Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri
|
|
- Linda Ellingsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri Myndighetenes ønsker og forventninger til skogbruksnæringen som energileverandør 1. Innledning Innledningsvis vil jeg bemerke at jeg har blitt bedt om å snakke om skogbrukets muligheter innen bioenergi. Jeg har imidlertid bevisst heller valgt å snakke om landbrukets muligheter, fordi jeg mener at jord- og skogbruket har mye å hente på et samarbeid. Skal vi finne de mest optimale og best økonomisk lønnsomme prosjektene for økt bioenergiproduksjon, krever det at vi tenker på tvers av jord- og skogbrukssektoren. Og det skulle det jo ligge veldig godt til rette for, så lenge de fleste bønder her i landet også er skogeiere og vice-versa. Sist vinter, hadde vi en sterk debatt om strømpriser og det ble snakket om en kraftkrise her i landet. Det er åpenbart at høye strømpriser er et problem for de med lav inntekt og/eller høyt energibehov. Men det fokuset som nå er på strømpriser og energi, tror jeg i et større perspektiv helt sikkert vil føre noe positivt med seg - ved at vi får et skikkelig løft i satsingen på nye fornybare energikilder. Og dette vil på sikt bidra til å stabilisere prisene eller hindre at vi får de store svingningene. Situasjonen på energimarkedet, er betegnende for en energiforsyning som er relativt ensidig basert på vannkraft og olje. Når vi sammenligner oss med andre land, kommer det tydelig fram hvor ensidig den norske energiforsyningen er og har vært i moderne tid. Vi har vært godt forsynt med billig el-kraft - noe som har ført til at Norge har blant verdens høyeste el-forbruk målt pr innbygger. Det er samtidig verd å merke seg at så stor andel av vannkrafta - som er en høyverdig energiform, går til oppvarming. Her i landet dekkes om lag 70 % av behovet for energi til oppvarming av elektrisitet. Til sammenligning går om lag 18 % av det totale el-forbruket i vårt naboland Sverige, til oppvarming. Behovet for varme til oppvarming kan på en mye mer energieffektiv måte, dekkes av
2 andre energikilder. Dette sier oss at vi må virkelig ta et krafttak for å utvikle nye - og da først og fremst nye fornybare energikilder her i landet. Og da vil bioenergi være av de energikilder som har størst potensial. Samtidig som det generelle energibehovet øker, er kravet om en miljømessig forsvarlig energiforsyning sterkere enn noen sinne. Mitt klare budskap er at vi må ta i bruk de store ubrukte varmeressursene til oppvarming, enten det dreier seg om overskuddsvarme fra industrien eller bioenergi. Dette forutsetter økt bruk av vannbåren varme. Vi må med andre ord bort fra panelovner og elektrisitet og over til nye fornybare energikilder. Det vil også frigjøre elektrisitet til andre formål. 2. Mål for satsingen på bioenergi Regjeringen har allerede startet opp en betydelig satsing for å utvikle nye energikilder. I tilleggsmeldingen til klimameldingen, som ble framlagt i mars 2002, er det fastlagt et mål om å redusere bruken av mineraloljer til oppvarming med 25 % i perioden sammenlignet med perioden , som ett av tiltakene for å oppfylle Kyotoprotokollen. Reduksjonen skal skje ved overgang til fornybare energikilder og ved økt bruk av varmepumper. Som en ytterligere styrking av målene for energiomleggingen er det også i tilleggsmeldingen tallfestet et mål om en årlig produksjon på minimum 4 TWh vannbåren varme innen Videre vil jeg framheve etableringen av ENOVA som svært viktig for å sette fokus på alternativ energiproduksjon og iverksetting av konkrete energieffektiviseringstiltak. Det finnes store uutnyttede biologiske ressurser i landbruket som kan nyttes til energiformål. Jord- og skogbruket vil derfor ha en viktig og sentral plass i oppfyllingen av målet om utvikling av nye energikilder. PLANSJE 1 Målet for økt bruk av bioenergi fra jord- og skogbruket er tredelt: øke verdiskapingen fra landbruket fremme av miljømessige mål: dvs. bidra til en klimagevinst og bedre avfallshåndteringen bidra positivt til å dekke opp landets energibehov Som et første steg i denne satsingen ble det avsatt 15 mill. kroner i jordbruksavtalen Denne satsingen vil jeg komme tilbake til.
3 PLANSJE 2: LDs engasjement må ses i sammenheng med den generelle satsingen gjennom OED på miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. 3. Ressurspotensialet I dag utgjør bioenergi 16 TWh eller 6-7 % av samlet energiforbruk i Norge. Til sammenligning produseres det 100 TWh i Sverige noe som utgjør 17 % av energiforsyningen i det svenske markedet. PLANSJE 3 (se neste tekstside) Som nevnt finnes det store uutnyttede biologiske ressurser i landbruket: Det er lagd anslag på at en med dagens teknologi nesten kan tredoble bruken av energi basert på biomasse fra 16 TWh til 45 TWh(tall fra rapport fra KanEnergi og NLH på oppdrag for NVE). De viktigste ressursene er: - Skogsvirke - Brensel fra skogindustrien - Halm/energivekster - Bio-avfall - Deponigass - Gjødsel Skogbruket er den sektoren som i dag har størst produksjon av bioenergi og som også har det største potensialet. I 2000 sto skogbruket dvs. skogsbrensel og biprodukter fra skogindustrien alene for 13,9 TWh. Og en regner med at skogsektoren kan bidra til å øke denne energiproduksjonen til 27,5 TWh. Når det gjelder jordbruket ligger det største potensialet i energivekster og bioavfall, - som beregningsmessig kan komme til å utgjøre knappe 10 TWh. Landbruksnæringa bør være klar over at det kan ligge positive synergieffekter i å få til et samarbeid mellom jord- og skogbruket i utviklingen av produksjonen, bruken og leveransene av bioenergi. Eksempel: Fôrforedling BA i Levanger, som er et samarbeidsforetak mellom 4 bønder, produserer fôrpellets til landbruket 60 døgn i året og har dermed 120 dager ledig kapasitet til å produsere trepellets i det samme anlegget. Anlegget står nå stille om vinteren, men de har beregnet at de har en produksjonskapasitet på tonn trepellets i året.
4 Plansje 3: DAGENS PRODUKSJON OG SAMLET POTENSIAL FOR BIOENERGI I NORGE , ,2 6,7 8,5 Aktuell bruk Samlet Potensiale 6 4 3,2 3, ,2 1,5 1,5 1,3 0,1 0 0 Skogsbrensel Skogindustri Energivekster Bioavfall Halm Deponigaass Gjødsel 4. Økt verdiskaping Som jeg allerede har nevnt, ligger det et klart mål bak satsingen på økt bioenergiproduksjon fra landbruket, at dette skal bidra til økt verdiskaping i næringa. Foredlingen av biomasse til energi vil på grunn av transportkostnadene oftest skje lokalt. Det betyr at dette kan bidra til en betydelig verdiskaping og sysselsetting i distriktene. Landbruket kan levere råstoff til bioenergi eller operere som varmeleverandør eventuelt i allianse med andre aktører i markedet. Bonden eller skogeieren bør ta mål av seg til ikke bare å være en
5 råvareleverandør. Jo lengre ut i leveransekjeden bonden blir med, jo mer økonomisk interessant vil satsingen og investeringen bli. For eksempel når det gjelder flis er det i dag en relativt lav pris på råvaren. Dersom også bonden kan produsere ferdigvarme av flisa, vil det gi et helt annet økonomisk utbytte. Det er gjort ulike forsøk på å anslå sysselsettingseffekten av økt bioenergiproduksjon. Det foreligger tall som viser et spenn på nye arbeidsplasser per TWh (gjelder skogsektoren). I Sverige som har langt større erfaring enn vi, opereres det med 460 arbeidsplasser per TWh. Sysselsettingseffekten vil variere med hvor mye teknologi som er i bruk og hvor store produksjonsenheter det er snakk om. Under norske forhold bør en vel kanskje gå ut fra at potensialet ligger et sted i midten av intervallet. Uansett er dette et betydelig tall, og med utgangspunkt i potensialet som er anslått for skogsektoren, kan dette alene bidra til 4000 varige arbeidsplasser (gitt 300 arbeidsplasser per TWh). Med en energipris på 40 øre/kwh betyr det en økt omsetning på 5,4 mrd kroner. Til sammenligning vil et gasskraftverk skape 7-15 varige arbeidsplasser per TWh. Dette betyr at ett av gasskraftverkene som Naturkraft har fått konsesjon til å bygge, vil gi 40 faste arbeidsplasser. Samme mengde energi fra bioenergi, kan gi faste arbeidsplasser. En satsing på gass vil altså sysselsettingsmessig komme dårligere ut enn bioenergi. Handlingsplan for bioenergisatsingen innenfor jordbruksavtalen. De 15 mill. kr som ble avsatt i jordbruksavtalen 2002 bioenergisatsing skal nyttes i inneværende år. PLANSJE 4 Departementet har gitt SND i oppdrag å administrere ordningen og det er gitt føringer på at midlene skal prioriteres til to områder: - brenselleveranser og verdikjeder basert på råstoff fra landbruket - ferdig varmeleveranser - basert på at landbruksaktørene eier og drifter hele verdikjeden fra råstoff til ferdig varme. Jeg vil ikke gå nærmere inn på innholdet i satsingen ettersom SND senere på dagen vil holde et innlegg om hvordan ordningen er innrettet. 5. Miljøeffekter
6 Som jeg nevnte innledningsvis, er kravet om en miljømessig forsvarlig energiforsyning sterkere enn noensinne. Bioenergi vil kunne være en viktig kilde til å oppfylle regjeringens mål for en mer miljøvennlig energibruk. Dersom vi velger å satse på gasskraft uten renseteknologi, vil vi derimot få problemer med å oppfylle våre forpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen. PLANSJE 5 Biobrensel medfører også utslipp av CO 2, men det er CO 2 som inngår i et naturlig kretsløp og som ville blitt frigjort på det tidspunktet biomassen råtner. Tilsvarende mengde CO 2 vil på nytt bli bundet i produksjon av ny biomasse. Dette i motsetning til det utslippet en får fra fossile brensler som har vært lagret på havbunnen i millioner av år. Bioenergi er altså den energikilden vi bør satse på dersom vi skal fremme bruken av nye fornybare energikilder på kort sikt. Jeg vil også nevne at bruk av lokalt produsert biobrensel innebærer mindre transportbehov enn fossile brensler. 6. Barrierer og gode eksempler PLANSJE 6: se tekst plansje Til tross for høye barrierer, kan vi likevel allerede vise til flere gode eksempler på satsinger, som kan tjene som inspirasjon for alle de som ligger i startgropa eller enda ikke er kommet på banen. Sist vinters kuldeperiode og stigende strømpriser har klart bidratt til en sterk vekst i salget av pelletskaminer. Salg av pelletskaminer i perioden 1997 sommeren 2002: 700 stk Fyringssesongen 2002/2003: Salget kom opp på tilsvarende nivå NoBio har beregnet at fem års bioenergisatsing har gitt 0,9 TWh ( ). De store anleggene (over 100 kw) bidrar med over 90 %. (Statistikken gir også en fylkesvis fordeling av total effekt fra bioenergi. Hedmark utmerker seg med flest etablerte anlegg og høyest innstallert effekt per anlegg. Buskerud har etablert få, men relativt store anlegg og kommer på
7 andreplass i total effekt. Møre og Romsdal kommer på en hederlig tredjeplass både når det gjelder både total effekt og antall anlegg. Fylkene Troms, Telemark og Aust-Agder utmerker seg i den andre enden av skalaen med ett etablert anlegg pr fylke.) Regional miljøeffekt av bioenergisatsing: Satsingen på bioenergi på Hadeland (hvor Energigården er drivkraften) har resultert i at bioenergi utgjør ca 12 % av den totale energibruken i området, noe som er 1 1/2 ganger mer enn landgjennomsnittet. Av dette står vedfyring for over halvparten, men den økte satsingen på bioenergi har redusert bruken av fyringsolje med 9 GWh de siste 15 årene. Uten bioenergisatsingen ville klimautslippene på Hadeland vært 25 % høyere. Ferdig varmeleveranser Bondevarme Balke Biobrensel er et selskap eid av 3 gårdbrukere på Toten. Utgangspunktet for selskapet var det store energibehovet den ene gården har ved tørking av løk (gården er en av de største innen løkproduksjon i landet). Denne type fyringsanlegg har stor ledig kapasitet i fyringssesongen i vinterhalvåret. Konseptet er derfor å distribuere og selge vannbåren fjernvarme til boliger, driftsbygninger og lignende i grenda rundt gården hvor fyringsanlegget ligger. Det fyres med flis fra oppmalte potetkasser, paller, rivningsvirke, skogsavfall, løkavfall og halm. Pr i dag oppvarmes 4 bolighus, 4 driftsbygninger og ei kirke fra anlegget. Erfaringene fra selskapet viser at utnyttelsen av maskiner og teknisk/praktisk kompetanse som finnes på en gård, er verdifullt i oppbyggingen av slike anlegg. 7. Avslutning Tida er inne for landbruket for å ta et kraftttak for utvikling av bioenergi. For at satsingen virkelig skal gi et løft i verdiskapingen, bør landbruket ikke bare levere biobrensel, men også være med på eier- og driftssiden til biobrenselanlegg for produksjon av ferdig varme. Dette gjenspeiler seg i de rammene vi har satt for bruken av de 15 mill. kr som er bevilget over jordbruksavtalen. Ferdig varme foretak opererer på det lokale markedet og selger ferdig varme til nærliggende bedrifter, offentlige virksomheter og privatpersoner. De fordelene som landbruket representerer som ferdig
8 varmeleverandør er knyttet til: PLANSJE 7 Nærhet, enkle og korte kontaktveier gir konkurransefortrinn overfor store sentraliserte energiselskap Lokal tilknytning gir økt lokal sysselsetting Nærhet til markedet er viktig for lønnsomheten. Korte transportavstander gir lave transportkostnader Landbruket har ekspertise og ressurser for lagring av biomasse - og for transport og service av maskiner Det er viktig med effektive transportløsninger og opplegg for logistikken. Her kan jeg vise til et konsept i Brumunddal der Felleskjøpets tankbiler for kraftfôr brukes til å kjøre pellets for Statoil til brenselsanlegg. Det er også viktig at satsingen styres ut fra enkle lønnsomhetsprinsipper konkurransekraften til den enkelte bioenergikilden dvs. råstoffprisen, må være avgjørende for hvilket råstoff som nyttes. Det er regjeringens jobb å legge til rette for at bioenergi kan tas i bruk og erstatte klimaforurensende fossil energi. Men det er den enkelte bonde og skogeier som selv må ta initiativet til å utvikle og tilby løsninger for denne typen energileveranse. Nå bør bønder og skogeiere gripe den muligheten dagens energisituasjon gir, til å øke produksjonen og bruken av bioenergi. Da kan vi om noen år se tilbake på sist vinter som det tidspunktet da energiforbruket snudde i positiv retning og bioenergi ble en lønnsom næring. Til beste for miljøet, energisituasjonen og den enkelte husholdning. TAKK FOR MEG!
Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov
Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerStatus, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet
Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerHøring Energi- og miljøkomiteen
Høring Energi- og miljøkomiteen 20. oktober 2010 Cato Kjølstad, Daglig leder Lars Granlund, energipolitisk rådgiver Norsk Bioenergiforening Norsk Bioenergiforening (NoBio) jobber for å fremme økt produksjon
Detaljer20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?
20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no
DetaljerBioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB
Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet
DetaljerBioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011
Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerRegjeringens satsing på bioenergi
Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse
DetaljerRegjeringens svar på målsettingene om fornybar energi
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140
DetaljerVarmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS
Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
DetaljerSlik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS
Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida Enova SF - i samarbeid med KS Enova SF Et statlig foretak eid av OED. Enova forvalter Energi- og klimafondet Påslag på nettariffen - 775 mill. Finansierer
DetaljerLokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010
Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerØkt bruk av biobrensel i fjernvarme
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert
DetaljerSolør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?
Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme
DetaljerEnovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:
DetaljerKlimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!
Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen
DetaljerOm varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima
Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme
DetaljerKlima og miljøstrategi 2008-2013
Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.
DetaljerBioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling
Bioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Radisson Blu, Tromsø 13.03.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling
DetaljerHvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?
Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon
DetaljerHvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?
Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk
DetaljerRiktig bruk av biomasse til energiformål
Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
DetaljerRammebetingelser for innenlands bruk av naturgass
Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert
DetaljerAksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015
Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt
DetaljerTilsig av vann og el-produksjon over året
Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:
DetaljerStort energi- og miljøpotensiale
Hvorfor bør vi satse på ved? Edvard Karlsvik Stort energi- og miljøpotensiale Fordobling av vedforbruket til 15 TWh/år Reduksjon av partikkelutslipp med 90% Stasjonær energiproduksjon i Norge 2001 Energiproduksjon
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerProgram for Kommunal energi- og miljøplanlegging
Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerBioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008
Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere
DetaljerFREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET
FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk
DetaljerStøtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain
Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerInnspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening
Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerKlimakuttkampanje i landbruket
Klimakuttkampanje i landbruket - Energigårdens tiltaks- og rådgivingsplan i samarbeid med SLF og landbruksnæringen Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi Klimaseminar - Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerEidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder
Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner
DetaljerDyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800
Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med
DetaljerBiovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:
DetaljerBiovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:
DetaljerBioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007
Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere
DetaljerKonsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft
Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)
DetaljerDRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.
DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerStrøm, forsyningssikkerhet og bioenergi
Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017
Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder
DetaljerAgenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2
Østfoldkonferansen Agenda Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS Bedriftspresentasjon Sammen bedre på klima Hva kan moderne miljøvennlige vedovner
DetaljerKraftgjenvinning fra industriell røykgass
Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:
DetaljerBærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor
Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor (hans.hoen@umb.no) TEMAER Bærekraftighet - Eksempel skog Bioenergi Ta med
DetaljerEnovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.
Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerEnergimuligheter for Norge med fokus på innlandet
Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser
DetaljerHva er nytt siden i fjor?
Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 17.12.2013 1. Bruk og produksjon av bioenergi 2. Bioenergimål,
DetaljerEnerginasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng
Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister Klimaforum 29. mai Kilder til norske utslipp av CO 2 2004 Andre industriprosessar 18 % Kysttrafikk og fiske
DetaljerSpar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring
Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom
DetaljerBioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS
Bioenergi målsettinger, resultat og videre satsing Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal + 6 C Vi diskuterer som om dette vil skje, - men gjør lite Skogbruket leverer løsninger Mill. m 3. Råstofftilgang
DetaljerFJERNVARME OG NATURGASS
GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerCO 2 -fri gasskraft. Hva er det?
CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2
DetaljerNorsk industri - potensial for energieffektivisering
Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,
DetaljerFossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014
Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerForsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER
Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen
DetaljerNORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet
NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som
DetaljerStøtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF
Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
DetaljerDet 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme
Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerVirkemidler for energieffektivisering
Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen
DetaljerEnergi, klima og miljø
Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800
DetaljerKlimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål
Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,
DetaljerSkogbaserte verdikjeder
Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter
DetaljerKraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår
Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Energirikekonferansen 8. august 2006 Tilstrekkelig tilgang på energi er
DetaljerKlimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!
Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerEnergimeldingen og Enova. Tekna
Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerEnergiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry
1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene
DetaljerFaktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser
1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå
DetaljerAdministrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013
Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013 1 Treindustri er primært en byggevareindustri 2 Skogressursene viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig
DetaljerSkog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerKONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern
KONKLUSJONER TILFØRSEL AV NATURGASS TIL ØSTFOLD På bakgrunn av det kartlagte startmarkedet*, anbefales det at tilførsel av naturgass til Østfold bør skje i form av LNG på skip: til dekking av et startmarked
DetaljerElektrisitetens fremtidsrolle
Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk
DetaljerMiljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning
Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse
DetaljerEvaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren
Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven
DetaljerEnovas Industrisatsing. Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF
Enovas Industrisatsing Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF Vårt ansvar Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerKlimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie
DetaljerAktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -
Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden
DetaljerGass og fjernvarme - mulighet for samhandling?
Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver
DetaljerStøtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015
Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerEnergi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK
Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status
Detaljer