tett og kompakt bygningskropp, høyisolerte vinduer og varmegjenvinning. Passivhus innebærer at huset skal være tilnærmet "selvforsynt", slik at det ikke skal tilføres annen kjøpt energi enn det som er nødvendig til det minimale oppvarmingsbehovet, varmtvann, belysningen og drift av utstyr. Kostnadene ved byggingen vil være en noe høyere enn for andre hus, men energikostnadene igjennom byggets levetid vil være betydelig lavere. 2.4 Energimerkning Det er innført obligatorisk energimerking av boliger som selges eller leies ut. Dette innebærer at disse må ha en energiattest. Energiattesten består av et energimerke som viser bygningens energistandard. Bygninger står for opp mot 40 prosent av Norges totale energibruk. Målet er å øke bevisstheten om energibruk og løsninger som kan gjøre boligen eller bygningen mer energieffektiv. I praksis vil det for nye bygg kun være tale om A, B og C, da C er basert på nivå TEK Dette betyder at alle nye bygninger som kun akkurat overholder forskriftskravene vil bli merket med C. Lavenergiboliger vil normalt få B, mens såkalte passivhus kan få en A. Bygg med varmepumper har et fortrinn i Energimerkingen. Nedenstående skjemaer er hentet fra Energimerkning.no.

4 4/7 BINGEPLASS

5 SETRA 5/7 3 Energifleksibilitet og energikilder Det er stadig mer fokus på energifleksibilitet, og muligheten for bruk av andre energikilder enn elektrisitet. Jfr ledd i TEK-10: "Bygning over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker." Jfr ledd i TEK-10: " Bygning inntil 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker" gir det et krav til alternativ energiforsyning til bygningene. Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, bioolje, etc. 3.1 Vannbåren varme Ved å installere vannbåren varme i bygninger har man lagt til rette for energifleksibilitet, og er ikke bundet til en bestemt energikilde. Et vannbårent distribusjonssystem består som regel av varmerør i gulv (vannbåren gulvvarme), radiatorer montert på vegg, eller en kombinasjon av disse to. Varme i gulvet gir store varmeflater og er godt egnet for lavtemperatursystem, som gjør det gunstig for varmepumper, samtidig som det også gir god varmekomfort Varmesentral Med vannbåren varme i husene, leiligheter, barnehage og næringsarealer, ligger forholdene til rette for å etablere en felles eller flere varmesentraler. Fordelen med en felles sentral er blant annet mer effektiv og profesjonell drift. Bolig- og leielighetseiere og næringseiere vil betale for strøm og oppvarming, og trenger ikke tenke på vedlikehold og drift av varmeanlegg. Det må vurderes om det er mest rasjonelt og energiøkonomisk å etablere en felles varmesentral for hele området eller flere varmesentraler. Den vurderingen vil også være avhengig av hvilken varmekilde som velges. En varmesentral kan benytte flere ulike varmekilder, for eksempel spillvarme, avfall, varmepumper og biobrensel eller en kombinasjon av disse. Spiss- og reserveeffekten dekkes normalt av elektrisitet Alternative energikilder Når man har etablert vannbåren varmedistribusjon, er det mulig å forsyne systemet med varme fra mange ulike energikilder. Varmepumpe Varmepumper henter varme fra omgivelsene, luft, vann, berg eller lignende. For

6 6/7 BINGEPLASS Bingeplass vil det sannsynligvis være mest aktuelt med geovarme som varmekilde, det vil si at man henter varme fra borehull i grunnen eller installasjon av luft/vannvarmepumpe i hver enkelt bolig eller yrkesbygning. Bioenergi Bioenergi i form av flis, briketter eller pellets kan være aktuelt å benytte i en felles varmesentral, men grunnet plasskrevende lagring vil dette antagelig ikke bli aktuelt for prosjektet, selv om det finnes flere sagbruk og det pågår skogsdrift i av et visst omfang i nærområdet/kommunen. Solenergi Gjennom å montere solfangere, gjerne på tak eller fasade på boliger og barnehage, som solavskjerming, på tak eller på fasade på næringsbygg kan en del av oppvarmingsbehovet dekkes av gratis varme fra solen. Varmen som produseres brukes ofte til varmtvannforsyningen i boliger eller næringsbygg. For å kunne utnytte solvarmen må det også installeres et varmelager som er plasskrevende. Fjernvarme/nærvarme Bingeplass ligger utenfor konsesjonsområdet for planlagt fjernvarme, det må i så tilfelle etableres på området som et nærvarmeanlegg, se kap om varmesentral. 4 Investeringer og lønnsomhet 4.1 Felles varmesentral Dersom investering i en egen varmesentral skal være lønnsom, må det totale varmebehovet være av en viss størrelse, og dersom man velger å satse på passivhus med solvarme i tak anbefales ikke felles varmesentral for boligene. Avstanden mellom bygningene vil selvsagt ha stor betydning for kostnadene til distribusjonsnettet, og også effektiviteten til hele systemet. Lange transportstrekk gir større tap og høyere investeringer. Det er derfor viktig å få mest mulig effektiv distribusjon. 4.2 Tilskudd Enova er et statelig foretak under Olje- og energidepartementet som skal fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. De gir blant annet investeringsstøtte til varmesentraler[2]. 5 Konklusjon og anbefaling Med de opplysninger som foreligger per i dag, vil vi anbefale å utrede nærmere muligheten for å etablere et nærvarmenett for området. Varmepumpe fremstår som den mest aktuelle energikilden i Kongsberg-området, men muligheten en kombinasjon med varmepumpe og solenergi bør vurderes.

