ZEROs innspill til Statsbudsjettet Sist oppdatert 18. februar 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ZEROs innspill til Statsbudsjettet 2014. Sist oppdatert 18. februar 2013"

Transkript

1 ZEROs innspill til Statsbudsjettet 2014 Sist oppdatert 18. februar 2013

2 Innhold ZEROs viktigste innspill Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sin eksponering mot fossile aksjer må reduseres. Det bør initieres et program for investeringer i egenkapitalbevis og eierandeler i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi globalt som tilsvarer minst 5 prosent av fondets portefølje innen ZERO foreslår også å opprette et garantiinstitutt etter modell av GIEK, hvis formål er å redusere risiko ved investeringer i infrastruktur som produserer fornybar energi. Det må skapes et marked for fornybar energi gjennom økt CO2- avgift. Avgiftslegging av CO2-utslipp er et effektivt virkemiddel for å redusere bruk av fossil energi og vri forbruket over til fornybar energi. ZERO foreslår å øke avgiften på fossil oppvarming, fossilt drivstoff og på fossil energibruk på sokkelen. Økte midler til Transnova Transnova er blitt et permanent organ som støtter utbygging av klimavennlige transportløsninger. Nå er det et stort behov for økte midler. Transnova bør finansieres gjennom en gradvis økning av drivstoffavgiften. Første skritt i 2014 bør være en øremerking på 10 øre, noe som gir ca. 400 millioner kroner til Transnova. 1. Petroleumsvirksomheten 2. Solceller og havvind 3. Klimavennlig oppvarming 4. Transport 5. Statens Pensjonsfond Utland Kontaktpersoner: Generelt: Kari Elisabeth Kaski, tlf CCS, industri og offshore: Gøril Andreassen, tlf Fornybar energi: Siri Hall Arnøy, tlf Bygg og oppvarming: Ida Spjelkavik, tlf Transport: Eivind Steen, tlf

3 Petroleumsvirksomheten Øk CO2- avgifta Formål: Utløse flere klimatiltak Kap. 5543, post CO2- kostnad offshore CO2- kostnad inflasjonsjustert CO2- avgift inflasjonsjustert Formålet med forslaget: Petroleumsvirksomheten sto i 2011 for om lag 27 prosent av de totale utslippene av klimagasser i Norge. For å nå de norske utslippsmålene for innenlandske utslipp er det avgjørende at utslippene i oljeindustrien reduseres betydelig. CO2- avgiften for petroleumsindustrien ble innført i 1991 og målet var å redusere utslippene av klimagasser fra virksomheten. I 1998 var avgiften på sitt høyeste nivå så langt, på 605 kr. (inflasjonsjustert til verdi). I Statsbudsjettet for 2013 ble CO2- avgiften økt med 200 kr/tonnet opp til 410 kr/tonn. ZERO foreslår å øke CO2- avgiften til 1000 kr/tonnet i 2014, for deretter å fortsette med en opptrapping. Samtidig må regjeringen fjerne den negative koblingen som i dag er gjort mellom CO2- avgiften og prisen på kvoter i det europeiske kvoteregimet, som innebærer at CO2- avgiften vil reduseres hvis prisen øker. En eventuell økning i kvoteprisen vil da ikke få noe effekt på utslippene, da den totale utslippskostnaden vil være uendret ved at CO2-avgiften da settes ned. Dette bør endres. Fritaket for CO2- avgift på petroleumsanleggene på land må fjernes, da disse er betydelige kilder til norske klimagassutslipp og det er helt naturlig at også disse må betale for egne utslipp. 3

