Varmeenergipakken. - Tiltakspakke til avhjelping av effekt- og energimangel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Varmeenergipakken. - Tiltakspakke til avhjelping av effekt- og energimangel"

Transkript

1 Varmeenergipakken - Tiltakspakke til avhjelping av effekt- og energimangel 1

2 Fleksibel energiforsyning med fornybar varme! Bergensregionen : Ny effekt Ny energi 240 MW 460 GWh Midt-Norge : 700 MW 1920 GWh : 540 MW 1270 GWh Nasjonalt : 28 TWh bioenergi 6 2

3 VARMEENERGIPAKKEN Bakgrunn Høsten 2010 avklarte de tre næringsorganisasjonene Norsk Fjernvarme, Norsk Bioenergiforening og Avfall Norge flere felles utfordringer i energisystemet: - Effektkrise i Bergensregionen - Energi- og effektkrise i Midt-Norge - Mangel på fleksibilitet i kraftsystemet - Færre fjernvarmesøknader til Enova og at midler ble stående ubrukte i Enova - De tre organisasjonene bestemte seg for å undersøke mulighetene for å finne felles løsninger, som kan bidra til å lette problemene. Hver for seg ble medlemmene i organisasjonene intervjuet og bedt om å komme med innspill. En felles prosjektgruppe sammenstilte informasjonen og utviklet en tiltaksplan i fem punkter varmenergipakken. Dette notatet vil utdype tiltakene, som tidligere er presentert punktvis for medlemmene i Stortingets energi- og miljøkomitee, Olje- og Energidepartementet, Statnett og Statkraft. Ett tillegg i notatet er forfattet av direktør Morten Ørbeck i Østlandsforskning. Den delen tar for seg varmeenergipakkens ulike samfunnsmessige konsekvenser som sysselsettingseffekt ved utvikling av bioenergi. PROBLEMSTILLING -Energisystemet i Norge mangler fleksibilitet Effektmangel i Bergen og energimangel i Midt-Norge skaper akutt krise allerede før vinteren har startet. Årsaken er svakt utbygde regional- og lokalnett, elektrifisering av sokkelen og stedvis stort kraftbehov i industrivirksomhet. Regionene har god produksjonskapasitet for vannkraft og et stort vindkraftpotensial, men forsyningen er har ikke fleksibilitet til å takle det økte forbruket. Økt tilgang på varmeenergi er derfor kritisk ifølge energimyndighetene. Denne energien bør være fornybar. Utbygging av biobasert fjernvarme, nærvarme og punktoppvarming demper krisen i kuldeperioder og gir følgende virkninger til byer og tettsteder i særlig de aktuelle regionene men også for resten av landet: Bedre energifleksibilitet og dermed Økt lokal forsyningssikkerhet: Redusert belastning i sentralnettet og mindre risiko for høye kraftpriser Positiv lokal klimaeffekt Økt sysselsetting og biokompetanse 3

4 LØSNING - fortgang i energiomleggingen Enova har ansvaret for energiomlegging i Norge, gjennom bevilgninger over energifondet. I 2010 har det kommet færre søknader til utbygging av fjernvarme og nærvarme, som skyldes ettervirkninger av finanskrisen i Det har resultert i at ubrukte midler har hopet seg opp. Varmeenergipakken vil bidra til å styrke energifleksibilitet, forsyningssikkerhet og gi mer effekt i lokale områder. Bare varmeenergi avlaster elnettet med positiv klimaeffekt (fornybar termisk energi): - Utløser gryteklare prosjekter for utvidelse av fjernvarmenett, etablering av nærvarme, utskifting av oljekjeler, og av gamle ildsteder til pelletsovner. - Videreføring av den store satsingen på varme de siste årene også for perioden Videreutvikle og etablere nye markeder for bioenergi - Redusere effektbehovet for elektrisitet til oppvarming ved å erstatte el med andre energiformer. Dette er spesielt viktig i områder med dårlig forsyningssikkerhet som Bergen og deler av Midt-Norge. Mer varmeenergi vil dempe risikoen i elnettet lokalt og sentralt, og frigjøre el til andre formål. TILTAK - varmeenergipakken: Omdisponering av midler (kr 1,25 mrd) på Enovas budsjett til økt satsing på varmeenergi Redusere Enovas avkastningskrav til varmeprosjekter slik at flere prosjekter kan tilfredsstille søknadskrav Prioritere tiltak som gir både bedre forsyningssikkerhet og klimaeffekt 1. Lokalt: Bergensregionen og Midt-Norge 400 mill kr Utdypes nærmere med data fra for de enkelte regioner. 2. Nasjonalt: Styrke investeringstilskudd til fjernvarmenett og lokale 400 mill kr energisentraler (større støtteintensitet pr prosjekt) Bygging av varmesentraler som tilknyttes nye eller eksisterende fjernvarmenett, eller til varmeforsyning i lokale nærvarmeanlegg til mindre områder i regionen. Ombygging av varmesentraler i større bygg som ikke kan tilknyttes fjernvarme. Eks. skolebygg, sykehjem, næringsbygg osv. Investeringsstøtte 50%. 4

5 3. Energiomleggingsprogram- konvertering til vannbåren varme 200 mill kr Myndighetene innførte i 2009 et vellykket konverteringsprogram for omlegging fra olje- og eloppvarming til fornybar vannbåren varme (tiltakspakken underfinanskrisen). Dette førte til at mange private og offentlige utbyggere gjennomførte konverteringstiltak. Konverteringsprogrammet må gjenopprettes med direkte delfinansiering fra Enova, for å stimulere markedet for fjernvarme og nærvarme. 4. Styrke Enovas husholdningsprogram 250 mill kr Dette bidrar med inntil 20% av tiltak boligeier gjør hjemme, begrenset til kr. 4000,- til hvert enkelt individ som kjøper en ny pelletsovn eller foretar en effektivisering av det elektriske systemet i egen bolig. Samme program gir kr ,- til pelletskjel, varmepumpe (luft til vann, vann til vann), solanlegg mv. Midlene tok slutt i oktober Det samme skjedde i Vi mener ordningen må utvides og at støttesatsene må økes til 30% av investeringen som boligeier gjør hjemme. Det er viktig å mobilisere befolkningen til å ta valg som kan gi større energieffektivitet og bedre oppvarmingssystemer i egen bolig. 5. Utrede støtteordning for fornybar varme på linje med fornybar el når el-sertifikatordningen etableres. Utdyping av punkt 1: Energiomlegging i Bergensregionen En ekstrabevilget varmeenergipakke til 200 mill kr øremerket Bergensregionen, kan allerede neste vinter gi Bergen og omland 141 MW mer enn 60% økning fra dagens nivå på fjernvarme. Allerede etter 2 år vil bioenergi dekke 15% av Bergens effektbehov (214 MW), og etter 3 år 300 MW og 500 GWh. Dette er nær opp til Hafslund Fjernvarmes ytelse i Oslo sist vinter på 25% av effekten i elnettet, der fjernvarme bidro til at hovedstaden berget seg gjennom vinteren uten effektproblemer. Varmepakken er rimeligere, mer effektiv og miljøvennlig samt gir bedre langtidsvirkning enn gass som energikilde for vestlandshovedstaden. Varmeenergipakken foreslås fordelt på tre tiltaksområder: 1. Etablering av større varmesentraler for bio (50% støtte) 100 mill kr 2. Konvertere lokale varmesentraler til bio ( 50% støtte) 50 mill kr 3. Utfasing av oljefyr/parafinovner/gamle vedovner som erstattes av rentbrennende vedovner og nye pelletsovner/pelletskjeler 50 mill kr Resultat Økt forsyningssikkerhet og bedre energifleksibilitet på Vestlandet Biovarme tilsvarende årsforbruk for eneboliger til Bergen Nødvendig starthjelp for biomarkedet (pellets og flis) som gir varige virkninger Mindre klimautslipp i hele regionen Bedre luftkvalitet i Bergen Økt sysselsetting og biokompetanse 5

6 Fjernvarme og lokal varme i Bergen produsert i 2009 ca 200 GWh varme. Avfallsvarme utgjør hoveddelen av produksjonen og er helt sentral i varmeoppdekningen. Installert effekt er i MW i fjernvarmen mens lokale pellets og flis løsninger er tilnærmet fraværende Sterk satsing på bioenergi kan gi nye 100 GWh i fjernvarmen og 300 GWh ny lokal bioenergi, Tilsammen en energiproduksjon på 660 GWh i Installert effekt i alle anlegg vil totalt kunne bli 333 MW i De tre tiltaksområdene er i dag omfattet av støtteordninger som har vist seg å ikke være tilstrekkelig for å bygge opp og få i gang et velfungerende biomarked i regionen. Vestlandet når ikke opp i konkurransen med landsdeler som allerede er bedre tilrettelagt for produksjon, distribusjon og bruk av bioenergi. Nødvendig starthjelp for biomarkedet (pellets og flis) som gir varig virkning Biomarkedet, med unntak av ved, er nesten fraværende på Vestlandet. Gjennom kraftig engangs-stimulering, kan det etableres et tilstrekkelig grunnlag for et fungerende marked. Ved at fjernvarmen får tilskudd til store biokjeler, vil en transportåre for biobrensel etableres og hjelpe i gang markedet. Det er også behov for en støtte som tenner private og offentlige byggeiere, samt husholdinger. I regionen er flere fjernvarmeprosjekter lagt på is som følge av for dårlige rammebetingelser. Dette er prosjekter på Knarvik, Voss, Fyllingsdalen, Dale, Ytre Sandviken og Austrheim. Det jobbes for tiden med bioprosjekter i Loddefjord og Åsane, men realiseringen er foreløpig usikker grunnet bl.annet tilgang på kostnadsriktig bioenergi. Det betyr at varmeenergipakken er stimulansen som kan få fart i markedet. Varmeenergien erstatter ikke behovet for investeringer i el-nettet, men vil være en nødvendig støttespiller ved å redusere konsekvens av svikt i kraftsystemet i Bergensregionen. Biovarme vil dempe effektbelastningen i nettet og vil redusere konsekvensene av en rasjonering. Mindre klimautslipp på Vestlandet - Bedre luftkvalitet i Bergen Overgang til bioenergi som erstatter olje vil gi lavere klimagassutslipp på Vestlandet. Dette er i samsvar med tiltak i kommunale og fylkeskommunale Klima- og Energihandlingsplaner. For fjernvarmen forventes en vekst til 350 GWh i Med dagens kapasitet på avfallsenergi, må ca. 150 GWh dekkes av andre kilder i 2020 og denne energien produseres i dag av gass, olje og el. Det er et ønske om overgang til bioenergi, men dette vanskeliggjøres av dyre investeringer og et fraværende marked. Fjernvarmen har avfallsvarmen som grunnlast. Den er rimelig og sikrer lønnsomhet i videre utbygging og store energimengder. Avfall som energiressurs konkurrerer i et komplekst marked. Det er uheldig at dette råstoffet eksporteres ut av områder med dårlig forsyningssikkerhet for kraft. Gamle vedfyrer samt oljefyring i boliger og næringsliv har bidratt til sterk luftforurensning i Bergen sentrum. Utvidelse av fjernvarmenettet og biokjeler i boliger kan fase ut disse utslippskildende og være med på forbedre Bergens luften. Bergen kommunes tilskuddnivå til moderne vedovner er i dag på kr.5000 per vedovn til et begrenset antall husstander. For å få forgang i konvertering er det behov for økte tilgang på midler for at denne ordningen skal gi bedre effekt. 6

7 Bedre energifleksibilitet på Vestlandet Overgang til bruk av bioenergi er i tråd med bioenergisatsningen og bortfallet av uprioritert nett-tariff skaper et behov for alternativ. Biovarmepakken vil bidra til å bedre energifleksibiliteten på Vestlandet, ved at elektrisitet til oppvarming frigjøres til andre formål eller lavere behov for strømimport til regionen. Økt sysselsetting og biokompetanse En satsning på bioenergi, spesielt flisproduksjon i regionen, kan gi økt sysselsetning. En kraftig engangsstimulering vil også gi behov for kompetanseheving, som er viktig for å fjerne skepsisen til bioenergi, som dessverre er tilstede i regionen. Energiomlegging i Midt-Norge Flere steder i Møre-og Romsdal har effektmangel på steder med svakt utbygget nett og stort uttak til industrivirksomhet i Sunndal og Årdal, og elektrifisering av Troll-feltet. Regionen har samtidig store varmeressurser som ikke blir godt nok utnyttet. Avfallsbasert fjernvarme i Ålesund gir sikker og fornybar forsyning i det området. Spillvarme fra industrien forsyner Sunndal med fjernvarme. Fjernvarmevirksomhet er under etablering i Molde og Kristiansund. Sør-Trøndelag er godt dekket med fjernvarmen i Trondheim og Røros, og ny etablering av biobasert fjernvarme i Orkanger, Støren og Oppdal. Nord-Trøndelag har etablert mindre fjernvarmeanlegg i Stjørdal, Levanger, Steinkjer og Namsos, noen i startfasen. I alle regionene er det behov for videre utbygging av fjernvarme, nærvarme og punktvarme til enkeltbygg og boliger for å gi den fleksibiliteten som fjernvarmen har oppnådd i Trondheim. Derfor foreslås en regional biovarmepakke for Midt-Norge, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag på kr. 200 mill. Varmeenergipakken foreslås fordelt på tre tiltaksområder: 1. Etablering av større varmesentraler for bio (50% støtte) 100 mill kr 2. Konvertere lokale varmesentraler til bio( 50% støtte) 50 mill kr 3. Utfasing av oljefyr/parafinovner/gamle vedovner som erstattes av rentbrennende vedovner og nye pelletsovner/pelletskjeler 50 mill kr Resultat Effekten av pakken gir en to-trinns økning i varmeenergi fra dagens 760 GWh til opp mot 3 TWh i 2020 og 4 TWh i Installert effekt dobles i samme periode fra 1200 MW til 2500 MW. (høy installert effekt og mindre produsert varme i 2010 skyldes vedovner som tidvis ikke er i bruk. Ved konvertering til pelletsovn/kjel vil disse sikre full varmeforsyning av bolig. Til sammenligning er hele Trondheims effekt behov nær 800 MW til enheter innen husholdning og næringsliv.) 7

