Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Transkript

1 Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1

2 Energipolitikken må balansere mellom flere hensyn som forsyningssikkerhet, klima, miljø- og naturvern og akseptable strømpriser for husholdninger og næringsliv. Vanskelige avveininger må også gjøres mellom lokale og nasjonale interesser på den ene side og internasjonale forpliktelser og globale hensyn på den andre. 2

3 3

4 Energi og klima Mange av våre energipolitiske utfordringer er knyttet til klimatiltak. Uten et klimaproblem trenger ikke energi-norge å drive med annet enn godt vedlikehold og å bygge ut for en liten vekst. De fleste mener imidlertid at vi har et klimaproblem, eller i det minste at vi bør handle etter føre-var-prinsippet, siden det er en viss sannsynlighet for at videreføring av dagens praksis med CO 2 -utslipp kan bli katastrofale. 4

5 Verden flommer over av energi. Men: den må kunne utnyttes med akseptable naturinngrep den må kunne utnyttes under hensyntagen til føre var prinsippet angående klimapåvirkninger Innenfor disse rammer må den utnyttes med minimale kostnader 5

6 2011 Norges kraftbalanse Krafteksport/import (TWh) Kilde: SSB Import Eksport

7 Kraftbalansen Kraftoverskudd på ca 5% de siste 6 år. De to siste år har vært tørre og kalde. Svikt i svensk kjernekraft har gitt dyr import og høye kraftpriser de to siste år Systempris i Norge (kilde: NVE) 7

8 Kraftbalansen sett i lys av elsertifikater og EU s fornybardirektiv Bakgrunn: I dagens situasjon er det i et middelår et lite kraftoverskudd i Norge. To kalde vintre og svikt i svensk kjernekraft har tidvis og stedvis medført meget høye kraftpriser Dårlig samordning av kraftkontrakter til oljeindustrien og linjeutbygninger har medført vanskelige kraftsituasjoner i Midt-Norge og i Bergensområdet. 8

9 Kraftbalansen sett i lys av elsertifikater og EU s fornybardirektiv Norge har inngått avtale med Sverige om el-sertifikater, som medfører 26.4 TWh fornybar kraft i de to land. Norge har forhandlet ferdig implementeringen av EU s fornybardirektiv. Vi har forpliktet oss til å øke vår andel av fornybar energi fra ca 60% til 67.5%, dvs ca. 15 TWh fornybar kraft eller en tilsvarende energieffektivisering 9

10 Kraftbalansen sett i lys av elsertifikater og EU s fornybardirektiv (forts.) Norge (og NordPool-området) kan forvente et betydelig kraftoverskudd frem mot Det savnes en strategi for hvordan dette skal fordeles og utnyttes. Det må utarbeides en plan for utbygging av ledninger i Norge og forbindelser til utlandet. 10

11 Kraftballansen Klima, miljø, forsyningssikkerhet, verdiskapning 11

12 CO 2 utslipp i ulike sektorer Olje- og gassvirksomhet1 Industri og bergverk Energiforsyning Veitrafikk Annen transport og motorredskaper Jordbruk Andre utslipp 12

13 13

14 Vår energiforsyning er ikke den store synderen når det gjelder CO 2 utslipp, men den må hjelpe andre bransjer med å få ned sine. Oljeindustrien Transport Andre land (?) 14

15 EUs mål for CO 2 utslipp Dagens policy 15

16 Klimaforliket Overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 % innen prosent reduksjon av CO 2 utslipp innen /3 av kuttene skal tas hjemme når skog inkluderes, det vil si en reduksjon på millioner tonn CO 2 per år innen Bli karbonnøytral innen 2030 som del av en global klimaavtale. Det vil si å sørge for at utslippreduksjoner er lik det totale norske utslippet. Bygge ut fornybar energi samt å energieffektivisere for totalt 30 TWh i perioden Støtte demonstasjonsanlegg for havvindkraftverk. Forhandle med Sverige om grønne elsertifikater. Realisere målene for fangst og lagring av CO 2 i Norge. Partene mener at det er et stort behov for teknologiutvikling og demonstrasjon for å kunne realisere målene om fangst og lagring av CO 2 i Norge 16

17 Klimaforliket (forts.) Arbeidet med å frembringe utslippsfri kraft til petroleumsindustrien intensiveres, og med bakgrunn i tekniske, økonomiske og forsyningsmessige forhold skal kraft fra land/utslippsfri kraft vurderes ved nye utbygginger og større utviklingsprosjekter. Effektivisere nett og kraftverk med 20 prosent innen Øke dieselavgiften og bensinavgiften med hhv 10 og 5 øre/l. Øke bevilgningene til jernbane. Offentlig bilpark klimanøytral innen Sette krav om at nye personbiler skal ha et gjennomsnittlig utslipp på under 120 g/km fra Øke bevilgningene mot avskoging i u-land til 3 milliarder kroner per år. 17

18 Valg av energibærer Må tas ut fra hensynet til hvilke energikilder som skal/kan utnyttes. Må tas ut fra hensynet til økonomi, og at elektrisitet allerede når frem til alle forbrukere i Norge. (Økonomi) Elektrisitet: Vann-, vind-, sol-, gass-, kjernekraft: Fjernvarme: Avfall, Bio, gass, industrivarme, varmepumper Nærvarme: Bio, industrivarme, varmepumper 18

19 Kilde: SSB TWh

20 Kilde: SSB 20

21 21

22 Avfall Avfall er både et problem og en ressurs Den eneste ressurs som må håndteres i store forbrenningsanlegg (krav til rensing) 2,2 TWh i

23 CO 2 utslipp ved ulike brensler Husk virkningsgrad Kilde: Norsk Energi 23

24 Biobrensel er fornybar, men ikke CO 2 nøytralt innenfor aktuell tidshorisont. For å ha 50% sjanse til å klare 2 gradersmålet må: - klimagassutslippene reduseres med 50-85% innen og toppen være nådd innen 2015 Biobrensel gir et momentant CO 2 utslipp som er vesentlig større enn brenning av naturgass. Tiden for ettervekst og absorbering av den CO 2 som er sluppet ut tar så lang tid at den ikke har betydning for 2 gradersmålet 24

25 Bioenergi, en klimanøytral ressurs? Kilde: Even Bergseng UMB 25

26 Bioenergi, en klimanøytral ressurs? Kilde: Even Bergseng UMB 26

27 ** ** Flyktige organiske forbindelser Kilde: Norsk Energi 27

28 Mål for fjernvarme 2020: Sammensetning: 10 TWh avfall bio varmepumper Industrivarme el kjel 28

29 Mulig ny energi frem til 2020 (TWh) Produksjonskostnad (ref, prod) (øre/kwh Krav til infrastruktur CO2 utslipp (kg/kwh) Vannkraft Kraftnett ~ 0 Vindkraft Kraftnett ~ 0 Gasskraft Kraftnett 0.35 Gasskraft med CCS Kraftnett 0.05 Gass Fjernvarme/ lokal 0.25 Bio Fjernvarme/ lokal 0.46 Søppel 2 25 Fjernvarme ~ 0 Sol ε 5 Kraftnett/ lokal ~ 0 Kilde: Norsk Energi 29

30 Elektrisitet - dagens politikk skaper usikkerhet Regjeringens politikk skaper usikkerhet om elektrisitetens rolle i det fremtidige energisystem Elektrisiteten fremstilles som klimaproblem (byggsektoren) og som viktigste klimaløsning (transportsektoren) 30

31 Oppfyllelse av energi og klimaforpliktelsene blir vanskeligere og dyre når ulike myndighetsorganer sender ut sprikende signaler: Kom. og reg. dep, byggetekniske forskrifter: Beregningene er basert på et CO 2 utslipp fra el produksjon på 320 g/kwh Statens byggetekniske etat: NVEs energimerking: Det er økende aksept for at elektrisitet el og fossilt = rødt brukt i Norge belastes med CO 2 utslipp tilsvarende nordisk mix ENOVA: Stiller seg kritisk til Klimakurs grunnleggende forutsetning om at bruk av elektrisitet i Norge behandles som tilnærmet klimanøytralt. 31

32 Energiavgifter Påslag på strømprisen til vanlig forbruker som er begrunnet ut fra miljø- og klimatiltak er ca 40 øre/kwh. CO 2 avgift, elektrisitetsavgift, ENOVA-avgift, elsertifikater (fra 2012) og nye sentralnettledninger. Alt med påslag av mva. (Samlet ca 30 milliarder kr/år) Fjernvarme har ingen slike avgifter 32

33 Energieffektivisering. En kwh spart er mer verd enn en kwh produsert fordi den slipper overføring, den spares mest når det er kaldest og trengs, og den er uten miljøulemper. Støtten til energieffektivisering bør derfor være minst like høy som subsidieringen av ny produksjon, og det må ikke være et argument mot støtte at tiltaket er lønnsomt i seg selv. (Noe av avgiftene burde kunne brukes her.) 33

34 Energieffektivisering. Fjernvarme er fordelaktig ved stort uttak av energi. Energieffektivisering og innføring av fjernvarme kan derfor stå i motsetning til hverandre 34

35 Pålagt å bruke fjernvarme Hafslund har blitt en bremsekloss for miljøprofilen til det nye Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen i Oslo. (Kilde TU 2411) 35

36 Foretrukne alternativ Nærvarme Bio, varmepumper, gass Fjernvarme Avfall + suppl. For å dekke topplast Elektrisitet Vann, vind, gasskraft 36

37 Takk for oppmerksomheten Les mer på 37