4 Petroleumsvirksomheten Fangst og lagring av CO2, Kap 1833, Post 21 Statsbudsjettet for 2014 må inneholde tilstrekkelig med midler til gjennomføring av planleggingsfasen for fullskala fangst og lagring av CO2. Dette gjelder på Mongstad, men også CCS- utredningen som Gassnova er i gang med for å se på andre mulige CCS- prosjekter på store utslippskilder. Mongstad- prosjektet må videreføres og denne må inkludere rensing fra de store utslippene fra raffineriet på Mongstad og hele gasskraftverket. ZERO foreslår at det utredes virkemiddelbruk for å gjennomføre store CCS- prosjekter, og at en også ser på hvordan slike prosjekter bør organiseres. Dette i lys av den dårlige erfaringen det har vært med Mongstad- "modellen". CO2- håndtering internasjonalt Kap 1833, Post 22/73 Bevilgningene for arbeidet med å fremme fangst og lagring av CO2 som klimatiltak internasjonalt bør økes til 100 millioner kroner for å gjennomføre ambisjonene i handlingsplanen vedtatt i Hovedmålsetningen med handlingsplanen er å bidra til en raskere utbredelse og bruk av fangst og lagring av CO2 internasjonalt. Med den motgangen og tilbakeslagene som CCS har møtt i mange land, mener ZERO at det er desto viktigere at Norge trapper opp sin innsats både her hjemme og ute. Regjeringen må derfor også se på andre ordninger for finansiering av CCS internasjonalt. Dette kan for eksempel være ordninger som et CCS- sertifikatsystem, eller som en del av det Grønne Fondet under UNFCC, eller gjennom det nordiske medlemskapet i Verdensbanken. Norge må bidra til å finansiere CCS i vekstøkonomier, som for eksempel i Sør- Afrika, på samme måte som Norge bidrar gjennom regnskogmilliardene. Videreføring av og økte midler til forskning og utviklingsarbeid. Kap. 1830, post 50 Støtten til forskning og utvikling på CCS gjennom Gassnova og Forskningsrådet må videreføres og økes for å kunne finansiere demoanlegg, som det planlegges blant annet på NorCem i Grenland og på Svalbard. CLIMIT-programmet må videreføres og økes, videre må også FME- sentrene for karbonfangst og -lagring videreføres og styrkes. Transport og lagring av CO2, Kap Et stort lager for CO2 på norsk sokkel må fullføres for både norske og internasjonale CCSprosjekter. Regjeringen må bevilge midlene som trengs for å fullføre tilretteleggingen av et slikt lager. Atlasene framlagt av Oljedirektoratet over mulige lagringsområder for CO2 i Norskehavet og i Nordsjøen bør videre følges opp med midler til test-injiseringer og utvikling av konkrete prosjekter. 4

5 Investeringsstøtte Formål: Utvikling av verdikjede Kap Scatec solar - DHL utenfor Milano. Totalt 7 MW Solceller Formålet med forslaget: Solceller på bygg gir en fornybar strømproduksjon uten nye naturinngrep, og vil samtidig i Norge ha en betydelig produksjon mens fyllingsgraden i vannmagasinene våre er på sitt laveste. I våre naboland er markedet for kjøp og salg av bygningsmonterte solceller i ferd med å ta skikkelig av Danmark så 1000% vekst og 50% reduksjon i kostnader i løpet av 2012 etter at en støtteordning ble innført. I Norge står markedet på vent, og prisen på solceller montert på bygg i Norge er høyere enn i våre naboland. Ordningen med grønne sertifikater fungerer bra for landbasert vindkraft og for småkraft, og er et godt politisk virkemiddel for økt fornybar energiproduksjon. Vi ser imidlertid at dagens ordning fungerer dårlig for solceller, dels fordi dette er små anlegg i forhold til hva sertifikatsystemet er dimensjonert for og dels fordi vi trenger å sette i gang markedet. ZERO vil derfor foreslå å supplere de grønne sertifikatene gjennom å bruke et annet eksisterende og velfungerende virkemiddel, Enova Forslaget: Få markedet i gang! Det mest hensiktsmessige verktøyet for å få markedet i gang er en investeringsstøtte. Vi foreslår en engangsbevilgning på 180 millioner som gis i 2014, men kan overføres, og som forvaltes av Enova. Når disse midlene er utdelt, evalueres ordningen og markedsstatus med tanke på om det er behov for en (mindre gunstig) videre støtteordning eller om markedet er selvgående. Investeringsstøtten bør i denne omgang være på 40% av totalkostnaden for å sikre tilstrekkelig incentiv til å få markedet i gang. Videre vil vi foreslå et krav om at anlegget er montert på bygg, for å sikre nærhet til eksisterende energibehov. Det er i dag installert ca 100 GW solceller i verden. Av dette er mye i Tyskland (32 GW), mens resten er spredd over mange land. En stor andel av disse solcellene er integrert i eller på bygninger. En viktig grunn til dette er den høye andelen private investorer (huseiere) som bruker egen kapital og egen bygningsmasse. Det er folk flest og små til mellomstore private selskaper som bærer fram solcellerevolusjonen i Europa. Vi har grunn til å tro at dette også vil være tilfellet i Norge. 5

