ZEROs innspill til Statsbudsjettet Sist oppdatert 18. februar 2013

Transkript

1 ZEROs innspill til Statsbudsjettet 2014 Sist oppdatert 18. februar 2013

2 Innhold ZEROs viktigste innspill Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sin eksponering mot fossile aksjer må reduseres. Det bør initieres et program for investeringer i egenkapitalbevis og eierandeler i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi globalt som tilsvarer minst 5 prosent av fondets portefølje innen ZERO foreslår også å opprette et garantiinstitutt etter modell av GIEK, hvis formål er å redusere risiko ved investeringer i infrastruktur som produserer fornybar energi. Det må skapes et marked for fornybar energi gjennom økt CO2- avgift. Avgiftslegging av CO2-utslipp er et effektivt virkemiddel for å redusere bruk av fossil energi og vri forbruket over til fornybar energi. ZERO foreslår å øke avgiften på fossil oppvarming, fossilt drivstoff og på fossil energibruk på sokkelen. Økte midler til Transnova Transnova er blitt et permanent organ som støtter utbygging av klimavennlige transportløsninger. Nå er det et stort behov for økte midler. Transnova bør finansieres gjennom en gradvis økning av drivstoffavgiften. Første skritt i 2014 bør være en øremerking på 10 øre, noe som gir ca. 400 millioner kroner til Transnova. 1. Petroleumsvirksomheten 2. Solceller og havvind 3. Klimavennlig oppvarming 4. Transport 5. Statens Pensjonsfond Utland Kontaktpersoner: Generelt: Kari Elisabeth Kaski, kari@zero.no, tlf CCS, industri og offshore: Gøril Andreassen, goril@zero.no, tlf Fornybar energi: Siri Hall Arnøy, siri@zero.no, tlf Bygg og oppvarming: Ida Spjelkavik, ida@zero.no, tlf Transport: Eivind Steen, eivind@zero.no, tlf

3 Petroleumsvirksomheten Øk CO2- avgifta Formål: Utløse flere klimatiltak Kap. 5543, post CO2- kostnad offshore CO2- kostnad inflasjonsjustert CO2- avgift inflasjonsjustert Formålet med forslaget: Petroleumsvirksomheten sto i 2011 for om lag 27 prosent av de totale utslippene av klimagasser i Norge. For å nå de norske utslippsmålene for innenlandske utslipp er det avgjørende at utslippene i oljeindustrien reduseres betydelig. CO2- avgiften for petroleumsindustrien ble innført i 1991 og målet var å redusere utslippene av klimagasser fra virksomheten. I 1998 var avgiften på sitt høyeste nivå så langt, på 605 kr. (inflasjonsjustert til verdi). I Statsbudsjettet for 2013 ble CO2- avgiften økt med 200 kr/tonnet opp til 410 kr/tonn. ZERO foreslår å øke CO2- avgiften til 1000 kr/tonnet i 2014, for deretter å fortsette med en opptrapping. Samtidig må regjeringen fjerne den negative koblingen som i dag er gjort mellom CO2- avgiften og prisen på kvoter i det europeiske kvoteregimet, som innebærer at CO2- avgiften vil reduseres hvis prisen øker. En eventuell økning i kvoteprisen vil da ikke få noe effekt på utslippene, da den totale utslippskostnaden vil være uendret ved at CO2-avgiften da settes ned. Dette bør endres. Fritaket for CO2- avgift på petroleumsanleggene på land må fjernes, da disse er betydelige kilder til norske klimagassutslipp og det er helt naturlig at også disse må betale for egne utslipp. 3

