KOMPETANSEPROGRAM - FORNYBAR ENERGI I VARMESENTRALEN BIOENERGI mai Lars Løken Granlund, Energipolitisk rådgiver

Transkript

1 KOMPETANSEPROGRAM - FORNYBAR ENERGI I VARMESENTRALEN BIOENERGI mai 2012 Lars Løken Granlund, Energipolitisk rådgiver

2 SAMARBEIDSPARTNERE 2

3 NORSK BIOENERGIFORENING Norsk Bioenergiforening arbeider for å fremme økt produksjon og bruk av bioenergi. Som bransjeorganisasjon organiseres 350 bedrifter, organisasjoner, offentlige virksomheter og enkeltpersoner: Bønder og skogeiere Skogeierandelslag Biobrenselprodusenter Varmeprodusenter Kraftselskaper Skogsindustri- og biproduktleverandører Biodrivstoffaktører Biogassaktører Utstyrsleverandører Konsulentselskaper Offentlige aktører 17 TWh 15 mill. liter 6 mrd kr 6000 arbeid Vår arbeidsform Næringspolitisk påvirkning for bedre rammevilkår nasjonalt og EØS Informasjon og kommunikasjon Bransjenettverk Norge, Norden og EU.

4 4 KOMMERSIELLE BIOENERGIOMRÅDER Produksjon av biobrensel ved, flis, pellets, briketter, bioolje, biodrivstoff, biogass, etc. Biovarme Fjernvarme Lokale energisentraler Industrivarme Husholdninger / Næringsbygg / gardsvarme /Offentlige bygg Biokraft / CHP El- og varmeproduksjon Biodrivstoff Biodiesel, bioetanol, biogass

5 5 PROGRAM DAG Registrering Velkommen Omtale av kompetanseprogrammet. Bruk av bioenergi i Norge. Lars Løken Granlund, Norsk Bioenergiforening Ramme betingelser og støtteordninger for introduksjon av bioenergi Støtteordningene til ENOVA og Innovasjon Norge Trond Bratsberg, Enova Kaffepause Valg av kjeltyper, med vekt på pellets og flis Beskrivelse av brennerenheter, stokerinnmating og kjeler med fast eller bevegelig rist. Valg av teknologi i forhold til brensel, kjelstørrelse og andre forhold Christian Brennum, SGP Kort kaffepause Nødvendig utstyr til en komplett bio-varmesentral Dimensjonering og valg av lagersilo og utstyr for innmating av biobrensel, automatisk styring. Aske og askehåndteringsutstyr, røykgassrensing og skorstein, løsninger for varmebackup og spisslast. Sikkerhetsutstyr og brannvern Christian Brennum, SGP

6 6 PROGRAM DAG Lunsj Nødvendig utstyr til en komplett bio-varmesentral (forts.) Pause Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler Beregning av effekt og størrelser på anlegget. Montering og tilknytning til vannbårne systemer. Christian Brennum, SGP Kaffepause Villa-anlegg Spesielle forhold. Gjennomgang av typiske løsninger for pellets- og flisanlegg i mindre bygninger og eneboliger. Lagring av brensel, brenselhåndtering og kjelanlegg. Roy Eng, Ole Chr. Bye AS Oppsummering slutt dag 1

7 7 PROGRAM DAG Ulike typer biobrensel og anvendelsesområder Gjennomgang av de viktigste biobrenselstypene som er aktuelle i varmesentralen, med vekt på flis briketter og pellets. Brenslene blir omtalt med hensyn til kvalitetskrav, bruksområder og gjeldende standarder. Simen Gjølsjø, Institutt for skog og landskap, UMB Kaffepause Igangkjøring, trimming og optimalisering av bio-kjeler Prøvedrift av anlegget. Justering av brenselinnmating og forbrenningsluft. Generell trimming av anlegget for optimal ytelse. Utslippskrav. Christian Brennum, SGP Pause Vedkjeler Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum, SGP Lunsj Bruk av biofyringsolje Hva er biofyringsolje; basis, produksjon og bærekraft. Kvalitetsnivåer og standarder. Sikker drift ved et biooljefyranlegg, krav til tanker, systemer og brennere. Konvertering av anlegg fra fossil olje til biofyringsolje. Tilgjengelighet og leveringssikkerhet. Trym Denvik, Biol Pause Prosjektoppgave/gruppearbeid Oppsummering/avslutning

8 SAMARBEIDSPARTNERE 8

9 9 Målsetting med utvikling av kompetanseprogrammet (I) Overordnet prosjektmål Prosjektet skal gi økt kompetanse og enklere, rimeligere og kvalitetsforbedrede vannbårne oppvarmingssystemer med varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Kompetansen som oppnås gjennom deltakelse og gjennomføring skal være praktisk anvendbar og lede til varig endring hos aktørene. Delmål 1 (Operativt mål for utviklingsfasen) Prosjektet skal innen 31. mars 2011 utvikle en helhetlig kurspakke med både fordypningskurs, eksamener (5) og en ny felles nettportal for kursserien. Kurset vannbårenvarme erstatter det opprinnelige innføringskurset..

10 Målsetting med utvikling av kompetanseprogrammet (II) 10 Delmål 2 (Operativt mål for gjennomføringsfasen) Innen skal det gjennomføres et nærmere bestemt antall fordypningskurs innenfor de 5 ulike modulene. Målgruppene for kompetanseprogrammet er spesielt: Rørleggere. Rådgivende ingeniører. Entreprenører. Byggmestere/tømrere. Arkitekter. Ferdighusprodusenter. Elektroinstallatører. (andre interesserte)

11 Nytt kompetanseprogram 200 siders manual (+ nettportal og e-læring) 11

12 KORT BESKRIVELSE AV DE 5 FORDYPNINGSKURSENE Vannbåren varme Her gis en grundig gjennomgang av alle aktuelle områder innen varmedistribusjon i et bygg. Det fokuseres på varme- og effektbehov, som er bestemmende for størrelse på varmesentral og på gulvvarmeog radiatorløsninger, samt på behovet for akkumulatortanker. Det hele illustreres med flere eksempler. Bioenergi Her gis en bred gjennomgang av alle aktuelle kjeler for bruk av biobrensel, pelletskjel, flisfyrt kjel og vedkjel. Lagring og håndtering av biobrensel er også en viktig del av kurset. Det fokuseres videre på dimensjonering og montering ulike biokjeler. Kurset inneholder dessuten bruk av pelletskaminer til punktoppvarming.

13 KORT BESKRIVELSE AV DE 5 FORDYPNINGSKURSENE Fjernvarme Her fokuseres det på hva kundene må installere før de kopler seg på et fjernvarmenett. Viktig er også gjennomgang av erfaringer fra utbygging av fjernvarme til boligfelt. Varmepumper Her gis en bred gjennomgang av varmepumpeprosessen og de ulike varmekildene for en varmepumpe. Det fokuseres videre på dimensjonering av et varmepumpeanlegg og ulike systemløsninger. Viktig er også praktiske utfordringer ved montasje av varmepumpen. Solenergi Her gis en bred gjennomgang av solfanger og øvrige komponenter i et solvarmeanlegg. Det fokuseres spesielt på akkumulatortank som en viktig komponent i solvarmeanlegget. Det legges også vekt på dimensjonering og igangkjøring av solvarmeanlegg, med gjennomgang av flere eksempler.

14 14 KOMPETANSEKOMPENDIUM Kompetansekompendium for varmeanlegg kan lastes ned fra Enovas nettsider:

15 15 Varmenormen

16 SLUTTFORBRUK OG INPUT FJERNVARME Fjernvarme - flis og bark 847 GWh Bygg og anlegg 47 GWh Privat og offentlig tjenesteyting og forsvar 141 GWh Husholdninger GWh Fjernvarme - avfall GWh GWh Industri og bergverk GWh Fiske og jordbruk 47 GWh Fjernvarme - flis og bark GWh Fjernvarme - avfall GWh GWh Industri og bergverk GWh Bygg og anlegg 47 GWh Privat og offentlig tjenesteyting og forsvar 294 GWh Fiske og jordbruk 47 GWh Husholdninger GWh

17 17 BIOENERGIMARKEDET I NORGE Totalt netto innenlands sluttforbruk Industri og bergverk Transport 0 0 Fiske og jordbruk Husholdninger Privat og offentlig tjenesteyting og forsvar Bygg og anlegg Råstoff 0 0 Input i fjernvarme mv Flis og bark Avfall Sum sluttforbruk og input fjernvarme

18 Bioetanol 1,7 mill. liter ,1 % SLUTTFORBRUK AV BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN Bensin 1661,3 mill. liter Autodies el 2053,4 mill. liter Biodiesel 112,6 mill. liter Bioetanol 9,6 mill. liter ,7 % Bensin 1600 mill. liter Autodiesel 2355,8 mill. liter Biodiesel 144,2 mill. liter

19 19 Bioenergikonsum - Norge sammenliknet med Sverige 140,00 120,00 100,00 TWh 80,00 60,00 40,00 20,00 0, SV-bio NO-bio

20 20 NORGE GROR IGJEN Norsk skog har en årlig tilvekst på 25 mill kbm (i tillegg kommer grot mv), mens avvirkningen ligger på om lag 10 mill kbm Norge har et stort potensial for økt bruk av biomasse til: treforedling bioraffinering ( voksende marked ) papirproduksjon biobrensel (voksende marked )

21 21 Energipolitikk - Bioenergistrategien Forbruket kan mer enn dobles Forbruket av bioenergi i Norge er i dag ca 17 TWh pr. år. Beregninger viser at det kan hogges langt mer til bioenergi uten at det går på bekostning av miljøhensyn. På kort sikt kan forbruket mer enn dobles opp til TWh (innen 2020). Regjeringen vil øke forbruket med inntil 28 TWh innen 2020 Tusener av nye arbeidsplasser Store muligheter for de som vil satse på bioenergi, enten det er råstoffproduksjon eller varmeleveranser. Sysselsettingspotensialet er beregnet til årsverk pr TWh, slik at energisektoren gir muligheter for å skape tusener av nye arbeidsplasser i bygde-norge og styrke landbrukets inntektsmuligheter.

22 22 28 TWh bioenergi innen 2020 en utfordring som krever handling! 30,00 25,00 20,00 TWh 15,00 10,00 5,00 0, P2008 P2010 P2012 P2014 P2016 P2018 P2020

23 23 Energipolitikk - forsyningssikkerhet Vinteren 2010 og 2011: Mangel på varmeenergi bidro til høye strømpriser for bedrifter og husholdninger. Bioenergi gir forsyningssikkerhet og redusert behovet for å importere kullkraft og atomkraft til elektrisitetsforsyningen. Midt i kuldeperioden ble Klimakur (18. febr 2010) fremlagt - det må satses kraftig på bioenergi årene fremover. Bioenergi ut blant de mest samfunnsøkonomisk riktige klimatiltakene i industri- og energisektoren. Varmesektoren i Norge er på 55 TWh (bygg) i tillegg kommer industrien TWh. 17 TWh er biobasert varmeenergi Resten dekkes av elektrisitet og olje Dermed grunnlag for både energieffektivisering og økning av biovarmeandelen

24 24 Klimakur 2020 Biodrivstoff er eneste virkemiddel som kan gi klimagassreduksjoner som monner i transportsektoren Bioenergi er et av de mest samfunnsøkonomiske tiltakene for å få ned klimagassutslipp i oppvarmingssektoren og industrien Biobrensel i store mengder blir nødvendig for å få ned klimagassutslippene fra transport, industri og oppvarming

25 25 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN rimeligere, mer effektiv, mer miljøvennlig mer langsiktig