6 Styrk energifondet Formål: Sikre teknologiutvikling og fornybar verdikjede Kap Sheringham Shoal. Illustrasjon: Statkraft Havvind Begrunnelse for forslag: Det er behov for en forsterket virkemiddelbruk som sikrer teknologiutvikling, og utvikling av en fornybar verdikjede og industri. ZERO foreslår å styrke energifondet for at det kan bidra til å ta videre havvindsatsningen i Norge. Norske myndigheter er i prosess med å åpne havområder for kraftproduksjon. Her kan det bygges storskala havvindparker. Disse vil ikke kunne realiseres uten en støtteordning som går lenger enn dagens grønne sertifikater. Åpningen av havområder bør derfor følges opp med en finansieringsordning. OED bør utrede dette parallelt med departementets behandling av NVEs konsekvensutredning av havområdene. Havvind - styrk energifondet! Kap IEAs nye rapport Nordic Energy Technology Perspectives tydeliggjør at havvind er en nødvendig del av et framtidig nordisk nullutslippssamfunn.teknologien er fortsatt umoden, men med gode støtteordninger etableres likevel havvindparker globalt. Storbritannia er et av landene hvor dette skjer. Enova kan i dag gi støtte til testprosjekter med opptil to-tre turbiner, hvis det er viktig med flere enn én turbin for å teste teknologien. Det vil si at små testparker på over to-tre turbiner i dag faller utenfor Enovas støttemuligheter. Derfor bør Enova tilføres mer midler slik at de kan støtte slike testprosjekter og bidra til markedsintegrasjon av havvind i Norge. Med dagens kostnadsnivå vil 300 millioner tilsvare en fem turbiners havvindpark årlig. Dette tilsvarer en fondsavsetning på millioner kroner med fjorårets 10-års statsobligasjonsrente summen må justeres i tråd med 10-års renten som gjelder får dette statsbudsjettet. 6

7 Klimavennlig oppvarming Økt CO2- avgift og skattefradrag Formål: Sikre utfasing av fossil oppvarming og mer effektiv energibruk Kap. 5543, post 70 Plusshus på Brattøra i regi av Powerhousealliansen Begrunnelse for forslag: Bygg bruker 40 prosent av energien i Norge i dag og står for 3 prosent av de direkte utslippene, noe som hovedsakelig er knyttet til oljefyrt oppvarming. Dette til tross for at oppvarmingssektoren er den sektoren som har flest klimavennlige alternativer tilgjengelig. Klimaforliket slår fast at nybygg skal ha passivhusstandard i 2015, og at en skal fase ut oljefyr. Dette er bra mål, som må følges opp med konkrete virkemidler for å gjennomføre dette- både for nybygg og eksisterende bygningsmasse. Økt CO2-avgift på fossil olje og innenlands bruk av gass For å bedre konkurransesituasjonen for de fornybare oppvarmingsløsningene bør det totale avgiftsnivået på fossil fyringsolje økes med 1,9 kr/liter, til tilsvarende avgiftsnivå som i Sverige. Avgiftsnivået på fossil gass må økes til samme totale avgiftsnivå (CO2-avgift og grunnavgift) per CO2-ekvivalent som for fossil fyringsolje. Skattefradrag for energieffektiviseringstiltak og klimavennlig oppvarming i private bygg ZERO foreslår å åpne for at private huseiere kan skrive av på skatten inntil halvparten av dokumenterte utgifter til enøktiltak eller overgang til klimavennlig oppvarming, som er anbefalte ved energimerking av bygget, med et maksimalt, øvre støttenivå på kroner årlig per person. 7