4 Petroleumsvirksomheten Fangst og lagring av CO2, Kap 1833, Post 21 Statsbudsjettet for 2014 må inneholde tilstrekkelig med midler til gjennomføring av planleggingsfasen for fullskala fangst og lagring av CO2. Dette gjelder på Mongstad, men også CCS- utredningen som Gassnova er i gang med for å se på andre mulige CCS- prosjekter på store utslippskilder. Mongstad- prosjektet må videreføres og denne må inkludere rensing fra de store utslippene fra raffineriet på Mongstad og hele gasskraftverket. ZERO foreslår at det utredes virkemiddelbruk for å gjennomføre store CCS- prosjekter, og at en også ser på hvordan slike prosjekter bør organiseres. Dette i lys av den dårlige erfaringen det har vært med Mongstad- "modellen". CO2- håndtering internasjonalt Kap 1833, Post 22/73 Bevilgningene for arbeidet med å fremme fangst og lagring av CO2 som klimatiltak internasjonalt bør økes til 100 millioner kroner for å gjennomføre ambisjonene i handlingsplanen vedtatt i Hovedmålsetningen med handlingsplanen er å bidra til en raskere utbredelse og bruk av fangst og lagring av CO2 internasjonalt. Med den motgangen og tilbakeslagene som CCS har møtt i mange land, mener ZERO at det er desto viktigere at Norge trapper opp sin innsats både her hjemme og ute. Regjeringen må derfor også se på andre ordninger for finansiering av CCS internasjonalt. Dette kan for eksempel være ordninger som et CCS- sertifikatsystem, eller som en del av det Grønne Fondet under UNFCC, eller gjennom det nordiske medlemskapet i Verdensbanken. Norge må bidra til å finansiere CCS i vekstøkonomier, som for eksempel i Sør- Afrika, på samme måte som Norge bidrar gjennom regnskogmilliardene. Videreføring av og økte midler til forskning og utviklingsarbeid. Kap. 1830, post 50 Støtten til forskning og utvikling på CCS gjennom Gassnova og Forskningsrådet må videreføres og økes for å kunne finansiere demoanlegg, som det planlegges blant annet på NorCem i Grenland og på Svalbard. CLIMIT-programmet må videreføres og økes, videre må også FME- sentrene for karbonfangst og -lagring videreføres og styrkes. Transport og lagring av CO2, Kap Et stort lager for CO2 på norsk sokkel må fullføres for både norske og internasjonale CCSprosjekter. Regjeringen må bevilge midlene som trengs for å fullføre tilretteleggingen av et slikt lager. Atlasene framlagt av Oljedirektoratet over mulige lagringsområder for CO2 i Norskehavet og i Nordsjøen bør videre følges opp med midler til test-injiseringer og utvikling av konkrete prosjekter. 4

5 Investeringsstøtte Formål: Utvikling av verdikjede Kap Scatec solar - DHL utenfor Milano. Totalt 7 MW Solceller Formålet med forslaget: Solceller på bygg gir en fornybar strømproduksjon uten nye naturinngrep, og vil samtidig i Norge ha en betydelig produksjon mens fyllingsgraden i vannmagasinene våre er på sitt laveste. I våre naboland er markedet for kjøp og salg av bygningsmonterte solceller i ferd med å ta skikkelig av Danmark så 1000% vekst og 50% reduksjon i kostnader i løpet av 2012 etter at en støtteordning ble innført. I Norge står markedet på vent, og prisen på solceller montert på bygg i Norge er høyere enn i våre naboland. Ordningen med grønne sertifikater fungerer bra for landbasert vindkraft og for småkraft, og er et godt politisk virkemiddel for økt fornybar energiproduksjon. Vi ser imidlertid at dagens ordning fungerer dårlig for solceller, dels fordi dette er små anlegg i forhold til hva sertifikatsystemet er dimensjonert for og dels fordi vi trenger å sette i gang markedet. ZERO vil derfor foreslå å supplere de grønne sertifikatene gjennom å bruke et annet eksisterende og velfungerende virkemiddel, Enova Forslaget: Få markedet i gang! Det mest hensiktsmessige verktøyet for å få markedet i gang er en investeringsstøtte. Vi foreslår en engangsbevilgning på 180 millioner som gis i 2014, men kan overføres, og som forvaltes av Enova. Når disse midlene er utdelt, evalueres ordningen og markedsstatus med tanke på om det er behov for en (mindre gunstig) videre støtteordning eller om markedet er selvgående. Investeringsstøtten bør i denne omgang være på 40% av totalkostnaden for å sikre tilstrekkelig incentiv til å få markedet i gang. Videre vil vi foreslå et krav om at anlegget er montert på bygg, for å sikre nærhet til eksisterende energibehov. Det er i dag installert ca 100 GW solceller i verden. Av dette er mye i Tyskland (32 GW), mens resten er spredd over mange land. En stor andel av disse solcellene er integrert i eller på bygninger. En viktig grunn til dette er den høye andelen private investorer (huseiere) som bruker egen kapital og egen bygningsmasse. Det er folk flest og små til mellomstore private selskaper som bærer fram solcellerevolusjonen i Europa. Vi har grunn til å tro at dette også vil være tilfellet i Norge. 5

6 Styrk energifondet Formål: Sikre teknologiutvikling og fornybar verdikjede Kap Sheringham Shoal. Illustrasjon: Statkraft Havvind Begrunnelse for forslag: Det er behov for en forsterket virkemiddelbruk som sikrer teknologiutvikling, og utvikling av en fornybar verdikjede og industri. ZERO foreslår å styrke energifondet for at det kan bidra til å ta videre havvindsatsningen i Norge. Norske myndigheter er i prosess med å åpne havområder for kraftproduksjon. Her kan det bygges storskala havvindparker. Disse vil ikke kunne realiseres uten en støtteordning som går lenger enn dagens grønne sertifikater. Åpningen av havområder bør derfor følges opp med en finansieringsordning. OED bør utrede dette parallelt med departementets behandling av NVEs konsekvensutredning av havområdene. Havvind - styrk energifondet! Kap IEAs nye rapport Nordic Energy Technology Perspectives tydeliggjør at havvind er en nødvendig del av et framtidig nordisk nullutslippssamfunn.teknologien er fortsatt umoden, men med gode støtteordninger etableres likevel havvindparker globalt. Storbritannia er et av landene hvor dette skjer. Enova kan i dag gi støtte til testprosjekter med opptil to-tre turbiner, hvis det er viktig med flere enn én turbin for å teste teknologien. Det vil si at små testparker på over to-tre turbiner i dag faller utenfor Enovas støttemuligheter. Derfor bør Enova tilføres mer midler slik at de kan støtte slike testprosjekter og bidra til markedsintegrasjon av havvind i Norge. Med dagens kostnadsnivå vil 300 millioner tilsvare en fem turbiners havvindpark årlig. Dette tilsvarer en fondsavsetning på millioner kroner med fjorårets 10-års statsobligasjonsrente summen må justeres i tråd med 10-års renten som gjelder får dette statsbudsjettet. 6

7 Klimavennlig oppvarming Økt CO2- avgift og skattefradrag Formål: Sikre utfasing av fossil oppvarming og mer effektiv energibruk Kap. 5543, post 70 Plusshus på Brattøra i regi av Powerhousealliansen Begrunnelse for forslag: Bygg bruker 40 prosent av energien i Norge i dag og står for 3 prosent av de direkte utslippene, noe som hovedsakelig er knyttet til oljefyrt oppvarming. Dette til tross for at oppvarmingssektoren er den sektoren som har flest klimavennlige alternativer tilgjengelig. Klimaforliket slår fast at nybygg skal ha passivhusstandard i 2015, og at en skal fase ut oljefyr. Dette er bra mål, som må følges opp med konkrete virkemidler for å gjennomføre dette- både for nybygg og eksisterende bygningsmasse. Økt CO2-avgift på fossil olje og innenlands bruk av gass For å bedre konkurransesituasjonen for de fornybare oppvarmingsløsningene bør det totale avgiftsnivået på fossil fyringsolje økes med 1,9 kr/liter, til tilsvarende avgiftsnivå som i Sverige. Avgiftsnivået på fossil gass må økes til samme totale avgiftsnivå (CO2-avgift og grunnavgift) per CO2-ekvivalent som for fossil fyringsolje. Skattefradrag for energieffektiviseringstiltak og klimavennlig oppvarming i private bygg ZERO foreslår å åpne for at private huseiere kan skrive av på skatten inntil halvparten av dokumenterte utgifter til enøktiltak eller overgang til klimavennlig oppvarming, som er anbefalte ved energimerking av bygget, med et maksimalt, øvre støttenivå på kroner årlig per person. 7

8 Transport Innledning: Utslipp fra transportsektoren står for 32 prosent av norske utslipp, og utslippene øker. Dette til tross for at bilene som selges er stadig mer effektive. Med andre ord : Utviklingen mot lavutslippsbiler er i seg selv ikke nok til å få ned utslippene i transportsektoren. Politikken må utformes slik at den bidrar til markedsgjennombrudd for de helt fossilfrie alternativene: Hydrogen Elektrisitet Bioenergi

9 Transport Transnova Formål: Styrke Transnova kap. 1301, post 72 Begrunnelse for forslaget: I dag har Transnova et budsjett på 89 millioner kroner, men søknadstilfanget viser at behovet er mye større. Utfordringen med å få ned klimautslippene fra transport tilsier at Transnova bør rustes opp med finansielle muskler på størrelse med Enova Forskning fra Cicero viser at folk lettere godtar miljøavgifter dersom disse øremerkes miljøformål Transnova må ha midler og mandat til å støtte infrastrukturutbygging for hydrogen, el og biodrivstoff 1. Transnova finansieres opp gjennom en økning i drivstoffavgiften på 10 øre per liter eller Sm3, noe som gir ca. 400 millioner kroner til Transnova i Økningen i 2014 er starten på en årlig opptrapping med 10 øre, til påslaget er på 50 øre. Dette vil gi ca. 2 milliarder kr ekstra til Transnova. 9

10 Transport Drivstoff-avgift Formål: Skape incentiv for klimavennlige drivstoff Kap. 5543, post 70, Kap. 5538, post 70/71 Begrunnelse for forslaget: Drivstoffavgiftene bør beskatte CO2-utslipp fra fossile drivstoff likt, og på sikt også veibruk likt. Vi foreslår i første omgang en utjevning til 400 kr/tonnet. Norge bør jobbe for en slik økning også internasjonalt Avgiften må belønne CO2- nøytrale drivstoff som bioetanol, biodiesel og biogass CO2-komponenten må reflektere klimakurs beregnede tiltakskostnader i transportsektoren (over 1000 kr/tonn CO2) Avgiftsnivået bør trappes opp gradvis, og biodrivstoff må ha fritak fra veikomponenten fremt til CO2-komponenten reflekterer reell tiltakskostnad 1. CO2-komponenten i drivstoffavgiften økes til 400 kr/tonn 2. Økningen er starten på en opptrapping mot et nivå som reflekterer tiltakskostnaden for innfasing av CO2-nøytrale drivstoff. 3. Fossil gass ilegges veibruksavgift på vei, og CO2-avgift til sjøs Utslag 2014: Bensin kr/l Diesel kr/l Gass kr/sm3 CO2 0,93 1,06 0,93 0 Veibruk 4,78 3,75 3,75 0 SUM 5,71 4,81 4,92 0 Kr CO2 tonn Biodrivstoff kr/l

11 Transport Engangsavgift Formål: Sterkere incentiver for hybridbiler, biogassbiler og elektriske varebiler i engangsavgiften for bil Kap. 5536, post 71 Begrunnelse for forslaget: Det er avgjørende at nullutslippsbiler og ladbare hybrider ikke er dyrere i innkjøp og bruk enn bensin- og dieselbiler. For å sikre en forutsigbar og langsiktig konkurransefordel for biler som går på fornybare drivstoff bør avgiftstyngden i engangsavgiften flyttes fra effekt til CO2 Samlet vil ZEROs forslag føre til at ladbare hybrider, biogassbiler og elvarebiler blir billigere, mens små bensin-og dieselbiler blir noe dyrere, noe som bedrer konkurransen for elbiler 1. Heve innslagspunktet for effektavgift fra 65 kw til 130 kw 2. Heve det laveste knekkpunktet for CO2-komponenten fra 50 til 60 g CO2/km og øke rabatten per gram under dette til kroner. 3. Senke det nest laveste knekkpunktet for CO2-komponent fra 110 g til 90 g CO2/km og øke rabatten per gram under dette til kroner 4. Gi biogass-bilene 10 % rabatt på vektkomponenten (pga. ekstra tank) 4. Øke satsen for varebil klasse 2 fra 25 til 50% av engangsavgiften, og samtidig videreføre fritaket for elvarebiler (Dette vil gjøre el-varebilene relativt sett mer konkurransedyktige) 11

