NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

Transkript

1 Siv ing Netteberg AS Rådgivende ingeniør i VVS- og klimateknikk NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx 273 Bøler skole Bygningsfysikk Distribusjon: Lasse Skaar Undervisningsbygg Oslo KF Einar Påsche S-bygg AS Simulering av energiforbruk Det er gjennomført energiberegninger ved hjelp av simuleringsprogrammet Simien, for Bøler skole. Beregningene er gjennomført med basis i skolens tilstand etter gjennomført klimaskjermprosjekt, og med ventilasjonsluftmengder og gjennvinningsgrader slik de er presentert i notat fra UnionConsult. Det er også forutsatt utskifting av belysning til LED. Det er også foretatt simulering mot passivhusstandard. Resultater Simulering mot passivhusstandard viser at bygget tilfredsstiller denne standarden på alle områder unntatt for gulv på grunn og for SFP-faktor. Det er som forventet at ettersom gulvet ikke er utbedret så vil dette ha en u-verdi langt over kravet for passivhus. Når det gjelder SFP-faktorene som ligger noe over kravet, så betyr dette at aggregatene som er foreslått for prosjektet i realiteten er noe små i forhold til å tilfredsstille passivhusstandard. Dette fremgår også av notatet fra UnionConsult. En ren årssimulering gir en oversikt over forventet årlig energiforbruk. Simuleringen viser at bygget havner på et årlig spesifikt energiforbruk på i underkant av 73kwh/m2. En energimerkeberegning viser at vi havner på spesifikk energiforbruk ca. 25% over kravet til energimerke A, som betyr at bygget vil tilfredsstille energimerke B. Tabell 1, Spesifikk levert energi Energikilde Spesifikk levert energi [kwh/m2] Direkte elektrisitet 34,3 Vannbåren varme 38,5 Totalt 72,8 Posten direkte elektrisitet gjelder energi til belysning, drift av vifter, pumper, elektrisk utstyr (datamaskiner, maskiner og utstyr på kjøkken, sløydsal m.m). Posten vannbåren varme er energi til oppvarming av rom, oppvarming av ventilasjonsluft og oppvarming av varmt tappevann.

2 Tabell 2, dekningsgrad effekt/energi oppvarming Dekningsgrad effekt/energi oppvarming Effekt (dekning) Side 2 Dekningsgrad energibruk 185 kw (90 %) 100 % 164 kw (80 %) 100 % 144 kw (70 %) 100 % 123 kw (60 %) 100 % 103 kw (50 %) 98 % 82 kw (40 %) 95 % 62 kw (30 %) 84 % 41 kw (20 %) 65 % 21 kw (10 %) 39 % Nødvendig effekt til oppvarming av tappevann er ikke inkludert - Ovenstående tabell viser at effektbehov til oppvarming er ca 210 kw. Installert effekt på 82 kw (40% av maksimalt effektbehov) vil dekke 95 % av energiforbruket til oppvarming. Kakediagram 1, Årlig energibudsjett Årlig energibudsjett 1b Ventilasjonsvarme 19,6 % 1a Romoppvarming 28,0 % Vifter 12,0 % 6b Ventilasjonskjøling 7,0 % 3b Pumper 0,8 % 4 Belysning 14,0 % 5 Teknisk utstyr 18,6 % 1a Romoppvarming kwh 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) kwh 2 Varmtvann (tappevann) 0 kwh 3a Vifter kwh 3b Pumper 3700 kwh 4 Belysning kwh 5 Teknisk utstyr kwh 6a Romkjøling 0 kwh 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) kwh Totalt netto energibehov, sum kwh

3 Kakediagram 2, Varmetapsbudsjett Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Side 3 Varmetap gulv 19,8 % Varmetap tak 6,2 % Varmetap vinduer/dører 19,1 % Varmetap yttervegger 10,1 % Varmetap kuldebroer 4,2 % Varmetap infiltrasjon 5,8 % Varmetap ventilasjon 34,7 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall 0,07 W/m²K 0,04 W/m²K 0,14 W/m²K 0,14 W/m²K 0,03 W/m²K 0,04 W/m²K 0,25 W/m²K 0,71 W/m²K Full beregningsutskrift er samlet i eget vedlegg. Inndata I simuleringene er det lagt inn fjernvarme som varmekilde for å skille ut vannbåren varme fra direkte elektrisk oppvarming. Beregnet fjernvarmeforbruk kan erstattes av andre energikilder, som varmepumpe, biogass, bioolje, flis, pellets, solenergi eller strøm, eller kombinasjoner av disse. U-verdier Utgangspunktet for simuleringene har vært bygget slik det var før tiltakene ble iverksatt. Fra der har vi så korrigert u-verdier for etterisolerte fasader og yttertak samt for nye vinduer og dører iht. faktiske verdier for det rehabiliterte bygget. Gulv på grunn/kjellergulv er uendret og består av uisolert betongplate på mark. Det er så regnet en gjennomsnittlig u-verdi for gulvet basert på at deler av gulvene er på grunn mens deler av de er kjellergulv ca. 4 meter under terrengnivå.

4 Side 4 Tabell 3, U-verdier Bygningsdel U-verdi [W/m2K] Gulv på grunn /kjellergulv 0,34 Yttervegger 0,12 Tak 0,12 Vinduer 0,78 Dører 1,20 Internlaster For interne laster unntatt belysning er benyttet tall fra NS3031, tabell A2 som gir standardverdier for gjennomsnittlig varmetilskudd i driftstiden. For belysning er benyttet tall fra kriterier for passivhus og lavenergihus, NS 3701:2012, tabell 8, som gir verdier for krav til høyeste beregnede netto spesifikt energibehov til belysning. Vi forutsetter at belysning i bygget prosjekteres iht. disse kravene. Tabell 4, Internlaster Internlast Spesifikk effekt Kommentar [W/m2] Belysning 4,5 Iht. NS 3701:2012, tabell 8 Det er regnet med lysstyring iht. krav for passivbygg Regnet med 100% varmetilskudd fra belysning Utstyr 6,0 Iht. NS3031 (Overslagsberegning viser at dette stemmer godt for Bøler Skole) Regner 100% varmetilskudd fra utstyr Tappevann 0 Regner ikke med at tappevann kommer bygget til gode i form av romoppvarming. (NS3031, tabell A2) Personer 12,0 Iht. NS3031, tabell A2 Driftstider Driftstider for oppvarming, belysning, utstyr, personer og ventilasjon er hentet fra tabell A.3 i NS3031. Det er også settpunkttemperaturer for oppvarming. Tabell 5, Driftstider Timer/døgn Døgn/uke Uker/år Luftbehandling Det er for ventilasjonsanleggene regnet med nye luftbehandlingsaggregater iht. spesifikasjon på forslag til nye aggregater fra VVS-rådgiver UnionConsult. Da programmet ikke tillater at det legges inn flere aggregater med VAV-styring for hvert bygg, er aggregatene med virkningsgrader for gjenvinnere og SFP-faktorer slått sammen og lagt inn som middelverdier iht. nedenstående tabell.

5 Side 5 Tabell 6, Luftbehandling Bygning Total luftmengde for bygget Gjennomsnittlig virkningsgrad varmegjenvinner [%] Gjennomsnittlig SFP-faktor [m3/h] Bygg A ,82 1,71 Bygg B ,82 1,74 Bygg E ,83 1,58 Bygg E ,82 1,61 Bygg HJ ,79 1,75 [kw/m3h] Videre er det regnet med utvendig solavskjerming i form av motorstyrte screens med styringsautomatikk forriglet mot lysintensitet (solflux). Oslo den 21. november 2014 Siv ing Netteberg AS Jan Erik Netteberg