8 Transport Innledning: Utslipp fra transportsektoren står for 32 prosent av norske utslipp, og utslippene øker. Dette til tross for at bilene som selges er stadig mer effektive. Med andre ord : Utviklingen mot lavutslippsbiler er i seg selv ikke nok til å få ned utslippene i transportsektoren. Politikken må utformes slik at den bidrar til markedsgjennombrudd for de helt fossilfrie alternativene: Hydrogen Elektrisitet Bioenergi

9 Transport Transnova Formål: Styrke Transnova kap. 1301, post 72 Begrunnelse for forslaget: I dag har Transnova et budsjett på 89 millioner kroner, men søknadstilfanget viser at behovet er mye større. Utfordringen med å få ned klimautslippene fra transport tilsier at Transnova bør rustes opp med finansielle muskler på størrelse med Enova Forskning fra Cicero viser at folk lettere godtar miljøavgifter dersom disse øremerkes miljøformål Transnova må ha midler og mandat til å støtte infrastrukturutbygging for hydrogen, el og biodrivstoff 1. Transnova finansieres opp gjennom en økning i drivstoffavgiften på 10 øre per liter eller Sm3, noe som gir ca. 400 millioner kroner til Transnova i Økningen i 2014 er starten på en årlig opptrapping med 10 øre, til påslaget er på 50 øre. Dette vil gi ca. 2 milliarder kr ekstra til Transnova. 9

10 Transport Drivstoff-avgift Formål: Skape incentiv for klimavennlige drivstoff Kap. 5543, post 70, Kap. 5538, post 70/71 Begrunnelse for forslaget: Drivstoffavgiftene bør beskatte CO2-utslipp fra fossile drivstoff likt, og på sikt også veibruk likt. Vi foreslår i første omgang en utjevning til 400 kr/tonnet. Norge bør jobbe for en slik økning også internasjonalt Avgiften må belønne CO2- nøytrale drivstoff som bioetanol, biodiesel og biogass CO2-komponenten må reflektere klimakurs beregnede tiltakskostnader i transportsektoren (over 1000 kr/tonn CO2) Avgiftsnivået bør trappes opp gradvis, og biodrivstoff må ha fritak fra veikomponenten fremt til CO2-komponenten reflekterer reell tiltakskostnad 1. CO2-komponenten i drivstoffavgiften økes til 400 kr/tonn 2. Økningen er starten på en opptrapping mot et nivå som reflekterer tiltakskostnaden for innfasing av CO2-nøytrale drivstoff. 3. Fossil gass ilegges veibruksavgift på vei, og CO2-avgift til sjøs Utslag 2014: Bensin kr/l Diesel kr/l Gass kr/sm3 CO2 0,93 1,06 0,93 0 Veibruk 4,78 3,75 3,75 0 SUM 5,71 4,81 4,92 0 Kr CO2 tonn Biodrivstoff kr/l

11 Transport Engangsavgift Formål: Sterkere incentiver for hybridbiler, biogassbiler og elektriske varebiler i engangsavgiften for bil Kap. 5536, post 71 Begrunnelse for forslaget: Det er avgjørende at nullutslippsbiler og ladbare hybrider ikke er dyrere i innkjøp og bruk enn bensin- og dieselbiler. For å sikre en forutsigbar og langsiktig konkurransefordel for biler som går på fornybare drivstoff bør avgiftstyngden i engangsavgiften flyttes fra effekt til CO2 Samlet vil ZEROs forslag føre til at ladbare hybrider, biogassbiler og elvarebiler blir billigere, mens små bensin-og dieselbiler blir noe dyrere, noe som bedrer konkurransen for elbiler 1. Heve innslagspunktet for effektavgift fra 65 kw til 130 kw 2. Heve det laveste knekkpunktet for CO2-komponenten fra 50 til 60 g CO2/km og øke rabatten per gram under dette til kroner. 3. Senke det nest laveste knekkpunktet for CO2-komponent fra 110 g til 90 g CO2/km og øke rabatten per gram under dette til kroner 4. Gi biogass-bilene 10 % rabatt på vektkomponenten (pga. ekstra tank) 4. Øke satsen for varebil klasse 2 fra 25 til 50% av engangsavgiften, og samtidig videreføre fritaket for elvarebiler (Dette vil gjøre el-varebilene relativt sett mer konkurransedyktige) 11

12 Transport Utvidet momsfritak Formål: Økt bruk av elbiler som flåtekjøretøy i offentlig og private virksomheter Begrunnelse for forslaget: 0-sats på moms for elbiler er det viktigste insentivet for innkjøp. Elbilen har egenskaper som gjør at den egner seg spesielt godt i urban trafikk, og den er dermed godt egnet til bruk i flåtedrift hos firmaer og offentlige instanser. Dagens momsfritak omfatter kun kjøp av elbil, og ikke leasing og batterileie En utvidelse av momsfritaket slik at det omfatter både leasing av biler og batterier er grunnleggende for at de mange store flåteeierne som ofte leaser skal velge nullutslippsbiler. Momsfritaket ved kjøp av elbil utvides til å omfatte leasing av elbil og leasing av batteri 12

13 Transport Klimabilgaranti Formål: Sikre dagens insentiver for elbiler og hydrogenbiler til det er minst av dem på veiene. Begrunnelse for forslaget: I Klimaforliket er det vedtatt at dagens avgiftsfordeler for kjøp og bruk av rene nullutslippsbiler videreføres ut 2017, så fremt antall rene nullutslippsbiler ikke overstiger Dette er bra, men grensen ved 2017 (eller ) gir ikke forutsigbarhet lenge nok. Bilprodusentenes satsing på elbiler er ikke lønnsom, og hvis markedet ikke vokser risikerer vi at satsingen reverseres. Hydrogenbilene kommer ikke på markedet før fra 2015, 2017 og 2020, så for denne teknologien vil garantien ha lite effekt. Et samlet storting gir garanti for at avgiftsfordelenefor elbiler og hydrogenbiler videreføres utover 2017, og at bruksincentivene for hydrogenbiler videreføres ut over

14 ZEROs finansinitiativ ZERO foreslår: - Redusere Statens Pensjonsfond Utlands (SPU) eksponering mot fossile aksjer. - Initiere et program for investeringer i egenkapitalbevis og eierandeler i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi som tilsvarer 5 prosent av fondets portefølje innen Opprette et garantiinstitutt etter modell av GIEK, hvis formål er å redusere risiko ved investeringer i infrastruktur som produserer fornybar energi. Begrunnelse for forslaget: Statens Pensjonsfond Utland (SPU) hadde ved utgangen av første halvår 2012 en forvaltningskapital på 3561 milliarder kr. Fondets investeringer i aksjer tilsvarte ved årsslutt i 2011 over 1 prosent av markedskapitaliseringen til indeksen FTSE Global All Cap. Fossile energiselskaper utgjør tre av de ti største enkeltinvesteringene til fondet, med 30 milliarder investert i Royal Dutch Shell som fondets største enkeltinvestering. I følge beregninger utført av FIVH er til sammen 241 milliarder investert i kull, olje- og gasselskaper. I World Economic Outlook 2012 fastslår IEA at ⅔ av verdens kjente fossile reserver må forbli i bakken hvis vi skal forhindre global oppvarming over 2 grader. Byrået slår fast at innenfor rammene av det såkalte 450 ppm-scenarioet kan vi slippe ut 565 GtCo2 innen Selskapene i SPUs portefølje sitter til sammen på reserver som utgjør mer enn 679 GtCo2. ZERO støtter opp om fondets mandat, slik det er fremsatt i Retninglinjer for Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eieskapsutøvlese i Statens pensjonfond utland: Forvaltningen av fondsmidlene skal bygge på mål om høyest mulig avkastning (...). God avkastning på lang sikt er avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, mijømessig og samfunnsmessig forstand (...). ZERO mener imidlertid at SPUs investeringer i selskaper hvis hovedvirksomhet er fossil energiproduksjon, og disse selskapenes fossile reserver, representerer et veddemål mot den klimapolitikken Norge fører. Samtidig påtar fondet seg en finansiell risiko som ikke reflekteres i investeringenes avkastning eller fondets rapporter. Det anerkjente analyseselskapet Mercer har på oppdrag fra Finansdepartementet vurdert SPU sin risikoeksponering ved forskjellige klimapolitiske scenarier. Hvis vi baserer våre investeringsbeslutninger på at verden ikke vil klare å gjennomføre reduksjoner i klimagassutslipp overhode, det de kaller et Climate breakdown-scenario, der utslippene øker kraftig fra dagens nivå, er vi fornuftig posisjonert. 14

