PASSIVHUS MILJØHUSET GK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PASSIVHUS MILJØHUSET GK"

Transkript

1 UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både teknikk, økonomi og miljø. Våre medlemmer er energileverandører, leverandører og installatører av kjeler- og kjelanlegg, automatikk og varmeteknisk utstyr samt service og entreprenørfirma med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. Foreningen fungerer som sekretariat for EO ordningen. PASSIVHUS MILJØHUSET GK Daglig leder: Rolf Munk Blaker Tlf.nr.: E-post: NVF s styre: Formann: Svein Marienborg Styremedlemmer: Jan Skjønberg Christian Brennum Sverre Nyegaard Geir Ingeborgrud Varamedlemmer: Tor Brønn Morten Øren Medlemsblad Fyrtøyet: Redaktør: Rolf Munk Blaker Redaksjonskomité: Svein Marienborg Christian Brennum Grafisk design og ombrekking: Jentestreker AS Norsk Varmeteknisk Forening Kjølberggt. 31 A, Tøyen, 0653 Oslo. P.B Tøyen, 0608 Oslo. Tlf.nr: E-post: Faks: Hjemmeside: Norsk Varmeteknisk Forening hadde et medlemsmøte hos GK Norge AS tirsdag 15. januar 2013 med presentasjon av deres passivhus, Miljøhuset GK. All etterfølgende informasjon kommer fra presentasjonene på dette møtet og etter samtaler med Espen Aronsen i GK Norge AS. Miljøhuset GK sto ferdig i juni 2012 og ble offisielt åpnet av ordfører Fabian Stang 23. august Med Miljøhuset GK har GK Norge AS skapt et stykke Norgeshistorie. Dette er det første næringsbygget i Norge, som er bygget etter passivhusstandard. En overordnet definisjon på passivhus er: Passivhus er en bygning med komfortabelt inneklima, som er mulig å oppnå kun med ettervarming eller etterkjøling av uansett nødvendige ventilasjonsmengder. Det er 5 viktige kriterier for passivhus, som er beskrevet i Prosjektrapport 42 fra Sintef Byggforsk og den kommende standarden NS 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger yrkesbygninger, som ble gjort gjeldende høsten De viktigste kravene er:

2 Minstekrav til varmetapstall (0,50) Dette vil si at samlet varmetap fra bygget gjennom vegger, tak, vinduer, gulv og dører og varmetap p.g.a. luftlekkasjer og ventilasjon. Varmetapstall er et mål for bygningers varmetap til omgivelsene. Varmetapstallet viser varmetapet i W/m2 oppvarmet gulvareal ved en temperaturforskjell på en grad mellom inne og ute. Miljøhuset GK har et varmetapstall på 0,36. Krav til kjølebehov Bygningen skal utformes slik at termisk komfort kan oppnås uten, eller med svært lavt energibehov for kjøling. Miljøhuset GK har bl.a. vinduer med solreflekterende glass i kombinasjon med meget effektiv utvendig automatisk solavskjerming, og i tillegg behovsstyring av lyset (mindre internvarme), som bidrar til oppnåelse av dette kravet. Kravet er 10 kwh/m2, mens Miljøhuset GK har 9,2. Krav til beregnet netto oppvarmingsbehov Netto oppvarmingsbehov, d.v.s. romoppvarming og ventilasjonsvarme, er beregnet ut fra Oslo-klima. Kravet er et oppvarmingsbehov på maks 15 kwh/m2. Miljøhuset GK er beregnet med et netto oppvarmingsbehov på under 9 kwh/m2. Krav til varmeforsyning Det er krav til at varmesystemet i vesentlig grad kan benytte andre energiressurser til varmeformål enn direktevirkende elektrisitet, slik som eksempelvis elektriske panelovner, elektriske varmekabler, samt fossile brensler. Miljøhuset GK er utstyrt med effektive luft/vann varmepumper, som dekker nesten hele varmeforsyningen. Kun en meget liten del dekkes av direktevirkende elektrisitet, som ikke omfatter elektrisitet til drift av varmepumpene. Minstekrav til bygningsdeler og komponenter Nedenstående tabell viser en mulig måte å oppfylle passivhuskravene i yrkesbygg. I passivhusprosjekter må det gjennomføres beregninger for hvert enkelt prosjekt, fordi bygningsutforming påvirker hvordan kravene oppfylles. Energitiltak Kravsnivå - Miljøhuset GK Konsekvenser bygging Gulv på grunn 0,15 W/m2K 0,07 35 cm EPS Yttervegg 0,15 W/m2K 0,14 40 cm standard isolasjon Yttertak 0,13 W/m2K 0,10 45 cm standard isolasjon Vinduer/dører 0,80 W/m2K 0,78 3-lags glass, isolert karm Lekkasjetall 0,6 luftutveksling/time 0,23 Meget tett bygningskropp Varmegjenvin. 80 % - 88 % god roterende varmegjenvinner Konklusjon Miljøhuset oppfyller, til dels overoppfyller, alle kravene i Prosjektrapport 42 fra Sintef og NS Beregninger foretatt etter standarden for passivhus viser at Miljøhuset GK har et netto oppvarmingsbehov på 10,6 kwh/ m2 og et netto kjølebehov på 9,3 kwh/ m2, totalt 19,9 kwh/m2 til oppvarming og kjøling. Kravene til passivhus er totalt 25 kwh/m2 (15 kwh/m2 til oppvarmingsbehov og 10 kwh/m2 til kjøling). Dette innebærer CO2-utslipp på 22 kg/ m2, som er betydelig lavere enn kravet på 25 kg/m2 (i prosjektrapport 42 fra Sintef). Dette innebærer at Miljøhuset GK reduserer det årlige energiforbruket med ca. 1,1 GWh, som innebærer reduserte CO2-utslipp på ca. 435 tonn pr. år sammenlignet med oppvarming basert på elektrisitet eller fyringsolje. Miljøhuset GK har en investering på kr 197,1 mill. Enova har støttet prosjektet med kr 4,2 mill slik at netto investering innebærer kr 192,9 mill. Dette er kr 3,8 mill, tilsvarende 2 %, dyrere enn om bygget skulle vært bygget etter TEK10 (kr 189,1). Beregnet tilført energi totalt til Miljøhuset GK er 52 kwh/m2, som innebærer kr pr. år. Tilsvarende verdier, dersom bygget skullet tilfredsstilt TEK10, er 150 kwh/m2 og kr pr. år. Ventilasjonssystemet styrer temperaturen, og det er derfor ikke radiatorer eller vannbåren gulvvarme på Miljøhuset GK. Denne løsningen er tilstrekkelig for normale vintertemperaturer i Norge. For langvarige perioder med ekstremkulde har imidlertid GK utviklet en løsning. I kontorlandskapet er det grenstaver, som inneholder lys, tele og data. I grenstaven er det integrert et varmeelement og bruken av dette varmeelementet vil være meget begrenset, 2-3 % av fyringssesongen. Denne løsningen er kun mulig med godt isolerte vegger, slik det er i et passivhus. GK Miljøhuset har et felles varme- og kjøleanlegg, som har medført at røropplegget for oppvarming og kjøling er halvert. Tradisjonelt kjøres varmtvann og isvann i separate rør, men i GK Miljøhuset har kjøling og oppvarming et rør på deling. Utetemperaturen definerer om det kjøres isvann eller varmtvann. GK har installert 2 luft/vann varmepumper, som er plassert utendørs ved siden av bygget. Disse varmepumpene gir ca. 3 ganger så mye energi, som de tilføres, varme i vinterhalvåret og kulde om sommeren. GK Norge AS har god grunn til å være meget stolte over Miljøhuset GK. Bygget fremstår som et signalbygg hvor lavt energibruk og total miljøbelastning settes i naturlig sammenheng med arealeffektivitet, arkitektonisk kvalitet og god totaløkonomi både i investerings- og driftsfasen av bygget. Miljøhuset GK er det desidert mest energieffektive bygget i Norge, til det beste for økonomi og miljø. Norsk Varmeteknisk Forening er glade for å ha slike fremtidsrettede virksomheter som GK Norge blant våre medlemmer. 2

