Presentasjon NoBio 4. november 2009 Honne

Transkript

1 Presentasjon NoBio 4. november 2009 Honne Cato Kjølstad, daglig leder Presentasjon av Norsk Bioenergiforening Organiserer over 350 medlemmer i hele bioenergiverdikjeden: Bønder og skogeiere Skogeierandelslag Produsenter av flis, briketter og pellets Utstyrsleverandører til hele bioenergisektoren Biovarmeprodusenter og distributører Fjernvarme Nærvarme / lokale energisentraler Skogsindustri- og andre næringsaktører Biogassaktører Biodrivstoffaktører Konsulentselskaper og lignende med relasjon til bioenergi Vår arbeidsform Næringspolitisk påvirkning for bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon ( Bransjenettverk (kurs/konferanser) Nordisk samarbeid med Svebio, Danbio, Finbio og medlem i AEBIOM (europeiske org) Hovedmål: Gjøre det lønnsomt å produsere, selge og anvende miljøvennlig bioenergi i Norge

2 BIOENERGI KOMMERSIELL TILNÆRMING Utstyrsleverandører Biobrenselproduksjon Biovarme (lokale energisentraler, fjernvarme mv) Biokraft / CHP Biodrivstoff Biogass EUROPEISKE FORHOLD Bioenergi er tre ganger større enn vannkraft i Europa 86% av biomassen til energi til varmeproduksjon, 10% til el-produksjon og 4% til transport (EU 15) Økt handel med biomasse (drivstoff, pellets, etterhvert også flis) EUs mål : 20 prosent kutt i klimagassutslipp, 20 prosent fornybar energi og 20 prosent energiøkonomisering innen 2020 Potensialet for bioenergi i Europa (EU-25) TWh Jordbruk Skogråstoff Avfall Kilde: EEA 2006

3 Norge og EUs fornybardirektiv Beregnet andel fornybar i Norge er 58% Forbruk fornybar: 134 TWh Sluttforbruk energi: 233 TWh Fornybarmål for Norge Ikke bestemt, skal forhandles med EU Dersom vi forutsetter EUs formel en økning på 14 prosentpoeng, dvs fornybar andel på 72% Vil i 2020 kreve Ny produksjon på 32 TWh, eller Redusert forbruk på 44 TWh Bioenergi vil være en del av løsningen 2020 mål versus kull- og oljekonsum Finanskrisen har gjort kull lønnsomt. Olje og gass, som tross alt er "renere" enn kull, er blitt dyrere, mens kullprisen er uberørt. CO2-kvoteprisen ble i første halvår 2009 halvert på grunn av finanskrisen: - et illevarslende tegn på at lønnsomheten i fornybar energi kan gå ned - og lønnsomheten i kullkraft kan gå opp. EU har sagt at de vil strekke seg til 30 prosent utslippskutt - dersom andre rike land gjør det samme. - Samtidig kan kjøp av klimakvoter bli en billig fluktvei Hvis det strammes inn på muligheten for å kjøpe seg fri med klimakvoter, så vil det bli vanskeligere å bygge kullkraftverk

4 Land som bygger nye kullkraftverk pt. : Tyskland med totalt 30 prosjekt Polen med 14 prosjekt. Italia står oppført med 8 Storbritannia med 7 Nederland 4, Hellas 4 Belgia 3. Kull er det mest karbonintensive av de fossile energibærerne. Kullkraft medfører derfor høyere utslipp av CO2 (950g/kWh) enn oljekraft (890g/kWh) og gasskraft (600g/kWh). Rensing av utslipp fra kullkraftverk er ansett som en av de viktigste utfordringer i arbeidet med å redusere de globale klimagassutslippene. Enormt marked BioWood Norway (sitat fra selskapets webside) vil levere pellets til Nord-Europa. I tillegg til kullindustrien sikter selskapet seg inn mot prosessindustrien. Vi er i en tidlig fase og har store forventninger til markedet. Det brukes seks millioner tonn pellets i året i Europa. Det er ventet at det vil stige til mellom 20 og 80 millioner tonn i Co-firing biomass with coal for electricity generation An assessment of the potential in EU27 Julia Hansson, Göran Berndesa, Filip Johnsson and Jan Kjärstad Physical Resource Theory, Department of Energy and Environment, Chalmers University of Technology, SE Göteborg, Sweden. 18 January Abstract (I) The European Union aims to increase bioenergy use. Co-firing biomass with coal represents an attractive near-term option for electricity generation from renewable energy sources (RES-E). This study assesses the near-term technical potential for biomass co-firing with coal in the existing coal-fired power plant infrastructure in the EU27 Member States. The total technical potential for RES-E from biomass cofiring amounts to approximately TWh/yr.

5 Co-firing biomass with coal for electricity generation An assessment of the potential in EU27 Julia Hansson, Göran Berndesa, Filip Johnsson and Jan Kjärstad Physical Resource Theory, Department of Energy and Environment, Chalmers University of Technology, SE Göteborg, Sweden. 18 January Abstract (II) The estimated co-firing potential in EU27 amounts to 20 35% of the estimated gap between current RES-E production and the RES-E target for However, for some member states the national co-firing potential is large enough to fill the national gap. The national biomass supply potential is considerably larger than the estimated biomass demand for co-firing for all member states. About 45% of the estimated biomass demand for co-firing comes from plants located close to the sea or near main navigable rivers and indicates the possibility for biomass import by sea transport. Thus, biomass co-firing has the potential to contribute substantially to the RES-E development in EU27. BIOVARME / BIOKRAFT

6 Biobruk det tar tid å bygge marked Norge versus Sverige 140,00 120,00 100,00 TWh 80,00 60,00 40,00 20,00 0,00 SV-bio NO-bio Regjeringens bioenergistrategi: 14 nye TWh fra biovarme årlig innen 2020 en utfordring som krever handling! 30,00 25,00 20,00 TWh 15,00 10,00 5,00 0, P2008 P2010 P2012 P2014 P2016 P2018 P2020

7 Trender som kan gi økte bioenergiinvesteringer EU vil legge premisser som vil kreve mer bioenergi i Norge (tilskudd og krav). Norges forhandlinger kan imidlertid senke ambisjonsnivået for økt utbygging av fornybar energi i Norge. Alternative energipriser forventes å bli høyere CO 2 -utslipp forventes å bli dyrere og gjøre bioenergi mer lønnsomt Kompetansen vil øke og flere aktører vil engasjeres i bioenergi Politisk vilje på flere nivåer 13 Bioenergisektorens politiske betydning Energipolitikk - fleksibilitet BRUK AV BIOMASSE Nye 14 Twh Landbruks- og skogpolitikk - økt avvirkning og alternativ verdiskaping Distriktspolitikk lokal verdiskaping Klimapolitikk - fornybart og Co2-nøytralt Næringspolitikk - arbeidsplasser Samferdselspolitikk - Reduserte utslipp Forskningspolitikk - kompetansemiljøene finnes

8 HVA KAN OG MÅ GJØRES Energibalansen i Norge 2008 TWh Produksjon av Energikilde primære energibærere Innenlands nettoforbruk Prosent Bioenergi inkludert biomasse i fjernvarme 14,4 13,8 6 % Fossile brensler 2488,9 100,0 44 % Vannkraft 165,3 111,5 49 % Total 2668,6 225,3 100 % Kilde: SSB

