Notat Dato 16. desember, 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat Dato 16. desember, 2012"

Transkript

1 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i TEK TEK10 og mulighetene for tilrettelegging for bruk av varmepumper 4 4. Markedet for nybygg 5 5. Markedet for rehabilitering 7 6. Implikasjoner av fjernvarmetilknytning 8 7. Markedspotensial for varmepumper i forbindelse med TEK Økonomisk markedspotensial i forbindelse med TEK10 9 Referanser 11 1

2 Sammendrag Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) inneholder skjerpede krav til energiforsyning som er gjeldene for nybygg og søknadspliktige rehabiliteringer. Kravene innebærer at det ikke er tillatt å installere oljekjel for å dekke basisbehovet for oppvarming i bygg. Videre kreves det at det installeres oppvarmingsløsninger som baserer seg på alternativer til direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. For bygg med over 500 m oppvarmet BRA skal minimum 60 % av samlet netto varmebehov til romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft og varmt tappevann dekkes av alternativer, og for mindre bygg er andelskravet 40 %. Det kan gis unntak for andelskravene for boligbygg som har et samlet årlig oppvarmingsbehov på under kwh, eller dersom det ikke er lønnsomt å tilrettelegge for bruk av alternativer over byggets levetid. På grunn av lave investeringskostnader og energipriser har bygg i et historisk perspektiv hovedsakelig basert varmeløsningene på olje eller elektrisitet. Ettersom nye krav til energiforsyning begrenser adgangen til bruk av disse løsningene, vil etterspørselen og markedet for alternativer basert på biomasse og varmepumper øke. Når det gjelder varmepumper, vil et punktvarmesystem som en enkelt luft-luft varmepumpeinstallasjon imidlertid ha problemer med å dekke en tilstrekkelig andel av totalt netto varmebehov slik at andelskrav til energiforsyning oppfylles. Slike systemer vil da kun installeres i boligbygg som omfattes av energiforsyningskravenes unntaksbestemmelser. Andre varmepumpeløsninger basert på f.eks. vannbåren varmeavgivelse vil derimot enkelt kunne oppfylle andelskravene. Totalt markedspotensial for varmepumper i forbindelse med TEK10 utgjør dermed alle nybygg og søknadspliktige rehabiliteringer. Ifølge statistikk fra SSB er det årlige potensialet for nybygg 3,3 millioner m² boligareal og 1,9 millioner m² areal i næringsbygg. Det føres ikke detaljert statistikk vedrørende rehabiliteringer, men basert på ulike beregninger kan det antas at det her dreier seg om et ytterligere årlig markedspotensial på 3,1 millioner m² boligareal og 1,5 millioner m² areal i næringsbygg. Ifølge data fra matrikkelen vil 94 % av boligbygningene være under 500 m², mens for næringsbygg er andelen 51 %. Det totale markedspotensialet for varmepumper vil imidlertid reduseres i de områder der det foreligger konsesjon og tilknytningsplikt for fjernvarme. Dette vil hovedsakelig dreie seg om tettbebygde strøk og de større byene. Dersom man legger tall for varmeinstallasjoner fra Holteprosjekt kalkulasjonsnøkkelen til grunn kan man anta et samlet markedspotensial i forbindelse med TEK for varmesystemer med forbrenningskjeler på ca. 6 milliarder for boliger og 2 milliarder for næringsbygg, inkludert vannbårent varmefordelingsutstyr. Løsninger basert på varmepumper vil ha en høyere installasjonskostnad, men vil for utbyggere likevel kunne fremstå som et lønnsomt alternativ på sikt gjennom lavere energiutgifter. Dersom man legger til grunn oppgitte investeringskostnader for varmepumpeinstallasjoner som mottatt støtte fra Enova vil det totale markedspotensialet for varmepumper kunne beregnes til rundt 9 milliarder for boliger og 3 milliarder for næringsbygg. 2