3 FAGLIGE HØYDEPUNKTER I APRIL 2013 VARMEPUMPER. Onsdag 17. april 2013 kl 15:00 hos ABK AS, Brobekkveien 80 på Vollebekk i Oslo. Gunnar Solem, styreleder i Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) vil sammen med kollegaer i ABK AS gå gjennom følgende temaer: Trender og utvikling innenfor varmepumper. Hvordan beregne, utforme og bygge en effektiv brønnpark for varmeopptak. Viktige suksesskriterier for et vellykket prosjekt. Samkjøring av varmepumper og kjeler for fyringsolje/ gass/bio. Praktiske løsninger. Presentasjon av noen gode installasjoner. STORE ENDRINGER I OPPVARMINGSMARKEDET Mandag 29. april 2013 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 30 A på Tøyen i Oslo. Arne-Erik Olsen i Brødrene Dahl AS vil her legge frem sine personlige synspunkter på fremtiden: De gamle «tommelfingerreglene» for energiforbruk i boliger og næringsbygg er i ferd med å bli avleggs. Endringene som treffer bransjen med økende kraft og intensitet er både et resultat av folks økende miljøbevissthet, men også ikke minst drevet av nye forskrifter. Forskriftene styrer i stor grad kravene og dermed valg av metode og installasjon i nybygg, mens den generelle miljøbevisstheten hos «menigmann» er den største driveren når det gjelder den eksisterende bygningsmassen. Konsekvensene av TEK 10 er knapt fordøyet før planene om både TEK 15 og 20 blir lansert. De nye forskriftene og den økende miljøbevisstheten vil stille nye krav til teknologi, utstyr og ikke minst installasjon. Hvordan kan vi som bransje forberede oss best mulig, slik at vi også i fremtiden kan levere utstyr og foreta installasjonene av morgendagens varmeløsninger? FREMTIDENS OPPVARMINGSSYSTEMER Norsk Varmeteknisk Forening og EO-Ordningen inviterer til seminar Om bord på Color Magic fra tirsdag 11. til torsdag 13. juni Det faglige programmet begynner tirsdag 11. juni kl 11:00 om bord i båten på Hjortneskaia. Vi returnerer til Oslo torsdag 13. juni med ankomst på Hjortneskaia kl 10:00. Programmet inneholder mange faglige høydepunkter og i tillegg har vi en stor utstilling med mange interessante utstillere. Dette er et arrangement som ingen bør gå glipp av! sørg for å holde deg faglig oppdatert! Program Tirsdag 11. juni :00-11:00 Innsjekking på Hjortneskaia. 11:00-11:05 Åpning. Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening. 11:05-11:40 Siste nytt fra TEK15. Knut Helge Sandli, Direktoratet for Byggkvalitet (DiBk). 11:40-12:25 Status for kontroller og energivurdering av kjelanlegg. William Rode, Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). 12:25-12:55 Besøk på utstillingen. Kaffepause. 12:55-13:40 Passivhus. Hvor stort blir behovet for oppvarming? Hvorledes dekkes dette oppvarmingsbehovet? Konsekvenser for varmemarkedet. Espen Aronsen, GK Norge AS. 13:40-14:40 Lunsj. 14:40-15:25 OSO Optima EPTRC 400. Årets varmeprodukt på VVS-Dagene i oktober Varmeløsninger basert på biokjel/varme- 3

4 pumpe/solfangere, tappevannsbereder og akkumulatortank. Trond Ørneberg, OSO Hotwater AS. 15:25-17:00 Trepellets. Når kommer gjennombruddet? - Tilgjengelighet, priser og markedsutvikling. Hans Ivar Morken, Pemco Trepellets AS. - Siste nytt for biokjeler for pellets og ved. Christian Brennum, SGP Varmeteknikk AS. 17:00-17:30 Besøk på utstillingen. Kaffepause. 17:30-18:00 Lavtbyggende gulvvarme med rask virkning. Morten Øren, Roth Nordic AS. 18:00-18:30 Besøk på utstilling. 20:00 Middag. Onsdag 12. juni :00-09:30 Frokost. 10:00 Ankomst Kiel. 13:45 Siste frist for å gå om bord på båten. 14:00 Avgang fra Kiel. 14:00-15:00 Lunsj. 15:00-16:00 Energigass til oppvarming i de kommende årene. - Nyinstallerte gassanlegg. Sture Jarlum, Alfa Olis Gass & VVS AS. - Siste nytt for gassbrennere, både for mindre og større gassanlegg. Sverre Haider, Ingeniørfirma Paul Schwartz AS. 16:00-16:30 Biofyringsolje i Norge. Når kommer gjennombruddet? - Siste nytt for biofyringsolje. Geir Ingeborgrud, Eco-1 Bioenergi AS. - Tolkning av de seneste politiske signaler om oppvarming. Kan biofyringsolje få en større rolle? Inger Lise Nøstvik, Norsk Petroleumsinstitutt. 16:30-17:00 Besøk på utstillingen. Kaffepause. 17:00-17:45 Serviceportal for EO-godkjente fyringsteknikere. Arne Palm, Mentor Energi AS. 17:45-18:30 Besøk på utstillingen. 20:00 Middag. Alle disse temaene er midt i blinken for alle, som er engasjert i Fremtidens oppvarmingssystemer, både leverandører av produkter, rådgivere, rørleggere, grossister og fyringsteknikere. Det er viktig å holde seg oppdatert om det siste nye innen VANNBÅREN VARME OG VARMESENTRALER, slik at man kan få gitt sine kunder de rette rådene. Prisen er kr pr. deltaker. Dette inkluderer 2 netter i utvendig lugar, 2 middager, 2 lunsjer, 2 frokoster, drikke til maten, drikke og frukt under seminaret, kursmateriell og mye verdifull kunnskap. Vi håper at mange vil vurdere å ha med sine ledsagere, prisen er selvkost kr pr deltaker. Ingen i varmemarkedet har råd til å la være å delta på dette arrangementet, så meld dere på! Påmelding til seminaret skjer på vanlig måte til sekretariatet. Meld dere på for faglig påfyll. EN FORFRISKENDE NYVINNING VIFTEKONVEKTOR ELLER VIFTERADIATOR Til stadighet dukker det opp enkle og kreative varmeløsninger med god varmeeffekt til rimelige priser. En av disse nyvinningene er en avansert viftekonvektor, som virker som en radiator. Dette nyutviklede produkt kalles Viftekonvektor Om vinteren varmer den opp luften primært ved hjelp av konveksjon i motsetning til en radiator som varmer primært ved hjelp av stråling. Om sommeren er den en kraftig luftkjøler, som både kjøler og avfukter luften. I tillegg til å gi god komfort hele året, er den stillegående, med vakker design. Dette er et forenklet varmeanlegg, en radiator med vifte, som koples til et vannbårent anlegg. Man kan skifte ut gamle radiatorer med slike viftekonvektorer, som gir stor effekt på små enheter. De er spesielt velegnet i lavtemperatur anlegg, som væske/ vann eller luft/vann varmepumpe. I et rom med 4 radiatorer kan man skifte ut en eller flere av radiatorene med en slik viftekonvektor, med godt resultat. Den fungerer også utmerket ved behov for rask oppvarming. Den modulererende viften jobber sammen med regulatoren for å tilpasse effekten til behovet trinnløst. Ved stort varmebehov arbeider viften raskere, mens når temperaturen er oppnådd trinner viften ned og blir helt lydløs. På enkelte modeller med radiatorfront i tillegg vil man da kun vedlikeholde temperaturen ved hjelp av radiatorfronten. På denne måten oppnås maksimal energibesparelse. Om sommeren fungerer viftekonvektoren som en et klimaanlegg, som avgir kjølig og behagelig luft med jevn temperatur, som du selv styrer. Flere av vifekonvektorene som er på det norske markedet er små og kompakte, slik at de kan installeres i alle rom. De kan være montert på vegg, gulv (med eller uten føtter) eller tak. 4

