3) Vi vil fortsette å arbeide for bedre bærekraftskriterier. Etter en vurdering av kriteriene valgte regjeringen å øke omsettingspåbudet til 5%.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3) Vi vil fortsette å arbeide for bedre bærekraftskriterier. Etter en vurdering av kriteriene valgte regjeringen å øke omsettingspåbudet til 5%."

Transkript

1 HVA SIER PARTIENE? Bioenergistrategien regjeringen la fram i 2008 har en målsetning om 28 TWh bioenergi til energiformål innen Dagens nivå er ca. 17 TWh og det er dermed langt igjen. Det ble lovet effektive virkemidler for biodrivstoff og bruk av bioenergi. I dag rapporterer bransjen at virkemidlene ikke er tilstrekkelige for å nå målene. Bioenergi er en sentral del av et fremtidig fornybart energisystem hvor behovet for energifleksibilitet vil bli større. Bioenergi er også en viktig del av den grønne verdikjeden og er en del av verdiskapningen basert på biomasse. I dag er denne verdikjeden under kraftig press. Magasinet Bioenergi har stilt følgende spørsmål til partiene i anledning Stortingsvalget: 1. Bioenergi er en sentral del av et fremtidig fornybart energisystem hvor behovet for energifleksibilitet vil bli større. Bioenergi er også en viktig del av den grønne verdikjeden og er en del av verdiskapningen basert på biomasse. I dag er denne verdikjeden under kraftig press. Støtter dere Bioenergistrategiens målsetning om 28 TWh i 2020 og hvilke tiltak vil dere i så fall foreslå for at målsetningen nås? 2. Norge har et unikt ressursgrunnlag for bærekraftig produksjon av 2. generasjons biodrivstoff fra skogen. Avinor viser i dag interesse for å tilrettelegge for bruk av biodrivstoff i luftfarten. Skal dette være økonomisk gjennomførbart forutsetter det at dette skjer i et samspill med annen biodrivstoffproduksjon. Hva vil dere gjøre for å lage stabile rammebetingelser i framtiden for produsenter av 2.generasjons biodrivstoff? 3. I klimameldingen heter det at omsetningspåbudet for biodrivstoff skal økes til 5% når det foreligger tilfredsstillende bærekraftskriterier og deretter en videre økning mot 10% fram mot Hva vil dere gjøre for å bidra til at denne målsetningen oppnås? 4. Det gis vesentlig høyere tilskudd til ny fornybar kraftproduksjon som er innlemmet i sertifikatmarkedet enn til varmemarkedet. En måte å kompensere for dette på kan være å innføre en innmatingstariff til varmemarkedet. Dette er gjennomført med suksess i blant annet Tyskland. Er dette et forslag dere kan støtte? 5. I klimaforliket er det enighet om utfasing av bruk av fossil fyringsolje til oppvarming innen Hvilke tiltak vil dere foreslå for å sikre at denne utfasingen gjennomføres etter planen? Arbeiderpartiet 1) Regjeringens bioenergistrategi setter et mål på 14 TWh innen For å nå dette målet gir vi støtte gjennom Enova, Trebasert Innovasjonsprogram og bioenergiprogrammet. Bioenergiprogrammet har siden oppstarten gitt støtte til en produksjonskapasitet tilsvarende 208 GWh, og budsjettet er økt fra 22 millioner kroner i 2005 til 55 millioner i Enova har

2 i perioden 2001 til 2011 støttet prosjekter som til sammen gir 5,5 TWh levert varme fra bioenergi og avfall. Vi har også styrket forskningsinnsatsen på området blant annet gjennom opprettelsen av et Forskningssenter for miljøvennlig energiteknologi innen området bioenergi. 2) Vi vil fortsette forskningsinnsatsen på området. Gjennom tiltakspakkene for skogsindustrien har vi også støttet en slik utvikling. Vi vil fortsette økningen i omsettingskravet for biodrivstoff så framt bærekraftskriteriene er gode. 3) Vi vil fortsette å arbeide for bedre bærekraftskriterier. Etter en vurdering av kriteriene valgte regjeringen å øke omsettingspåbudet til 5%. 4) Vi vil legge til rette for utvikling av fjernvarme i Norge. Det gjøres gjennom planretningslinjer og reguleringen av fjernvarmesektoren. Regjeringen er i gang med en gjennomgang av reguleringen av fjernvarmebransjen. Vi ser ikke behovet i dag for en ny støtteordning for denne sektoren. 5) Enova har etablert nye varmeprogrammer som bidrar til konvertering av oljekjeler til fornybar energi. Allerede i klimameldingen, St.meld. nr. 34 (2006\2007) foreslo regjeringen å forby oljekjeler i nye bygg og å vurdere et forbud mot å erstatte gamle oljekjeler med ny i bestående bygg. I klimaforliket fra 2011 ble det vedtatt å forby bruk av fossil olje til grunnlast i bygninger. Fra 1. juli 2010 ble det innført krav om at 60 prosent av oppvarmingsbehovet i bygninger større enn 500 kvadratmeter skal baseres på andre energibærere enn elektrisitet og fossile brensler. Bestemmelsen ble gjennomført i Kommunal- og regionaldepartementets tekniske forskrift. En del av strategien var å styrke forskningen på området, blant annet er det opprettet et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) innen feltet bioenergi. FrP 1) FrP vil stimulere til en mer fleksibel energiforsyning, hvor Norge blir mindre sårbar for variasjoner i nedbør og temperatur. Store norske skogsressurser tilsier at bioenergi bør være en viktig del av vår energiforsyning. FrP mener energipolitikken primært bør legge til grunn en teknologinøytral tilnærming, og er derfor skeptisk til å sette konkrete måltall for den enkelte energiteknologi. Vi vil gjennom generelle rammer som avskrivningsregler og infrastrukturutbygging stimulere utbygging av både fornybar kraft og varme. FrP vil samtidig stimulerer til god bruk av bioenergi i fjernvarmemarkedet, samt en bedre utvikling av nærvarmessektoren. 2) FrP vil stimulere til bruk av alternativt drivstoff, og mener regjeringens vingling i avgiftspolitikken har medført tillitsbrudd mellom myndigheter og investorer/grundere. FrP vil fortsette å jobbe for at miljøvennlig drivstoff har avgiftsfordeler i markedet, samt stimulere ytterligere til Forskning og utvikling gjennom ordninger som Grønt teknologifond og Forskningssentrene for miljøvennlig energiteknologi. 3) Fremskrittspartiet vil stimulere til økt bruk av sertifisert, bærekraftig biodrivstoff gjennom avgiftslette. Det er ikke et selvstendig mål om størst mulig biodrivstoffbruk uavhengig av

3 hvor drivstoffet kommer fra. Samtidig vil FrP bidra til å utvikle nye markeder for norsk tømmer. FrPs tilnærming her er langsiktig, hvor målet er forskning for utvikling av flytende drivstoff fra treforedlingsindustrien. Når slik produksjon foreligger på en kostnadseffektiv måte vil vi vurdere å støtte omsetningspåbud. 4) Fremskrittspartiet ønsker å likebehandle ulike teknologier i samme marked, slik at de beste prosjektene vinner frem. FrP er åpne for å diskutere ulike måter hvor varmemarkedet kan få sin form for stimulans tilsvarende det kraftsektoren har gjennom et grønt sertifikatmarked. Hvilken løsning man til slutt velger blir en pragmatisk sak. 5) Fremskrittspartiet er skeptisk til forbud mot oljefyring, fordi de representerte en del av helheten i vår energiinfrastruktur. CO2-messig er oljefyring mindre skadelig enn import av tysk kullkraft. FrPs løsning var å stimulere til bruk av biobasert fyringsolje. Nå som en utfasing er vedtatt, mener vi det viktig å sørge for gode støtteordninger til de som må skifte ut oljefyren. På et generelt nivå, er FrP tilhengere av å bruke gulrot fremfor pisk, for eksempel ønsker vi å gi skatteincentiver til ENØK-tiltak. Høyre 1) Høyre vil utarbeide en egen strategi for biodrivstoff og bioenergi som vil sikre et langt høyere nivå på bioenergi og biogass enn i dag. Viktige tiltak for å sikre økt bruk av bioenergi vil være avgiftsomlegging og støtte gjennom klimateknologifondet. 2) Høyre vil ha en forutsigbar omlegging av kjøretøy- og drivstoffavgiftene som gjør det mer lønnsomt å velge biodrivstoff, samt biler som kan bruke disse. Høyre gikk mot innføringen av veibruksavgift for biodiesel. Høyre vil dessuten trappe opp bevilgningene til miljøteknologifondet og legge til grunn samme avkastning som for Statens pensjonsfond utland. Det vil gjøre nesten dobbelt så store beløp tilgjengelig for støtte til klimavennlige teknologier, blant annet teknologi for 2. generasjons biodrivstoff, enn det regjeringen legger opp til. 3) Høyre vil støtte en overgang til en mer miljøvennlig bilpark og mer klimavennlige drivstoff gjennom en avgiftsomlegging som vil gjøre blant annet biodrivstoff relativt sett billigere enn fossile drivstoff gjennom økt vekt på CO 2 i avgiftsgrunnlaget. Høyre mener at det må bli mer lønnsomt å velge biler med lave eller ingen netto CO 2 -utslipp og klimanøytrale drivstoff. 4) Det er et forslag Høyre vil vurdere. 5) Høyre vil sikre utfasing av oljefyring fra alle offentlige bygg innen 2018 og forbud mot fyring med fossil olje fra 2020, øke mineraloljeavgiften og gi husholdningene gode støtteordninger for overgang til mer miljøvennlig oppvarming KrF 1) Ja. Se KrFs forslag til tiltak i svarene til spm 2-5.

4 2) KrF mener biodrivstoff er en veldig god løsning for å redusere klimagassutslippene fra mobile kilder, og da i særdeleshet fly, tungtrafikk og skipsfart. Så lenge biodrivstoff er dyrere å produsere enn fossile alternativer, er det behov for politiske reguleringer og insentiver for å introdusere biodrivstoff i markedet, i alle fall i en overgangsperiode. KrF vil øke omsetningspåbudet for biodrivstoff, videreføre avgiftsfritaket for alternative drivstoff frem til 2020, etablere gode støtteordninger for utvikling og produksjon av 2. generasjons biodrivstoff, gjennomgå bil og drivstoffavgiftene med formål å gjøre miljøvennlige løsninger mer lønnsomme, og stille strengere krav til valg av klimavennlige løsninger i offentlige virksomheter og offentlige anbud. 3) KrF er svært kritisk til regjeringens politikk for alternative drivstoff og biodrivstoff de siste åtte årene. Stadig endring av rammevilkår og mangel på forutsigbarhet har sparket beina under de fleste forsøk på å produsere biodrivstoff i Norge, og den varslede biogasstrategien ligger fortsatt på vent. Innføringen av halv veibruksavgift på biodrivstoff hadde fatale konsekvenser for flere produsenter. KrF har nylig fremmet forslag i Stortinget om å videreføre dagens unntak fra veibruksavgift for alternative drivstoff til 2020, å gjennomgå bil- og drivstoffavgiftene med formål å gjøre det mer lønnsomt å velge biler med lave utslipp eller som bruker alternative utslippsfrie eller utslippsnøytrale drivstoff, å innføre krav om at alle nye drosjer, ferger, rutebåter og dieseltog skal gå på utslippsfrie eller klimanøytrale drivstoff innen utgangen av 2022, og å innføre krav om at alle nye kommunale, fylkeskommunale og statlige kjøretøyer går på CO2-fritt eller CO2-nøytralt drivstoff innen utgangen av KrF mener omsetningspåbudet for biodrivstoff snarest bør økes til 5 prosent. 4) KrF har ikke tatt stilling til spørsmålet om innmatingstariff i varmemarkedet, men vi avviser ikke at det kan være et aktuelt virkemiddel. 5) KrF mener man må komme raskt i gang med tiltak dersom utfasingen skal gå etter planen. Enovas nye støtteordning til utskifting av oljekjel med et fornybart alternativ er en god start. I tillegg til dette må avgiften på fyringsolje økes gradvis i kommende statsbudsjetter. Miljøpartiet De Grønne 1) Vi ønsker å øke bruken av biomasse for energiformål vesentlig, samtidig som det er viktig for oss å se dette i sammenheng med karbonlagring i skogen, naturmangfold og matproduksjon. Vi trenger derfor å utrede potensialet bedre før vi kan komme med et konkret mål. Vi vil: - Utrede hvor mye trevirke fra ny hogst det er ønskelig å bruke til energiformål. - Etablere et eget program for økt produksjon og bruk av biogass og utnytting hogstavfall som energiressurs. - Øke produksjonen av biogass fra kilder som avfall, kloakk, husdyr- og fiskegjødsel vesentlig. - Støtte produksjon av biogass og utbygging av infrastruktur for levering av raffinert biogass til busstransport. - Forenkle prosedyrer for offentlig saksbehandling av etablering av små private anlegg for miljøvennlig energiproduksjon.

5 - Doble støtten til Forskningssentrene for miljøvennlig energiteknologi (FME), som også omfatter sentre som forsker på bioenergi. 2) Vi vil føre en næringspolitikk som aktivt fremmer de sektorene og teknologiene vi mener er gunstige for samfunnet, og fornybar energi kommer innunder disse. Da det så lang ikke finnes andre karbonnøytrale alternative drivstoff for flytrafikk enn biodrivstoff, er det naturlig for oss å fremme produksjonen av dette. 3) Vi vil øke etterspørselen etter biodrivstoff, gjennom å legge om til økt bruk av blant annet biogass i kollektivtransporten, og innføre en støtteordning for omlegging til mer miljøvennlige drivstoff i skip, ferger og fiskeflåten. Vi vil at staten skal bidra med den nødvendige støtten til ombygging og infrastruktur for å få dette til. Samtidig vil vi gjøre flere tiltak for å redusere lønnsomheten av fossile drivstoff. Vi vil blant annet prøve ut et system der prisen på fossile drivstoff økes, og inntektene fra dette fordeles jevnt til hele befolkningen, et såkalt fee and dividend-system. Dette vil øke prisen på fossile drivstoff, til fordel for alternativene strøm, hydrogen og biodrivstoff. 4) Dette er ikke tatt stilling til i vårt program, men er i god overensstemmelse med vår politikk. Det er derfor et interessant tiltak som vi ønsker å se nærmere på. 5) Vi ønsker en rekke tiltak for å redusere Norges klimagassutslipp, noe som blant annet innebærer å sørge for at fossil fyringsolje fases ut. Vi ønsker at energirådgivningstjenesten fra Enova skal være gratis og desentralisert, slik at alle kan få hjelp til å bytte til andre varmekilder. Senterpartiet 1) Den rødgrønne regjeringen har satt et mål på om 14 twh ny bioenergi innen Vi har brukt, og vil fortsatt bruke, et mangfold av virkemidler rettet mot hele verdikjeden for å realisere målet. Senterpartiet vil gi investeringsstøtte til varme- og bioenergi og fortsette utbyggingen av fjernvarme og gi støtte til flisproduksjon. 2) Senterpartiet har programfestet at vi vil sikre en storstilt satsing på bioenergi, annengenerasjons biodrivstoff og annen fornybar energi. Derfor ser vi på virkemidler som spenner fra investeringsstøtte i forbindelse med realisering av større produksjonsanlegg, for å få annengenerasjons biodrivstoff fra pilot til industri. Vi ser også innblandingspåbudet som en viktig virkemiddel, for å sikre et stabilt marked. 3) Vi er opptatt av å få et internasjonalt rammeverk som sikrer at biodrivstoffet som importeres og brukes i Norge, er etisk produsert, og gir reelle klimakutt. Derfor følger vi utviklingen av bærekraftskriteriene tett. Vi er opptatt av å få et rammeverk som ikke går på bekostning av matproduksjon, som ikke fortrenger sankere fra landet de har levd av, og som ikke går på bekostning av biodiversitet og regnskog. Dette er en forutsetning for å øke innblandingen. 4) Senterpartiet vil bruke et mangfold av virkemidler for å satse på bioenergi og annen fornybar energi. Ved valg av virkemiddel er det viktig at de skal være tilstrekkelige for å

6 utløse utbygging, ikke nødvendigvis at de er like uavhengig av energitype. Vi har valgt to ulike virkemiddelapparat for varme og fornybar elektrisitetsproduksjon. Det er ikke planer om innføre en ny ordning nå. 5) I klimameldingen varslet regjeringen at det skal innføres forbud med oljefyr innen Å gjøre forbudet godt kjent er et virkemiddel i seg selv, det gir alle som pusser opp eller investerer i nye energiløsninger muligheten til å velge å bytte ut oljefyren sin i tide. Samtidig har vi innført Enova-støtte for å bytte ut oljefyren med fornybar oppvarming. SV 1) Ja, SV vil øke fra dagens ca. 17 TWh til minst 28 TWh innen For å nå målet vil vi både skru opp avgiftene på all fossil energibruk stadig kraftigere. Vi må også innføre bedre støtteordninger til så vel næringsutvikling som eiere av boliger og bygg. Reguleringer som forbud mot fossil fyring fra 2020 og krav om lavutslippsbygg i 2015 og nær nullutslippsbygg i 2020 er også viktig for å nå målet. Målene må følges opp med gode forskrifter og konkrete planer som mobiliserer til innsats. 2) Vi vil ta flere politiske grep. Når det tas nye steg i den grønne omleggingen av drivstoffavgiftene, vil SV ha langsiktige fordeler for 2. generasjons biodrivstoff som tilfredsstiller bærekraftkriterier. Det statlige klima- og energifondet som nå trappes opp fra 35 til 50 mrd., kroner, skal også bidra til å bygge ut fullskala produksjonskjeder som bør ha stor betydning for produsenter av 2. generasjons drivstoff basert på vårt grønne gull skogressursene. 3) SV vil trappe opp til 5 pst når vi er trygge nok på bærekraftkriteriene. Og vi skal videre opp til 10 pst innen 2020, både gjennom å øke andelen til lavinnblanding og ta i bruk høyinnblandet drivstoff og biogass i stor skala. 4) SV har programfestet bedre støtteordninger for grønn varme, og om innmatingstariff er den beste veien til målet, så gjør vi det. 5) Vi vil gradvis øke CO2-avgiften på all fossil energibruk. ENOVA har nå lansert støtteordninger for utskifting av oljefyr. Muligens må den økes ytterligere for å fremme overgang til for eks. pelletsovn eller grønn fjernvarme. Samtidig må vi gjennom krav og insentiver sørge for at «alle blir med» i spleiselaget når infrastruktur for fjernvarme og lokale fleksible energisystemer bygges ut. Venstre 1) Ja, venstre støtter Bioenergistrategiens målsetning. For å nå disse målene vil Venstre vil utarbeide en nasjonal strategi for produksjon av biogass og øke innsatsen for å utvikle bioenergi basert på skogs- og landbruksavfall. Venstre vil øke investeringsstøtten til bygging av biogassanlegg, både industrielle anlegg og gårdsanlegg. Fra 2020 vil Venstre at alle nybygg for storfe og svinehold skal planlegges og bygges for biogassproduksjon og fra samme tid skal 30 % av husdyrgjødselen gå til biogassproduksjon. Venstre vil også gjeninnføre avgiftsfritaket for biodiesel.

7 2) Venstre vil øke bevilgningene til ny teknologi for å fremme 2. generasjons biodrivstoff blant annet gjennom å styrke Enovas støtteordninger for bioenergi og biogass og vil forenkle mulighetene for bygging av biovarmeanlegg som tilleggsnæring på landbrukseiendommer finansiert med egen tømmerkapital. 3) For å sikre stabile og langsiktige rammebetingelser for bioenergi vil Venstre øke omsetningspåbudet for biodrivstoff til 10 prosent innen 2020, og har fremmet forslag om dette på Stortinget. 4) Venstre har foreslått et særskilt program under Enova for å kompensere i denne forskjellsbehandlingen, og dette er derfor et forsalg som Venstre vil vurdere. 5) Venstre vil forby fossil oppvarming fra 2020 og utfase fossil oppvarming i offentlig bygg innen Venstre vil også øke avgiften på fyringsolje i påvente av forbudet.

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

03:13 TEMA: STORTINGSVALG OG BIOENERGIPOLITIKK 9 13 BIOENERGI

03:13 TEMA: STORTINGSVALG OG BIOENERGIPOLITIKK 9 13 BIOENERGI 03:13 TEMA: STORTINGSVALG OG BIOENERGIPOLITIKK 9 13 BIOENERGI Hva sier partiene? 9 Flisproduksjon 23 kjører på Gass 26 9 24 26 6 INNHOLD Norsk Bioenergi - hva nå?...4 Portrett: Nikolai Astrup...6 Hva sier

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013 1 av 5 "Nobio skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem" A - HOVEDMÅL NOBIO Hovedmål Nobio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Til Stortingsgruppene til samtlige partier og energi- og miljøkomiteen Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 11. mai 2012 Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk ZERO

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? Vinterkonferansen 5. - 6. mars 2009 Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør Enova Enova SF - formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Norsk Bioenergiforening (NoBio) Norsk Bioenergiforening (NoBio) 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio NORSK BIOENERGIFORENING Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden pluss 150 enkeltmedlemmer:

Detaljer

Klimapolitikken og biogass

Klimapolitikken og biogass Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver Audun Garberg Foto: Tom Schandy/Samfoto/NTBscanpix 1 Konsekvenser av klimaendringene Økt temperatur Risiko for flom og tørke i utsatte områder Globalt er 20-30

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020

Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020 Vår dato: Vår ref: 2010-05-19 B10099/09-125 Deres dato: Deres ref: 2010-02-19 200802064 Til Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020 Vi viser til

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Inger-Lise M. Nøstvik, NP Fremo Stavern, 17. juni 2010 Bransjens holdning Bransjen erkjenner at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står

Detaljer

Enova støtte til biogass

Enova støtte til biogass Enova støtte til biogass Nasjonalt kontaktforum for biogass Miljødirektoratet, Oslo 11 desember 2015 Enova SF Enova SF eies av Olje- og energidepartementet Enovas formål: Enova skal drive frem en miljøvennlig

Detaljer

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder

Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biomasse er biologisk materiale fra levende eller nylig døde organismer, som trær, avlinger, gress, matavfall, røtter m.m. I sammenheng med

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet På klimatoppmøtet «COP21» ble Paris-avtalen vedtatt 12. desember 2015. Avtalen ble et vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid. Det overordnede målet for avtalen

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 [200702469] Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 Sendt til byrådet. FORSLAG: Forslag fremsatt i komiteen: Bystyret

Detaljer

Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning

Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning Arnstad, Sp: Det er i tillegg behov for å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltingsplaner i forbindelse

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011 Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:

Detaljer

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Transnova Styremøte i Norsk Gassforum Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Kort om Transnova Innhold Transnova og (bio)gass hvordan kan vi bidra? Om Transnova Transnova er et statlig verktøy for

Detaljer