Strømkrise og EU. Naturvernforbundet og Nei til EU i Sør Trøndelag Trondheim 21. november 2011 Tidl. professor ved NTH /NTNU Hans H.

Transkript

1 Strømkrise og EU Naturvernforbundet og Nei til EU i Sør Trøndelag Trondheim 21. november 2011 Tidl. professor ved NTH /NTNU Hans H. Faanes 1

2 Disposisjon: Energiveteranenes Energimelding. Forsøk på svar på konferansens 4 spørsmål: 2

3 Hvor reell er strømkrisa i Midt-Norge etter at Tydalslinja er oppgradert? Er ikke energigjenvinning og energisparing et alternativ til å bygge ut voldsomme kraftgater? Hindrer EØS-regler Statnett å bruke de midler som er tenkt til utbygging av nett til slike alternative prosjekt for å sikre strømforsyningen? Hvorfor ikke samme støtte til energisparing som energiutbygging? Kan Norge bli pålagt av EU å bygge overføringsnett til utlandet? Og kan vi styre utvekslingen i nettet når dette er bygd? Er en pakkeløsning med langsiktige kraftavtaler for kraftkrevende industri forenlig med EØS-avtalen? Der bedriftene må godta samfunnsmessige krav som maksimal energigjenvinning, å stille krafta til rådighet når forsyningssikkerhet er truet og at avtalene opphører dersom bedriftene stanses. 3

4 Energiveteranenes energimelding 2011 Med vår energimelding i 13 punkter inviterer vi til en debatt om en helhetlig energipolitikk Energipolitikken må balansere mellom flere hensyn som forsyningssikkerhet, klima, miljø- og naturvern og akseptable strømpriser for husholdninger og næringsliv. Vanskelige avveininger må også gjøres mellom lokale og nasjonale interesser på den ene side og internasjonale forpliktelser og globale hensyn på den andre. 4

5 Energiveteranenes energimelding 2011 Energiveteranene legger føre var prinsippet mht CO2 utslipp og klimaendringer til grunn som den førende faktor. 5

6 5 punkter fra energimeldingen Kraftbalansen sett i lys av elsertifikater og EUs fornybardirektiv. Energieffektivisering. Energimerking Kraftkontraktenes betydning for magasindisponeringen Nye kraftoverføringer Eierskap til vannkraften 6

7 1.Kraftbalansen sett i lys av el-sertifikater og EU s fornybardirektiv (forts.) Bakgrunn: I dagens situasjon er det i et middelår et lite kraftoverskudd i Norge. To kalde vintre og svikt i svensk kjernekraft har tidvis og stedvis medført meget høye kraftpriser Dårlig samordning av kraftkontrakter til oljeindustrien, ny produksjon og linjeutbygninger har medført vanskelige kraftsituasjoner i Midt-Norge og i Bergensområdet. 7

8 1.Kraftbalansen sett i lys av el-sertifikater og EU s fornybardirektiv (forts.) Selv om Norge har en akseptabel kraftballanse bør vi av hensyn til føre var prinsippet angående CO 2 problemet: bygge ut mer fornybar kraft effektivisere energibruken redusere CO 2 utslippene offshore og i industrien 8

9 1.Kraftbalansen sett i lys av el-sertifikater og EU s fornybardirektiv (forts.) Norge har inngått avtale med Sverige om elsertifikater, som medfører 26.4 TWh fornybar kraft i de to land. Norge har forhandlet ferdig implementeringen av EU s fornybardirektiv. Vi har forpliktet oss til å øke vår andel av fornybar energi fra ca 60% til 67.5%, dvs ca. 15 TWh fornybar kraft eller en tilsvarende energieffektivisering 9

10 1.Kraftbalansen sett i lys av el-sertifikater og EU s Norge får f r et kraftoverskudd pga elsertifikater og energieffektivisering. Dette kan brukes påp følgende måter: m Forsyning av offshore installasjoner fra land Elektrifisering av bilparken Eksport Ny industri (forts.) fornybardirektiv (forts.) 10

11 2.Energieffektivisering/ energimerking En kwh spart er mer verd enn en kwh produsert fordi den slipper overføring, den spares mest når det er kaldest og trengs og den er uten miljøulemper. Støtten til energieffektivisering bør derfor være minst like høy som subsidieringen av ny produksjon, og det må ikke være et argument mot støtte at tiltaket er lønnsomt i seg selv. 11

12 2.Energieffektivisering/ energimerking (forts.) Påslag på strømprisen til vanlig forbruker som er begrunnet ut fra miljø- og klimatiltak er ca 40 øre/kwh. CO 2 avgift, elektrisitetsavgift, ENOVAavgift, elsertifikater (fra 2012) og nye sentralnettledninger. Alt med påslag av mva. (Samlet ca 30 milliarder kr/år) Disse midler burde kunne brukes til å iverksette betydelig energieffektiviseringstiltak hos disse sluttbrukerne. 12

13 2.Energieffektivisering/ energimerking (forts.) Oppfyllelse av energi og klimaforpliktelsene blir vanskeligere og dyre når n r ulike myndighets- organer sender ut sprikende signaler: Kom. og reg. dep, byggetekniske forskrifter: Beregningene er basert på et CO 2 utslipp fra el produksjon på 320 g/kwh Statens byggetekniske etat: Det er økende aksept for at elektrisitet brukt i Norge belastes med CO 2 utslipp tilsvarende nordisk mix (100 g/kwh) ENOVA: Stiller seg kritisk til Klimakurs grunnleggende forutsetning om at bruk av elektrisitet i Norge behandles som tilnærmet klimanøytralt. 13

14 2.Energieffektivisering/ energimerking (forts.) Elektrisk oppvarming sidestilles med bruk av fossilt brensel. Elektrisitet til biler regnes som utslippsfri Fjernvarme, som de fleste steder er basert på biobrensel supplert med olje/gass, kategoriseres som klimanøytralt. NVEs energimerking: el og fossilt = rødt 14

15 Biobrensel ikke CO 2 nøytralt innenfor aktuell tidshorisont. For å ha 50% sjanse til å klare 2 gradersmålet må: - klimagassutslippene reduseres med 50-85% innen og toppen være nådd innen 2015 Biobrensel gir et momentant CO 2 utslipp som er vesentlig større enn brenning av naturgass. Tiden for ettervekst og absorbering av den CO 2 som er sluppet ut tar så lang tid at den ikke har betydning for 2 gradersmålet 15

16 3.Kraftkontraktenes betydning for magasindisponeringen Det er viktig at markedsaktørene får riktige insentiver som kan bidra til en samfunnsmessig riktig energiutnyttelse. Det gjelder både produsenter og forbrukere. Med dagens tariffstruktur, hvor størsteparten av forbrukerne har kortsiktige kontrakter har produsentene ingen insentiver til å sørge for en akseptabel leveringssikkerhet. De kan i en vanskelig situasjon tappe sine magasiner ned, uten å frykte fremtidige konsekvenser 16

17 3.Kraftkontraktenes betydning for magasindisponeringen (forts.) Nedtappede magasiner fører til høyere priser og høyere fortjeneste. Selv om produsentene da lever opp til sine mål om å tjene mest mulig penger, fører dette til dårlig samfunnsøkonomisk utnyttelse pga av de ulemper forbrukerne blir påført, og de skader sterkt nedtappede magasiner medfører. Dette er forhold som forsterkes etter hvert som utenlandsforbindelsene styrkes og mulighetene for eksport økes. 17

18 Kraftsituasjonen i 2006 som eksempel: Uke 34: Samlet norsk magasinbeholdning ca 20 TWh under median. Allikevel netto eksport fra Norge på rundt 1000 MW i hele august. Siden nyttår har netto eksport vært ca. 1.7 TWh I denne perioden kunne mulighetene for import vært utnyttet, og magasinunderskuddet kunne ha vært mer enn halvert. Statskrafts overskudd i første halvår 2006: 4.2 milliarder kr etter skatt. 18

19 Eksport/import 2006 (GWh/mnd) jan. feb. mars april mai juni juli aug. sept. Eksport Import Kilde: NVE 19

20 Bordalsvatn 18. august

21 Kilde: NVE 21

22 3.Kraftkontraktenes betydning for magasindisponeringen (forts.) 1) Konsekvensene av NordPool og kortsiktige kraftkontrakter 2) Forbausende kortsiktig økonomisk tankegang 3) Miljøperspektivet etterlyses 22

23 3.Kraftkontraktenes betydning for magasindisponeringen (forts.) Olje- og energi departementet/nve bør derfor anbefale mer bruk av fastprisavtaler for å oppnå at slike avtaler får et stort nok volum til at kraftprodusentene vil opptre med større ansvarlighet for kraftpriser og leveringssikkerhet i fremtiden. Med AMS kan fastprisavtaler suppleres med avtaler om tilbakesalg til spotpris, slik at forbrukerne beholder insentivet til strømsparing 23

24 4.Nye kraftoverføringer ringer NVE må derfor gis et klart mandat til å samordne konsesjoner for krafttilgang og store sluttforbrukere. Krafttilgang fra ny lokal kraftproduksjon eller nye sentralnettledninger må være på plass når store sluttbrukere starter virksomheten. Det tar som regel lengre tid å skaffe ny krafttilgang enn å etablere ny industri. Nye kraftlinjer trengs for å bringe frem kraften som nå blir bygget ut som konsekvens av elsertifikatene og EUs fornybardirektiv Selv om man ønsker fornybar energi må man kunne ta estetiske hensyn 24

25 5.Eierskap til vannkraften Gjennom 14 år har det vært Energiveteranenes viktigste sak å argumentere for norsk offentlig eierskap til vannkraften. (Muligens unødvendig å minne om dette nå, men kanskje ikke om 2 år) 25

26 5.Eierskap til vannkraften (forts.) Vannkraften er fornybar. Vannkraftverkene har meget lange levetider (flere hundre år) med lave rehabiliterings- og driftskostnader. Effekten i vannkraftverk er hurtigere, billigere og enklere å regulere enn i noe annet produksjonsalternativ. Dette er meget verdifulle egenskaper i samkjøring med andre typer kraftproduksjon. (Termisk, vind,..) Vannkraften er forurensningsfri Forventede klimaendringer vil medføre økt produksjon uten nye investeringer. Vår vannkraft er som en evighetsmaskin med stigende produksjonsverdi! 26

27 5.Eierskap til vannkraften (forts.) Over 90% av vannkraften er offentlig eiet. Ingen enkelt generasjon har rett til å frata fremtidige generasjoner denne eiendoms- og disposisjonsrett til våre felles evigvarende ressurser. Salg av kraftverk er ikke bare galt overfor kommende generasjoner, det er også økonomisk dumt siden et salg ikke vil innbringe mer enn en utleie for ca 30 år. 27

28 Konferansens spørsm rsmål: 28

29 Spørsm rsmål l 1: Hvor reell er strømkrisa i Midt- Norge etter at Tydalslinja er oppgradert? Linjen Nea-Järpen er oppgradert. Dette har ikke vært tilstrekkelig for å hindre en meget anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge vinteren 2011 Sverige er inndelt i 4 prisområder fra 1/ Hva betyr det? 29

30 21. feb Kilde: Ellen Stavseth, NTNU

31 Spørsm rsmål l 1 (forts): Hvor reell er strømkrisa i Midt- Norge etter at Tydalslinja er oppgradert? Elsertifikater og EUs fornybardirektiv vil endre situasjonen fundamentalt i Midt-Norge frem mot

32 Spørsm rsmål l 1 (forts): Hvor reell er strømkrisa i Midt- Norge etter at Tydalslinja er oppgradert? Fosen, Snillfjord, Ytre Vikna: 6500 MW 13 TWh vindkraft til behandling i NVE. Dessuten ca 500 MW småkraft Statnett ser det som svært gunstig med etablering av ny kraftproduksjon i Midt- Norge, og ønsker å legge til rette for dette gjennom å planlegge og gjennomføre nødvendige nettforsterkninger Motivet for Ørskog-Fardal er da å få kraften ut av området 32

33 Statnetts utfordringer (nettutviklingsplan 2010): Forsyningssikkerhet den største utfordringen i Midt-Norge på kort sikt Ny småkraft- og vindproduksjon Økt kraftflyt fra nord ved ny fornybar kraftproduksjon i nord Økt kraftforbruk offshore og prosessanlegg på land 33

34 Aktuelle nettiltak i Midt-Norge Grønn: Meldt/konsesjonssøkt Blå: Aktuelle tiltak nærmeste 10 år Sort: Aktuelle tiltak på lengre sikt 34

35 Spørsm rsmål l 2: Er ikke energigjenvinning og energisparing et alternativ til å bygge ut voldsomme kraftgater? Hindrer EØS-regler E Statnett å bruke de midler som er tenkt til utbygging av nett til slike alternative prosjekt for å sikre strømforsyningen? Hvorfor ikke samme støtte tte til energisparing som energiutbygging? a. Ikke nødvendigvis. Energisparing kan gi et større kraftoverskudd som må transporteres ut. b. Nei, jevnfør reservekraftverkene. c. Jo, absolutt, jevnfør energimeldingen 35

36 Spørsm rsmål l 3: Kan Norge bli pålagt p av EU å bygge overføringsnett ringsnett til utlandet? Og kan vi styre utvekslingen i nettet når n r dette er bygd? a. Nei ikke direkte, men gjennom fornybardirektivet kan vi få et kraftoverskudd, som det kan bli nødvendig å eksportere. b. Som nå, vil det være markedet som styrer eksport/import 36

37 Spørsm rsmål l 4: Er en pakkeløsning med langsiktige kraftavtaler for kraftkrevende industri forenlig med EØS-avtalen? E Der bedriftene må godta samfunnsmessige krav som maksimal energigjenvinning, å stille krafta til rådighet r når n r forsyningssikkerhet er truet og at avtalene opphører dersom bedriftene stanses. a. Langsiktige avtaler med tilbakelevering er ok. b. Krav om maksimal energigjennvinning? c. Opphør av avtalen når bedriften stanses. Sannsynligvis ok 37

38 Takk for oppmerksomheten. 38

39 Hva skjedde da energiloven ble satt ut i livet ble satt ut i livet? Skille mellom nett og produksjon innført. (Manglende skille mellom nett og kraftsalg.) Konkurranse på to nivå, detaljsalg til småforbrukere i tillegg til NordPool børsen Monopolene opphevet. Sluttbruker kan kjøpe kraft fra hvilken som helst produsent gjennom en kraftbørs. 39

40 Hva skjedde da energiloven ble satt ut i livet (forts.) (forts.)? Forsyningsplikten opphevet. Statkraft ikke lenger oppfattet som et energipolitisk instrument Ingen har lenger ansvar for kraftbalanser. Selvkostregimet forlatt. For kraftprodusentene ble størst mulig overskudd det eneste styringskriterium. Kortsiktige kontrakter for de fleste norske forbrukere Få eller ingen forutså den sterke dynamiske utvikling som denne markedsreformen utløste. 40

41 Utvikling av CCS teknologien. Bare CCS teknologien kan gi verden en utslippsfri kraftproduksjon som i volum kan erstatte dagens forurensende produksjon og være et alternativ til en kjernekraftutbygging. Utvikling og utbygging av denne teknologien er derfor meget viktig, og vi bør få en prosess hvor de store industriselskapene i verden så raskt som mulig blir interessert i å delta i å bygge storskala anlegg også Norge. 41

42 Utvikling av CCS teknologien. Mongstadprosjektet har to uheldige sider: Dyrt å bygge integrert i et igangværende oljeraffineringsanlegg. Utviklingsmodellen gjør selskaper med egen teknologi uinteressert i å delta i konkurransen Andre selskaper burde ha vært invitert til å realisere sine teknologier på andre steder i Norge. For eksempel Aukra og Hammerfest. 42