5 ENERGIPRISER - PELLETS ER BETYDELIG BILLIGERE ENN FOSSILE BRENSLER PR. MARS 2013 Norsk Varmeteknisk Forening fortsetter å samle energipriser å regne om til øre pr. kwh for alle energibærere slik at våre medlemmer kan sammenligne energipriser til oppvarming. For å regne om en energipris fra øre/liter eller øre/kg benyttes følgende formel: Øre/kg Varmeinnhold x Virkningsgrad der følgende faste verdier kan benyttes: Varmeinnhold Egenvekt Virkningsgrad Fyringsolje 11,9 kwh/kg 0,845 kg/liter 90 % Biofyringsolje 11,0 kwh/kg 0,870 kg/liter 90 % Parafin 12,0 kwh/kg 0,803 kg/liter 75 % Gass (propan) 12,9 kwh/kg 0,508 kg/liter 92 % Trepellets 4,8 kwh/kg 0,650 kg/liter 87 % (kjel) og 92 % (kamin) Pr. mars 2013 gjelder følgende energipriser for privatkunder i Osloområdet: Øre/liter og øre/kg inkl. mva. Øre/kWh inkl. mva. Trepellets 264 (bulk, ca. 6 tonn) 63,2 (bulk) Trepellets 282 (småsekk, 1 pall) 63,9 (småsekk) Fjernvarme 74,4 (enebolig, V3 pr. januar 2013) Elektrisitet 83,5 (46,1 elpris + 37,4 nettleie) Gass (propan) (ca kg) 89,4 Biofyringsolje 862 (ca liter) 100,1 Fyringsolje 935 (ca liter) 103,3 Fyringsparafin (ca liter) 148,1 Kilder: Pemco Trepellets AS (trepellets), Flogas Norge AS (gass-propan), Hafslund AS (Fjernvarme og nettleie for elektrisitet i Oslo), Gudbrandsdalen Energi AS (elektrisitet variabel kraftpris), Oslo Varmeservice AS (fyringsolje og parafin) og Eco-1 Bioenergi AS (biofyringsolje). Som det fremgår av ovenstående tallmateriale, er pellets den desidert billigste energibæreren til privatkunder i Osloområdet pr. mars 2013 med en pris på ca. 63 øre/kwh. For en pelletskjel utgjør energiprisen 63,2 øre/kwh, som er 40,1 øre/kwh billigere enn fyringsolje, 26,2 øre/kwh billigere enn gass og 20,3 øre/ kwh billigere enn elektrisitet. Varmepumper væske/vann med en COP (varmefaktor) på 2,5 har en energipris pr. mars 2013 på 33,4 øre/kwh inkl. mva., som er 29,8 øre/kwh lavere enn prisen på pellets levert i bulk. Tilsvarende utgjorde energiprisen for varmepumper i januar ,6 øre/kwh, 31,7 øre/ kwh i desember 2011, 35,4 øre/kwh i juli 2012, 29,0 øre/kwh i oktober 2012 og 33,3øre/kWh pr. desember Dette er ytterligere argumenter, som underbygger den tendensen vi ser i markedet: Mer fokus på fornybare energiressurser, som biofyringsolje, varmepumper, pelletskjeler, solfangere og fjernvarme. 5

6 GIGANTEN FYLLER 100 ÅR Norske Rørleggerbedrifters Landsforening, eller bare NRL, som de kalles i bransjen, feirer et stort jubileum med det første. Bautaen innen hele VVS-fagområdet i Norge, med spesiell vekt på vannbåren varme, fyller 100 år i mars. Men la oss starte med begynnelsen. Dette blir en spennende reise gjennom en lang periode på over 100 år. Det moderne rørleggerfaget startet med gass (fra kull) og bruk av jernrør på 1880-tallet. Disse jernrørene tålte trykk, og derfor var det også naturlig å lede vann gjennom slike rør, da hovedvannledninger måtte ha et visst trykk for å fungere etter formålet. Til å begynne med var rørleggeren kommunalt autorisert innenfor gassinstallasjoner, senere også innenfor sanitær. Rørleggeren har således vært beskjeftiget med gass, varme og sanitær siden starten i 1913, og vannbåren varme har altså vært et marked i Norge i mer enn 100 år. På den samme tiden ble det etablert flere laug for rørleggere rundt i landet, og rundt århundreskiftet (1900) var det mange etablerte laug, som var aktive. Laugene i de største byene var de toneangivende, og de etablerte NRL 10. mars 1913, som følge av organiseringen på arbeidstakersiden, etter påtrykk fra Norsk Arbeidsgiverforening, samt behovet for en felles og aksepterte spilleregler ved anbudskonkurranser. Denne perioden var preget av dårlige tider med mye underbudspolitikk. Dette viser at rørleggeren har vært beskjeftiget med gass, varme og sanitær siden starten. Vannbåren varme har således vært et marked i Norge i 100 år. I det nedenstående er listet opp et utvalg av høydepunktene i NRLs spennende 100 første år: Før krigen I 1920-årene fikk man lokale akkordtariffer, som senere ble gjort landsdekkende. I 1927 opprettet Fagforeningen for rørleggere i Oslo et målekontor, men arbeidsgiverne nektet å akseptere fremmede folk på deres bygg. Det var jo dramatisk, men det roet seg heldigvis etter hvert. I 1936 fikk NRL utgitt første nummer av Rørfagskrift, som senere ble omdøpt til Rørfag og 60-årene Et nytt merkeår er 1958, da NRL fikk støtte fra Norsk Produktivitetsinstitutt (Marshall-hjelpen lå bak) til å ansette en produktivitetskonsulent i administrasjonen. Dette medførte forbedringer av anbudsprosedyrer og rasjonelle administrasjonssystemer for rørleggerbedriftene. NRL opprettet bl.a. Masseberegningskontoret for varme- og sanitærarbeid, for å effektivisere og rasjonalisere anbudsberegningene. Denne virksomheten er i dag for en stor del er overtatt av grossistene. I 1961 ble Rørleggerbedriftenes Servicekontor etablert, nettopp for å bistå medlemsbedriftene i deres daglige virke. I 1960-årene kom overgangen til plastrør (pex-rørene), som gjorde faget betydelig enklere. Dette var et tidsskille for rørleggerfaget. Først kom overgangen til plast innen sanitær, og 10 år senere innen varme. I 1964 ble VVS-Informasjon etablert, som et samarbeid mellom de 3 leddene i verdikjeden: Produsentene VVP. Grossistene NRF. Utøverne/installatørene NRL årene I 1973 kom oljekrisen, som ble et vendepunkt for bygging av vannbårne oppvarmingssystemer, som på den tiden benyttet fyringsolje til oppvarming. Markedet for vannbåren varme ble borte over natten. Senere har imidlertid dette markedet tatt seg opp igjen, fra begynnelsen av 1990-årene. I 1974 ble Rørleggernes Felleskjøp AS etablert, senere Fag-Rør AS, som var eid av rørleggerne. Dette ble gjort for å motvirke grossistmakten i bransjen. Deretter ble mange rørleggerkjeder etablert: Comfort, 6

7 Bademiljø, Varme og Bad, VVS-Eksperten, Rørkjøp, Baderingen med flere årene Datarevolusjonen kom som et friskt pust, som medførte betydelige endringer i bransjens rutiner. En Siemens datamaskin ble tilbudt NRLs medlemmer til en pris av kr ! NRL etablerte et ENØK-senter på Norols daværende bensinstasjon på Økern, som senere ble flytter til Notodden ENØK-senter og deretter til Sogn Videregående Skole i Oslo. NRLs arbeid med utvikling av KS-systemer begynte, som i dag benyttes av 450 medlemmer. Dette KS-systemet er i dag web-basert årene NRLs organisasjon ble omstrukturert ved at man etablerte NRL-avdelinger over hele landet. Laugene ble et mer personlig medlemskap i motsetning til avdelingene der bedriftene var representert ved, og hvor næringspolitikken ble tatt vare på. Batteri-drillen kom på markedet, en revolusjon for rørleggeren i hans hverdag. Rørleggerfaget hadde kommunal autorisasjon frem til Da ble Plan- og Bygningsloven innført, og rørleggerfaget ble inkludert i den samme ordningen, som de øvrige byggefagene. Dette skapte en helt ny konkurransesituasjon der mange nye rørleggerforetak dukket opp i markedet. Så kom Reform 94. Denne reformen ødela mye av utdanningen. Før 1994 styrte hvert fag seg selv gjennom opplæringsråd. Dette fungerte utmerket, og hos NRL håper man at tiden med opplæringskontor snart er tilbake. Det første opplæringskontoret ble etablert i I 1996 ble Varmeinfo etablert av NRL, NRF, VVP, Norsk Petroleumsinstitutt og Norsk Varmeteknisk Forening. Varmeinfo var et informasjonskontor for å få mer vannbåren varme, som resulterte at nye bygg med vannbåren varme steg fra 1 % på 1980-tallet til 53 % i I denne perioden utviklet også NRL RS-kalk, et unikt kalkulasjonsverktøy for rørleggerbransjen. NRL varmed på å etablere Fagrådet for våtrom, og NRL utviklet våtromsnormensammen med noen av bygghåndverksfagene. I 1990 ble NRL medlem i Bygghåndverkernes Landsforening (BHLF). I 1997 ble VA og VVS-kompetanse etablert, sammen med NRF og VVP. Formålet var å fremme kompetanse og rekruttering til rørleggerfaget. I 1998 ble NRL medlem av Tekniske Entreprenørers Landsforening (TELFO). På og 2000-tallet begynte omstruktureringen innen rørleggerbransjen. Antall grossister ble merkbart færre, samtidig som rørleggerbedriftene ble større og fikk mer tynge i verdikjeden. Rørleggerbedriftene ble også mer tverrfaglige. Vi får dessuten nordiske selskaper inn i markedet gjennom oppkjøp av rørleggerbedrifter, som Bravida, NVS og YIT tallet I 2001 ble Varmenormen utarbeidet. Dette ble gjort av Varmeinfo, der NRL var en av de viktigste eierne. Det var imidlertid NRL, som gjorde grovarbeidet m.h.t. gjennomføringen av dette banebrytende arbeidet. I 2012 ble Varmenormen oppdatert til en ny versjon, et arbeid, som VVS-Foreningen og NRL gjorde i Fellesskap. Varmenormen er blitt uunnværlig for enhver rørlegger, og NRL markedsfører den tungt overfor bransjen, i samarbeid med Skarland Press AS. I 2003 melder NRL seg inn i Byggenæringens Landsforening (BNL). Kravene til fleksible og fornybare energiressurser kom, som setter nye krav til rørleggerens kompetanse. I 2006 etablerte NRL sitt vannskadeprosjekt Sikker vann. I jubileumsåret 2013 har NRL 670 medlemsbedrifter, som har ca. kr 13 mrd. I omsetning og ca ansatte. NRL har ca. 40 % av rørforetakene som medlemmer, som står for ca. 65 % bransjens omsetning. I perioden 31. mai 2. juni 2013 skal 100-årsjubileumet til NRL feires på Holmenkollen Park Hotel i Oslo, 3 heile dagar til ende. NRL har i 100 år vært et lokomotiv for rørbransjen, de har alltid med dyktige fagfolk stått i fremste linje og styrt utviklingen for VVS-bransjen i riktig retning, alltid med kvalitetsfanen høyt hevet. Norsk Varmeteknisk Forening stiller seg opp i køen av gratulanter. Vi er takknemlig for alt NRL har gjort og fått utrettet for vannbåren varme og varmsentraler gjennom 100 år. Gratulerer med dagen! 7

8 FORDYPNINGSKURSENE FORTSETTER Det er nå viktigere enn noensinne med faglig påfyll innen fornybare energiressurser. Varmemarkedene er i endring, og myndighetene kommer med ny TEK, sannsynligvis i Det er derfor ytterst viktig å holde seg faglig oppdatert med det siste nye. Samarbeidsprosjektet mellom de 7 foreningene: Norske Rørleggerbedrifters Landsforening (NRL). Norsk Varmeteknisk Forening (NVF). Norsk Varmepumpeforening (NOVAP). Norsk Bioenergiforening (NoBio). Norsk Solenergiforening. VVS-Foreningen. Norsk Fjernvarme. Fortsetter med sine fordypningskurs. Følgende kurs er fastsatt i 2013: Vannbåren varme (NVF og NRL) 28. og 29. mai 2013 i Oslo. 3. og 4. september Sted ikke fastsatt. 15. og 16. oktober Sted ikke fastsatt. Varmepumper (NOVAP) 16. og 17. april 2013 i Oslo. 14. og 15. mai 2013 i Oslo. 22. og 23. mai 2013 i Oslo. 12. og 13. juni 2013 i Oslo. 29. og 30. oktober 2013 i Oslo. Bioenergi (NoBio) 28. og 29. mai 2013 i Oslo. 17. og 18. september 2013 i Trondheim. 5. og 6. november 2013 i Oslo. Solenergi (Norsk Solenergi og VVS-Foreningen) 10. og 11. april 2013 i Oslo. Fjernvarme (Norsk Fjernvarme) Et kurs i løpet av høsten tid ikke bestemt. Flere kurs for høsten 2013 vil bli fastsatt senere. Som dere ser, er det et omfattende program for fordypningskurs gjennom hele I disse tider med betydelige endringer i varmemarkedene, er det ytterst viktig å besitte tilstrekkelig med kunnskaper om vannbåren varme og fornybare energiressurser. SÅ MELD DERE PÅ FORDYPNINGSKURS! ENERGIMERKING AV BOLIGER OG BYGG NVE melder om en økning i antall energimerkede boliger og yrkesbygg i Totalt ble det gjennomført energimerkinger, en økning på 19 % fra Den største økningen, på 22 %, gjelder energiattester for boliger. For yrkesbygg ble energimerkingen redusert med 13 % i Fra energimerkeordningen trådde i kraft i 2010 og frem til 2013 er det totalt utstedt energiattester. Vi opplever at stadig flere boliger oppnår energikarakteren A og B, men den gjennomsnittlige energikarakteren for boliger reduseres fra E i 2011 til F i Årsaken til dette er at det utstedes stadig flere energiattester til eldre boliger som ofte har direkte el-oppvarming ved panelovner eller oljekjel basert på fossil fyringsolje. Gjennomsnittlig energikarakter for yrkesbygg holder seg relativt konstant på E både i 2011 og Prosjektleder i Energimerkeordningen Olav Isachsen er glad for utviklingen, og sier: Det er gledelig å se at energimerkingen av boliger nå er godt etablert. Vi ser fram til at energimerket også blir etterspurt av dem som ser etter bolig. For yrkesbygg er det fortsatt langt å gå. For byggeierne er det store muligheter til å se energimerking og energivurdering i sammenheng. Prosessen kan gi et godt grunnlag for videre arbeid med energieffektivisering i egne bygg. For yrkesbygg er det store forskjeller i energimerkeutviklingen. For offent- 8

9 lige yrkesbygg er det økning innen de fleste kategorier, mens private yrkesbygg opplever en betydelig nedgang i energimerkingen. Nedgangen for private yrkesbygg er vanskelig å forklare, men vi er klar over at mange venter på at NVE skal tilsyn. Tilsyn med energimerking og energivurdering blir nå etablert, sier Olav Isachsen. Og fremdeles er det få, som tar seg bryet med å foreta engangs energivurdering av varmeanlegg og energivurdering av kjel Dette resultatet er vi på ingen måte fornøyd med. Vi vil selv følge opp dette, og vi forventer at leverandører av tjenester på området tilbyr energivurderinger, avslutter Isachsen. SISTE! OVER HALVPARTEN AV YRKESBYGGEIERE LAR VÆRE Å ENERGIMERKE 64 % av utlyste yrkesbygg til salg eller utleie i 2012, har ikke gjennomført energimerking. Kun 9 % etterlevde plikten til å ha energiattest og ta den med i markedsføringen, slik de er pålagt. Dette viser en oversikt fra NVE. NVE gjennomførte høsten 2012 tilsyn med eiere og utleiere av yrkesbygg for å se om de overholder plikten til å energimerke byggene og om energiattesten er tatt med i markedsføringen. Totalt 95 salgsobjekter ble valgt ut på landsbasis med bygg i alle fylker. Kun 9 % har etterlevd plikten fullt ut ved å vise til energiattesten i markedsføringsarbeidet, mens 64 % ikke har oppfylt plikten til energimerking og 28 % antas å ha gjennomført energimerking uten å ta med hele eller deler av energiattesten i prospektet. Dette er vesentlig dårligere resultat enn ved den tilsvarende første kontrollen for energimerking ved boligsalg i desember dette er overraskende siden energimerkeordningen nå har eksistert i 2 år. Yrkesbyggeiere må i større grad forventes å kjenne regelverket knyttet til forvaltning og omsetning av eiendom, sier Olav Isachsen. NVE vil nå trappe opp tilsynet, og har utlyst et eksternt oppdrag med kontroll av energimerking og energivurdering. NVE har hjemmel til å bruke reaksjoner ved brudd på forskriften. Strategien på dette området er nå til vurdering, avslutter Olav Isachsen. FLOGAS NORGE AS ET NYTT NAVN PÅ EN VELETABLERT LEVERANDØR AV PROPAN I NORGE Flogas Norge AS er Norges største LPG-selskap med en markedsandel på ca. 45 % og årlige leveringer til norske kunder på ca tonn. Flogas kjøpte propangassforretningen til Statoil Fuel & Retail AS høsten 2012, da Statoil valgte å trekke seg ut av det norske propanmarkedet. Denne propangassforretningen har vært drevet i nesten 50 år i Norge, først gjennom Norsk Brændselolje AS (BP), deretter i Norol og Statoil, inntil Flogas overtok virksomheten i fjor. Gjennom disse årene har man tilegnet seg og bygget opp store mengder erfaring og kompetanse, som har resultert i et stort antall kunder i hele Norge. Kundemassen er innen alle segmenter, som kan benytte gass, fra industriproduksjon til boligoppvarming. Flogas Norge AS er datterselskap og merkenavn for DCC Energy i Norge. De nye eierne har en langsiktig interesse i å utvikle propanmarkedet i Norge, og de har den nødvendige finansielle styrken for å få fart på denne prosessen. Dette skaper spennende muligheter for både eksisterende og nye kunder og for alle, som liker å jobbe med propan. DCC Energy har samtidig kjøpt propangassforretningen til Statoil Fuel & Retail i Sverige, som også markedsføres under merkenavnet Flogas. Propan har så mange positive egenskaper, så denne gassen vil utvilsomt skape store muligheter i mange år fremover. Mange er de kundene, som har oppnådd betydelige besparelser ved å konvertere fra fyringsolje til propan. I tillegg oppnås miljømessige fordeler, både lokalt og globalt. Flogas Norge har med sine motiverte medarbeidere og dyktige samarbeidspartnere (gassmontører, transportører og utstyrsleverandører) som ambisjon å forsvare rollen som markedsleder på det norske propanmarkedet. Propanleveransene er av samme høye kvalitet og sikkerhet som i BP/Norol/Statoil-tiden, og all propan er hentet fra norsk sokkel og er foredlet ved norske gassbehandlingsanlegg. Fyrtøyet ønsker Flogas Norge AS lykke til videre. 9

10 Nytt fra EO-ordningen ENERGIVURDERING AV KJELANLEGG Fyrtøyet har snakket med Arne Palm i Mentor Energi AS, som er i ferd med å utarbeide et opplegg for lovpålagt energivurdering av kjelanlegg. Det går tregt med denne ordningen. Det er skuffende få som har gjennomført den lovpålagte energimerking inklusive energivurdering av tekniske anlegg. Byggeiere sitter på gjerdet og venter, dersom de i det hele tatt har fått med seg at det er lovpålagt med periodisk energivurdering av kjelanlegg som benytte fossilt brensel. Her har vi alle en jobb å gjøre, hevder Arne Palm. NVE har nå lyst ut en arbeidsoppgave med kontroll av energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg inklusiv kjeler og brennere. Med andre ord trapper nå NVE opp arbeidet med tilsynet av energiloven. Antagelig vil dette bety at etterspørselen på dette området vil øke betraktelig fra neste fyringssesong. Nå må dere forberede dere på dette. Til høsten vil Databaseverktøy for energivurdering av kjelanlegg være klar til å bistå dere med normale brennerservicer og ikke minst energivurdering av kjeler med fossilt brensel. Spesielt vil innhentingen av byggtekniske data forenkles samtidig som økonomien i foreslåtte energitiltak vil bli beregnet. Er dere flinke til dette, vil det bli mer arbeid i tiden framover, sier Arne Palm. Arne Palm vil presentere opplegget på seminaret med Color Magic til Kiel juni 2013 og i sin helhet på årskonferansen i EO-Ordningen, som er planlagt i august/september Energivurdering av varmesentraler. 10

11 EO-KURS I UKE 23 PÅ SOGN VGS I OSLO BLI EO-GODKJENT FYRINGSTEKNIKER Nå er det viktigere enn noensinne å være EO-godkjent fyringstekniker. Ta EO-kurs i uke 23, mandag 3. fredag 7. juni I Energimerkeordningen heter det at alle kjeler for fossilt brensel skal ha en periodisk energivurdering. For oljekjeler mellom 20 og 100 kw, samt gasskjeler, skal det utføres en energivurdering hvert 4. år. For oljekjeler over 100 kw skal energivurderingen gjøres hvert 2. år. I praksis innebærer dette at det i gjennomsnitt skal utføres ca energivurderinger årlig av personer med fyrteknisk kompetanse. NVE beskriver i forskriften at personer med gyldig EO-sertifikat har fyrteknisk kompetanse. Nå er det altså viktigere enn noensinne å ha et gyldig EO-sertifikat. EO-Ordningen vil derfor arrangere et kurs for å bli EO-godkjent fyringstekniker i juni: Mandag 3. fredag 7. juni 2013 (uke 23). Kursene begynner på mandag kl 09:00 og avsluttes fredag kl 15:45. Begge kursene finner sted på: Sogn Videregående Skole KEM-senteret Sognsveien Oslo Prisen for kurset er kr pr. deltaker, som dekker kurs, kursmateriell, lunsjer og kaffe/te/frukt/kake. Alle, som fullfører kurset med bestått eksamen til slutt, vil motta et EO-sertifikat (med bilde) for fyringsteknikere. Kursleder er Arne Palm i Mentor Energi AS. I tillegg er Halvor Braathen og Rolf Munk Blaker foredragsholdere. MELD DERE PÅ EO-KURS I DAG! God påske til alle våre lesere! 11

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening.

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening. Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Vi skiller mellom godkjenning av foretak og produkter.

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Vi skiller mellom godkjenning av foretak og produkter. UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 3 : 2011. Styret har hatt som mål å etablere et variert og godt miljø med god forankring

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 3 : 2011. Styret har hatt som mål å etablere et variert og godt miljø med god forankring Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012 Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012 NVFS STYRE NVFs styre har i 2012 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19.

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19. STYRETS BERETNING FOR EO-ORDNINGEN FOR FORENINGSÅRET 2012 1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19. april

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening.

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening. Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013 NVFS STYRE NVFs styre har i 2012 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8.

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8. STYRETS BERETNING FOR EO-ORDNINGEN FOR FORENINGSÅRET 2013 1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8. april 2013:

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2009

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2009 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012 Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014 NVFS STYRE NVFs styre har i 2014 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I BYGG NYE FORSKRIFTER INNEN ENERGIDELEN TIL TEK 10

NYE ENERGIKRAV I BYGG NYE FORSKRIFTER INNEN ENERGIDELEN TIL TEK 10 UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 2 : 2015 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

FYRINGSOLJE/ BIOFYRINGSOLJE

FYRINGSOLJE/ BIOFYRINGSOLJE UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS

Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS GK Etablert i 1964 100% eiet av familien Karlsen Omsetning ~ 3,2 milliarder NOK ~ 1 850 ansatte GK skal

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

ET MEGET VELLYKKET MILJØ- PROSJEKT I BÆRUM KOMMUNE

ET MEGET VELLYKKET MILJØ- PROSJEKT I BÆRUM KOMMUNE UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Fra 1. november 2014 går Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Fra 1. november 2014 går Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

NYE ENERGIKRAV TIL BYGG HØRINGSNOTAT DATERT 16. FEBRUAR 2015 MED FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEK- NISK FORSKRIFT)

NYE ENERGIKRAV TIL BYGG HØRINGSNOTAT DATERT 16. FEBRUAR 2015 MED FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEK- NISK FORSKRIFT) UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2015 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 2 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Miljøhuset GK Erfaringer med byggekostnader, drift og vedlikehold. Torfinn Lysfjord, GK Norge

Miljøhuset GK Erfaringer med byggekostnader, drift og vedlikehold. Torfinn Lysfjord, GK Norge Miljøhuset GK Erfaringer med byggekostnader, drift og vedlikehold Torfinn Lysfjord, GK Norge Norges bygg og eiendomsforening Energiriktige bygninger i dag og i morgen, 27. februar 2013 26.02.2013 TL Agenda

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisst heten om energibruk og valg av energi

Detaljer

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012 Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme Bergen 16/10 2012 Ole Aksel Sivertsen og Trond Bratsberg Agenda for dagen 12:45-12:55: Velkommen

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

UNDERVISNINGSBYGG SATSER PÅ FORNYBAR ENERGI

UNDERVISNINGSBYGG SATSER PÅ FORNYBAR ENERGI UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter

Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter Yvonne Torgersen Hetlevik Adm. Direktør Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter i Arna Magnus M. Thunestvedt AS

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge Litt

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år Adresse Geitmyrsveien 69 Postnr 0455 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 220 Bnr. 0046 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96796 Dato 30.05.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

Energimerking 13. April 2011

Energimerking 13. April 2011 Energimerking 13. April 2011 ET PROFILERT OG ATTRAKTIVT FAGMILJØ Tverrfaglig arkitekt- og rådgivningsselskap Ca. 630 ansatte - og i vekst Landsdekkende Internasjonale via Norplan Asplan Viak AS, Firmapresentasjon

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer