STRATEGIPLAN. 1. januar. Strategiplan

Transkript

1 1. januar STRATEGIPLAN 2012 Strategiplanen er organisert i en overordnet strategi (A), deretter inndelt i strategi for stasjonær bioenergi (B) og strategi for biodrivstoff (C), strategi for FoU (D) og strategi for informasjon og kommunikasjon (E) Strategiplan

2 Innhold A. STRATEGIPLAN FOR NORSK BIOENERGIFORENING FOR PERIODEN Indikatorer...3 Våre arbeidsområder...4 B. STRATEGI FOR STASJONÆR BIOENERGI...6 Næringspolitisk virksomhet...6 Markedsrelaterte virkemidler...6 Tilskuddsordninger...6 Lover og regulerende virkemidler...7 Allianser og nettverksbygging...7 C. BIODRIVSTOFF...8 Næringspolitisk virksomhet...8 Markedsrelaterte virkemidler...8 Tilskuddsordninger...8 Lov- og regelendringer...8 Allianser og nettverksbygging...9 D. FORSKNING OG UTVIKLING E. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Informasjonsaktiviteter Kommunikasjonsaktiviteter

3 A. STRATEGIPLAN FOR NORSK BIOENERGIFORENING FOR PERIODEN Klimapolitiske mål som tar hensyn til fremtidens økte energi behov vil kreve mer fornybar energi i tillegg til energieffektivisering. I Europas klimamålsetninger for 2020, som bl.a. formalisert gjennom Fornybardirektivet, har bioenergi en sentral rolle. Bioenergi er den eneste energiformen som med dagens teknologi kan være et substitutt til fossile produkter både innenfor varme, elektrisitet og drivstoff. På nasjonalt nivå er bruken av målsetninger for bioenergi forankret i: - Klimaforliket (2008) - Bioenergistrategien om 28 TWh i 2020 (2008) - Regjeringsplattformen Soria Moria II (2009) - St. meld nr. 39 Klimautfordringene landbruket en del av løsningen (2009) - Klimakur2020 (2010) - Energi21 (2011) HOVEDMÅL: NoBio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer i bioenergi skal være en foretrukken investering for energiselskaper, landbruket, husholdningene, industrien og tjenesteytende næringer. NoBios næringspolitikk skal baseres på en offensiv energi-, industri- miljø- og landbrukspolitikk som sikrer næringen ekspansjon gjennom langsiktige, robuste og forutsigbare rammevilkår. Den kommersielle tilnærmingen til bioenergi er: - Biobrensler (herunder faste biobrensler, flytende biobrensler og biogass) - Biovarme - Biokraft - Biodrivstoff For å nå de politiske målene skal NoBio jobbe med å påvirke, tilrettelegge og gi råd. Det skal oppnås tett dialog med myndigheter, media, andre organisasjoner, våre medlemmer og eksisterende eller potensielle forbrukere. Indikatorer 1. Økt produksjon av bioenergi i stasjonærsektor i. 21 TWh produsert ila 2014 ii. 28 TWh produsert ila Økt bruk av biodrivstoff i. 7 % innen 2014 ii. 10 % innen Økt avvirkning av norsk skog ila i. 12 millioner m 3 tømmer ila 2014 ii. 15 millioner m 3 tømmer ila 2020 iii. Etablert sortiment og statistikk for bioenergivirke (GROT, heltre etc.) 4. Økt avkastning i fjernvarmesektoren og lokale energisentraler i. Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet over 12 % ila

