Har vindkraft noen fremtidig rolle i Norge?

Transkript

1 Har vindkraft noen fremtidig rolle i Norge? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energi A/S Innlegg på vindkraftdagene 7. juni under sesjonen Vindkraft og nærings- og kompetanseutvikling SINTEF Energi AS 1

2 Det er antakeligvis ikke noen framtid for norsk vindkraft? Hvorfor satse på vindkraft når andre energikilder er både billigere og bedre! Det kan likevel være en framtid for norsk vindkraft? Men da må vi etablere en ny, mer helhetlig energipolitikk som verdsetter fornybare ressurser for sitt økonomiske, økologiske og velferdsmessige potensiale! SINTEF Energi AS 2

3 Hva leder av Stortingets næringskomité Terje Aasland (Ap) formidlet i Teknisk Ukeblad # Det er ikke mangel på politisk vilje for å fremme vindkraft Snarere en utfordring at det er for mye vannkraft Dessuten er det utfordrende for vindkraft at strømprisene er lave Samtidig er det dårlig markedsadgang utenfor Norge OK, men hva slags politisk vilje snakker han om? Hva vil han med Norge? Aasland viser til England og behovet for å fase ut fossilt brensel innen Men Norge skal også iverksette Fornybardirektivet! Er det klokt å konsentrere vårt fornybare strømforbruk på vannkraft? Hva skal vi gjøre når olje og gass aktiviteten tar slutt? SINTEF Energi AS 3

4 Et relevant bokprosjekt? Om EUs RES-E direktiv av 2001 for å fremme fornybar elektristet forløperen til EUs Fornybardirektivet som regjeringen nå forsøker å finne en norsk løsning på! Prosjektet ble koordinert av the Programme for Research and Documentation for a Sustainable Society (ProSus), Universitet i Oslo forløperen til SINTEF Energi sitt nye faglag for Politikk og Styring også i Oslo! Prosjektet ble utført i nær dialog med syv større forskningsmiljøer i Europe Finnish Environment Institute, Finland Stockholm Environment Institute, Sverige Copenhagen Business School, Danmark Centre for Clean Technology and Environmental Policy, University of Twente, Nederland Cleaner Production Promotion Unit, University of Cork, Irland Technical University Graz. Østerrike Department of Political Science, Universidad Autónoma de Madrid, Spania SINTEF Energi AS 4 4

5 Relevansen av prosjektet for dagens norske energipolitikk: Norge var lenge avventende til å implementere RES-E Direktivet av Endelig vedtak i EØS komitéen 8/ Grunnet enda tregere politiske prosesser i Island, ble RES-E Direktivet (av 2001) først iverksatt 1/9 2006! Oppsiktsvekkende lavt måltall for Norge: 90% - som knapt er høyere enn hva som noensinne er registrert som fornybar andel av totalt elektrisitetsforbruk! Hvorfor denne avventende holdning fra et land som har sterke energipolitiske tradisjoner og klare komparative energimessige produktive fortrinn? SINTEF Energi AS 5 5

6 PROMOTING SUSTAINABLE ELECTRICITY IN EUROPE: CHALLENGING THE PATH-DEPENDENCE OF DOMINANT ENERGY SYSTEMS Den analytiske ramme for prosjektet som ble publisert i 2008: Variabler som påvirker grad av motstand mot endring I dominante energi- og produksjonssystem skaper: Stiavhengighet Variabler som påvirker utvikling og spredning av: Teknologier for fornybar energi Variabler som påvirker konkurransen i: Markeder for ulike fornybare energiløsninger Variabler som påvirker integrasjon av fornybar energiteknologier I lokale energisystem Path creation Dominerende tekno-markeds- basert modell for å fremme fornybar energi + Sentrale kontekstuelle variabler som påvirker effekten av tekno-markeds baserte tiltak Et mer fullstendig kunnskapsgrunnlag for å realisere fornybare energimål slik de vil bli spesifisert i norsk handlingsplan for Fornybardirektivet! SINTEF Energi AS 6

7 Norske lærdommer fra bokprosjektet: Tradisjonelt liten næringspolitisk interesse for å fremme fornybar elektrisitet (RES-E) Norge har ressursene både finansielt og fysisk, men mangler politisk vilje i form av tilstrekkelig virkemidler til å fremme RES-E! Svært begrenset vindkraftutbygging. Statkraft satser snarere i Sverige og England! Gitt klimapolitiske forpliktelser og petroleumspolitiske ønsker, er fokuset snarere på CCS i OED! SINTEF Energi AS 7 7

8 Hva påvirker energisystemet? Teknologi og Produksjon Politikk og styring Markeder og Samfunn Finansielle aktører SINTEF Energi AS 8

9 Hvordan fungerer det energipolitiske system? Grad av horisontal koordinering mellom ulike sektorer Vertikale mekanismer iverksatt av de enkelte Sektormyndigheter: Olje- og Energidepartmentet Vertikale mekanismer iverksatt av de enkelte sektormyndigheter: Miljødepartementet Vertikale mekanismer iverksatt av de enkelte Sektormyndigheter: Finansdepartementet Hva slags utvikling av vindkraft får vi da? Demokratisk og/eller markedsbasert styring med varierende involvering fra ulike samfunnsinteresser (inkludert Not In My BackYard (NIMBY) problematikken, men også næringsaktører) SINTEF Energi AS 9

10 Politikk og miljøvern tilbyr mye i forhold til å forstå utviklingen av produksjonskapasitet, men hvorvidt de kan sies å være beslutningskriterier eller rammevilkår for kraftutbygging - det er langt på vei en smakssak Sitat (med min kursivering) er hentet fra EC Group sin rapport, juni 2007: Investeringer i kraftproduksjon kapasitetsutvikling , (s. 25) skrevet i forbindelse med evaluering av Energiloven Hvorvidt politikk og miljøvern er beslutningskriterier eller rammevilkår for kraftutbygging, er - etter mitt skjønn - langt mer enn en smakssak! Vi trenger en mer helhetlig energipolitikk og ikke dagens oppsplitting! Som kan gi langsiktige og stabile styringssignaler for ulike interessenter slik olje og gass sektoren har opplevd i mange år! Vi trenger en ny fornybar energipolitikk som både tar hensyn til forsyningssikkerhet, miljø/klima og næringsutvikling MEN HVOR LIGGER SORIA MORIA? SINTEF Energi AS 10

11 Styring er mer enn staten, men regjeringer og offentlig politikk står fortsatt sentralt! I de siste tiår har myndighetene i økende grad fremmet målstyring og virksomhetsplanlegging. Det gis rammebevilgninger der politiske reguleringer ofte begrenses til resultatkontroll og revisjon! Hvordan skal vi da videreutvikle landet? Statkraft vil, men kan ikke. Statoil kan, men vil de satse på fornybar energi? Offentlig politikk/oed har samtidig på mange måter utviklet seg fra plan via marked til ingen klar politikk! I hvilken grad er det da mulig å fremme de mål som EU sitt fornybardirektiv vil kreve av Norge? SINTEF Energi AS 11

12 Skal vindkraft ha en framtid i Norge, må vi utvikle en mer helhetlig energipolitisk praksis der vi bedre kobler produksjon, nett og forbruk Kan fornybardirektivet bli løsningen? Kan ikke fortsette å drøfte økonomiske, tekniske og miljømessige utfordringer i separate fora Men hvem tar et koordinerende ansvar dersom el-sertifikatmarkedet blir en realitet? Energipolitikk må kobles mye sterkere til verdiskapning. Vindkraft må bli betraktet som et viktig element i Norges nye miljøvennlige næringspolitikk! Kan Statoil her bli mer enn en del av den fossile løsning? Dersom vindkraft skal ha en framtid i Norge må norsk innovasjonspolitikk grønnvaskes og kobles til mer enn pene ord! Kan Statkraft få anledning til bli med på offshore wind? Det kommer noen etter oss. Nå må vi bygge landet videre med fornybare ressurser. Her ligger Soria Moria! Men selv her kreves det forsterkninger og nyinvesteringer i strømnettet! Lykke til videre med kompetanseutviklingen, men først er det praktiske opplysninger fra frk Hammer! SINTEF Energi AS 12