Vannkraft i et klimaperspektiv

Transkript

1 Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

2 Norsk elkraftproduksjon Basert til 99 % på fornybare kilder Hovedsakelig vannkraft Store svingninger i produksjonsgrunnlaget Økende forbruk og lavere selvforsyningsgrad de siste 15 år Mer import blir nødvendig uten nasjonale tiltak

3 TWh El-produksjonskapasitet og -forbruk Produksjonskapasitet Temp. korr. forbruk År

4 TWh Norsk kraftbalanse siden 1978 Eksport Import År 1978

5 Følger av kraftunderskudd Kraftunderskuddet må dekkes av import Importen må hentes fra produksjon ut fra de gjeldende marginalkostnader Dette vil hovedsaklig være kullkraft i det europeiske/nordiske system

6 Spotmarkedet i Norden Production cost Hydro Gas turbine Condensing, oil Thermal P2 Combined heat and power production Condensing, coal P1 Hydropower (mean) Pumped storage power Nuclear power TWh Annual Nordic consumption

7 Varmekraftproduksjon av 1 TWh representerer: tonn CO 2 ved kullkraft tonn CO 2 ved gasskraft Dagens (2004) samlede utslipp av klimagasser fra Norge: tonn CO 2 - ekvivalenter

8 CO2-utslipp som følge av økt 1 TWh norsk kraftforbruk. Tonn CO2/andel av norske utslipp. Kilde SSB, ECON ,4 % Tonn CO ,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0 Gasskraft (CCGT) Kullkraft 0,0 % CO2-utslipp Prosentvis økning fra 2004-nivå

9 Kraftproduksjon i Norden TWh Norsk vannkraftproduksjon Termisk produksjon basert på fossile brensler

10 Bruk av ny norsk vannkraft I eksportsituasjoner vil norsk vannkraft erstatte marginalkostnadsproduksjon fra termiske kraftverk i Europa Kraftutveksling fører til en flatere / mer optimal kjøring av termiske kraftverk og således til reduserte klimagassutslipp Vannkraft er regulerbar og gir ekstra klimagevinst: som balanse mot annen fornybar kraft (vind m.m.) som effektbidrag til termisk kraftproduksjon (kull, gass) og dermed bedret virkningsgrad Ny vannkraft vil kunne gi et betydelig bidrag til fortsatt norsk selvforsyning

11 Effekt, forbruk og produksjon Tap ved kun termisk Topplasproduksjon kraft- fra vannkraft Dekning ved kun termisk kraftproduksjon Forbruk Grunnlast fra termisk kraftproduksjon

12 (Vise oversikt over fornybare kraftkilder i Norge)

13 Vindkraft Norge har et uendelig teoretisk potensial Konfliktnivå og pris hindrer i dag realisering Videre utbygging krever i dag støtteordninger Støtten bør være harmonisert innenfor det markedsområdet Norge er en del av for å sikre riktige investeringer, men vanskelig! Nasjonal støtteordning kan være nødvendig for å få realisert ny fornybar energi, der vind har det største potensialet. Norges regulerbare vannkraft gir ekstra muligheter for vindkraftutvikling også i våre naboland og på kontinentet

14 Tiltak Økt bevissthet rundt energibruk Toveiskommunikasjon, pris og forbruk lett synlig (display hjemme) Støtte til fornybar energi Nødvendig før kvotesystemet er modent Må være harmonisert i et europeisk kraftmarked Videreutvikle kvotesystemet for klimagasser Riktige kvotenivåer gir riktige investeringer i fornybar energi Teknologiutvikling CO 2 -håndtering Kjernekraft (thorium), vindmøller til havs, sol, m.m. Energieffektivisering

15 Viktige usikkerheter i forbruksutvikling på kort sikt Utvikling i kraftkrevende industri Potensialet i fortsatt energieffektivisering Kraftoppdekning på sokkelen Blir basert på landbasert produksjon? Transport Utvikling av batteridrevne biler som krever el-kilde

16 Konklusjoner Kraftutveksling med utlandet ( Norge som svingmaskin ) et viktig bidrag til et bedre klima Norske fornybare kraftkilder får økende betydning i europeisk klimapolitikk Norge har et stort potensial for fornybar kraftproduksjon Harmoniserte støttesystemer for fornybar kraftproduksjon vil sikre riktig investeringsnivå i Norge Kvotesystemet for klimagasser bør og vil videreutvikles Teknologiutvikling og energieffektivisering blir viktige bidrag til en klimanøytral energipolitikk