15 ZEROs finansinitiativ Redusere eksponering mot fossile aksjer Formål: Sikre verdiene i SPU Redusere SPUs eksponering mot fossile aksjer Vi anbefaler Regjeringen å starte en prosess for å endre forskriften for Norges Banks forvaltning av SPU, slik at den reflekterer følgende: - Forskriften bør reflektere risikoen forbundet med at over ⅔ av verdens påviste fossile reserver må bli liggende i bakken. Dette er reserver som allerede reflekteres i selskapsverdi. Verdien av disse reservene gir selskapene et kraftig incentiv for å arbeide mot en klimapolitikk som begrenser global oppvarming til 2 grader. - Forskriften bør reflektere risikoen forbundet med at så mange sektorer av det norske samfunnet er eksponert mot prisen på fossil energi. Forskriften bør i større grad reflektere et mandat for å redusere systemrisikoen i samfunnet ved et fall i olje- og gassprisen. Regjeringen bør gi tydeligere uttrykk for bekymring over SPUs eksponering mot den systemrisiko som eksisterer i finansmarkedene forårsaket av misforholdet mellom påviste menger utvinnbare fossile reserver og målet om å begrense global oppvarming til 2 grader. 15

16 ZEROs finansinitiativ Investeringer i infrastruktur Formål: Bidra til fornybarevolusjon Electrical infrastructure in South Africa. Photo credit: flickr/steve Crane Program for investeringer i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi Fondet har siden 2009 tildelt interne og eksterne forvaltere mandater som er særlig rettet mot miljørelaterte investeringer. Til sammen beløper disse investeringene seg til 21,1 milliarder kroner ved utgangen av Dette utgjør i underkant av 10 prosent av fondets investeringer i kull, olje- og gasselskaper. Zero foreslår å åpne for at SPU kan investere direkte, eller indirekte via egenkapitalbevis, i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi. Dette bør gjøres ved å opprette to investeringsfond, der det ene fondet investerer i modne markeder som Europa, USA og deler av Asia, mens det andre fondet investerer i umodne markeder i utviklingsland. De to fondene kapitaliseres med tilsammen 5 prosent av SPUs forventede kapitalbeholdning i Det er sentralt at de to fondene ikke brukes til å investere i aksjer i selskaper som produserer innsatsfaktorer for produksjon av fornybar energi. Fondets miljørelaterte investeringer sank fra 25,7 milliarder ved utgangen av 2010 til 21.1 milliarder ved utgangen av Fallet skylles en bred nedgang for aksjer i produsenter av fornybar energi fra solog vindkraft, samtidig som subsidier og andre incentiver for investeringer i fornybar energi falt fra som følge av en krevende statsfinansiell situasjon i flere markeder for fornybar energi. 16

17 ZEROs finansinitiativ Garantiinstitutt Formål: Insentiv for private investeringer i fornybar energi Opprette et garantiinstitutt for investeringer i fornybar energi Investeringer i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi er iboende like, og kan møtes gjennom noenlunde like virkemidler. Spesielt gjelder dette å redusere risiko ved investeringen. ZERO foreslår å opprette et garantiinstitutt for investeringer i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi, hvis formål er å redusere kapitalkostnaden ved investeringer. Utbygningen av vind, vann- og solkraft krever store investeringer up front, mens kostnaden pr. produsert kwt etter at anlegget er ferdigstilt er lav. Den viktigste utgiften etter at anlegget er satt opp er renteutgifter knyttet til kostnaden ved å bygge anlegget. Lavere renteutgifter på investeringen vil derfor ha stort utslag på prisen på kraften fra anlegget. Ved å bruke den samme logikken som ligger bak opprettelsen av GIEK kan man redusere renteutgiftene og slik sikre at flere investeringer i fornybar energiproduksjon blir gjennomført. En positiv tilleggseffekt er at prisene på kraften som leveres fra anlegget vil kunne være lavere Solarpraxis AG/Oliver Ristau 17