9 VIRKEMIDLER SOM KAN TAS I BRUK Offentlige virkemidler Økonomiske incentiver/subsidier Enova, Transnova og Innovasjon Norge Avgifter fiskale og grønne skatter/avgifter mv. Alt for lite i bruk (lave satser på fossile energikilder og el.) FoU helt sentralt for å lykkes i fremtiden 600 millioner dedikert fra 2010 (300 mill.kr i 2009) Markedsinstrumenter i fornybarmarkedet Grønne sertifikater Rammeavtale signert mandag 7. september Markedsorganisering vha andre instrumenter Relevant? Statsbudsjettet Grønne avgifter El-avgiften (forbruksavgiften) : Økes med 5 øre per kwh i Statsbudsjettet for 2010 ca 15 øre per kwh Begrunnelse: Strømprisene har fallt kraftig med redusert etterspørsel etter industrikraft. Biobasert fjernvarme går inn i en tid med vedvarende lave priser på strøm. Dette gjør at flere mindre fjernvarmeprosjekter står i fare for ikke å bli realisert. CO2-avgiften på fossilgass (LPG, LNG) utvides til å også omfatte flere sektorer Begrunnelse: ESA-saken har utsatt CO2-avgift på gass i Norge i over 2 år. Regjeringen må komme ESA i møte og innføre CO2-avgift på gass i hele markedet. Harmonisering av CO2-avgiften på olje, fossilgass, diesel og bensin 345 kr per tonn Begrunnelse: Anbefales regjeringen av to uavhengige ekspertgrupper. Grunnavgift på fossilgass tilsvarende fyringsolje, og harmonering mot el-avgiften ca 15 øre/ kwh Begrunnelse: Sikre at økt el-avgift ikke fører til overgang fra strøm til fossil energi. Grønne sertifikater kan utløse nye investeringer i kraftvarme (chp biobasert energiproduksjon). Men viktig med mellomløsning investeringsstøtte eller feed-in inntil dette er på plass

10 1. Tiltak i Statsbudsjettet for biovarme Konkret i Statsbudsjettet for 2010: 1. Energi- og miljøkomiteen må legge inn en merknad i budsjettbehandlingen som sikrer at OED i avtale med Enova pålegges en videreføring av støttenivået fra krisepakken (i 2009), det vil si et energiutbyttekrav på 1 kwh per støttekrone. 2. Energi- og miljøkomiteen må legge inn en merknad i budsjettbehandlingen som sikrer at Enova tildeles et eget bioenergimål (ref Soria Moria II) 3. Rammen for støtteordningen rettet mot husholdningssektoren (forslag i Statsbudsjettet = 40 mill. kr) må heves til minimum 200 mill. kr. (som en del av totalfinansieringen for 2010 på 2,6 NOK mrd) 4. For å finansiere dette må det gis en ekstrabevilgning på 800 millioner til Enova. Enovapakken for 2010 er foreslått til NOK 1,8 mrd derfor må Regjeringens forslag vedtas hevet med 800 mill. kr. for å komme på samme kapitalnivå i 2010 som har eksistert i Overgangsordning for biokraft Avtale om grønne sertifikater med Sverige (7/9-2009) Implementering fra En rekke gode kraftvarmeprosjekter vil bli bygget kun med varmeproduksjon før 2012, og Norge vil gå glipp av verdifull grønn kraftproduksjon mens vi venter på de grønne sertifikatene Derfor: Soria Moria II stadfester at det vil komme en overgangsordning for fornybar kraft til det grønne sertifikatsystemet er på plass men NoBio ser ikke at dette er nevnt i Statsbudsjettet Konkret tiltak i Statsbudsjettet 2010: Stortinget bør legge inn en merknad i budsjettet, om at det etableres en midlertidig støtteordning for biokraft under Enova fra 2010 Støttenivået må være utløsende for biokraftprosjekter fra både varmesektoren og treforedlingsindustrien Ordningen bør tre i kraft tidlig i 2010, helst 1/

11 Biodrivstoff NoBios ambisjon for biodrivstoff frem til % lavinnblanding i alt fossilt drivstoff 10 % høyinnblandet biodrivstoff i veitrafikken 50 % av den avgiftsfrie dieselen er biodiesel 50 % av drivstoffet i fiskefartøy er biodiesel 100 % av drivstoffet i ferjer er biodiesel Dette betyr at vi i 2020 vil bruke ca 2 milliarder liter biodrivstoff, og Vil redusere klimagassutslippene med minst 3 millioner tonn i året Vil gi nye norske arbeidsplasser i grønn sektor Vil bidra til nye næringsveier for industri som i dag er sterkt utsatt (papir) Forutsetninger: Et helhetlig, langsiktig og offensiv politikk for biodrivstoff: Avgifter Støtteordninger - FOU Omsetningspåbud - Informasjon