7 SETRA 7/7 6 Kilder [1] "Energiutredning Kongsberg kommune 2011", utarbeidet av EB og NEE: [2] Program for varmesentraler:

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark Arendal Idrettspark Valgte føringer for miljø og energiomsetting i idrettsparken. Totalprosjekt Petter Norberg Arendal kommune PNO 06.10 Orientering Presentasjonen gir orientering om de viktige (riktige?)

Detaljer

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Forhåndskonferansen med Energi som tema Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010 TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012 Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme Bergen 16/10 2012 Ole Aksel Sivertsen og Trond Bratsberg Agenda for dagen 12:45-12:55: Velkommen

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter plan- og bygningsloven.

Det ble <ikke> avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter <og / eller> plan- og bygningsloven. Tilsyn med prosjektering for oppfyllelse av energikrav Rapport etter tilsyn med . Foretaket har ansvarsrett

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE

ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE OKTOBER 2014 ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE (PLAN ID 217) Grimstad kommune ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 6 4613 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011 Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011 Klimaforum: Smart og effektiv energibruk Bergen Næringsråd Ole Aksel Sivertsen Vår visjon Drivkraften for fremtidsrettede energiløsninger Vårt ansvar Fremme

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Passivhus. Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Passivhus. Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Passivhus Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage Agenda Hvem er vi Utvikling i tiden, de grønne verdier Teknisk Forskrift Energimerkeordningen Kommuneplan, arealplan,

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Strategi for lavenergi og passivbygg Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Skog og Tre 2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Hvem er vi? 06.06.2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 2 Målsetting: Energieffektivt byggeri med større bruk

Detaljer

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

Fjernvarme. i passivhus

Fjernvarme. i passivhus Fjernvarme i passivhus En regional aktør på Agder Agder Energi Varme Leverer rundt 135 GWh i 2013, vekst ~10 GWh/år Konsesjon for Arendal, Grimstad og Kristiansand Arendal metangass fra avfall pluss bio

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING

Detaljer

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av SEEN Nordic AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert. Der

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

SKJEMA FOR ENERGIMERKING AV BOLIG

SKJEMA FOR ENERGIMERKING AV BOLIG SKJEMA FOR ENERGIMERKING AV BOLIG Energimerking skjer normalt elektronisk ved å logge seg inn på www.energimerking.no. Papirskjemaet er for dem som ikke kan bruke den elektroniske løsningen. For detaljert

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisst heten om energibruk og valg av energi

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Varmeløsning og deres dekningsgrader Redaktør : Ida H. Bryn Forfattere : Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG OSLO: Postboks 4464 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: 22 02 63 00 LILLEHAMMER: Elvegata 19, 2609 Lillehammer Telefon: 61 27 59 00 SKIEN: Lyngbakkveien 5, 3736 Skien Telefon: 35 58 85 00 Epost: firmapost@erichsen-horgen.no

Detaljer

EUs energidirektiv på norsk

EUs energidirektiv på norsk EUs energidirektiv på norsk Kursdagene ved NTNU 2005 Hvordan dokumentere byggets energiytelse forenklede metoder Dr.ing./Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk & ProgramByggerne ANS

Detaljer

Løvåshagen Borettslag, Bergen

Løvåshagen Borettslag, Bergen Løvåshagen Borettslag, Bergen Ref: Tor Helge dokka, Inger Andresen og Karin Buvik, SINTEF Byggforsk, 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: ByBo AS Arkitekt: ABO Plan & Arkitektur Rådgivende: Node Geir Knudsen

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15)

HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15) Oslo, 18. mai 2015 Deres ref.: 15/1311 Direktoratet for byggkvalitet post@dibk.no HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15) Innledning Naturvernforbundet ble grunnlagt i 1914 og er Norges eldste

Detaljer