3 1. Bakgrunn Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK10) setter krav til energiytelse for nybygg og søknadspliktige rehabiliteringer (forskriftens kapittel 14). Energikravene omfatter krav til energieffektivitet (maksimalt netto energibehov), krav til energiforsyning og krav til tilrettelegging for bruk av fjernvarme for prosjekter der det foreligger tilknytningsplikt. Krav til energiforsyning reguleres i forskriftens 14-7, og denne har til hensikt å sikre at det installeres varmeløsninger basert på alternativer til direktevirkende elektrisitet og fossilt brensel. I et historisk perspektiv har lave investeringskostnader og lave energipriser ført til at varmeløsninger basert på direkte bruk av elektrisitet eller oljefyr har dominert varmemarkedet. Folke- og boligtellingen i 2001 avslørte at hele 79,1 % av norske husholdninger baserte oppvarmingen på elektrisitet eller elektrisitet i kombinasjon med andre oppvarmingsløsninger. Nye skjerpede krav til energiforsyning vil imidlertid vri valg av varmeløsninger til alternativer basert på bioenergi eller varmepumper. Hensikten med dette notatet er å synliggjøre hvilket markedspotensial leverandører av varmepumper står ovenfor i nybygg og rehabiliteringer i forbindelse med nye krav til energiforsyning i TEK Krav til energiforsyning i TEK10 Krav til energiforsyning reguleres av 14-7 i forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10). Forskriftsparagrafen lyden som følger: Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (3) Bygning inntil 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn kwh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. (5) Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m2 oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå. Paragrafens første ledd omtaler tilrettelegging for bruk av oljefyr og oljekjel. De nye kravene gjør at det ikke lenger er tillatt å installere oljekjel for å dekke basisbehovet for oppvarming. Tilrettelegging for bruk av oljekjel kan dermed kun gjøres for å dekke spisslastbehov. Statens byggtekniske etat skriver i sin veleider at kravet gjelder både ved rehabilitering og ved utskifting av hele, eller en vesentlig del av, byggets varmesystem. Ved kun utskifting av eksisterende kjel som et isolert tiltak, gjelder ikke dette kravet. 3

4 Forskriftens andre og tredje ledd beskriver krav om tilrettelegging for bruk av alternativer til elektrisitet og fossile brensler til oppvarming og skiller mellom bygg over 500 m² oppvarmet BRA og bygg under 500 m² oppvarmet BRA. For større bygg kreves det at det installeres varmeløsninger som sikrer at mer enn 60 % av netto varmebehov kan dekkes av alternativer til direktevirkende elektrisitet og fossile brensler. Med netto varmebehov menes behov for energi til romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft og varmtvann. Tillatte varmeløsninger kan for eksempel være basert på solfanger, biokjel, varmepumper, pelletskamin, vedovn eller biogass. For bygg under 500 m² oppvarmet BRA er kravet at det skal tilrettelegges for at minimum 40 % av varmebehovet kan dekkes av alternativer til direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. Tredje, fjerde og femte ledd redegjør for unntaksbestemmelsene til krav om tilrettelegging for bruk av alternativer til elektrisitet og fossile brensler. Her settes et tydelig skille mellom boligbygg og næringsbygg. For boligbygg er det mulig å fravike fra kravet om bruk av alternativer til direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler dersom det i et livssyklusperspektiv ikke er privat-/bedriftsøkonomisk lønnsomt. I tillegg er boligbygg som har et årlig netto varmebehov under kwh unntatt kravet. Sistnevnte vil i praksis dreie seg om småhus og eneboliger under 170 m² oppvarmet BRA eller noe større bygg med lavenergi-/ eller passivhus utforming. Boligbygg som er unntatt kravet til alternativ forsyning og som ikke oppfyller kriterier for passivhusnivå må uansett installere skorstein/pipe og lukket ildsted for bruk av biobrensel, med mindre boligen tilfredsstiller passivhusnivå (NS 3700). Næringsbygg har svært begrenset med unntaksmuligheter fra kravet om tilrettelegging for bruk av alternativer til direktevirkende elektrisitet og fossile brensler til varmeformål. Betingelsen for unntak er at det må være «praktisk umulig å tilfredsstille kravet», noe som i praksis vil være begrenset til et ubetydelig antall bygg. 3. TEK10 og mulighetene for tilrettelegging for bruk av varmepumper Varmepumper kan dekke termisk energibehov til romoppvarming, ventilasjon og tappevann. TEK10 stiller skjerpede krav til netto energibehov i nye bygg og rehabiliteringer, noe som gjør at varmebehovet vil være vesentlig lavere enn for bygg bygget etter eldre forskriftskrav (TEK97 og tidligere). Tabell 1 gir en oversikt over energibudsjett til varmeformål i bygninger som tilfredsstiller minimumskrav til energieffektivitet i TEK10. Årlig netto varmebehov i kwh/m² oppvarmet BRA Småhus Boligblokk Kontor Hotell Skolebygg Sykehus Romoppvarming Ventilasjon Tappevann Sum Andel av totalt varmebehov Småhus Boligblokk Kontor Hotell Skolebygg Sykehus Romoppvarming 58 % 43 % 42 % 49 % 38 % 41 % Ventilasjon 7 % 11 % 47 % 23 % 45 % 29 % Tappevann 35 % 46 % 11 % 28 % 17 % 29 % Tabell 1: Energibudsjett til oppvarming i TEK10 bygg (Kilde: BE og Xrgia) Varmepumper fanger termisk energi fra omgivelsene (luft, grunn, vann), og kan ha luftbåren eller vannbåren varmeavgivelse. Luft-luft varmepumper er et punktvarmesystem og kan kun 4

5 dekke deler av behov til romoppvarming og oppvarming av ventilasjonsluft, avhengig av lokale klimaforhold, bygningens størrelse og bygningens utforming. En vanlig oppfatning er at en luftluft varmepumpe kan dekke 50 % av samlet behov for romoppvarming og ventilasjonsluft. Dersom det ikke tilrettelegges for alternativer til elektrisitet og fossile brensler for oppvarming av tappevann, vil det kun være mulig å installere luft-luft varmepumpe i bygg som omfattes av unntaksbestemmelsene i krav til energiforsyning. Det vil si småhus/eneboliger som er mindre enn 170 m² oppvarmet BRA eller der det ikke er lønnsomt å tilrettelegge for bruk av alternative varmeløsninger basert på vannbåren varmeavgivelse i et livssyklusperspektiv. En interessant observasjon man kan gjøre ut fra energibudsjettet er at behovet for tappevann i boligblokk utgjør 46 % av totalt varmebehov. Dette innebærer at bruk av varmepumper tilknyttet varmtvann vil være en tilstrekkelig løsning for å oppfylle energiforsyningskravet i bygg under 500 m² oppvarmet BRA. Varmepumpeløsninger som baserer seg på vannbåren varmeavgivelse vil uansett bygningskategori og bygningsstørrelse være i tråd med forskriftens krav. Det stilles ikke krav til varmepumpes teknologi eller effektivitet i denne sammenheng. Grunnen til dette er at elektrisitet som tilføres varmepumpesystemet ikke regnes som direktevirkende bruk av elektrisitet. Ifølge rapporten Grunnvarme i Norge Kartlegging av økonomisk potensial (NVE/Asplan viak, 2011) er det teknisk mulig å dekke alt varmebehov i den norske bygningsmassen med varmepumper. Markedspotensialet for varmepumper i forbindelse med TEK10 vil derfor være alle nybygg og søknadspliktige rehabiliteringer. 4. Markedet for nybygg SSB og Prognosesenteret fører statistikk over nybyggsprosjekter, både i areal og i antall bygg, Statistikken har blitt lagt til grunn i en rekke utredninger. Tabell 2 under viser ulike beregninger for årlige tilfang av nybygg i ulike analyser, fordelt på boliger og næringsbygg. Oppvarmet BRA Xrgia (2009) Lavenergiutvalget NVE - Klimakur Boliger 3,3 mill 2,9 mill 2,8 mill Næringsbygg 1 mill (i 2020) 2,5 mill 1,4 mill Tabell 2: Vurderinger av årlig nybygging, oppgitt i oppvarmet bruksareal NVEs sektorstudie for bygg som ble utført i forbindelse med Klimakur er en vanlig referanse for omfanget av nybygg. NVE har basert sine beregninger på Prognosesenterets tall for gjennomsnittlig nybygget areal fra Gjennomsnittlig tilgang på areal i næringsbygg i denne perioden var 1,6 millioner m² per år. NVE viser til at tallene for nybygg riktignok har vært høyere de fire påfølgende årene, men NVE mener at dette er nært knyttet til den finansielle utviklingen i næringslivet og valgte derfor å legge til grunn et noe mer konservativt anslag. Statistikk fra SSB viser oss at nybyggstakten har sunket noe i kjølvannet av finanskrisen, men ikke så mye som nivåer før Figur 1 viser årlig utbygging av næringsbygg for perioden (tall for 2011 gjelder perioden januar t.o.m. oktober). Tallene inkluderer ikke bygg innen industri, fisk, jordbruk og transport. Figur 2 viser årlig igangsatt utbygging av boligbygg. Figur 3 viser årlige aggregerte arealer for alle nybygg, både boliger og næringsbygg. 5

6 Figur 1: Årlig igangsatt næringsbygg oppgitt i BRA (Kilde: SSB) Figur 2: Årlig igangsatt næringsbygg oppgitt i BRA (Kilde: SSB) Figur 3: Årlig igangsatt nybygg oppgitt i BRA (Kilde: SSB) 6

7 Dersom vi legger til grunn gjennomsnittlig nybygging i årene 1996 til 2010 får vi årlig tilfang nybygg på totalt 5,1 millioner m² BRA, fordelt på 3,3 millioner m² BRA for bolig og 1,9 mill m² BRA for næringsbygg. 5. Markedet for rehabilitering Krav til energiforsyning i TEK10 er gjeldene både for nybygg og søknadspliktige rehabiliteringer. I Norge føres det dessverre ikke detaljert statistikk på hverken rehabilitering eller sanering/rivning av eksisterende bygningsmasse. Rehabiliteringsraten er imidlertid drøftet i en rekke studier. Disse studiene baseres sine antagelser om rehabilitering i hovedsak på data fra SSB og Matrikkelen. Ulike antagelser om rehabiliteringsraten er gjengitt i tabell 3. Rehabiliteringsrate Xrgia (2009) Lavenergiutvalget NVE - Klimakur Boliger 4 % 1,5 % 1,5 % Næringsbygg 5 % 1,5 % 1,5 % Tabell 3: Antatt rehabiliteringsrate fra ulike beregninger Det er grunn til å tro at antagelser om rehabiliteringsrate generelt er for optimistiske i de ulike utredningene. F.eks. Lavenergiutvalget sier at rehabiliteringsraten forutsetter implementering av en rekke energipolitiske virkemidler. Eldre publikasjoner gir indikasjoner på en noe lavere rehabiliteringsrate. Eksempelvis legger Enovas Byggstudie far 2003 til grunn en rehabiliteringsrate på 0,6 % for næringsbygg. I dette notatet er det valgt å bruke en konservativ rehabiliteringsrate på 1,2 % for både boliger og næringsbygg. For å vurdere markedet for rehabilitering man ta utgangpunkt i den totale bygningsmassen i Norge. Statistikken for bygningsmassen er heller ikke komplett, og man må basere seg på beregninger på grunnlag av data hos SSB og Matrikkelen. Figuren under gir en oversikt over en slik beregning av norsk bygningsmasse i 2010, oppgitt i bruksareal. Tallene er utarbeidet av Multiconsult i samarbeid med blant annet Prognosesenteret og NHO-Service og er benyttet som innspill til grunnlagsfakta i kommende Stortingsmelding om bygningspolitikken (forventes offentliggjort våren 2012). Oversikten viser at Norges bygningsmasse består av 385 millioner m², der 33,5 % er yrkesbygg og 66,5 % er boliger. Figur 4: Norges bygningsmasse i areal i 2010 (Kilde: Bjørberg, Multiconsult 2011) 7