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Til Stortingsgruppene til samtlige partier og energi- og miljøkomiteen Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 11. mai 2012 Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk ZERO

Detaljer

Innhold Industri Offentlig sektor Fornybar energi og grønt karbon Statens Pensjonsfond Utland Transport

Innhold Industri Offentlig sektor Fornybar energi og grønt karbon Statens Pensjonsfond Utland Transport 1 Innhold Innledning 3 Fornybar energi og grønt karbon Styrk norsk vindkraftindustri 4 Bygg Havvind 5 Investeringsstøtte solceller 6 Illustrasjoner 7 Klimavennlig oppvarming 8 Statlige plusshus 9 Skattefradrag

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Innhold Industri Offentlig sektor Fornybar energi og grønt karbon Statens Pensjonsfond Utland Transport

Innhold Industri Offentlig sektor Fornybar energi og grønt karbon Statens Pensjonsfond Utland Transport 1 Innhold Innledning 3 Fornybar energi og grønt karbon Styrk norsk vindkraftindustri 4 Bygg Havvind 5 Investeringsstøtte solceller 6 Illustrasjoner 7 Klimavennlig oppvarming 8 Statlige plusshus 9 Skattefradrag

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning SINTEF/NTNU 22. april 03 Statsråd Einar Steensnæs Forskning små oppdagelser - store muligheter Energi prognosene

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017 Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017 Hva inngår i denne diskusjonen? 1. Hva gjør vi på norsk sokkel? (Nasjonale utslippsmål)

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Bellonas innspill til statsbudsjett for 2012

Bellonas innspill til statsbudsjett for 2012 Oslo, 15.02.2011 Bellonas innspill til statsbudsjett for 2012 I dette budsjettinnspillet har Bellona hovedsakelig fokusert på hva som må gjøres i 2012 for at Norge i fremtiden kan bli et nullutslippssamfunn.

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra

Detaljer

Innspill til regjeringens helhetlige gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene

Innspill til regjeringens helhetlige gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene Til Finansdepartementet Oslo, 4. august 2014 Innspill til regjeringens helhetlige gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene ZERO takker for invitasjonen til å komme med innspill til regjeringen i

Detaljer

Hva gjør vi etter Mongstad?

Hva gjør vi etter Mongstad? Hva gjør vi etter Mongstad? Hvordan utvikle leverandør- og teknologiindustrien relatert til CCS? SINTEF-seminar 13. mars 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen Norsk Industri Veikart for reduksjon av klimagasser

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN Hamar 29. september 2017 Disposisjon Verktøy for offentlig sparing Norges Banks forvaltning av pengene Avkastning Ansvarlig forvaltning

Detaljer

Ladbare biler hvorfor og hvordan?

Ladbare biler hvorfor og hvordan? Ladbare biler hvorfor og hvordan? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Tom Wigdahl Rådgiver, EBL Kompetanse AS Bergen, seminar, 19.10.09 Agenda Norges klimamål mot 2020 2050 Handlingsplan

Detaljer

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN Trondheim 3. november 2017 Disposisjon Verktøy for offentlig sparing Norges Banks forvaltning av pengene Avkastning Ansvarlig forvaltning

Detaljer

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN Trondheim 3. november 2017 Disposisjon Verktøy for offentlig sparing Norges Banks forvaltning av pengene Avkastning Ansvarlig forvaltning

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Hydrogenstrategi 2014-25

Hydrogenstrategi 2014-25 Fylkesordfører Anette Solli, 14. oktober 2014 Hydrogenstrategi 2014-25 for Oslo og Akershus GO-tinget Ønsket resultat av strategien 10.000 hydrogenbiler i Oslo og Akershus i 2025 + 500 i nabofylkene 100

Detaljer

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013 Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 Foreløpige resultater og vurderinger Tempokonferansen 28. feb 2013, Erik Figenbaum Oppdraget fra Miljøverndepartementet Hvordan skal målet i Klimameldingen om