12 Transport Utvidet momsfritak Formål: Økt bruk av elbiler som flåtekjøretøy i offentlig og private virksomheter Begrunnelse for forslaget: 0-sats på moms for elbiler er det viktigste insentivet for innkjøp. Elbilen har egenskaper som gjør at den egner seg spesielt godt i urban trafikk, og den er dermed godt egnet til bruk i flåtedrift hos firmaer og offentlige instanser. Dagens momsfritak omfatter kun kjøp av elbil, og ikke leasing og batterileie En utvidelse av momsfritaket slik at det omfatter både leasing av biler og batterier er grunnleggende for at de mange store flåteeierne som ofte leaser skal velge nullutslippsbiler. Momsfritaket ved kjøp av elbil utvides til å omfatte leasing av elbil og leasing av batteri 12

13 Transport Klimabilgaranti Formål: Sikre dagens insentiver for elbiler og hydrogenbiler til det er minst av dem på veiene. Begrunnelse for forslaget: I Klimaforliket er det vedtatt at dagens avgiftsfordeler for kjøp og bruk av rene nullutslippsbiler videreføres ut 2017, så fremt antall rene nullutslippsbiler ikke overstiger Dette er bra, men grensen ved 2017 (eller ) gir ikke forutsigbarhet lenge nok. Bilprodusentenes satsing på elbiler er ikke lønnsom, og hvis markedet ikke vokser risikerer vi at satsingen reverseres. Hydrogenbilene kommer ikke på markedet før fra 2015, 2017 og 2020, så for denne teknologien vil garantien ha lite effekt. Et samlet storting gir garanti for at avgiftsfordelenefor elbiler og hydrogenbiler videreføres utover 2017, og at bruksincentivene for hydrogenbiler videreføres ut over

14 ZEROs finansinitiativ ZERO foreslår: - Redusere Statens Pensjonsfond Utlands (SPU) eksponering mot fossile aksjer. - Initiere et program for investeringer i egenkapitalbevis og eierandeler i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi som tilsvarer 5 prosent av fondets portefølje innen Opprette et garantiinstitutt etter modell av GIEK, hvis formål er å redusere risiko ved investeringer i infrastruktur som produserer fornybar energi. Begrunnelse for forslaget: Statens Pensjonsfond Utland (SPU) hadde ved utgangen av første halvår 2012 en forvaltningskapital på 3561 milliarder kr. Fondets investeringer i aksjer tilsvarte ved årsslutt i 2011 over 1 prosent av markedskapitaliseringen til indeksen FTSE Global All Cap. Fossile energiselskaper utgjør tre av de ti største enkeltinvesteringene til fondet, med 30 milliarder investert i Royal Dutch Shell som fondets største enkeltinvestering. I følge beregninger utført av FIVH er til sammen 241 milliarder investert i kull, olje- og gasselskaper. I World Economic Outlook 2012 fastslår IEA at ⅔ av verdens kjente fossile reserver må forbli i bakken hvis vi skal forhindre global oppvarming over 2 grader. Byrået slår fast at innenfor rammene av det såkalte 450 ppm-scenarioet kan vi slippe ut 565 GtCo2 innen Selskapene i SPUs portefølje sitter til sammen på reserver som utgjør mer enn 679 GtCo2. ZERO støtter opp om fondets mandat, slik det er fremsatt i Retninglinjer for Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eieskapsutøvlese i Statens pensjonfond utland: Forvaltningen av fondsmidlene skal bygge på mål om høyest mulig avkastning (...). God avkastning på lang sikt er avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, mijømessig og samfunnsmessig forstand (...). ZERO mener imidlertid at SPUs investeringer i selskaper hvis hovedvirksomhet er fossil energiproduksjon, og disse selskapenes fossile reserver, representerer et veddemål mot den klimapolitikken Norge fører. Samtidig påtar fondet seg en finansiell risiko som ikke reflekteres i investeringenes avkastning eller fondets rapporter. Det anerkjente analyseselskapet Mercer har på oppdrag fra Finansdepartementet vurdert SPU sin risikoeksponering ved forskjellige klimapolitiske scenarier. Hvis vi baserer våre investeringsbeslutninger på at verden ikke vil klare å gjennomføre reduksjoner i klimagassutslipp overhode, det de kaller et Climate breakdown-scenario, der utslippene øker kraftig fra dagens nivå, er vi fornuftig posisjonert. 14

15 ZEROs finansinitiativ Redusere eksponering mot fossile aksjer Formål: Sikre verdiene i SPU Redusere SPUs eksponering mot fossile aksjer Vi anbefaler Regjeringen å starte en prosess for å endre forskriften for Norges Banks forvaltning av SPU, slik at den reflekterer følgende: - Forskriften bør reflektere risikoen forbundet med at over ⅔ av verdens påviste fossile reserver må bli liggende i bakken. Dette er reserver som allerede reflekteres i selskapsverdi. Verdien av disse reservene gir selskapene et kraftig incentiv for å arbeide mot en klimapolitikk som begrenser global oppvarming til 2 grader. - Forskriften bør reflektere risikoen forbundet med at så mange sektorer av det norske samfunnet er eksponert mot prisen på fossil energi. Forskriften bør i større grad reflektere et mandat for å redusere systemrisikoen i samfunnet ved et fall i olje- og gassprisen. Regjeringen bør gi tydeligere uttrykk for bekymring over SPUs eksponering mot den systemrisiko som eksisterer i finansmarkedene forårsaket av misforholdet mellom påviste menger utvinnbare fossile reserver og målet om å begrense global oppvarming til 2 grader. 15

16 ZEROs finansinitiativ Investeringer i infrastruktur Formål: Bidra til fornybarevolusjon Electrical infrastructure in South Africa. Photo credit: flickr/steve Crane Program for investeringer i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi Fondet har siden 2009 tildelt interne og eksterne forvaltere mandater som er særlig rettet mot miljørelaterte investeringer. Til sammen beløper disse investeringene seg til 21,1 milliarder kroner ved utgangen av Dette utgjør i underkant av 10 prosent av fondets investeringer i kull, olje- og gasselskaper. Zero foreslår å åpne for at SPU kan investere direkte, eller indirekte via egenkapitalbevis, i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi. Dette bør gjøres ved å opprette to investeringsfond, der det ene fondet investerer i modne markeder som Europa, USA og deler av Asia, mens det andre fondet investerer i umodne markeder i utviklingsland. De to fondene kapitaliseres med tilsammen 5 prosent av SPUs forventede kapitalbeholdning i Det er sentralt at de to fondene ikke brukes til å investere i aksjer i selskaper som produserer innsatsfaktorer for produksjon av fornybar energi. Fondets miljørelaterte investeringer sank fra 25,7 milliarder ved utgangen av 2010 til 21.1 milliarder ved utgangen av Fallet skylles en bred nedgang for aksjer i produsenter av fornybar energi fra solog vindkraft, samtidig som subsidier og andre incentiver for investeringer i fornybar energi falt fra som følge av en krevende statsfinansiell situasjon i flere markeder for fornybar energi. 16

17 ZEROs finansinitiativ Garantiinstitutt Formål: Insentiv for private investeringer i fornybar energi Opprette et garantiinstitutt for investeringer i fornybar energi Investeringer i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi er iboende like, og kan møtes gjennom noenlunde like virkemidler. Spesielt gjelder dette å redusere risiko ved investeringen. ZERO foreslår å opprette et garantiinstitutt for investeringer i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi, hvis formål er å redusere kapitalkostnaden ved investeringer. Utbygningen av vind, vann- og solkraft krever store investeringer up front, mens kostnaden pr. produsert kwt etter at anlegget er ferdigstilt er lav. Den viktigste utgiften etter at anlegget er satt opp er renteutgifter knyttet til kostnaden ved å bygge anlegget. Lavere renteutgifter på investeringen vil derfor ha stort utslag på prisen på kraften fra anlegget. Ved å bruke den samme logikken som ligger bak opprettelsen av GIEK kan man redusere renteutgiftene og slik sikre at flere investeringer i fornybar energiproduksjon blir gjennomført. En positiv tilleggseffekt er at prisene på kraften som leveres fra anlegget vil kunne være lavere Solarpraxis AG/Oliver Ristau 17