8 Basert på valgte rehabiliteringsrater vil dermed årlig marked for rehabilitering kunne beregnes til 3,1 millioner m² BRA for boliger og 1,5 millioner BRA for næringsbygg. 6. Implikasjoner av fjernvarmetilknytning Krav til tilrettelegging for bruk av fjernvarme i TEK10 gjør at markedspotensialet for varmepumper er svært begrenset i områder der det foreligger konsesjon og tilknytningsplikt til fjernvarme. Dette gjelder særlig de største byene i Norge der fjernvarmenettet er godt utbygd.. Figuren under gir en fylkesoversikt over igangsatt bygging av bruksareal i 2010, da det totalt ble det igangsatt bygging av 5,56 millioner m² BRA 1, fordelt på 55 % boliger og 45 % næringsbygg. Denne oversikten viser seg at nybyggingen i hovedsak finner sted i tett befolkede fylker som også har områder med godt utbygd infrastruktur for fjernvarme. Figur 5: Igangsatt bygging bruksareal i 2010, fylkesfordelt Norges største fjernvarmeselskap er Hafslund som leverer fjernvarme i Oslo. Hafslund har de siste 10 årene doblet sin fjernvarmeproduksjon til 1782 GWh i % av nye tilknytninger til fjernvarme er eksisterende bygningsmasse. Her kommer fjernvarme som regel til erstatning for en eksisterende oljekjel. 20 % av Hafslunds nytilknytninger består av nybygg. 7. Markedspotensial for varmepumper i forbindelse med TEK10 Krav til energiforsyning i TEK skiller mellom bygg over og under 500 m² BRA, der mindre bygg må tilrettelegge for at minimum 40 % av varmebehovet kan dekkes av alternativer til elektrisitet, og 60 % gjelder for større bygg. SSB fører ikke statistikk over bygningsspesifikke areal for nybygg, og som nevnt tidligere i notatet føres det ikke statistikk over rehabiliteringer. Man kan imidlertid anta at fordelingen av byggstørrelser er konstant for eksisterende bygg, nybygg og rehabiliteringer. Matrikkelen har data om størrelsesfordeling, og Xrgia har på bakgrunn av disse beregnet fordeling av størrelser både for boliger og nybygg. 1 Statistikken inkluderer ikke bygg i industri, fiskenæringen og bygge- og anleggsbransjen. 8

9 Figur 6: Fordeling av byggstørrelser per sektor (Kilde: Xrgia) Xregia definerer bygg under 550 m² som «ekstra små». Dersom vi antar at 10 % areal ikke er oppvarmet BRA vil bygg i denne kategorien bli gjenstand for krav om tilrettelegging før minimum 40 % oppvarming basert på alternativer til elektrisitet og fossile brensler. Samlet markedspotensial for varmepumper, oppgitt i BRA er gjengitt i tabell 4. Nybygg Rehabilitering Andel bygg <500 m² Bolig 3,3 mill m² BRA 3,1 mill m² BRA 94 % Næringsbygg 1,9 mill m² BRA 1,5 mill m² BRA 51 % Tabell 4: Samlet markedspotensial for varmepumper ifm TEK10, nybygg og rehabiliteringer 8. Økonomisk markedspotensial i forbindelse med TEK10 Det ligger utenfor dette notatets rammer å beregne nøyaktig økonomisk markedspotensial for varmepumper i forbindelse med TEK10. Kostnader knyttet til varmepumpeinstallasjoner vil være svært prosjektspesifikke, og variere ut ifra blant annet valgt teknologi, bygningstørrelse, bygningskategori, dimensjonering, lokalt klima, etc. Tallene fra Holteprosjekt baserer seg på olje/elektro/biokjel med vannbåren varmefordeling. Disse som har en langt lavere investeringskostnad enn varmepumper. Disse merinvesteringen kan imidlertid ofte forsvares økonomisk over varmesystemets levertid da løpende energikostnader blir betraktelig lavere enn for alle andre varmeløsninger. Tabell 4 sammenligner investeringskostnadene ved ulike lokale varmesentraler. Kostnadstallene er hentet fra Enovas portefølje over prosjekter som har mottatt støtte via varmeprogrammet og Holteprosjekt kalkulasjonsnøkkelen. Kr/kW Små (<500 kw) Mellomstor ( kw) Stor (>1 MW) Olje/Elektro Flis Pellets Varmepumpe (grunn) Varmepumpe (luft-vann) Tabell 5: Kostnadstall lokale varmesentraler 9

10 Dersom man legger tall for varmeinstallasjoner fra Holteprosjekt kalkulasjonsnøkkelen til grunn vil man kunne se for seg et samlet markedspotensial for varmesystemer på ca. 6 milliarder for boliger og 2 milliarder for næringsbygg, inkludert vannbårent varmefordelingsutstyr. Legger man derimot til grunn tilsvarende tall for varmepumper vil markedspotensialet for varmeinstallasjoner som baserer seg på disse kunne øke opp mot 9 milliarder for boliger og 3 milliarder for næringsbygg. 10

11 Referanser Lavenergiutvalget, Energieffektivisering, 2009 Hafslund fjernvarme, Fjernvarme vs lokal energiproduksjon, presentasjon på frokostmøte i regi av NBEF, 7. juni 2011 Holteprosjekt, Kalkulasjonsnøkkelen, 2006 Multiconsult, Innspill til Faktakapittel i Stm Bygningspolitikk, 2011 NVE/Asplan viak, Grunnvarme i Norge Karlegging av økonomisk potensial, 2011 NVE, Tiltak og virkemidler for redusert utslipp av klimagasser fra norske bygninger, 2010 Prognosesenteret, Kostnader ved installasjon av vannbåren varme, 2010 SSB, Statistikkbanken - Byggeareal, 2011 Vista Analyse, Fremskriving av varmepumpens bidrag til det norske energisystemet, 2006 Xrgia, Potensial for fornybar varme og kjøling i 2020 og 2030,

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Steinar Sandum Adax as. Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK.

Steinar Sandum Adax as. Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. Steinar Sandum Adax as Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. 1 Ny TEK er i spill - Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. ELISØR 2015 2 EN BRED OVERSIKT OVER

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Seniorrådgiver Tore Wigenstad Enova Fjernvarmedagene 2012 26.10.12 Enova støtter utbredelsen av Lavenergi og Passivhus (= energigjerrige bygninger) Enova støtter

Detaljer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Andreas Stokke Rådgiver Disposisjon Varmeområdet TEK 07/10 Tilknytningsplikt Visjon Fornybar varme skal være den foretrukne form

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15)

HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15) Oslo, 18. mai 2015 Deres ref.: 15/1311 Direktoratet for byggkvalitet post@dibk.no HØRINGSUTTALELSE TIL NYE ENERGIKRAV TIL BYGG (TEK 15) Innledning Naturvernforbundet ble grunnlagt i 1914 og er Norges eldste

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Strategi for lavenergi og passivbygg Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere

Detaljer

Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter plan- og bygningsloven.

Det ble <ikke> avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter <og / eller> plan- og bygningsloven. Tilsyn med prosjektering for oppfyllelse av energikrav Rapport etter tilsyn med . Foretaket har ansvarsrett

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark Arendal Idrettspark Valgte føringer for miljø og energiomsetting i idrettsparken. Totalprosjekt Petter Norberg Arendal kommune PNO 06.10 Orientering Presentasjonen gir orientering om de viktige (riktige?)

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme Arild Fallan, Rådgiver Agenda 1. Fornybar Varme i Energieffektive bygg 2. Fornybar Varme- hvilke valg finns? 3. Enova støtteprogram

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG OSLO: Postboks 4464 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: 22 02 63 00 LILLEHAMMER: Elvegata 19, 2609 Lillehammer Telefon: 61 27 59 00 SKIEN: Lyngbakkveien 5, 3736 Skien Telefon: 35 58 85 00 Epost: firmapost@erichsen-horgen.no

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Varmeløsning og deres dekningsgrader Redaktør : Ida H. Bryn Forfattere : Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

EU-direktiver som påvirker varmepumpebransjen i Norge. Varmepumpekonferansen 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

EU-direktiver som påvirker varmepumpebransjen i Norge. Varmepumpekonferansen 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting EU-direktiver som påvirker varmepumpebransjen i Norge Varmepumpekonferansen 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Agenda Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet

Detaljer

Utkast til høringsnotat

Utkast til høringsnotat Utkast til høringsnotat Høring av forslag om forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger i 2020 Forslaget gjelder endring av forurensingsforskriften. Forslaget innebærer at fyring med fossil

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN Marius Holm Næringseiendom 2010 Bellonas 10 første år: ACTION SPEAKS LOUDER THAN WORDS Bellonas kontorer Murmansk Oslo St. Petersburg Brussel

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

Til: Tore Woll, Energigass Norge Fra: Robert Martinez, Norconsult AS Dato/rev.: 15.04.2015 Kopi til: -- Konsekvenser av TEK15 energikrav for fossil gass til byggoppvarming BAKGRUNN Høringsnotat fra 16.

Detaljer

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5 NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer