Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio

Transkript

1 Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio 1

2 Norsk Bioenergiforening Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden pluss 150 enkeltmedlemmer: Bønder og skogeiere Skogeierandelslag Produsenter av flis, briketter og pellets Utstyrsleverandører til hele bioenergisektoren Biovarmeprodusenter og distributører Fjernvarme Nærvarme / lokale energisentraler Skogsindustri- og andre næringsaktører Biogassaktører Biodrivstoffaktører Konsulentselskaper og lignende med relasjon til bioenergi enkeltmedlemmer Vår arbeidsform Næringspolitisk påvirkning for bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon ( Bransjenettverk (kurs/konferanser) Nordisk samarbeid med Svebio, Danbio, Finbio og medlem i AEBIOM (europeiske org) Hovedmål: Gjøre det lønnsomt å produsere, selge og anvende miljøvennlig bioenergi i Norge 2

3 Norsk skog har en årlig tilvekst på 25 mill kbm, mens avvirkningen ligger på om lag 10 mill kbm ( «Norge gror igjen» ) Norge har et stort potensial for økt bruk av biomasse til: - treforedling - bioraffinering ( voksende marked ) - papirproduksjon - biobrensel (voksende marked ) 3

4 Hvorfor biobasert varmeenergi! Vinteren 2010 og 2011: Mangel på varmeenergi bidro til høye strømpriser for bedrifter og husholdninger. Bioenergi kunne reddet oss unna denne prekære prissituasjonen i energimarkedet og redusert behovet for å importere kullkraft og atomkraft til elektrisitetsforsyningen. Midt i kuldeperioden ble klimakur (18. febr i år) fremlagt. En av konklusjonene i klimakur er at det må satses kraftig på bioenergi årene fremover. Bioenergi ut blant de mest samfunnsøkonomisk riktige klimatiltakene i industri- og energisektoren. Varmeenergimarkedet i Norge er på 55 TWh. 15 TWh er biobasert varmeenergi Resten dekkes av elektrisitet og olje Dermed grunnlag for både energieffektivisering og økning av biovarmeandelen 4

5 P2008 P2010 P2012 P2014 P2016 P2018 P2020 TWh Norges bioenergistrategi : 14 nye TWh årlig innen 2020! 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 5

6 Production of energy in Norway - Year 2009 Energy sources Domestic production and export of energy (TWh) Domestic consumption of energy (TWh) Percentage Bioenergy, including biomass in the district heating 14,4 13,8 6,1 % Fossile energy (oil, gas, coal) 2488,9 100,0 43,9 % Hydro power 142,6 114,2 50,0 % Total 2645, ,0 % Source: Statistics Norway

7 TWh Biobruk, Norge sammenliknet med Sverige 140,00 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 SV-bio NO-bio 20,00 0,00 7

8 Biobrensel forbruk i Norge Biobrensel i sluttforbruk Treforedling: 3,6TWh Trelastindustri mv.: 1,3 TWh Husholdninger: 7,0 TWh Tjenestesektor: 0,1 TWh Sum sluttforbruk biobrensel, Norge, 2008: 12,0 TWh Sum sluttforbruk biobrensel, Sverige, 2008: 65,9 TWh Biobrensel som input i fjernvarmeproduksjon Avfall i fjernvarme: 2,0TWh Trebrensel i fjernvarme: 0,8 TWh Sum biobrensel i fjernvarme, Norge, 2008: 3,0 TWh Sum biobrensel i fjernvarme, Sverige, 2008: 39,6 TWh Summerer vi sluttforbruket av biobrensel og innsatsen av biobrensel i fjernvarmesektoren får vi et samlet forbruk ab biobrensel i Norge i 2008 på 15 TWh, tilsvarende rundt 9 prosent av stasjonær energibruk. 8

9 9

10 Bærekraftig biovarmebasert verdikjede 10

11 Tall bak verdikjedene Skogsindustriens 5 TWh gir en årlig besparelse på over 1 mrd. Kroner Vedforbruket på 7 TWh har en salgsverdi påover 3 mrd. Kroner Fjernvarmen på drøyt 3 TWh ble i 2009 solgt for 1,9 mrd. Kroner Erfaringstall tilsier nye sysselsatte per TWh (kilde: NoBio) 469 ansatte i fjernvarmen leverer 3,3 TWh = 142 syss/twh årsverk i skogbruket leverer 10 mill. kbm = 250 syss/twh årsverk i el-sektor leverer 110 TWh = 100 syss/twh Hva kan vi kalkulere med fremover? 11

12 Hvorfor biobasert varmeenergi! Vinteren 2010 og 2011: Mangel på varmeenergi bidro til høye strømpriser for bedrifter og husholdninger. Bioenergi kunne reddet oss unna denne prekære prissituasjonen i energimarkedet og redusert behovet for å importere kullkraft og atomkraft til elektrisitetsforsyningen. Midt i kuldeperioden ble klimakur (18. febr i år) fremlagt. En av konklusjonene i klimakur er at det må satses kraftig på bioenergi årene fremover. Bioenergi ut blant de mest samfunnsøkonomisk riktige klimatiltakene i industri- og energisektoren. Varmeenergimarkedet i Norge er på 55 TWh. 15 TWh er biobasert varmeenergi Resten dekkes av elektrisitet og olje Dermed grunnlag for både energieffektivisering og økning av biovarmeandelen 12

13 B I O V A R M E A L T E R N A T I V E N E BIOVARMEBASERT FJERNVARME NÆRVARMELØSNINGER (lokale energisentraler i næringsbygg, offentlige bygg basert på flis, pellets e.l. ) Pelletskjeler, pelletsovner og rentbrennende vedovner i eneboliger mv. (der fjernvarme og nærvarme ikke når frem) Tiltakene ovenfor kan forsterkes av at flere bygg bygges med vannbåren varme (eller energiomlegges til vannbåren varme). 13

14 14

15 15

16 16

17 Biovarme i husholdningene? I Bergen by finnes det i overkant av husstander med pipeleie med mulighet for vedfyring, hvorav benytter denne til oppvarming. Bergen kommune oppgir at om lag halvparten av disse har en såkalt rentbrennende vedovn som i snitt vil gi levere kwh/år. De eldre ovnene leverer om lag kwh/år. Effekten som disse avlaster el-nettet med er mer usikker da ovnene er manuelle og i mindre grad kan lagre varme. De krever at det er en person hjemme i husstanden og betjener denne og en kan derfor regne med en gjennomsnittlig effekt av disse på 2-3 kw. En pelletskamin eller pelletskjel er derimot automatisert og kan levere både mer energi og effekt. Vanligvis vil en pelletskamin kunne levere mellom kwh/år. 17

18 18

19 Hva viser prisutviklingen på olje versus pellets? 19

20 20

21 21

22 22

23 Hvorfor og hvordan eksternfinansiere biovarmesatsing i Norge (og Bergensregionen) 23

24 Utfordringer/barrierer i markedet 3 av 4 boliger og 1 av 2 næringsbygg har bare panelovner som oppvarming Lav el-avgift og billig strøm (frem til 2009) har ledet til for lave investeringer i varmeenergiløsninger Mange storkunder får billig nettleie mot å være utkoblbare Aktuelt spørsmål: Hvordan forsere barrierene 24

25 Utfordringer i det norske El-pris relativt lav. pelletsmarkedet(i) Uklare signal fra myndighetene Manglende insentivordningar for bruk av pellets Norge er pt et marginalt marked for pellets og pelletsfyrt varme, særleg for private husholdninger 25

26 Offentlige virkemidler Økonomiske incentiver/subsidier Avgifter fiskale og grønne skatter/avgifter mv. Markedsinstrumenter Grønne sertifikater el- sertifikater 26

27 Offentlige virkemidler Økonomiske incentiver/subsidier Enova, Transnova og Innovasjon Norge Avgifter fiskale og grønne skatter/avgifter mv. Høyere avgifter på forurensing og lavere på kapital og arbeid FoU helt sentralt for å lykkes i fremtiden Norsk senter for bioenergiforskning Pilotanlegg Markedsinstrumenter i fornybarmarkedet Grønne sertifikater Felles sertifikatmarked med Sverige fra og med 1. januar

28 VARMEENERGIPAKKEN 28

29 Varmeenergipakken 2011 INNHOLD : OMDISPONERING AV ENOVAS FONDSMIDLER Sikrer mer stabil energiforsyning i aktuelle regioner Gir økt energifleksibilitet (optimal styring av elbruk etter sesong og tilgjengelighet) Gir økt verdiskaping lokalt/regionalt Reduserer klimagassutslipp Sikrer mer stabile priser for strømkunder i fyringssesongen Reduserte investeringer i elnett lokalt, regionalt og sentralt 29

30 Varmepakken: fordeling og konsekvenser i Bergen 1. Lokalt : Bergen/omland og Midt-Norge 400 mill kr 2. Nasjonalt : Styrke investeringstilskudd (større støtteintensitet pr. prosjekt) tilknyttet fjernvarmenett og lokale energisentraler 400 mill kr 3. Energiomleggingsprogram - Økt støtte til konvertering til vannbåren varme 200 mill kr MW GWh 4. Styrke ENOVAs husholdningsstøtteprogram 250 mill kr Utrede støtteordning for fornybar varme på linje med fornybar el 100 nye GWh i fjernvarmen 100 nye GWh med lokal bioenergi 4

31 Uten varmeenergipakken Kritisk i forhold til energi- og effektknapphet - særlig i Bergensregionen og Midt-Norge Mindre energifleksibilitet. Tregere utbygging av fjernvarmenett og energiomlegging av bygg Mindre utnyttelse av det fornybare varmepotensialet Store varmeenergiressurser går til spille 31

32 Kritisk for forsyningen i større byer Reddet Oslos strømkunder sist vinter: dekket 25% av effektbehovet Dekker 30% av effektbehovet i Trondheim, kan yte opp mot 40% De mest kostbare investeringene i elnettet er den effekten som skal sikre varmen de kaldeste dagene. De største tapene ligger her. Effekttopp 333 kw Varmeenergi 627 GWh Denne effekten kan leveres av fjernvarme eller lokal varme. Varmepumper i bygg gir ikke redusert effektbehov. Installert effekt på være like stor som max uttak på kaldeste dag. Effektbunn 105 kw Teknisk energi 105 kw * 8760 t = 892 GWh 32

33 Oppsummering Enovas vilkår (finansieringsløsninger) må styrkes. Dette omfatter: Fjernvarme Nærvarme Husholdningsstøtte Grønn skatteveksling Etabler grønn skattekommisjon Bransjen må kunne samspille med Enova i deres og våre egne markedstiltak. 33

34 34