4 5. Økte brutto verdiskapning og antall sysselsatte i næring ila 2014 i. 7,5 mrd. NOK i verdiskapning i bioenergisektoren ii direkte sysselsatte i bioenergisektoren 6. Økt antall medlemmer/medlemsinntekter i NoBio i. 250 bedriftsmedlemmer innen 2014 ii NOK i medlemsinntekter 7. Økt NoBios egenkapital i NOK innen 2014 Våre arbeidsområder Næringspolitikk o Mål: Styrke medlemmenes konkurransevilkår i forhold til andre energikilder, spesielt fossile energikilder. o Arbeide for politiske gjennomslag for NoBios økonomiske og regulatoriske virkemidler.. Industripolitikk o Arbeide for styrkede verdikjeder og industriutvikling som utnytter de synergier som finnes i norsk industri. o Arbeide for økt bevissthet rundt bioenergi i norsk industri og representanter/bransjeorganisasjoner for industrien. Kommunikasjon og informasjon o Mål: Være den mest troverdige kilden til faktainformasjon om bioenergi, og en synlig debattant i mediene. o Arbeide for at faktainformasjon om bioenergi blir distribuert til beslutningstaker og forbrukere. Allianse- og nettverksbygging o Mål: Være det naturlige samlingspunktet og pådriveren for videreutvikling av bioenergisektoren i Norge. Organisasjonsarbeid og prosjektutvikling o Mål: Initiere og gjennomføre prosjekter som kan styrke NoBios hovedmål. Forskning og utvikling o Mål: Styrke omfanget av bioenergiforskningen i Norge. Jobbe aktivt for at bioenergiforskningen skal utgjøre en betydelig andel av energiforsking i Norge. Dette omfatter både grunnforskning og brukerstyrt/anvendt forskning og utvikling o Arbeide for bred tilnærming til energiforsking som også inkluderer bioenergi som en sentral del av forskningsområdene. Forskingen må samspille med sentrale strategier som Bioenergistrategien, Klimakur2020, Energi21- Fornybar termisk energi bioenergi (underlagsrapport om bioenergi til Energi21), fremtidig klimamelding og Fornybardirektivet. o Arbeide for forskning som styrker verdikjedene, der produksjon av bioenergi er i hovedfokus, men hvor økonomien i bioenergiproduksjonen kan styrkes ved utnyttelse av bi- og sidestrømmer til produksjon av verdiskapende tilleggsprodukter. o Arbeide for å oppnå en raskes mulig fase fra forsking til kommersialisering, og sterkere knytte sammen forskningsmiljøer og industrien 4

5 For å realisere overnevnte har vi følgende delstrategier: - Stasjonær bioenergi - Biodrivstoff - Forsking og utvikling - Informasjon og kommunikasjon NoBio er finansiert gjennom medlemsinntekter, annonseinntekter, arrangementinntekter og prosjektarbeid. Det er et mål for NoBio å styrke foreningen gjennom å øke medlemstallet og egenfinansieringen. I tillegg skal NoBio initiere og gjennomføre prosjekter finansiert av eksterne oppdragsgivere (i tilfeller der dette er med på å styrke NoBios hovedmål og/eller bedre det økonomiske grunnlaget). Det skal jobbes for å øke NoBios egenkapital gjennom langsiktige avsetninger. 5

6 B. STRATEGI FOR STASJONÆR BIOENERGI Hovedmål: I Bioenergistrategien skal produksjonen av stasjonær bioenergi i Norge dobles til 28 TWh innen NoBio vil jobbe for et kortsiktig delmål der energimengden økes med 1 TWh per år fra ca. 18 TWh i 2011 til 21 TWh i Dette skal skje gjennom en omfattende konvertering fra fossil og elektrisk oppvarming til fornybar oppvarming. Forutsetningen for dette er at bioenergi og andre fornybare energikilder øker sin konkurransekraft i forhold til ikke fornybar energiproduksjon. Næringspolitisk virksomhet Markedsrelaterte virkemidler Økte CO 2-avgifter som gjenspeiler miljøkostnaden ved å slippe ut fossil CO 2 ved oppvarming og elektrisitetsproduksjon. Opptrapping og harmonisering av CO 2-avgiften til 500 kr per tonn CO 2-ekv. for bensin, fyringsolje, diesel og gass. Økt el-avgift innen 2020 (opp til svensk nivå). Innføring av grønn skatteveksling (etter modell fra Sverige). Dette innebærer økt skatt på fossil energi og el, og redusert skatt på arbeidskraft og annen fornybare energi. En endring i prismodellen for nettariff som i større grad varierer med forbruket og gjenspeiler effektinvesteringen i nettet. Tilskuddsordninger At bioenergimålet Bioenergistrategien kontraktsfestes mellom OED og Enova iht. Soria Moria II. Både et kortsiktig mål tilsvarende 21 TWh innen 2014 og 28 TWh innen Økning av grunnkapitalen i energifondet (ENOVA) til minimum 30 milliarder. Like gode insentiver for utbygging av fornybar varme som for fornybar kraft. Det medfører at investeringsstøtte for biovarme må være konkurransedyktig med sertifikatinntekter i elsertifikatmarkedet. Dette for å unngå kapitalflyt fra varmemarkedet til kraftmarkedet og en samfunnsmessig suboptimalisering. Økt aksept for lønnsomhet i Enovas og Innovasjon Norges varmeprogram. Tilstrekkelig og forutsigbar investeringsstøtte eller tilsvarende feed-in for utbygging av varmesentraler med bioenergi som grunnlast. Konvertering fra fossil og elektrisk oppvarming til fornybar oppvarming. Infrastruktur til fjernvarme. Konvertering til vannbårenvarme i bygg. Permanent og en mer forbrukerattraktiv husholdningsstøtte til bygningseiere som ønsker å legge om til bioenergi. Avsatte midler i Enova til husholdningsstøtte må økes til 400 mill. NOK per år Jobbe for at biofyringsolje godkjennes hos Enova o.a. i beregning av et anleggs fornybarandel. Videreføring og styrke energiflistilskuddet for uttak av skogsflis til energiformål. 6

7 Lover og regulerende virkemidler NoBio skal: Sikre at avviklingen av dagens ordning med rabatt for uprioritert nettleie blir gjennomført på en sikker måte uten «smutthull» for nettselskapene og eksisterende brukere. Jobbe for at bioenergi fortsatt premieres maksimalt i energimerkeordningen og gis oppvarmingskarakter GRØNN. Jobbe for at oppvarmingskarakteren gis økonomisk verdi gjennom at kostnader og klimapåvirkningen for ulike oppvarmingsalternativene synliggjøres i Energimerket. Krav om energifleksibel fornybar oppvarming i alle nye boenheter. Også i lavenergi og plusshus Jobbe for at utbygging av bioenergi ikke går til fratrekk i konsesjonskraften i de kommuner hvor dette er aktuelt. Jobbe for økt bevissthet, kompetanse og ressurser for bioenergi i hos myndigheter, herunder spesielt NVE og OED. Jobbe for økt fokus på bioenergimarkedet i offentlige selskaper. Sørge for økt utbygging av bioenergi i offentlige bygg slik at disse kan virke som signalbygg. Allianser og nettverksbygging NoBio skal: Arbeide for at andre aktører innen energi-, miljø-, næring-, industri-, transport-, og landbrukspolitikk inkluderer NoBios foreslåtte virkemidler i egne strategier. Forsterke samarbeidet med aktuelle alliansepartnere. Spesielt skal det jobbes for å skape nettverksklynger mellom bioenergisektoren, forskningsmiljøer og norsk industri for å styrke de nasjonale verdikjedene, både som innsatsfaktor i industrien, men også industrien som leverandør av teknologi og biomasse. 7

8 C. BIODRIVSTOFF Hovedmål Norsk bruk av biodrivstoff skal dekke minst 20 prosent av energibruken i transportsektoren innen Det norske forbruket dekkes gjennom innenlandsk produksjon basert på importerte råvarer, innenlandsk produksjon basert på norske råvarer og gjennom import, hvorav en del av leveransene kommer fra produsenter som er helt eller delvis eid av norske aktører. Biodrivstoffet brukes både innen veitrafikk, innen skipsfart og innen luftfart. Det er avgjørende at myndighetene bidrar aktivt til å etablere marked og omsetning for biodrivstoff. Næringspolitisk virksomhet Markedsrelaterte virkemidler Økte CO 2-avgifter som gjenspeiler miljøkostnaden ved å slippe ut fossil CO 2 i transportsektoren. Opptrapping og harmonisering av CO 2-avgiften til 500 kr per tonn CO 2- ekv. for bensin, fyringsolje, diesel og gass. Fritak for veiavgift for biodrivstoff i anvendelser utover det som til enhver tid omfattes av omsetningspåbud. Særvilkår (direkte produksjonsstøtte eller andre incentiver som tillates av EØS-reglene) for biodrivstoff som ikke er produsert fra råstoff som kan brukes til mat. Incentiver gjennom engangsavgiften (evt. årsavgiften) som stimulerer til økt salg av kjøretøy som er kompatibel med høyinnblandet biodrivstoff og for biohybrider. Avgiftsincentiver som stimulerer til økt bruk av biodrivstoff innen anleggstransport (avgiftsfri diesel), langtransport, linjetransport, luftfart og skipsfart. Jobbe for strenge bærekraftskriterier som skal styrker samfunnsaksept for bruk av både 1. og 2. generasjons biodrivstoff. Tilskuddsordninger Styrke Transnova til 30 % av Enova (utslippene i transportsektoren tilsvarer 30 % av klimagassutslippene). Transnova skal gi støtte til prosjekter for å øke tilgjengeligheten av biodrivstoff (flåtebygging), samt til utviklingsprosjekter for mer klimavennlige biodrivstoff. Støtte til produksjon og distribusjon av biogass til transportsektoren. Støtte til bygging og drift av pilot, demonstrasjons og produksjonsanlegg for nye teknologier og råvarer (på nivå med det EØS-reglene til enhver tid tillater). Lov- og regelendringer Omsetningspåbudet for biodrivstoff må økes for å sikre et marked for lavinnblandet biodrivstoff. Det må etableres en langsiktig opptrappingsplan: % % % % Krav om klimanøytrale kjøretøy og klimanøytralt drivstoff ved offentlige innkjøp. 8

9 Allianser og nettverksbygging NoBio skal: I samarbeid med våre medlemmer og alliansepartnere utarbeide en strategi for økt bruk av biodrivstoff frem mot I samarbeid med våre medlemmer og alliansepartnere sørge for at en ressursgruppe for biodrivstoff i transportsektoren der NoBio, Zero og Bellona er representert videreføres. Ha et tett samarbeid med miljøbevegelsen, MD og KLIF om vilkårene for satsing på bærekraftig for biodrivstoff. Ta initiativ ovenfor næringsaktører og kommuner til samarbeid om flåtebyggingsprosjekter i de store byene. Bli en viktig samarbeidspartner for Transnova. Arbeide for at andre aktører innen energi-, miljø-, nærings- transport- og landbrukspolitikk inkluderer NoBios foreslåtte virkemidler i egne strategier. Arbeidet for økt bruk av biodrivstoff i primærnæringene som kan sikrer gode klimaregnskaper for norsk matproduksjon og norske råvarer. 9

10 D. FORSKNING OG UTVIKLING Hovedmål Det er viktig å ha en bred tilnærming til og styrket energiforsking, både grunnforskning og anvendtforsking, som inkluderer bioenergi som en sentral del av forskningsområdene. Forskingen må samspille med sentrale strategier som Bioenergistrategien, Klimakur2020, Energi21- Fornybar termisk energi bioenergi (underlagsrapport om bioenergi til Energi21), fremtidig klimamelding og Energiutvalgets rapport og Fornybardirektivet. For bioenergi er det viktig at forskingen har fokus på systemoptimalisering av verdikjedene. Bioenergi har en lang verdikjede med en rekke elementer som kan forbedres og en rekke anvendelsesområder som vil bli viktig i fremtiden med krav om økt energifleksibilitet og forsyningssikkerhet av energi, samt klimamåloppnåelser produksjon av biobrensler (herunder også biogass), produksjon og distribusjon av biovarme og produksjon av biokraft. Arbeide for at det forskes på bruk og anvendelse av biomasse i et klimanøytralt perspektiv, herunder Albedo-effekter, tilbakebetalingstid av CO2 og andre relevante effekter. Arbeide for et tettere forskningssamarbeid mellom forskingsmiljøer og industriene som sikrer rask kommersialisering av forskingsresultater i norsk industri. Arbeide for en økt andel anvendt forsking med fokus på etablering av pilotanlegg i industrien. Arbeide for en sterkere koordinering mellom Forskingsrådet, Enova og Innovasjon Norge. Arbeide for at hele verdikjeden for bioenergi blir dekt innen FoU. Siden biomasse er et sammensatt råstoff (i motsetning, til f.eks. vann, sol og vind) er det viktig å organisere forskningen på en måte som tillater FoU som ser på den totale utnyttelsen av råstoffet, der produksjon av bioenergi er hovedfokus, men hvor økonomien i bioenergiproduksjonen kan styrkes ved utnyttelse av bi- og sidestrømmer til produksjon av verdiskapende tilleggsprodukter. Arbeide for at norsk forsking og utvikling samspiller med overførbare internasjonale forskningsprosjekter hvor norsk næringsliv kan oppnå industrielle resultater, men også resultater for norske forskningsmiljøer. 10

11 E. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Hovedmål informasjon NoBio skal til enhver tid besitte den mest troverdige og oppdaterte informasjonen om bioenergi i Norge. NoBios informasjonskanaler skal være Norges beste kilder til fakta og nyheter om bioenergi. Informasjonsaktiviteter Sørge for at de ansatte og tillitsvalgte holder seg faglig oppdatert, og videreformidler denne informasjonen til bioenergiaktørene. Bruke sosiale medier der dette kan spre NoBios budskap, og gjøre NoBio mer allmentkjent. Arrangere minst en større konferanse i året, i tillegg til mindre seminarer, utstillinger og studieturer. NoBio skal arbeide aktivt for at bioenergi blir satt på programmet under konferanser og seminarer arrangert av andre. Videreutvikle og forbedre sine viktigste informasjonskanaler: Fagtidsskriftet Bioenergi og NoBios hjemmesider. Det skal legges opp til større grad av parallellpublisering mellom hjemmesider og bladet Bioenergi. Årlig vurdere innstikk i utvalgte aviser og produsere opp slike innstikk/bilag for videredistribusjon, samt sørge for aktiv parallellpublisering via nettet og ved bruk av sosiale medier. Gjennomføre en årlig oppdatering av bransjeregisteret. Hovedmål kommunikasjon NoBio skal være det stedet pressen først henvender seg med spørsmål i saker relatert til bioenergi. I tillegg skal NoBio alltid være representert i sentrale offentlige debatter om emnet. Denne posisjonen skal NoBio opparbeide seg gjennom og jevnlig sette dagsorden i faglige og politiske spørsmål knyttet til bioenergi i Norge. Kommunikasjonsaktiviteter Bruke media for å fremme sine energipolitiske krav, og for å sette bioenergi på dagsorden i den energipolitiske debatten. Opparbeide seg en posisjon som troverdig og nyttig kilde for redaksjoner og journalister som ofte berører emner innenfor klima, fornybar energi og bioenergi. Gjøre NoBio mer gjeldende i den offentlige debatten. Det skal i forbindelse med dette vurderes hvorvidt medie- og debattkurs kan økes medarbeidernes og de tillitsvalgtes kompetanse som debattanter. Hvert år gjennomføre minst 4-fire planlagte mediefremstøt, knyttet til viktige saker. Bruke sosiale medier som kommunikasjonskanal for at markedet skal bli bedre kjent med NoBio og bioenergi. 11