Detaljer

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Framtidens teknologi og transport Jernbaneverket Vika Atrium, 8. april 2014 Hvordan dekarbonisere

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Bilavgifter. Studiebesøk fra det danske Folketings skatteutvalg. Oslo, SAU Alm.del Bilag 115 Offentligt. Norwegian Ministry of Finance

Bilavgifter. Studiebesøk fra det danske Folketings skatteutvalg. Oslo, SAU Alm.del Bilag 115 Offentligt. Norwegian Ministry of Finance Skatteudvalget Engelsk mal: Startside 2016-17 SAU Alm.del Bilag 115 Offentligt Norwegian Ministry of Finance Bilavgifter Studiebesøk fra det danske Folketings skatteutvalg Oslo, 30.01.2017 Disposisjon

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Bellonas innspill til statsbudsjett for 2013. Bellonas viktigste innspill er: Oslo, 16.02.2012

Bellonas innspill til statsbudsjett for 2013. Bellonas viktigste innspill er: Oslo, 16.02.2012 Oslo, 16.02.2012 Bellonas innspill til statsbudsjett for 2013 I dette budsjettinnspillet har Bellona hovedsakelig fokusert på hva som må gjøres i 2013 for at Norge i fremtiden kan bli et nullutslippssamfunn.

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

ASKO er en del av NorgesGruppen

ASKO er en del av NorgesGruppen ASKO er en del av NorgesGruppen Norges største handelshus Kjernevirksomheten er detalj- og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer Markedssegmentene er dagligvare, storhusholdninger og servicehandel

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN Mo i Rana 22. mars 2017 Disposisjon Verktøy for offentlig sparing Norges Banks forvaltning av pengene Avkastning Ansvarlig forvaltning

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN Jæren 10. mai 2017 Disposisjon Verktøy for offentlig sparing Norges Banks forvaltning av pengene Avkastning Ansvarlig forvaltning 2 Fra

Detaljer

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak: Saknr. 15/8497-4 Saksbehandler: Grethe Blystad Høring - Utkast til endring i yrkestransportloven - hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Møte med statssekretær Eli Blakstad Møte med statssekretær Eli Blakstad Besøk hos Energi Norge 23.juni 2011 Energi Norges medlemmer Energi Norge Samler energiselskap i Norge Vi har medlemmer i alle landets fylker Deltar i Nordisk samarbeid

Detaljer

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET Støtte til bærekraftige transportløsninger Eva Solvi Innhold Bakgrunn Mål og satsingsområder Transnova og ITS Prosjektstøtte så langt Planer BAKGRUNN Vegtransporten

Detaljer

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet På klimatoppmøtet «COP21» ble Paris-avtalen vedtatt 12. desember 2015. Avtalen ble et vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid. Det overordnede målet for avtalen

Detaljer

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo www.zero.no Finansdepartementet Høringsuttalelse til Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland Vi viser til høringsnotat og rapport fra

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene.

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. Samferdselsdepartementet Postboks 80 Dep 0030 Oslo Vår dato: 4.8.2014 Vår ref: C.B. Deres dato:.6.2014 Deres ref: /5470 - Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. Norsk Elbilforening

Detaljer

ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet

ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet Programkoordinator Ane T. Brunvoll Vekst store utlysninger Tematikken er relevant og viktig Forrige tildeling størst vekst innen energibruk Utlysningen

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Ekspertpanel: #Drømmeløftet

Ekspertpanel: #Drømmeløftet Q Norsk økonomi står ifølge statsminister Erna Solberg foran en betydelig omstilling de nærmeste årene i lys av reduserte oljeinvesteringer og oljepriser som for tiden er lave. Vi ber deg her ta stilling

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling

Detaljer

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi. Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.no Hvor skal vi? Klimaforliket juni 2012 Stortingsmelding om klima-politikken

Detaljer

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg EKSBO 10.02.10 Fridtjof Unander Avdelingsdirektør Energi og petroleum CO2-utslipp bygg (inkl. elektrisitetsbruk) Andel av totale globale

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1 Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Regjeringens målsetting for CO 2 -fangst og -deponering Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Ambisiøse mål i energi- og miljøpolitikken Regjeringen vil opprettholde verdiskapingen i olje-

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer