Høring Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk

Transkript

1 Til Stortingsgruppene til samtlige partier og energi- og miljøkomiteen Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien Oslo 11. mai 2012 Høring Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk ZERO er svært glad for at stortingsmeldingen om Norsk klimapolitikk (Klimameldingen) er lagt fram. Det er flere gode tiltak som ligger inne i meldingen, tiltak som vil være sentrale i å redusere de norske klimagassutslippene. Samtidig legger meldingen opp til at de fleste av tiltakene må følges opp gjennom framtidige statsbudsjett og andre stortingsmeldinger. ZERO er bekymret for at meldingen likevel ikke er tilstrekkelig ambisiøs. Vår gjennomgang viser at den ikke kommer med nok tiltak for å nå de nasjonale klimamålsetningene. Det er en rekke gode tiltak som er utelatt, som vil kunne sikre betydelige utslippsreduksjoner på kort tid. Den forrige klimameldingen ble styrket etter forhandlinger på Stortinget mellom regjeringen og opposisjonspartiene. ZERO vil understreke viktigheten av at vi også denne gangen får et bredt forlik i Stortinget som sikrer etterlengtet forutsigbarhet i norsk klimapolitikk og som også styrker og forbedrer dagens klimamelding. Dette er ZERO sine innspill til disse forhandlingene. Med vennlig hilsen Einar Håndlykken Daglig leder ZERO Kari Elisabeth Kaski Politisk rådgiver ZERO Zero Emission Resource Organisation \ Maridalsveien 10, 0178 OSLO, Norway \ T: \ Org.nr.: NO MVA \ Kontonr.:

2 Industriland må bidra mer Under klimatoppmøtet i Cancun ble landene enige om et langsiktig mål om å holde den globale oppvarmingen under 2 C. Dette er også et sentralt mål i klimameldingen. For å klare en stabilisering på mellom 2,0 og 2,4 C, mener IPCC at de globale klimagassutslippene må reduseres med mellom % fra 2000-nivå innen Det er heller ikke likegyldig når utslippsreduksjonene gjøres: Veksten i klimagassutslippene må ha stoppet og utslippskurven begynt å peke nedover en gang rundt Ifølge IPCC må industrilandene må redusere sine utslipp med % i 2020 og % i 2050 fra nivå. Sannsynligvis ligger behovet i øvre del av intervallet. Det betyr at rike land i praksis må planlegge for et nullutslippssamfunn i løpet av rundt 40 år. ZERO er av den oppfatning at klimameldingens mål på 40 prosent kutt i de norske klimagassutslippene innen 2020, med 2/3 på hjemmebane, er et minimumsmål. Gapet mellom de løftene som per dags dato er gitt om utslippsreduksjoner og det som trengs for å nå mot 2 C-målet, er på mellom 6 og 11 gigatonn CO2- ekvivalenter. Det synes derfor helt klart at industrilandene, inkludert Norge, må øke sine ambisjoner dersom vi skal nå målet om å begrense oppvarmingen til 2 C. Om virkemidler Sentrale virkemidler i norsk klimapolitikk bør være påbud og forbud, og økonomiske virkemidler som CO2- avgift og støtte. I hovedsak bør styringseffektive virkemidler benyttes. ZERO mener det er avgjørende at andre virkemidler må benyttes i kvotepliktig sektor, ettersom kvotene alene er utilstrekkelig til å utløse de nødvendige investeringene som trengs på veien mot et lavutslippssamfunn. Petroleumsindustrien Petroleumsindustrien er Norges største utslippssektor og er den sektoren som har drevet den norske utslippsveksten de siste årene. Sektoren ligger an til å øke sine utslipp de neste årene som følge av mer energikrevende produksjon og idriftsettelse av nye, store petroleumsfunn. ZERO er av den klare oppfatningen av tiltakene som er fremmet i klimameldingen ikke er tilstrekkelig for å redusere utslippene fra dagens nivå, og vi mener tiltakene heller ikke vil hindre en vekst i utslippene. Mer fokus på elektrifisering og myndighetsinvolvering på tidligere stadier er viktig, men vil alene ikke være nok. CO2- avgiften må frikobles kvoteprisen og en må legge oppe til en gradvis økning av CO2- avgiften fram mot 2020 til et nivå som vil utløse klimatiltak i oljeindustrien (min kr/tonnet) De siste 15 årene har vist at utredning av elektrifisering ved nye utbygginger ikke er tilstrekkelig. Kraft fra land eller fra annen utslippsfri kraftproduksjon må være en forutsetning for å få bygge ut nye felt på norsk sokkel Ved ombygginger på sokkelen som innebærer levering av PUD, må elektrifisering være et krav Fastlandsindustrien Fastlandsindustrien har redusert egne klimagassutslipp med nesten 40 år siden Dette veldig positivt, men fortsatt er det mulig å gjennomføre flere tiltak. ZERO er svært fornøyd med at regjeringen vil opprette et klima- og energifond for klima, fornybar energi og energiomlegging. Dette er et viktig skritt for å gjennomføre klimatiltak i fastlandsindustrien, som vil sikre industriens konkurransedyktighet i årene framover. Samtidig er framtiden til fondet for usikkert, de anslåtte bevilgningene for små og det er for stor usikkerhet knyttet til hvor store utslippsreduksjoner fondet kan utløse.

3 I Soria Moria II forpliktet regjeringen seg til å øke grunnfondet til Enova til 30 mrd. innen Derfor vil de 5 mrd. som nå er lovet inn i det nye fondet, bare være en oppfyllelse av denne forpliktelsen. ZERO mener klima- og energifondet må få langt større bevilgninger de første årene, slik at det kan utløse de tiltakene som ligger klare også før Klima- og energifondet må sikres bevilgninger slik at det alene har minimum 50 mrd. Halvparten av midlene må komme før 2016, slik at tiltak kan gjennomføres før 2020 Klima- og energifondet må, i tillegg til teknologiutvikling, brukes til å gjennomføre tiltak med teknologien som allerede er på plass. Derfor må fondet også måles på reelle utslippsreduksjoner Enova bør framover måles på både energieffektivisering og på oppnådde utslippsreduksjoner Karbonfangst og -lagring ZERO er skuffet over den manglende omtalen av de store utslippskildene på Kårstø, Mongstad og Melkøya og karbonfangst og -lagring som klimatiltak. Spesielt er det beklagelig at renseplanene på Kårstø ikke er omtalt, da regjeringen tidligere har vist til klimameldingen for å avgjøre framtiden til disse planene. Rensing av gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad ligger fortsatt inne i referansebanen som klimameldingen bruker. Vi regner derfor med at planene og lovnadene som regjeringen har kommet med ligger fast og at Stortingets vedtak rundt denne meldingen vil innebære at stortingsflertallet stiller seg bak renseplanene. Transportsektoren Utslipp fra transportsektoren står for om lag 32 prosent av samlede norske utslipp, og utslippene er stigende. Over 90 % av transportsektoren bruker fossilt drivstoff. Det resterende drivstofforbruket dekkes av biodrivstoff gjennom omsetningspåbudet til Norge og elektrisitet til elbiler. En sterkere overgang til alternative drivstoffer som elektrisitet, biodrivstoff og hydrogen vil ha stor positiv innvirkning på utslippene. ZERO er svært glad for at klimameldingen legger opp til en videreføring av dagens gode virkemidler for nullutslippsbiler. Forutsigbarhet er svært viktig. Beslutningen om at Transnova blir permanent er en god og helt nødvendig nyhet. Dette sammen med et mål om 85gCO2/km for nye personbiler i 2020, gjør det nødvendig å støtte Transnova med midler i samme størrelsesorden som ENOVA. Samlet gir målene og virkemidlene i meldingen gir viktige signaler og føringer, men er avhengig av oppfølging under statsbudsjettene de kommende årene. Likevel mangler det konkrete tiltak og stadfesting av hvor mye midler som legges på bordet for å legge til rette for de målene som er satt. Spesielt må det arbeides med å sikre gode nok tilskudd til Transnova. Dagens insentiver for el- og hydrogenbiler må videreføres og styrkes. Spesielt for bygging av ladestasjoner og fyllestasjoner for hydrogen må det satses hardt de kommende årene. Transnova må finansieres gjennom en gradvis økning i drivstoffavgiften på øre. Midlene bør øremerkes Minst 50 prosent av det offentliges bil-innkjøp skal være elbiler eller ladbare hybrider. Resten bør være bio-biler Vri avgiftsregimet for å støtte klimavennlige transportløsninger: o øke CO2- avgiften slik at klimavennlige drivstoff lønner seg o opprettholde engangsavgiften på bensin- og dieselbiler og øke CO2- avgiften på drivstoff o innføre et klimaelement i årsavgiften Øke omsetningspåbudet for biodrivstoff til 20 prosent i 2020 Innføre krav om klimavennlig drivstoff i anbudsprosessene til fergedrift (både batteri- og biodrivstofferger er mulig)

4 Bygg ZERO er godt fornøyd med at klimameldingen slår fast at nybygg skal ha passivhusstandard i 2015 og at en skal fase ut oljefyr i husholdninger og til grunnlast fram mot Vi ser imidlertid med bekymring på at regjeringen i etterkant av fremleggelsen av meldingen har sådd tvil om hva passivhusstandard er og kommet med uttalelser som går mot passivhus light. Det er viktig at stortingsflertallet står bak den gjeldende standarden for passivhus. Bygg bruker 40 prosent av energien i Norge i dag og står for 3 prosent av de direkte utslippene. Oppvarmingssektoren er den sektoren som har flest klimavennlige alternativer tilgjengelig. Derfor er det også mulig å fase ut de fossile oppvarmingskildene langt raskere og gjennom et økt avgiftsnivå. Erfaring viser at tilskudd alene ikke er tilstrekkelig. Dette må gjelde for både private husholdninger, næringsbygg og offentlig byggmasse. Det totale avgiftsnivået på fossil fyringsolje og gass bør økes i tråd med avgiftsnivået i Sverige. Erfaringsvis fungerer dette svært godt. Fossil energi til oppvarming i både offentlige og private bygg (også næringsbygg) må fases ut innen 2020 CO2- avgiften må omfatte brukere som i dag har fritak eller redusert avgift Jordbruk ZERO vil berømme regjeringen for å komme med en god analyse rundt klimatiltak i jordbruket og produksjon og bruk av biogass. Blant annet anerkjenner en at dagens støttesystem for biogass ikke er tilstrekkelig. Imidlertid er det slående at kapittelet både mangler målsetninger og tiltak. Der diagnosen er riktig, er det ingen resept som følger med. ZERO har registrert at regjeringen har uttalt at en skal satse på produksjon og bruk biogass og husdyrgjødsel, men vi kan ikke se at meldingen omtaler hvordan denne satsningen skal se ut. Sammenliknet med jordbrukets klimamelding (St.meld. nr. 39 ( )) er denne klimameldingen dessverre et tilbakeskritt. Målsetningen om at 30 prosent av husdyrgjødsla skal gå til biogassproduksjon innen 2020 må beholdes og det må utarbeides en nasjonal strategi for produksjon av biogass Investeringstøtten til bygging av biogassanlegg, både industrielle- og gårdsanlegg, må økes Må innføre en prisgaranti ved produksjon av biogass, elektrisitet fra biogassproduksjon og biorest Skog ZERO er positiv til en satsning på bioenergi. En økt satsning i Norge må starte gjennom uttak og bruk av GROT og annet biomasseavfall. ZERO har sammen en rekke andre miljø- og friluftsorganisasjoner sendt et brev til opposisjonspartiene hvor vi kommer med våre samla kommentarer til klimameldingens innhold på skog. Oppsummert inneholder brevet disse punktene: Skogvern er et godt klimatiltak. For å sikre at dette blir et effektiv klima- og naturverntiltak må det settes klare kvantitative mål for vernet. Skogplanting på nye arealer medfører stor risiko for å true naturverdier. Varslet «strategi for økt skogplanting på nye areal» må hindre utplanting av fremmede treslag i nye områder. Skog spiller en viktig rolle i klimasammenheng, men positive klimaeffekter fra skogen må komme i tillegg til kutt i fossile utslipp. Det må ikke bli en sovepute.

5 Internasjonalt miljøarbeid Norge bør ta initiativ til en global satsing for investering i klimavennlig energiløsninger i utviklingsland. Den norske satsingen på bevaring av regnskog er et godt eksempel på et tiltak som kommer i tillegg til egne utslippskutt. ZERO mener denne satsningen bør videreføres med uforminsket styrke. Finansieringsordning bør komme i tillegg til, og ikke som erstatning for, innsatsen for å redusere utslipp i industrialiserte land. Utviklingsland og mellominntektsland har rett til å øke sitt energiforbruk, men klimagassutslippene må være minimale. Norge må bidra til at dette skjer. ZERO skulle gjerne sett at klimameldingen omtalte det grønne fondet (GCF). Dette er et viktig initiativ for å finansiere klimatiltak i utviklingsland. Norge bør ta en lederrolle i finansieringen av dette fondet.