8 Møre- og Romsdal Virkningen for Møre og Romsdal fra en varmeenergipakke er total ytelse i 2030 på nær 1000 MW og vel 1600 GWh. Etter 2 år ( ): En økning i ytelse på 123 MW (fra 248 til 471 MW) og en økning i varmeproduksjon på nær 300 GWh (fra 235 til 531) Fra får vi en økning i ytelse på 322 MW (fra 348 til 670 MW) og en økning i varmeproduksjon på 780 GWh. Fra får vi en økning i ytelse på 283 MW (fra 670 til 953 MW) og en økning i varmeproduksjon på 603 GWh. I tillegg til utbygget fjernvarme i Ålesund og Sunndal, oppstart i Molde og Kristiansand, er diagrammet basert på konkrete, kartlagte prosjekter for mindre biobasert fjernvarme, lokal bioenergi og punktvarme i Tingvoll, Straumsnes, Ulsteinvik, Ørsta, Surnadal, Åndalsnes, Volda, Myra, Vanylven, Elnesvågen, Skjevikåsen, Valldal, Fosnavåg, Hareid, Sykkulven, Nordstrand, Brattvåg, Rensvik og Gjemnes. Sør-Trøndelag Virkningen for Sør-Trøndelag er en total ytelse i 2030 på 1130 MW og vel 1800 GWh. Dette representerer 60% økning av effekten og over 40% økning av produksjonskapasitet. Etter 2 år ( ): En økning i ytelse på 63 MW, og i produksjon på 112 GWh. Fra får vi en økning i ytelse på 250 MW (fra 699 til 947 MW) og en økning i varmeproduksjon på 560 GWh (fra 773 til 1332 GWh) Fra får vi en økning i ytelse på 180 MW (fra 947 til 1130) og en økning i varmeproduksjon på 471 GWh. 8

9 I tillegg til utbygget fjernvarme i Trondheim og Røros, er diagrammet basert på konkrete, kartlagte prosjekter for mindre, biobasert fjernvarme, lokal bioenergi og punktvarme i Oppdal, Støren, Kyrkseterøra, Malvik og Melhus. Klæbu ligger er inkludert i produksjonen til Trondheim Energi Fjernvarme. Nord-Trøndelag Virkningen for Nord-Trøndelag er en dobling av effekt til 380 GWh og 160% økning i produksjon fra 85 til 530 GWh. Etter 2 år ( ): En økning i ytelse på 37 MW (fra MW) og en økning i varmeproduksjon på 71 GWh (fra 85 til 156 GWh) Fra får vi en økning i ytelse på 128 MW ( fra 156 til 284 MW) og en økning i varmeproduksjon på 257 GWh (fra 85 til 342 GWh) Fra 2020 til 2030 får vi en økning i ytelse på 100 MW (fra 284 til 381 MW) og en økning i varmeproduksjon på 200 GWh (fra 342 til 533 GWh). Diagrammet basert på biobasert, mindre fjernvarme, lokal bioenergi og punktvarme i Levanger, Stjørdal, Verdal, Steinkjer og Namsos. Kartlegging er utført og samlet inn fra lokale energiaktører og rådgivere som er kjent i området. Det er foretatt beregninger for bruk av oljefyr og vedovner og konvertering av disse. Det er et potensial for punktvarme hos et stort antall husholdninger utover disse stedene. Noe av dette er dokumentert i Xrgias studier for Enova. 9

10 Utvidelse av biomarkedet (pellets og flis) som gir varig virkning Biobrenselmarkedet er begrenset til noen steder i Midt-Norge. Gjennom en kraftig engangsstimulering, kan det utvides til et velfungerende marked. Ved at fjernvarmenettet får tilskudd til store biokjeler, vil en transportåre for biobrensel etableres og sette fart på markedet. Det er også behov for en støtte som virkelig tenner private og offentlige byggeiere, samt husholdinger. I regionen er flere fjernvarmeprosjekter lagt på is som følge av for dårlige rammebetingelser. Trondheim har bygget ut fjernvarmen i snart 30 år, og leverer fjernvarme til 30% av oppvarmingsbehovet. Dette tilsvarer opptil 40% av elnettets effektbehov. Dette har ført til betydelig reduksjon av utslipp av klimagasser i byen. I 2010 blir det produsert 600 GWh fjernvarme i Trondheim. Avfallsvarme utgjør hoveddelen av produksjonen og er helt sentral i varmeoppdekningen. Installert effekt er i MW, med 85 MW elkjeler i reserve som kobles ut i kalde perioder. Mindre klimautslipp i Midt Norge Overgang til bioenergi som erstatter olje vil gi lavere klimagassutslipp i regionen og berørte tettsteder. Dette er i samsvar med tiltak i kommunale og fylkeskommunale Klima- og Energihandlingsplaner. For fjernvarmen forventes en dobling av produksjonen til fra 760 til 1,5 TWh i 2020, og en videre vekst i 2030 med opp til 4 TWh, hvorav fjernvarmen utgjør vel 2 TWh, samtidig med en dobling av installert effekt til 700 MW. Det foreligger flere planer om overgang til bioenergi i spisslast, men dette vanskeliggjøres av dyre investeringer og et stedvis utilgjengelig marked. Bedre energifleksibilitet i Midt Norge Varmeenergien erstatter ikke behovet for investeringer i el-nettet, men biovarme vil være en sentral støttespiller ved å redusere konsekvens av begrensninger og stedvis svikt i kraftsystemet. Biovarme vil dempe effektbelastningen i nettet og vil redusere konsekvensene ved rasjonering og tidvis ekstreme priser. Overgang til bruk av bioenergi er i tråd med bioenergisatsningen og bortfallet av uprioritert nett-tariff gir mulighet for økt bruk av bioenergi. Biovarmepakken vil bidra til å bedre energifleksibiliteten i Midt Norge, ved at elektrisitet til oppvarming frigjøres til andre formål eller lavere behov for strømimport til regionen. Økt sysselsetting og biokompetanse En satsning på bioenergi, spesielt flisproduksjon i regionen, kan gi økt sysselsetning, samen med sysselsettingen i anleggs- driftsfasen av varmesentralen. I tillegg kommer en rekke synergieffekter som følge av lokal energiproduksjon. Estimert vil en økt satsing i Midt-Norge kunne skape fra arbeidsplasser i regionen (jmf. Østlandsforskning sine betraktninger av sysselsetningseffekter av bioenergi).en kraftig engangsstimulering vil også gi behov for lokal kompetanseheving, som vil være avgjørende for videre utbygging og utvikling av det regionale bioenergimarkedet med bedre lønnsomhet. 10

11 Notatet som her følger er forfattet av direktør Morten Ørbeck ved Østlandsforskning ; Bioenergi 1. Bakgrunn Sysselsettingseffekter og næringsutvikling i bygde-norge 1 Jeg er bedt av Nobio om å si noen ord om sysselsettingseffekter og potensialer for næringsutvikling i bygde-norge som følge av en økt satsing på produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Ved Østlandsforskning har vi jobbet en del med analyser av råstofftilbud og råstoffkonkurranse (tilgjengelighet for energiformål), med bioenergiens rolle i energisystemet og samfunnet, med rammebetingelser og betydningen av rammebetingelser samt med utvikling av bedriftsnettverk, klynger og innovasjonssystem. Vi har imidlertid ikke hatt noen eksplisitt forskning på nærings- og sysselsettingseffekter og Østlandsforskning har tidligere påpekt at det er svært mangelfull og til dels gammel kunnskap på feltet. Vi mener derfor det bør igangsettes en noe grundigere studie av disse sammenhengene. Inntil videre vil jeg prøve å belyse spørsmålet ut ifra enkel samfunnsøkonomisk teori, hva statistikken kan fortelle oss, hva vi finner i litteraturen og hva markedsaktørene kan fortelle oss. Notatet er disponert slik at det innledningsvis under punkt 2 gis en oppdatert oversikt over produksjon og bruk av bioenergi i Norge før det i punkt 3-5 ses nærmere på ulike typer nærings- og sysselsettingsmessige konsekvenser av økt satsing på bioenergi 2 : Varig verdiskaping og sysselsettingseffekter knyttet til produksjon og bruk av bioenergi Pris-, aktivitets- og sysselsettingsvirkninger for skogbruk, treforedlingsindustri, plateindustri og trelast- og trevareindustri grunnet økt etterspørsel etter trevirke som brensel Ringvirkninger av forannevnte for andre næringer gjennom endringer i underleveranser og/eller konsumvirkninger Avslutningsvis drøftes den regionale dimensjon i ulike deler av bioenergisektoren og sektorens betydning for bygde-norge. 1 Dette notatet bygger på et foredrag med samme tittel holdt mandag 8. november 2010 på Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen i forbindelse med Bioenergidagene Det er varige nærings- og sysselsettingsmessige effekter som det her fokuseres på. Tidsbegrensede virkninger i prosjekterings- og investeringsfasen har jeg valgt å se bort i fra i denne sammenheng. 11

12 Produksjon og bruk av bioenergi SSBs Energibalansen for 2008 viste et samlet energiforbruk på 216 TWh, hvorav det stasjonære sluttforbruk (dvs. eksklusive transportsektorene) utgjorde 160 TWh. Foreløpige tall for 2009 viser noe nedgang i takt med lavkonjunkturen, men er ikke med her fordi de er mangelfulle. I lys av vår nærhet til Sverige, samt Sveriges bredere og lengre erfaring med bioenergi og fjernvarme, er Sverige ofte brukt som referanse på bioenergifeltet. Figur 1 viser at det har vært en sterkere vekst i energiforbruket i Norge siden midten på 1970-tallet enn i Sverige Som figuren viser har sammensetningen av energiforbruket endret seg i perioden. Økningen i energiforbruket i Norge har hovedsakelig vært knyttet til elektrisitet og i noen grad transportoljer, mens det har vært små endringer for de øvrige energibærerne. I Sverige har det vært en betydelig reduksjon i forbruket av fyringsoljer til fordel for økt forbruk av elektrisitet, fjernvarme og biobrensel 3. Vi ser også at elektrisitetsforbruket er relativt sett mindre i Sverige og biobrensel og fjernvarme tilsvarende større NB! Transportoljer mv. Fyringsoljer Kull/koks/gass Elektrisitet Fjernvarme Biobrensel Norge NB! Transportoljer mv. Fyringsoljer Kull/koks/gass Elektrisitet Fjernvarme Biobrensel Sverige Figur 1: Utvikling i energibruk i Norge og Sverige fordelt på energibærere. TWh Kilde. ØF på grunnlag av SSB energibalanse (Norge) og Energimyndigheten/Energiläget (Sverige) Sluttforbruket av biobrensel i form av ved, avlut 4 og avfall utgjorde 12,0 TWh 5 i Dette er mer enn det dobbelte av nivået i siste halvdel av 1970-tallet, men det har vært moderate endringer de 3 I dette notatet blir avfall medregnet som biobrensel, bl.a. fordi det ikke er mulig å skille det statististisk fra andre biobrensler som ved, flis, avlut mv. i statistikken. 4 Avlut er et biprodukt fra celluloseproduksjon. For øvrig omfatter gruppen Ved, avfall og avlut også pellets, briketter, treavfall, sagflis, spon, bark og flis 12

13 siste 10 år. Sluttforbruket av biobrensel i husholdningene er i all hovedsak ved, mens tjenestesektoren i hovedsak bruker foredlet brensel. I følge Nobio (2010) var innenlands forbruk av pellets på tonn i 2008 og tonn i 2009 og av briketter tonn i 2008 og tonn i Forbruket av slikt foredlet trebrensel er i vekst, men utgjør fortsatt i underkant av 0,4 TWh og bare en brøkdel av ordinær ved. Det stabile vedforbruket målt som tilført energi, sammen med den økte bruken av rentbrennende ovner med høyere virkningsgrad, antas å ha gitt en vesentlig økning i vedforbrukets bidrag i norsk energiforsyning (målt i nyttiggjort energimengde). I tillegg til sluttforbruket av biobrensler har det over tid utviklet seg en viss fjernvarmeproduksjon i Norge hvor først og fremst avfall og etter hvert også noe trebrensel, er viktige innsatsfaktorer. I 2008 inngikk 2,2 TWh avfall og 0,8 TWh trevirke i fjernvarmeproduksjon (2,2 og 0,8 i 2009). Biobrensel i sluttforbruk Treforedling: Trelastindustri mv.: Husholdninger: Tjenestesektor: Sum sluttforbruk biobrensel, Norge, 2008: 3,6TWh 1,3 TWh 7,0 TWh 0,1 TWh 2,0 TWh Sum sluttforbruk biobrensel, Sverige, 2008: 65,9 TWh Biobrensel som input i fjernvarmeproduksjon Avfall i fjernvarme: Trebrensel i fjernvarme: Sum biobrensel i fjernvarme, Norge, 2008: 2,0TWh 0,8 TWh 3,0 TWh Sum biobrensel i fjernvarme, Sverige, 2008: 39,6 TWh Summerer vi sluttforbruket av biobrensel og innsatsen av biobrensel i fjernvarmesektoren får vi et samlet forbruk ab biobrensel i Norge i 2008 på 15 TWh, tilsvarende rundt 9 prosent av stasjonær energibruk. 5 Forbrukstall for ved og avlut i industrien er hentet fra SSBs statistikk over energibruk i industrien. Disse mengdeoppgavene er usikre. Vedforbruket til private husholdninger er basert på data fra den årlige forbruksundersøkelsen. Fra 2003 har det også vært egne undersøkelser om produksjon og bruk av biobrensel. Byrået får nå data fra Norsk Bioenergiforening, som har halvårlige undersøkelser om biobrensel. Pga. revideringer er nye forbrukstall for bioenergi ca. 2 TWh lavere enn tidligere publiserte forbrukstall. Se for øvrig vedlegg 3 i ØF-rapport 17/2007 for nærmere omtale av SSBs energistatistikk. 13

14 Sverige er langt større enn Norge på bioenergi. Sluttforbruket av biobrensel i husholdninger og tjenestesektoren er imidlertid om lag som i Norge. De store forskjellene er innen industri og fjernvarme. Det høyere industriforbruket skyldes en langt større skogsindustri som bruker egne biprodukt (som i Norge) og en annen struktur med mer kjemisk masse som genererer mer biprodukter (avlut) enn mekanisk masse som dominerer i Norge. Også den omfattende biobrenselbruken i svensk fjernvarme i kan ses i sammenheng med den langt større svenske skogsektoren og tilgangen på brensel. Sverige har imidlertid også lange tradisjoner for bruk av fjernvarme i i husholdninger og servicesektor. Utbyggingen av svensk fjernvarmeproduksjon var fram mot 1980 i hovedsak oljebasert. Dette betyr at grunninvesteringer i infrastruktur både i bygningsmassen og i rørgater utendørs, kompetansebygging rundt bruk og distribusjon av fjernvarme, og utvikling av planprosesser knyttet til fjernvarmeutbygging, for å nevne noen momenter, var basert på bruk av olje som innsatsfaktor i varmeproduksjon. Med økte oljepriser utover på 1980-tallet var bordet dekket for biobrensel og andre energibærere, og spesielt siden 1990 og fram til i dag, er det biobrensel som har stått for veksten. I Norge må biobrensel langt på veg bære oppbyggingen av fjernvarmesektoren inklusive infrastrukturen. I tilegg har selvfølgelig høyere forbruksavgifter på olje og elektrisitet og eierforhold til boligmassen lettet utviklingen i Sverige. 6,0 5,5 5,0 4,5 Trebrensel Avlut/torv mv Avfall Spillvarme Varmepumper Elektrisitet Gass Olje Trebrensel Avlut/torv mv. Avfall Spillvarme Varmepumper Elektrisitet Kull og gass Olje 4,0 40 3,5 35 3,0 30 2,5 25 2,0 20 1,5 15 1,0 10 0,5 5 0,0 0 Figur 2: Fjernvarmeproduksjon i Norge (v) og Sverige (h) etter innsatsfaktorer. TWh Kilde: ØF på grunnlag av SSB Fjernvarmestatistikk og Energimyndigheten 14

15 3. Varig verdiskaping og sysselsettingseffekter Bioenergi utgjør ingen egen næringsgruppe med løpende statistikk over sysselsetting, verdiskaping mv. Jeg vet heller ikke om noen komplette kartlegginger av hvilke verdi- og jobbskaping sektoren bidrar til. I det følgende vil jeg imidlertid forsøke å antyde noen størrelsesordener basert på enkle regnestykker. Verdiskaping 6 : Som nevnt foran hadde norsk treforedlingsindustri i 2008 et forbruk på 3,6 TWh biobrensel, i hovedsaklig i form av egne biprodukter. For øvrig industri, i hovedsak trelast- og trevareindustri, var forbruk på 1,3 TWh. SSBs statistikk for energibruken i industrien i 2008 oppgir at trelast- og trevareindustrien har en kostnad på rundt 8 øre/kwh for denne energien mot nærmere 50 øre/kwh for alternativ olje og elektrisitet. Tilsvarende hadde treforedling en biobrenselkostnad på rundt 6 øre/kwh og alternativkostnad på rundt 27 øre/kwh for olje/el. I sum indikerer dette en årlig besparelse i energikostnader, og et tilsvarende verdiskapingsbidrag, på over 1 mrd. kroner. Forbruket av ved i Norge utgjør om lag 7 TWh eller rundt 3,5 millioner fastkubikkmeter. Det er mangelfull kunnskap om sammensetningen av dette vedforbruket som bl.a. kan stamme fra kommersiell vedproduksjon/-omsetning basert på norsk tømmer, vedproduksjon/- omsetning basert på importert tømmer, import av ferdig ved, egenhogst og kapp fra treindustri, byggevirksomhet og rivning. Hvis man forsiktig legger inn en gjennomsnittspris for all ved på i underkant av kroner eks. mva. per favn, tilsvarende øre/kwh, får vi en samlet salgsverdi på over 3 mrd. kroner. Dette er i så fall mer en førstehåndsverdien av årlig tømmersalg til industrien. Verdiskapingsbidraget blir noe lavere, men ikke nødvendigvis så mye hvis vi i hovedsak forutsetter norsk virke. Norsk fjernvarmesektor omsatte i 2009 for 1,9 mrd. Kroner, hvorav det vesentligste var bioenergibasert (avfall og treflis). Verdiskapingsbidraget blir noe lavere etter fratrekk av vareinnsatsen, men heller ikke her nødvendigvis så mye hvis også råstoffet er norsk. Disse grove regnestykkene indikerer at bioenergisektoren gir et årlig verdiskapingsbidrag på +/- 5 mrd. kroner. Sysselsetting: ØF-rapport 17/2007 viste til flere studier av bioenergi og sysselsettingsmessige konsekvenser I PFI m.fl. (2007) pekes det på at økte leveranser av bioenergi generelt vil gi grunnlag for næringsutvikling knyttet til investeringer, drift og produksjon. Det forventes en netto økt sysselsetting gjennom økt energiproduksjon fra biomasse fordi a) Produksjon av bioenergi er mer arbeidsintensiv enn konvensjonell energiproduksjon og b) Økt produksjon av bioenergi synes i noen grad å være mulig uten å redusere sysselsetting i annen landbruks- og skogbruksvirksomhet. 6 Begrepet bruttoprodukt eller bearbeidingsverdi er det vanligste målet på verdiskaping og fremkommer ved bruttoproduksjonsverdi/omsetning fratrukket kostnader ved medgått vareinnsats, 15

16 PFI m.fl. (2007) peker videre på at et anlegg for produksjon av andre generasjon biodiesel eller bioetanol med en kapasitet på 100 millioner liter per år vil skape arbeidsplasser. Et slikt anlegg vil trenge ca 2 TWh biomasse per år. Det vil si at denne typen industriell foredling av biomasse gir arbeidsplasser per TWh. Dette bekrefter at mesteparten av arbeidsplassene kommer desentralisert i forbindelse med avvirkning og transport. Inklusive utbyggingsfasen opererer Østlandsstudien (Birkeland m.fl, 2005) med 300 til 1000 arbeidsplasser per TWh bioenergi. I TERES II-prosjektet (he European Renewable Energy Study II, Energy for Sustainable Development Ltd., ALTENER Programme, 1996) er det gjort beregninger på netto økt sysselsetting som følge av økt produksjon av fornybar energi. Her er både direkte og indirekte sysselsettingseffekter beregnet, inkludert reduksjon i arbeidsplasser i andre energisektorer. Hoveddelen av den økte sysselsettingen vil være innen bioenergi, med arbeidsplasser per TWh. En mulig tilnærming til sysselsettingsspørsmålet er å se på gjennomsnittlig sysselsetting per produsert enhet i berørte næringer: 469 ansatte i fjernvarmen leverer 3,3 TWh = 142 syss/twh Ca årsverk i skogbruket leverer 10 mill. kbm (inkl. ved) = 250 syss/twh Ca årsverk i el-sektor leverer 110 TWh = 100 syss/twh En verdikjede med produksjon av fjernvarme laget av norsk tømmer kan på denne bakgrunn gi nærmere 400 arbeidsplasser per TWh/år, eller 300 TWh/år hvis man hensyntar at bioenergiproduksjon kan fortrenge sysselsetting i elproduksjon/-distribusjon. Disse tallene sier altså noe om gjennomsnittlig sysselsetting per produsert TWh. De sier ikke nødvendigvis hva som vil skje ved endringer ift nåsituasjonen (marginalbetraktninger). Disse kan være lavere hvis deler av sysselsettingen er knyttet til ikke-produksjonsvariable oppgaver, men også høyere hvis for eksempel uttak av GROT eller tynningsvirke er mer arbeidskrevende enn dagens uttak av ordinært stammevirke. Videre tar beregningene utgangspunkt i en verdikjede basert på skogsbrensel og fjernvarmeproduksjon og distribusjon. Andre verdikjeder som for eksempel avfallsbasert fjernvarme, vedproduksjon for husholdninger eller bruk av sagbruksflis til pelletsproduksjon med etterfølgende distribusjon frem til mer småskala anlegg, kan ha andre kalkyler som bør studeres nærmere. Følgende kan illustrere forskjellene: Trømborg og Solberg (2010) opererer med et anslag på 300 sysselsatte per TWH/år i fjernvarme, 400 i sentralfyroppvarming og 500 for pellets/ved. Samtaler med markedsaktører indikerer at store moderne fjernvarmeanlegg kan komme under 100 sysselsatte per TWh/år. Det samme gjelder storskala industrialisert skogsflislevering. En helnorsk verdikjede for ved som selges for over 50 øre/wh gir økonomi til å lønne nærmere 1000 personer per TWh/år. 16

17 Nobio har i flere sammenhenger operert med en anslått sysselsettingseffekt i størrelsesorden nye sysselsatte pr. TWh innfyrt. Selv om Nobios anslag kan virke rimelig for mange typer verdikjeder, og kanskje som et gjennomsnitt, gir nok intervallet sysselsatte per TWh/år en bedre dekning av variasjonene avhengig av verdikjede, konkrete anlegg, skala, råstoffype og råstoffopprinnelse. 4. Pris-, aktivitets- og sysselsettingsvirkninger i skogbruk og skogsindustri ØF-rapport 17/2007 viste at det i Norge er en potensiell tilførsel på ca. 5TWh av biobrensel fra råstoff som er tilgjengelig i dag og ofte vil ha negativ pris (avfall, husdyrgjødsel, halm og rivningsvirke). I tillegg anslår rapporten en potensiale på 1,5-2,0 TWh GROT (Greiner og topper) og ca. 1 TWh i heltreflising fra ulike ryddinger. Dette er også ledige ressurser, men hvor det påløper kostnader ved å skaffe det til veie og hvor det normalt (i hvert fall for GROT) vil kreves et grunneierbidrag. Rapporten anslår en råvarepris levert varmeverk på minimum 20 øre/kwh (2007-kroner) for å få frigitt GROTressursen. Felles for uttak av GROT og ryddinger av ulike slag er at dette, på grunn av råstoffkvaliteten og i likhet med råstoff fra jordbruket, avfall og rivningsvirke, forutsetter utvikling av et større fjernvarmemarked, eventuelt også koblet med generering av elektrisitet (CHP). Alternativt kan slikt brensel inngå i framtidig produksjon av såkalt andregenerasjons biodrivstoff. Ressurskartleggingene i ØF-rapport 17/2007 viste følgende cirkatall: 1,0 TWh fra våtorganisk avfall 7 + 1,2 TWh biogass fra husdyrgjødsel + 1,8 TWh fra jordbruket (halm ++) + 1,0 TWh rivningsvirke = Ca 5 TWh i form av avfall mv. + 1,5-2 TWh GROT gitt dagens avvirkningsnivå + 0,5 TWh fra rydding av kraftlinjer + 0,5 TWh fra andre ryddinger = Ca 8 TWh ledig 7 I ØF-rapport 17/2007 la vi til grunn at en økende del av papir, plast og andre brennbare deler av husholdningsavfallet ville bli utsortert for gjenvinning og at bare det våtorganiske ville bli tilgjengelig for energiformål. Avfall Norge reagerte og hevdet vi kan regne med 1 TWh fra blandet husholdningsavfall. Byggingen av Eidsivas anlegg på Trehørningen utenfor Hamar bekrefter at det fortsatt er energi å hente i restavfallet. 17

18 + 5 TWh biprodukter fra trelastindustri mv. + 7 TWh massevirke i dagens avvirkning + 8 TWh sagtømmer i dagens avvirkning + 7 TWh i uutnyttet balansekvantum (økonomisk drivverdig) +GROT + 13 TWh i uutnyttet balansekvantum (ikke økonomisk drivverdig) +GROT +?? Importert virke Selv med over 8 TWh i "ledige" ressurser er en langt under det råstoffbehov som følger av den nasjonale målsettingen om 14 nye TWh bioenergi. En økning av innenlandsk tilførsel av biobrensel utover det som er nevnt over må derfor komme i form av økt avvirkning eller at trevirke som benyttes til andre formål i dag inngår i bioenergiproduksjon, bl.a. biprodukter fra trelast- /trevareindustrien og massevirke som i dag leveres til plate- og treforedlingsindustrien. Denne råstoffkonkurransen kan skape økt konfliktnivå mellom industri og bioenergisektor, men økte råstoffpriser og økt avvirking vil også være kilde til økt verdiskaping og nye næringsmuligheter i distriktene. ØF-rapport 17/2007 mente at øre/kwh i økt olje/el-pris på sikt både ville kunne utløse et potensial på etterspørselssiden på 14 TWh (fordelt på fjernvarme, konvertering av energisentraler og punktoppvarming med ved og pellets). Samtidig ville dette gi en økning i betalingsvilligheten på treråstoff til over 20 øre/kwh, noe som ble vurdert som nødvendig og tilstrekkelig for å utløse nok skogsråstoff til å nå 14 nye TWh. Dette samsvarer med modellberegninger i Trømborg og Solberg (2010) hvor 20 øre økning i elpris beregnes å gi 8 TWh mer skogbasert bioenergi fordelt med 1/3 på GROT, 1/3 på biprodukter og 1/3 på rundtømmer. Avvirkningen øker her med 18 prosent. Dette vil gi store verdiskapings- og sysselsettingsmessige konsekvenser for skogbruk og trelastindustri i distriktene. Siden sagtømmeret til trelastindustrien har langt høyere kvalitet og pris enn massevirke til papirindustrien er det i første rekke massevirke som bioenergisektoren vil etterspørre. Siden tømmeravvirkning er en form for sammenkoplet produksjon av sagtømmer og massevirke kan tilbudet av sagtømmer øke og sagtømmerprisen bli redusert gjennom en økt etterspørsel etter massevirke. I så fall får trelastindustrien gevinst i begge ender: lavere råstoffkostnad og høyere pris på biproduktene (som også er attraktive som brensel). Noe av de samme effekter vil det kunne være for de deler av trevareindustrien som videreforedler trelast og selv har egne biprodukter. Økt konkurranse om trevirke som følge av økt etterspørsel etter biobrensel vil derimot kunne ha negative konsekvenser for andre industrinæringer. Plateindustrien har tradisjonelt vært mottaker av 18

19 flis og spon fra trelast-/trevareindustrien. Med økt konkurranse kan, avhengig av industriens evne til å møte eventuelle økte råstoffkostnader, plateindustrien kunne få en utvikling som i Sverige med nedbygging av kapasitet. Treforedlingsindustrien, som er mottaker av massevirke og celluloseflis, kan på samme måte oppleve økt konkurranse om råstoffet. Treforedlingsindustrien har tradisjon for importere både massevirke og celluloseflis som kan, avhengig av prisnivået og kvaliteter, substitueres med innenlandsk råstoff. Hvis økt fremtidig virkesetterspørsel fra energisektoren i første rekke bidrar til økt import reduseres råstoffkonkurransen og konfliktnivået, men det vil samtidig bli langt mindre ønskede effekter for distriktene. 5, Ringvirkninger gjennom underleveranser og/eller konsumvirkninger En nærings samfunnsøkonomiske betydning knytter seg i første omgang til den verdiskaping og sysselsetting som skjer i sektoren. I tillegg skapes det imidlertid også økonomiske ringvirkninger i form av økt aktivitet og verdiskaping i andre næringer. Slike økonomiske ringvirkninger er forsøkt illustrert i figur 3 og vil i hovedsak være av 3 typer: 1. Virkninger på aktivitet, sysselsetting og verdiskaping hos underleverandører. 2. Virkninger på aktivitet, sysselsetting og verdiskaping hos eventuelle videreforedlere. 3. Virkninger av skapt kjøpekraft (hos ansatte og eiere) og skatteinntekter - på aktivitet, sysselsetting og verdiskaping i (lokal) varehandel, privat og offentlig tjenesteyting mv. Ringvirkninger av økt aktivitet i skogbruk og fjernvarmeproduksjon gjennom underleverandører og inntektsvirkninger kan studeres ved hjelp av data fra SSBs kryssløpsstatistikk og eller i kryssløpsbaserte modeller som f.eks. PANDA. Slike beregninger viser i flere tilfeller effekter på over 2, dvs. en ekstra arbeidsplass for hver ny arbeidsplass i næringen vi ser på. 19

20 Underleverandører Etterspørsel etter underleveranser S k Inntekter (BP) a Varehandel Skogbruket (ansatte og eiere) t t Pers. tjenester mv. Råstoffleveranser Foredlingsvirksomhet Off. forv. og tjenester Figur 3: Prinsippskisse for ringvirkninger av økt aktivitet i skogbruk og bioenergiproduksjon 6. Hva med bygde-norge? I det foregående har vi antydet at bioenergisektoren i dag gir et årlig verdiskapingsbidrag på +/- 5 mrd. kroner og at en økt satsing på bioenergi kan gi alt fra nye arbeidsplasser per TWh. I tillegg kan ringvirkningene gjennom underleveranser og konsum bli betydelige. Generelt er det slik at disse nærings-/sysselsettingsmessige konsekvensene av en økt satsing på bioenergibruk i stor grad avhenger av at den økte etterspørselen retter seg mot norsk råstoff, og utløser økt råstoffuttak. Store anlegg langs kysten, der vi finner mye av Norges befolkning og industri, kan basere økt bioenergiproduksjon på importert virke. Dette vil gi langt mindre effekt. Videre avhenger effektene av om det er ledige ressurser i økonomien. Hvis ikke vil økt satsing på produksjon av bioenergi bare fortrenge annen produksjon og næringsvirksomhet. Dette gjør, alt annet likt, at de sysselsettingsmessige virkninger blir større og viktigere i lavkonjunkturer med ledige ressurser i økonomien enn i høykonjunkturer, og at virkningene kan bli sterkere i næringssvake distrikt enn i pressområder. På den annen side avhenger ringvirkningene også av at det finnes underleverandører. I næringssvake distrikter kan importandelen være større (dvs. import av underleveranser fra andre regioner), og virkningene lekker ut av regionen. Avgjørende for forståelsen av hvordan en økt satsing på bioenergi kan påvirke bygde-norge er den regionale fordelingen av de berørte næringer. Som redegjort for oppstår de viktigste sysselsettingsvirkningene i produksjonen av fjernvarme og i skogbruket, mens også avfallsektoren og 20

21 sagbruksindustrien vil påvirkes positivt. Som det fremgår av figur 4 er fjernvarmesektoren en svært sentralisert næring (naturlig nok) og de positive sysselsettingseffektene her vil i hovedsak tilfalle sentrale strøk der folk bor tettest. Det er hvis veksten i bioenergi også retter seg mot norsk skogbruk og sagbruksindustri at man treffer distriktene. Dette er viktige distriktsnæringer over store deler av landet og med en overrepresentasjon i indre deler av Østlandet. Også avfallssektoren vil kunne få positive effekter, om enn i et langt mindre omfang. Denne næringen har om lag samme regionale fordeling som befolkningen, men figur 4 indikerer at avfallshåndteringen er noe mer arbeidskraftkrevende i distriktskommuner. De næringer som kan berøres negativt av en økt satsing på bioenergi er elektrisitets- og oljesektoren. Figur 4 viser at elektrisitetssektoren er overrepresentert i distriktene, men mye av dette antas å gjeldeproduksjonssiden som ikke nødvendigvis rammes av økt bioenergisatsing grunnet muligheter for eksport. De mulige ufordringene for papirindustrien tilhører sentrale strøk (Halden, Sarpsborg, Moss, Hurum, Ringerike + Skogn), mens utfordringene for plateindustrien tilhører distriktene; eksempelvis sponplatefabrikkene i Våler, Nord-Fron og Hatfjelldal. Men de negative effektene for treforedlingsog plateindustrien er mer usikre enn de positive effektene for skogbruk og sagbruksindustri. Plateindustriens sysselsettingsmessige omfang er også langt mer beskjedent enn skogbrukets og trelastindustriens. Fjernvarme mv. Avfallssektor Avvirkning Sagbruk El-sektor Papirmasse og papir Plateindustri 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 21

22 Figur 4:. Sysselsettingsandeler i distriktene i berørte næringer 1) Kilde: ØF på grunnlag av SSB 1) Distrikter er her definert ved kommuner som inngår i det distriktspolitiske virkeområdet i Norge. Disse står for om lag 27 prosent av norsk totalsysselsetting, angitt ved rød linje. Jeg har her vist til grove anslag på rundt 150 årsverk per TWh i fjernvarmeproduksjon og noe mer i brenselsproduksjon slik at bruk av tommelfingerregelen på årsverk per TWh kan forsvares. Men intervallet kan nok like gjerne sies å være Skogråstoffuttak og brenselsproduksjon utgjør hoveddelen av sysselsettingseffekten samtidig som denne i større grad enn fjernvarmeproduksjonen skjer i ellers næringsvake områder hvor "nytten" av arbeidsplassene er ekstra stor. Åslaug Haga kalte da også bioenergi for et kinderegg, hvor man kan oppnå tre ting på en gang: Økt bruk av bioenergi vil bidra til å kutte klimautslippene, det vil gi arbeidsplasser i distriktene og det vil bidra til å holde kulturlandskapet åpent. Disse to siste effektene krever at norsk fjernvarmeutbygging mv. baseres på norsk virke. Stimulering av etterspørselssiden gjennom f.eks. avgifter på olje og elektrisitet og ulike støtteordninger for varmeproduksjon og distribusjon, vil være viktig og nødvendig for å nå målene om 14 nye TWh bioenergi i Norge. Siden mye av etterspørselsiden (befolkningskonsentrasjoner og industri) befinner seg langs kysten, kan imidlertid aktivitetsøkningen gjennom slik etterspørselsstimulering lett føre til at bioenergisektoren blir basert på importert råstoff. Fordi sysselsettings- og distriktseffektene i stor grad er knyttet til råstoffsiden bør det derfor vurderes om stimulans av etterspørselssiden bør suppleres med virkemidler som stimulerer uttak og produksjon av norsk brensel. Referanser: Birkeland, Eide og Tveiten, TWh ny fornybar varme på Østlandet en mulighet i 2016 (Østlandsstudien). Norsk Energi 2005 Energimyndigheten. Energiläget i siffror Langerud, B., Størdal, S., Wiig, H. og Ørbeck, M. (2007). Bioenergi i Norge potensialer, markeder og virkemidler. ØF-rapport nr. 17/

23 Nobio, 2010: Bioenergi i Norge. Markedsrapport PFI m.fl., Fra biomasse til biodrivstoff Et veikart til fremtidige løsninger. Utarbeidet i samarbeid mellom PFI, ZERO, TØI og NoBio. Trondheim/Oslo mai Statistisk sentralbyrå (SSB. Energistatistikk og sysselsettingsstatistikk. Trømborg og Solberg, Forest sector impacts of the increased use of wood in energy production in Norway. In Forest Policy and Economics 12 (2010). page ISSN

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio

Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio 1 Norsk Bioenergiforening Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Norsk Bioenergiforening (NoBio) Norsk Bioenergiforening (NoBio) 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio NORSK BIOENERGIFORENING Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden pluss 150 enkeltmedlemmer:

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN Skog & Tre 31/5-2011 Torjus Folsland Bolkesjø Institutt for naturforvaltning, UMB Global energibruk i 2008 fordelt

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Biobrensel i Norge: marked, potensial og barrierer

Biobrensel i Norge: marked, potensial og barrierer ØF-rapport nr. 18/2003 Biobrensel i Norge: marked, potensial og barrierer av Ståle Størdal Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark og Buskerud fylkeskommuner

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011 Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Stort energi- og miljøpotensiale

Stort energi- og miljøpotensiale Hvorfor bør vi satse på ved? Edvard Karlsvik Stort energi- og miljøpotensiale Fordobling av vedforbruket til 15 TWh/år Reduksjon av partikkelutslipp med 90% Stasjonær energiproduksjon i Norge 2001 Energiproduksjon

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Energiseminar for kommuner

Energiseminar for kommuner Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Energiseminar for kommuner Scandic Hotell Hamar, 31.08.2006 Boy Kåre Kristoffersen Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri

Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri Myndighetenes ønsker og forventninger til skogbruksnæringen

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013 1 av 5 "Nobio skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem" A - HOVEDMÅL NOBIO Hovedmål Nobio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer