Innspill til Statsbudsjettet 2013 fra Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Transkript

1 TIL: Politisk ledelse i; Olje- og energidepartementet Finansdepartementet Næringsdepartementet Samferdselsdepartementet Miljøverndepartementet Landbruks- og Matdepartementet De politiske partiene på Stortinget og partiet Rødt Energi- og Miljøkomiteen Næringskomiteen Oslo 1. mars 2012 Innspill til Statsbudsjettet 2013 fra Norsk Bioenergiforening (NoBio) I forbindelse med Statsbudsjettet 2013, har NoBio en rekke forslag som vi presenterer i dette brev. Det er spesielt 2 forslag som vi vil fremheve: så vil vi med dette presentere følgende forslag: Bioenergipakke 1,2 milliarder sikres til bioenergisatsing. 1,2 milliarder kr (finansiell dekning for dette finnes i grunnfondet/enova) øremerkes i Enova til bioenergi sammen med måltall for bioenergi som en oppfølging av Bioenergistrategien og Klimaforliket. Det er videre spesielt viktig at Energifondet (Enova) ikke reduseres i kapitalstørrelse i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett 2012 eller i Statsbudsjettet Raskere innfasing av biodrivstoff i transportsektoren Dette omfatter både økning av omsetningspåbudet, økte avgifter for fossile utslipp, reduksjon av engangsavgifter for E85-biler og biohybrider samt krav til at Regjeringen igangsetter arbeidet med en ny biodrivstoffstrategi. Detaljene er presentert på de neste sidene i dette brev. Vi vil ta kontakt for oppfølging og presentasjon av innholdet i vårt budsjettinnspill. Vennlig hilsen Norsk Bioenergiforening (NoBio) Inge Olav Fure/s/ Påtroppende daglig leder Lars Granlund/s/ Energipolitisk rådgiver

2 Vedlegg : Notat om krav til Statsbudsjettet 2013 Status og utfordringer stasjonær sektor Bioenergiproduksjonen har økt vesentlig de siste årene. Hovedårsaken til kan i hovedsak forklares vha Regjeringens tiltakspakke på energiområdet (som NoBio medvirket med forslag til) og kalde vintre. Produksjon og bruk av bioenergi økte fra 14,7 TWh i 2009 til 17,2 TWh i 2010 (kilde SSB). Dette var en økning på ca 17%. Bioenergi utgjør nå ca. 10 % av den stasjonære energibruken i Norge, og stabiliserer forsyningssikkerheten i de store byene. Sektoren gir et årlig verdiskapingsbidrag på om lag 6 mrd. Kr (kilde Østlandsforskning), samt grunnlag for mange arbeidsplasser i distriktsnorge og økt aktivitet i skogbruket. Ved implementering av tiltakspakken tidlig i 2009 ga dette stor aktivitet i Enova. Dette gav resultater for 2010, og vil gi noe for Men kontraktfestet bioenergiutbygging gikk ned med omlag 30 % fra 2010 til 2011, og vi frykter at veksten vil dabbe av hvis ikke investeringsstøtten fra Enova styrkes og kommer opp på et nivå nærmere el-sertifikatene. Støttenivået for biovarme tilsvarer 3 øre/kwh, mens el-sertifikatprisen er forventet å være øre/kwh. For å unngå konkurransevridning, og uheldig kapitalflyt fra fornybar varmeproduksjon til kraft må varmeenergimarkedet sikres med tilstrekkelige virkemidler tilsvarende el-sertifikatmarkedet - det sikrer et samfunnsøkonomisk lønnsomt, fornybart, energifleksibelt og robust energisystem. ENOVA og INNOVASJON NORGE må fortsatt være det viktigste virkemidlet for å oppnå dette. Handlingsrommet og finansieringen til Enova må ikke reduseres, snarere må ambisjonene heves. Enova må forpliktes av regjeringens Bioenergistrategi gjennom et bioenergimål - 28 TWh bioenergi innen Bioenergimålet - 21 TWh innen 2014 og 28 TWh bioenergi innen må avtalefestes mellom OED og Enova våren 2012 (avtalefesting av bioenergimål er allerede forpliktet i Soria Moria II og Klimaforliket). Status og utfordringer - transportsektoren Biodrivstofforbruket ligger rett i overkant av omsetningspåbudet på 3,5 %. Det at man gikk bort fra å øke kravet til 5 %, samt innføring av veiforbruksavgift på biodiesel fra 2010 resulterte i at veksten stoppet opp og at høyinnblandingsalternativene forsvant. Klimakur 2020 adresserte biodrivstoff som et av de samfunnsøkonomisk mest lønnsomme klimatiltakene i transportsektoren, og det eneste alternativet i luftfart og for langtransport. Bruk av bærekraftskriterier fra 2011 har sikret at omsatte volumer i Norge har god klimanytte og ikke fortrenger matproduksjon eller biodiversitet i opprinnelseslandene (også Norge). På de neste sidene presenterer vi forslag til tiltak samt viser beregninger på hva dette koster. Våre forslag vil gi positivt proveny til staten. Dette kan gi grunnlag for grønn skatteveksling og/eller økt satsing på norsk miljøindustri.

3 NoBios innspill til Statsbudsjett 2013: Bevilgninger Varmeenergi i stasjonær sektor I. Bioenergipakke 1,2 milliarder sikres til bioenergisatsing. 1,2 milliarder kr (finansiell dekning for dette finnes i grunnfondet/enova) øremerkes i Enova til bioenergi sammen med måltall for bioenergi som en oppfølging av Bioenergistrategien og Klimaforliket. o Husholdningsstøtten - Økes med 200 mill. kr o Styrke investeringstilskudd til fjernvarmenett og lokale energisentraler Økes med 400 mill. kr. o 400 mill.kr øremerkes lokale energisentraler og fjernvarme o Energiomleggingsprogram - konvertering til vannbåren varme Økes med 200 mill. kr Forslaget vil ikke svekke Enovas satsing på energieffektivisering, teknologistøtte og/eller annen satsing da grunnfondets tilgjengelige midler er tilstrekkelige til dette. Utgift for staten:0. II. III. IV. Rammen til Energiflistilskuddet under SLF Må økes til 90 millioner kroner for å opprettholde utløsende støttenivå. Midlene forventes å være brukt opp allerede ila våren i Kostnader ved hogst og transport og priser på råvarer er også en av flaskehalsene for treindustrien. Utgift: 60 mill. kr. Rammen til Bioenergiprogrammet i Innovasjon Norge Må økes til 100 mill. kr (midler over Landbrukets utviklingsfond og statsbudsjettet) sikrer omlegging til miljøvennlige energiformer og verdiskapning i landbruket/distriktene. Dagens bevilgning vil vanligvis være brukt opp tidlig høst. Utgift: 30 mill. kr. Satsing på skogtiltak Det er viktig at Regjeringen kommer opp med tiltak som kan forsterke samspillet mellom treforedling, bioraffinering og bioenergiproduksjon. Pga at det foregår en utredning på dette punkt, så har vi ikke ferdigstilt forslag til tiltak Avgiftsforslag grunnlag for grønn skatteveksling V. El-avgift Økes med 2 øre til 13 øre per kwh. Proveny til staten: ca 1,3 milliarder. VI. Grunnavgift på fyringsolje og gass til oppvarming Økes til 13 øre per kwh for å følge nivået på elavgiften. Proveny: 360 mill. kr. Andre viktige tiltak i stasjonær sektor VII. Energimerkeordningen endres

4 Bygningers klimapåvirkning må synliggjøres gjennom vektleggingen av primærenergibruken, og ikke slik som i dag hvor det er vanskeligere å oppnå energimerke A med bioenergi enn med direktevirkende elektrisitet. Transportsektoren - Biodrivstoff I. Dieselavgift/veibruksavgift biodiesel og gass Biodieselavg. må fryses på 2011 nivå iht. strategi for alternative drivstoff. B 30, B100, samt volum utover omsetningspåbudet gis FULLT avgiftsfritak. Avgiften på fossilgass økes til minst biodieselavgiften. Proveny: 225 mill. kr Utgift: 55 mill. kr II. III. IV. Biodrivstoffstrategi - Regjeringen bes legge frem en langsiktig politikk for biodrivstoff for Stortinget. Biodrivstoffstrategi må samspille med opprettelse av referansegruppe for biodrivstoff i veitrafikken Det vedtas at det skal opprettes en slik gruppe hvor NoBio og andre pådrivere for biodrivstoff er godt representert. Omsetningspåbudet Trappes opp til å omfatte 7 % av all autodiesel, anleggsdiesel og marin gassolje i 2012, og 7 % av all bensin i Utgift: ikke beregnet V. CO2-avgift Avgiften på gass til både oppvarming og transport, samt diesel må harmoniseres med andre fossile energibærere Proveny: 1425 mill. kr VI. VII. VIII. Bensinavgift/veibruksavgift Fritak opprettholdes for E 85, bioetanol, biogass og elbil. Proveny: 0 Engangsavgift på kjøretøy etanolbiler Fradrag på engangsavgiften må økes til kr per kjøretøy på et anslag om solgte biler. Dette må også omfatte hybridbiler som kan gå på biodrivstoff (såkalte biohybrider). Utgift: 60 mill. kr Bevilgningene til Transnova Må videreføres permanent og økes til 350 mill. kr fra Klimakur 2020 anser biodrivstoff for å være raskeste måte til reduserte klimautslipp Utgift: 275 mill. kr Sum proveny til staten: Sum utgifter for staten : Ikke disponerte midler (gr.lag for grønn skatteveksling): 3,310 milliarder kr 0,480 milliarder kr 2,830 milliarder kr Utviklingen av et bioenergimarked (varme, kraft og biodrivstoff) må ses i et langsiktig perspektiv. Opptrapping av et forutsigbart støttenivå og grønn skatteveksling må forsterkes allerede fra 2013 for å nå de langsiktige målene i El-sertifikatmarkedet er ikke i seg selv nok for å nå kravet om 67,5 % fornybart i 2020.

5 Vedlegg. Sammenstilling av prinspippskisse for grønn skatteveksling etter NoBios modell - med positiv proveny Avgiftsklasser Endring Avgift 2012 Avgift 2013 Endring Proveny Kostnad Avgiftsbenevning øre/x øre/kwh øre/x øre/kwh øre/x mill. kr Engangsavgift på kjøretøy Fradrag på kr per etanolkjøretøy kr/kjøretøy Veibruksavgift på autodiesel og gass Gass til transport øre/kg B30, B100, volum over omsetningspåbudet øre/liter El-avgift øre/kwh 11, , Grunnavgift på mineralolje Fyringsolje øre/liter 99, ,1 210 Fyringsgass øre/kg CO2-avgift Bensin øre/liter 89 9,9 89 9,9 0 0 Diesel øre/liter 60 5, , Naturgass øre/sm3 45 4, , LPG øre/kg 67 5, , Sum Bioenergipakke Husholdningsstøtte mill. kr Styrket investeringstilskudd til fjernvarmenett og lokale energisentraler mill. kr Energiomleggingsprogram - konvertering til vannbåren varme mill. kr Proveny Kostnad mill. kr Regional invest.støtte ved effekt- og energiknapphet i strømnettet Bergen og Midt-Norge mill. kr 0* Energiflistilskuddet Må økes til 90 mill. kr 60 Bioenergiprogrammet Må økes til 100 mill. kr 30 Transnova Må videreføres og økes til 350 mill. kr 275 Sum *Finansiering over Enovas budsjetter (avkastning på grunnfondet og et-øring)