12 Opptrappingsplan for biodrivstoff Må vedtas i Stortinget, gjerne foreslås av klimaforlikspartene Bør bestå av: 1. Opptrapping av omsetningspåbudet frem mot Avgifter Avgiftsfritak biodrivstoff ( etter hvert kun for volumene utenfor omsetningspåbudet) Økt CO2-avgift på bensin og diesel 3. Flåtebyggingsprosjekter Transnova 4. Informasjon! Transnova 5. Støtteordninger til utvikling av nye eller forbedrede biodrivstoff Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova, Transnova 6. Forankring i bransjen og miljøorganisasjoner som jobber for biodrivstoff Hvorfor biodrivstoff? Klima og forsyningssikkerhet - Globale klimagassutslipp må stabiliseres innen 2015, men utslippene fra transportsektoren går ikke ned - Vi må utvikle drivstoff som kan ta over når vi etter hvert får mindre tilgang på flytende fossilt hydrokarbon - Biodrivstoff er det eneste fornybare alternativet til fossilt drivstoff i flere deler av transportsektoren (tungtransport, fly, skip, anleggstransport mm) Bærekraft - Biodrivstoff kan produseres på ulike måter, bærekraftskriterier må ligge til grunn slik at det biodrivstoff som utvikles er bra for klima, miljø og samfunn. - Biodrivstoff skjer som regel i kombinasjon med matproduksjon, ikke i konflikt. Det er nok arealer til å produsere både mat og biodrivstoff. - Konsekvensene av klimaendringene m.h.t. fattigdom, sult og mangel på mat og vann er åpenbare. Tilsvarende konflikter knyttet til biodrivstoff er ikke åpenbare. Biodrivstoff kan produseres på måter som gir miljøkonflikter, men potensialet biodrivstoff har til å avverge slike konflikter er langt større. Biodrivstoff har enormt potensial brukt som både miljøtiltak og utviklingstiltak.

13 NoBios hovedinnspill til Statsbudsjettet 2010: 1. Det må skje et kraftig løft for Enova-vilkårene for biovarme Enova må forpliktes av bioenergimålet på 14 nye TWh innen 2020 Enova må øke støttesatsene for biovarme betydelig (pluss tillate 1 kwh per støttekrone) Støtte til husholdningssektoren (forslag i Statsbudsjettet = 40 mill.kr) må heves til minimum 200 mill. kr. (som en del av totalfinansieringen for 2010 på 2,6 NOK mrd) 2. Enova må i 2010 ha på plass en støtteordning for biokraft Denne bør være i drift frem til grønne sertifikater er på plass, og ha et støttenivå som er utløsende for de prosjektene som er under planlegging For å finansiere både biovarme, overgangsordning for fornybar kraft/biokraft og andre viktige energitiltak må det gis en ekstrabevilgning på 800 millioner til Enova. Enovapakken for 2010 er foreslått til NOK 1,8 mrd derfor må Regjeringens forslag vedtas hevet med 800 mill. kr. for å komme på samme kapitalnivå i 2010 som har eksistert i 2009 (=2,6 mrd). 3. Stortinget må raskt vise at Norge vil satse på biodrivstoff Omsetningspåbudet må trappes opp til 5 % medio 2010 og 7 % i Den foreslåtte autodieselavgiften på biodiesel MÅ ikke vedtas Det bør raskt vedtas en tverrpolitisk opptrappingsplan for biodrivstoff i transportmarkedet. Bransjen må inviteres med i grunnlagsarbeidet. TAKK FOR MEG