ET MEGET VELLYKKET MILJØ- PROSJEKT I BÆRUM KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ET MEGET VELLYKKET MILJØ- PROSJEKT I BÆRUM KOMMUNE"

Transkript

1 UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både teknikk, økonomi og miljø. Våre medlemmer er energileverandører, leverandører og installatører av kjeler- og kjelanlegg, automatikk og varmeteknisk utstyr samt service og entreprenørfirma med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. Foreningen fungerer som sekretariat for EO ordningen. ET MEGET VELLYKKET MILJØ- PROSJEKT I BÆRUM KOMMUNE Daglig leder: Rolf Munk Blaker Tlf.nr.: E-post: NVF s styre: Formann: Svein Marienborg Styremedlemmer: Jan Skjønberg Christian Brennum Morten Øren Geir Ingeborgrud Varamedlemmer: Tor Brønn Unni Ekren Medlemsblad Fyrtøyet: Redaktør: Rolf Munk Blaker Redaksjonskomité: Svein Marienborg Christian Brennum Grafisk design og ombrekking: Jentestreker AS Norsk Varmeteknisk Forening Kjølberggt. 31 A, Tøyen, 0653 Oslo. P.B Tøyen, 0608 Oslo. Tlf.nr: E-post: Faks: Hjemmeside: 7. mars 2013 ble Øverland Miljøtun i Bærum Kommune offisielt åpnet, bare 12 måneder etter man startet planleggingen. Dette er et av ytterst få bygg i Norge, som utelukkende benytter fornybare energiressurser til oppvarming, samt varmt tappevann, så vel som hovedlast som spisslast. Man har satset på flis og biofyringsolje som de eneste energiressursene i varmesentralen. Øverland Miljøtun er derfor blitt et viktig referanseprosjekt, som får stor oppmerksomhet i hele byggebransjen. Miljøprosjektet har hatt vært gjennom følgende milepæler: Byggherren Øverland Miljøtun (ØM) kontakter Oplandske Bioenergi AS (OB), som engasjeres som utbygger/prosjektleder Byggetillatelse for prosjektet innvilges fra Bærum Kommune Oplandske Bioenergi sender ut konkurransegrunnlag til 3 entreprenører Eneregiavtale mellom ØM og OB. Januar 2013: Energileveransene starter : Offisiell åpning : Utbygging av neste felt (Felt O) og tilkopling av nye energikunder. De viktigste samarbeidspartnerne for Oplandske Bioenergi AS har vært: Bioen AS som rådgiver.

2 BT Rørsystemer (energisentral). Infratek (fjernvarme). Caverion Norge AS YIT (elektro). SGP Varmeteknikk AS har vært hovedleverandør av varmeteknisk utstyr til energisentral og fjernvarmerør. Prosjektet er gjennomført på bare 1 år, dette er beviset på at samarbeidet mellom aktørene har fungert utmerket. Det er avholdt prosjektmøter hver annen uke fra før sommerferien 2012 helt frem til åpningen i mars Øverland Miljøtun består av 90 boliger på 3 felt (B1, B2 og B3). I tillegg skal det bygges omsorgsboliger og en barnehage i neste byggetrinn (Felt O), som er forventet ferdig innen Det er bygget en egen energisentral, som skal forsyne alle boenhetene med varme og varmt tappevann. Varmesentralen består av: Fliskjel på 500 kw som hovedlast. Kjelen er en Fröling Turbomat fra Østerrike, og den er levert av SGP Varmeteknikk AS. Kjel for biofyringsolje på 900 kw, som skal være spiss-, reserve- og lavlast. Kjelen kommer fra De Dietrich i Frankrike og er installert med en Weisshaupt-brenner. Kjelen er levert av SGP Varmeteknikk AS og brenneren av Ingeniørfirma Paul Schwartz AS. Stort flislager nær fliskjelen. 3 mindre tanker for biofyringsolje innendørs i varmesentralen nær biofyringsoljekjelen. Både byggherren (ØM) og utbygger (OB) ville ha en betydelig miljøprofil for Øverland Miljøtun og derfor ble det besluttet å satse på: Flis. Biofyringsolje som energiressurser. Både pellets, elektrisitet og gass ble vurdert som alternative spisslaster, men valget falt som nevnt på flis og biofyringsolje. Man har valgt å satse på 3 innendørstanker for biofyringsolje, nettopp for å ivareta kuldeegenskaper og holdbarhet. Dette valget har sikret miljøprofilen ved bruk av CO2-nøytrale energiressurser, som derfor ikke påvirker landets samlede CO2-utslipp. Man har nå inngått en avtale med Fanebust Maskin i Vestfold om levering av flis i kommende fyringssesong. Det er foreløpig ikke inngått noen leveringsavtale for biofyringsolje. Man vil etter hvert satse på leveringsavtaler for flis og biofyringsolje av 1-3 års varighet. Varmt vann sirkulerer fra varmesentral til en varmeveksler, som er installert i hver boenhet, hos hver kunde. Her måles også forbruket av varmtvann hos hver enkelt kunde. Hele varmesentralen har totalt kostet ca. kr 9 mill. å installere, som inkluderer kjeler, tanker, samt alt øvrig utstyr, bygg, tomt, arbeid, prosjektering og byggeledelse. Beboerne betaler en energipris for varmt vann til oppvarming og tappevann på ca. 90 øre/kwh ekskl. mva., som tilsvarer ca. 112,5 øre/kwh inkl. mva. I denne energiprisen ligger hele investeringen, så man kan trygt si at ØVERLAND MILJØTUN ER ET FREM- TIDSRETTET MILJØPROSJEKT TIL DET BESTE FOR ØKONOMI OG REDUSERTE CO2-UTSLIPP! Det er varaordfører i Bærum Kommune, Ole Kristian Udnes, som foretar den første fyllingen av flis i flislageret. Bioen as Bioenergi til Øverland Miljøtun Øverland Gård Bærum kommune Offisiell åpning av energianlegget Gamle Ringeriksvei 123, 1356 Bekkestua 7. mars 2013, Oplandske Bioenergi AS brenner for miljøet! Lysark 1

3 DET BLIR INTET FORBUD MOT OLJEFYRING FRA 2020 BIOFYRINGSOLJE KAN BENYTTES I ALLE OLJEKJELER Gjennom hele 2013, faktisk helt siden Klimaforliket ble inngått på Stortinget i juni 2012, har det versert mye uriktig informasjon om bruk av oljekjeler etter Vedtaket om Klimaforliket sier følgende om dette temaet: «Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Forbudet og utfasingen må utformes med nødvendige unntak og slik at forsyningssikkerheten ivaretas. Unntakene utredes nærmere før forbudet endelig vedtas». I de 2 siste setningene står det klart at unntak skal utredes. Det står for øvrig intet om at det blir forbudt å benytte oljekjel eller at oljekjelen skal fjernes. Konklusjoner er at: DET BLIR INTET FORBUD MOT OLJEFYRING FRA 2020 HVERKEN I PRIVATE HUSHOLDNINGER ELLER SOM SPISSLAST I STØRRE BYGG - ALLE OLJEKJELER KAN BEHOLDES En enkel løsning med lav investering er å gå over til biofyringsolje, for alle som må slutte med fossil fyringsolje innen Men hva er Biofyringsolje? Biofyringsolje består av: Biooljer (plante og animalsk). Biprodukter fra næringsmiddelindustri (restauranter, fiskeforedling, slakterier mm). Biofyringsolje er sertifisert i.h.t. EN En standard godkjent av alle leverandører av oljebrennere. Denne standarden regulerer biofyringsolje m.h.t.: Varmeinnhold. Egenvekt. Viskositet. Syretall. Holdbarhet. Biofyringsolje kan erstatte fossil fyringsolje i alle oljekjelanlegg. Biofyringsolje (100 % bio) er en 100 % fornybar energiressurs. Biofyringsolje tilfredsstiller «Bærekraftsdirektivet» i EU. Produksjon av biofyringsolje går derfor ikke ut over matproduksjon. All biofyringsolje skal kunne spores til sin opprinnelse, både geografisk og fra hvilke produktkomponenter, som inngår i produktet. Det er rikelig med tilgang på biofyringsolje i Europa, slik at alt forbruk av fossil fyringsolje kan erstattes med biofyringsolje. Bruk av biofyringsolje er tuftet på velkjent og velprøvet teknologi. Dette fungerer. Biofyringsolje er en meget konkurransedyktig energiressurs for oppvarming av nye boliger og yrkesbygg etter Biofyringsolje har meget lav konverteringskostnad ved overgang fra fossil olje til biofyringsolje i en eksisterende oljekjel. Biofyringsolje er «redningen» for alle ca aktive oljekjeler i Norge pr (ca villakjeler og ca større kjeler). Det er 4 spesialistselskap som leverer biofyringsolje i Norge pr (Biol AS, Bio8 AS, Eco-1 Bioenergi AS og MBP Trading SA Norway). I tillegg leverer alle de 4 oljeselskapene i Norge (Esso Energi AS, AS Norske Shell, Statoil Fuel & Retail AS og Uno-X Energi AS) biofyringsoljer. Har du et oljefyrt varmeanlegg, oppnår du fremtidens energiløsning ved å erstatte fossil fyringsolje med biofyringsolje. Det er ikke nødvendig å demontere oljekjelen. Se også 3

4 ENERGIPRISER - PELLETS ER BETYDELIG BILLIGERE ENN FOSSILE BRENSLER OG ELEKTRISITET PR. OKTOBER 2013 Norsk Varmeteknisk Forening fortsetter å samle energipriser å regne om til øre pr. kwh for alle energibærere slik at våre medlemmer og leserne av Fyrtøyet kan sammenligne energipriser til oppvarming. For å regne om en energipris fra øre/liter eller øre/kg benyttes følgende formel: Følgende faste verdier kan benyttes: Varmeinnhold Egenvekt Virkningsgrad Fyringsolje 11,9 kwh/kg 0,845 kg/liter 90 % Biofyringsolje 11,5 kwh/kg 0,870 kg/liter 90 % Parafin 12,0 kwh/kg 0,803 kg/liter 75 % Gass (propan) 12,9 kwh/kg 0,508 kg/liter 93 % Trepellets 4,8 kwh/kg 0,650 kg/liter 87 % (kjel) og 92 % (kamin) Pr. oktober 2013 gjelder følgende energipriser inkl. mva. for privatkunder i Osloområdet: Øre/liter og øre/kg inkl. mva. Øre/kWh inkl. mva. Trepellets 264 (bulk, ca. 6 tonn) 63,2 (bulk) Trepellets 282 (småsekk, 1 pall) 63,9 (småsekk) Fjernvarme 71,1 (enebolig, V3 pr. september 2013) Elektrisitet Gass (propan) (ca kg) 88,3 Fyringsolje (fossil) 935 (ca liter) 100,6 Biofyringsolje 862 (ca liter) 100,5 82,0 (44,4 elpris + 37,6 nettleie) Øre/kg Varmeinnhold x Virkningsgrad Som det fremgår av ovenstående tallmateriale, er pellets den desidert billigste energibæreren til privatkunder i Osloområdet pr. oktober 2013 med en pris på ca. 63 øre/kwh. For en pelletskjel utgjør energiprisen 63,2 øre/kwh, som er 37,4 øre/kwh billigere enn fyringsolje (fossil), 25,1 øre/kwh billigere enn gass og 18,8 øre/kwh billigere enn elektrisitet. Energiprisen for fossil fyringsolje og biofyringsolje er lik, hhv. 100,6 og 100,5 øre/kwh. Varmepumper væske/vann med en COP (varmefaktor) på 2,5 har en energipris pr. oktober 2013 på 32,8 øre/kwh inkl. mva., som er 30,4 øre/kwh lavere enn prisen på pellets levert i bulk. Tilsvarende utgjorde energiprisen for varmepumper i januar ,6 øre/kwh, 31,7 øre/ kwh i desember 2011, 35,4 øre/kwh i juli 2012, 29,0 øre/kwh i oktober 2012, 33,3øre/kWh pr. desember 2012, 29,8 øre/kwh pr. mars 2013 og 30,8 øre/kwh pr. juni Dette er ytterligere argumenter, som underbygger den tendensen vi ser i markedet: Mer fokus på fornybare energiressurser, som varmepumper, pelletskjeler, solfangere og fjernvarme. Fyringsparafin (ca liter) 143,9 Kilder: Pemco Trepellets AS (trepellets), Flogas Norge AS (gass-propan), Hafslund AS (Fjernvarme og nettleie for elektrisitet i Oslo), Gudbrandsdal Energi AS (elektrisitet variabel kraftpris), Eco-1 Bioenergi AS (biofyringsolje) og Oslo Varmeservice AS (fossil fyringsolje og fossil parafin). 4

5 NY REGJERING KLIMAFORLIKET OG MILJØTILTAK Mandag 30. september 2013 så avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om satsingsområder for Norges kommende regjering dagens lys. I denne avtalen er miljøtiltak for oppvarmingsmarkedene nevnt. Følgende temaer, som omhandler oppvarming av boliger og yrkesbygg, er nevnt i avtalen: «Mer utbygging av fornybar energi og forsterke Klimaforliket». Frp var ikke med på Klimaforliket fra juni 2012, men de var enige i innholdet den gang. Nå slås det fast at Klimaforliket skal settes ut i livet, muligens med nye og strengere føringer. «Innføre skattefradrag for ENØK-tiltak i hjemmet (energiøkonomisering)». Dette er et viktig tiltak, som kan sette fart i overgangen til mer bruk av fornybare energiressurser. «Kampen mot svart arbeid skal forsterkes ved at man utreder muligheten for ROT-fradrag (rehabilitering, ombygging og tilbygg) i skatten». Dette innebærer at man kanskje kan skrive av oppussingen av hjemmet på selvangivelsen om noen år, som også vil virke positivt for overgang til fornybare energiressurser. Dette er interessante tiltak, som den nye regjeringen er enige om på satse på. Dette vil utvilsomt sette fart i utviklingen mot mer bruk av fornybare energiressurser. TEK 15 Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) inviterte til et møte om den nye TEK 29.august Konsulentfirmaet Rambøll AS hadde utarbeidet en rapport på 150 sider om «Energiregler 2015 Forslag til endringer i TEK for nybygg». 154 personer hadde meldt seg på, et tydelig bevis på at interessen er stor for TEK 15. Alle som ønsket det, hadde mulighet til å kommentere rapporten til Rambøll AS, med et innlegg på maks. 8 minutter. Norsk Varmeteknisk Forening hadde mottatt Rambølls rapport i god tid før møtet. Vår umiddelbare reaksjon var at rapporten ikke inneholdt et eneste ord om biofyringsolje. Fornybare energiressurser, som varmepumper, luft/vann og væske/vann, og bioenergi, pellets flis og ved, var behørig omtalt, mens biofyringsolje var totalt utelatt. Derfor valgte vi å fokusere på biofyringsolje som et aktuelt alternativ blant de fornybare energiressursene i vårt innlegg på 8 minutter. Vårt fromme ønske til DiBK var at «Biofyringsolje må med i TEK 15 på lik linje med øvrige fornybare energiressurser». De aller fleste av de 34 innleggene på møtet var holdt av personer fra arkitektfirmaer, rådgivende ingeniørfirmaer og leverandører av elektrisitet. Det var ytterst få fra rørbransjen, som hadde forberedt innlegg. Rapporten til Rambøll AS, som var «tung lesning», inneholder imidlertid mye positivt, som blant annet følgende: Klimaforliket er som en ruvende forutsetning for hele TEK 15. Inneklimaet i alle bygg skal ivaretas. Det skal også fokuseres på tekniske anlegg (varmesentraler), ikke bare på bygningskroppen. Beregningspunktet for energi endres til «levert energi». Dette vil virke som et incentiv for mer effektive varmesentraler, som vil konkurrere med bygningstekniske tiltak. Det foreslås også å innføre korreksjonsfaktorer for ulike energiressurser. Det viktigste er imidlertid å fokusere på levering av bygg med lavt energibehov og effektive varmesentraler basert på fornybare energiressurser. Det blir stadig viktigere med krav til effektive ventilasjonsanlegg, samt styring av ventilasjon og belysning. Preferering av fjernvarme. Dette bør man imidlertid vurdere noe mer kritisk. Møtet 29. august var utrolig vellykket, og i Norsk Varmeteknisk Forening er vi meget spent på fortsettelsen. NY VEILEDER OM NYE KRAV TIL BIODRIVSTOFF OG FLYTENDE BIOBRENSEL (BIOFYRINGSOLJE) FOR Å SIKRE BÆREKRAFT Norsk Varmeteknisk Forening gav 28. februar 2013 en høringskommentarer til «Klima- og Forurensningsdirektoratet (klif)» sitt forslag til «Krav til biodrivstoff og flytende biobrensel». Klif har på bakgrunn av sitt forslag og mottatte høringskommentarer utarbeidet en «Veileder om nye krav til biodrivstoff og flytende biobrensel». Nye krav om bærekraft til produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensel trer i kraft 1. januar Miljødirektoratet har utarbeidet et rapporteringsskjema, som i første omgang skal brukes av de virksomheter, som omsetter biodrivstoff og flytende biobrensel, samt en veileder for dette. De nye kravene er en del av EUs fornybardirektiv og skal fremme bærekraftig produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensel (biofyringsolje), samt sikre at 5

6 produksjonen og bruken gir reduksjon i klimagassutslipp. De nye reglene er vedtatt av Miljøverndepartementet og er tatt inn i produktforskriften. Flytende biofyringsolje (biobrensel) skal være produsert av råstoffer, som er dyrket i et område, som ikke er viktig for naturmangfold eller på jordareal med høyt karboninnhold, som eksempelvis på våtmark. Flytende biobrensel skal være dokumenterbar bæredyktig for å kunne regnes som «ikke-co2 kvotepliktig brensel». Alle leverandører av biofyringsolje skal ha rutiner for å kunne dokumentere at råvarene til sine produkter er basert på kjent opprinnelse og at denne opprinnelsen er oppført i rapporteringen i skjemaet, som skal oversendes til Klif. De norske leverandørene har egne rutiner for dokumentasjon av alle disse registreringer. Disse registreringene er tuftet på en ISCC sertifisering for sikring og dokumentasjon av bærekraft. Det kan derfor trygt kjøpes biofyringsolje fra norske leverandører i visshet om at disse produktene godkjennes som CO2-kvotefritt brensel. Leverandørene utsteder et «Proof of Sustainability», som oversendes til kjøperne i forbindelse med sluttleveransene i henhold til leveringskontrakten. Norsk Varmeteknisk Forening hilser den nye veilederen velkommen. Den sikrer at biofyringsolje til enhver tid er bærekraftig, som er til det beste for en kostnadseffektiv konvertering av oljekjeler fra fossil fyringsolje til biofyringsolje. REDUSER OPPVARMINGSKOSTNADENE NÅR KULDA KOMMER De fleste norske hjem blir varmet opp ved bruk av elektriske panelovner, faktisk har så mye som 85 % av norske boliger elektrisitet som hovedoppvarming. I en norsk gjennomsnittshusstand går ca. 2/3 av strømforbruket til oppvarming (SINTEF). Men strømprisene går vanligvis opp når temperaturen synker og vi trenger strømmen som mest. Det er imidlertid flere muligheter til å krympe strømregningen: Det viktigste er å sikre at boligen trenger mindre oppvarming. Dette kan skje ved etterisolering med god vindtetting og nye vinduer. Bytter man ut gamle panelovner med vannbåren varme og varmepumpe eller biokjel som ny energiressurs, blir strømregningen mindre. Men dette innebærer en betydelig investering, som bør ses i sammenheng med varmebehovet. Et viktig alternativ er å satse på punktoppvarming, som eksempelvis vedovn, pelletskamin og/eller luft/luft varmepumpe. Gratis ved vil alltid være billigst, men kjøper man ved på bensinstasjoner eller byggevarehus, vil nok elektrisitet være billigere for de fleste. En luft/ luft varmepumpe, som henter varmeenergien fra uteluften og avgir varmen i romluften, vil nok være billigst for de fleste når man tar med investeringen. Den som vil redusere en allerede beskjeden strømregning, kan heller vurdere et varmestyringsanlegg for de elektriske panelovnene. De fleste eksperter mener at det er lite som tyder på at norske strømpriser vil øke veldig mye frem mot Til tross for støtteordninger ved å gå over til fornybare energiressurser, er det som regel billigere å investere i elektrisk oppvarming. Til tross for dette viser en undersøkelse fra Enova at hver tredje boligkjøper er villig til å betale mer for en bolig med bedre energikarakter. Går en boligs enerrgimerke fra «rød G» til «grønn B», kan det gi utslag i prisen på boligen ved et salg. Dette er jo positive signaler for en betydelig overgang til fornybare energiressurser til tross for rimelig elektrisitet i de kommende 5-10 årene. PRODUKSJON AV ELEKTRISITET I TYSKLAND I Tyskland har man i 2011 innført «Energiewende», som er betegnelsen på overgang til mer fornybare energiressurser i sin produksjon av elektrisitet. Det var etter den dramatiske kjernekraftulykken i Fukushima i Japan etter tsunamien i 2011, at forbundskansler Angela Merkel besluttet å erstatte kjernekraft med fornybar energi (vind, sol og biomasse). I 2012 kom tysk elektrisitetsproduksjon fra følgende energiressurser: 45 % Kull (steinkull og brunkull). Økende. 6 % Fyringsolje (fossil). Minkende. 11 % Gass (fossil). Minkende. 16 % Kjernekraft. Minkende. 22 % Fornybar (vind, sol og bio). Økende. 100 % Sum Målet er at innen 2050 skal 80 % av elektrisiteten i Tyskland komme fra fornybar energi. I løpet av 35 år skal all elektrisitet basert på kull, fossil fyringsolje/gass, samt kjernekraft erstattes av vindmøller, solenergi og biomasse. Angela Merkel stengte 7 kjernekraftverk etter Fukushima-katastrofen, og de resterende skal alle være stengt innen De tyske gasskraftverkene 6

7 sliter for tiden, de blir utkonkurrert av subsidiert fornybar energi på den ene siden og billig kullkraft på den andre. Tyske forbrukere betaler en egen EEG-avgift på 5 cent/ kwh, som tilsvarer ca. 40 øre/kwh, som skal finansiere utbyggingen av fornybare energikilder. Disse utbyggerne er garantert en fast pris for levert elektrisitet, uavhengig av om markedsprisen er betydelig lavere. Dette «systemet» medfører at tyske forbrukere må betale mer for elektrisitet, selv om prisene på strømbørsene faller betydelig. Tyskland har en av de høyeste strømprisene i Europa, i 2012 betalte tyskerne i gjennomsnitt 26,8 cent/kwh, som tilsvarer 214 øre/kwh, inkl. merverdiavgift. Tyskere flest er villig til å betale for å få renere elektrisitet, og de er tilhengere av «Energiewende». Men stadig flere tyskere er av den oppfatning at prisen for denne satsingen er blitt for drøy. I 2012 satset Tyskland 19,5 mrd. Euro, tilsvarende ca. kr 156 mrd., på sin fornybarsatsing. Verden ser på det som skjer i Tyskland. Dersom man lykkes, vil dette være en skikkelig gulrot for Kina, India og andre stormakter til å gjøre det samme. For det er Kina og India med flere som sitter på løsningen av verdens CO2-problemer. Og med kraftoverskudd i Norge har vi mulighet til å hjelpe Tyskland med sitt Energiewende med eksport av fornybar vannkraft. VARMLUFTSAGGREGAT FRA DANTHERM AS PRESENTASJON AV NYTT PRODUKT «DAH VARMLUFTSAGGREGATER» 26. SEPTEMBER I TØNSBERG Dantherm AS på Nøtterøy utenfor Tønsberg har i mer enn 50 år vært den ledende leverandøren av varmluftsaggregater i Norge. Luftoppvarming er en ideell varmekilde i mange sammenhenger, og Dantherm har levert varmluftsaggregater til alle aktuelle bransjer, som verksteder, industrilokaler, idrettshaller, korntørking, gartnerier produksjonslokaler, lagerhaller, bilbransjen, skipsverft og lager. Totalt er det ca varmluftsaggregater, som er i virksomhet i Norge i dag, og de fleste av dem er levert av Dantherm AS. Varmluftsaggregater har mange fordeler sammenlignet med øvrige oppvarmingssystemer: Stor effekt gir rask og meget effektiv oppvarming. En termostat holder temperaturen på ønsket nivå. Ofte benyttes et ukeprogram med nattsenking. Virkningsgraden er høy, over 90 %. Meget enkel installasjon. Anlegget er klart for å settes i drift så snart det elektriske, olje- eller gasstilførsel og skorstein er montert. Bygningsmessige inngrep er minimale og fyrrom kan i de fleste tilfeller unngås. Fleksibel oppvarming. Aggregatene kan leveres med brennere både for fyringsolje, gass og biofyringsolje. Ideell oppvarmingsform i kombinasjon med øvrige varmekilder, som bl. a. varmepumper. Varmeveksler i rustfritt rør. Røykavgang topp og bak. mange størrelser, 7 forskjellige modeller fra 29 kw til 232 kw, både i stående og liggende posisjoner. Med et bredt tilbehørsprogram kan DAH Varmluftsanlegg tilpasses de aller fleste behov. Ved behov kan varmluft tilføres ved hjelp av kanaler. DAH-aggregatene kan utstyres med friskluft- og omluftsspjeld, slik at også ventilasjonsluft kan tilføres lokalet. Om sommeren kan aggregatet lufte ut overskuddsvarmen. Torsdag 26. september 2013 hadde Dantherm AS invitert varmebransjen til introduksjon av den nye serien DAH Varmluftsaggregater. Fyringsteknikere fra flere steder i Norge var til stede for å få informasjon om de nye produktene. Fyrtøyet gratulerer Dantherm AS med en ny produktserie for det norske oppvarmingsmarkedet. DAH Varmluftsaggregater leveres i 7

8 VV PARTS AS KJØRER KURS OM GAMLE OLJEKJELER VV Parts AS har i oktober 2013 kjørt 4 kurs, siste kursdag er onsdag 23. oktober 2013, med temaet: DU MÅ IKKE KASTE UT OLJEFYREN. Kurset omhandler: Utskifting, konvertering eller utfasing. Hvordan behandle forespørsel. Befaring. Beregning av varmebehov. Velge riktig systemløsning. Fancoils/viftekonvektorer. Utarbeiding av tilbud. Installasjon. Oppstart. Overlevering. Det er viktig at leverandørene gir alle kunder med oljekjel objektiv informasjon og legger frem de forskjellige alternativene, som eksisterer ved et eventuelt forbud mot oljefyring i Som VV Parts AS fokuserer på, er det desidert mest kostnadseffektive alternativet å beholde oljekjelen og å fortsette med biofyringsolje. Kurset, som varer en hel dag, gjennomføres hos VV Parts AS i Dilling rett sør for Moss. Interesserte kan ta kontakt med Bjørn Christian Jordfald i VV Parts AS på tlf: VVS-DAGENE OKTOBER 2014 på NORGES VAREMESSE PÅ LILLESTRØM VVS-Dagene i oktober 2014 er viktigere enn noen sinne. Like før TEK 15 skal offentliggjøres arrangeres VVS-Dagene 2014 på Lillestrøm. Spesielt på denne bakgrunn er det spesielt viktig å møte hele VVS-bransjen under hovedtemaet «VVS I FREMTIDENS BYGG» Det blir fokus på hvilke produkter og løsninger VVS-bransjen skal levere i fremtidens bygg. Hvordan blir rammevilkårene i fremtiden og hva vil TEK 15 og TEK 20 innebære for VVS-bransjen? VVS-Dagene er et veletablert og viktig arrangement i Skandinavia, med mange interaktive kontaktflater. I forbindelse med messen arrangeres det konferanser og seminarer, som tar for seg bransjens rolle i et miljø- og samfunnsperspektiv, samt hvilke nye muligheter og utfordringer, som ligger i klimaforliket med endrede rammebetingelser for hele bransjen. «VVS I FREMTIDENS BYGG» peker på den viktige rollen VVS-bransjen spiller for å løse morgendagens miljø- og energiutfordringer. Konseptet peker også på fremtidens krav til komfort, design og velfungerende yrkesbygg og boliger. Det er mange grunner til hvorfor man bør være utstiller på VVS-Dagene 2014: Møt alle de viktige aktørene i bransjen. Vedlikehold og plei eksisterende forretningsforbindelser og knytt nye. Markedsfør produkter og tjenester konsentrert og kostnadseffektivt. Bygg nettverk i formelt og uformelt samvær med kolleger. Få innsikt i ny miljøteknologi og nye krav som stilles til bransjen. Ikke minst, kombiner nytte med opplevelser, aktiviteter og hyggelig samvær. De besøkende på VVS-Dagene er VVS-konsulenter, rørleggere, ventilasjonsentreprenører, kuldeentreprenører, varmeinstallatører, el. installatører, kobber- og blikkenslagere, arkitekter, byggherrer, ferdighusprodusenter, byggentreprenører, byggmestere, byggeiere, eiendomsforvaltere og teknisk personell i offentlige etater eller boligselskaper. Under VVS-Dagene 2012 hadde vi følgende nøkkeltall: Netto utstillingsareal: m2 Antall utstillere: 212 Antall besøkende: Antall seminardeltakere: 460 Målsetningen for antall besøkende i 2014 er mer enn besøkende, som innebærer en økning på ca. 15 % sammenlignet med Vi anbefaler alle medlemmene i Norsk Varmeteknisk Forening å bestille stand på VVS-Dagene i oktober 2014 på Norges Varemesse på Lillestrøm. Ved å bestille tidlig oppnår du best mulighet til å velge standplass. For påmelding eller mer info om VVS-Dagene 2014, kontakt Skarland Press AS ved Vigdis Thoresen på: E-post: eller tlf: / SETT AV DAGENE OKTOBER 2014 I ALMANAKKEN! BESTILL STAND PÅ VVS-DAGENE NÅ! 8

9 FÆRRE YRKESBYGGEIERE ENERGIMERKER SINE BYGG Det ble utstedt flest energiattester for boliger i april og mai 2013 med en topp i mai på energiattester. For yrkesbygg er det derimot en nedgang i antall utstedte energiattester sammenlignet med i fjor, Prosjektleder for Energimerkeordningen i NVE, Olav Karstad Isachsen, meddeler at «denne toppen hovedsakelig skyldes at mange ønsket å gjennomføre energimerkingen før 1. juli, da de varslede endringene i energikarakterskalaen trådte i kraft». Dette viser NVEs statistikk for energimerking av boliger og yrkesbygg frem til september i år. Oppgangen i antall energimerkinger av boliger i april og mai etterfølges av nesten en halvering for sommermåneden juli, for deretter å ta seg opp igjen i august til samme nivå ( energiattester). Yrkesbyggeiere var mest aktive med å energimerke byggene sine i januar og februar Da ble det gjennomsnittlig utstedt 326 energiattester pr. måned. Deretter fulgte en topp i juni med 531 utstedte energiattester. «Sammenlignet med samme periode i fjor (2012) har det vært en nedgang i antall utstedte energiattester for yrkesbygg, så vi er på ingen måte fornøyd med utviklingen», sier Karstad Isachsen. Han understreker at det er obligatorisk å energimerke yrkesbygg ved salg eller utleie, og alle yrkesbygg større enn m2 skal ha en gyldig energiattest. I tillegg er det pliktig å gjennomføre energivurdering av tekniske anlegg, bl. a. ventilasjonsanlegg og kjelanlegg». «Sett i lys at Energimerkeordningen har eksistert siden 2010 forutsetter vi nå at alle er kjent med den. Vi fortsetter å bygge opp kontroll med at reglene etterleves», sier Karstad Isachsen. MANGE MEDLEMMER DELTAR PÅ VÅRE MÅNEDLIGE MØTER Aldri tidligere har vi hatt så mange deltakere på våre faglige ettermiddagsmøter. Vi har riktignok anstrengt oss for å tilby våre medlemmer et interessant faglig tilbud og vi er jo kommet opp i en anselig medlemsmasse på over 360 medlemsbedrifter. Hittil i år har vi gjennomført 10 medlemsmøter, som bare viser at vi klarer vårt mål om et faglig medlemsmøte i måneden, 12 møter i året. Følgende møter er gjennomført hittil i 2013: 15. Januar Miljøhuset GK. 33 deltakere 24. januar Oslo oljefri innen «14. februar Vannkvalitet og vannrensing. 21 «7. mars Bruk av energigasser. 38 «17. april Varmepumper. 43 «29. april Fremtiden for oppvarmingsmarkedene. 28 «22. august Utviklingstendenser i varmemarkedet. 42 «5. september Innregulering av varmeanlegg og krav til vannkvalitet. 35 «19. september Biofyringsolje kan redde boliger med oljekjel. 66 «2. oktober Erfaring fra varmepumper i boliger. Utførte tester. 38 «Totalt har 394 personer deltatt på våre 10 medlemsmøter så langt i i tillegg gjenstår 2 møter, et om varmepumper 13. november og «Siste nytt fra TEK15» 4. desember. Vi er meget godt fornøyd med utviklingen. «MONSTRA COVEGNO EXPO COMFORT» I MILANO MARS 2014 Neste års viktigste VVS-messe, ved siden av VVS-Dagene på Lillestrøm selvfølgelig, finner sted i Milano i tiden onsdag 19. lørdag 22. mars, 3 uker før påske. Styret i Norsk Varmeteknisk Forening har som tidligere år planlagt en fellestur for de av våre medlemmer, som ønsker å holde seg oppdatert om «det siste nye» innen vannbåren varme, varmesentraler og fornybare energiressurser. Vi kommer til å tilby en «pakke», bestående av fly Oslo/Rygge/Torp-Bergamo og hotell i Milano. Dere kan allerede nå melde interesse for å være med til Milano til sekretariatet, e-post: eller tlf:

10 Nytt fra EO-ordningen NÅ ER VI 174 AKTIVE EO-GODKJENTE FYRINGSTEKNIKERE Høsten 1995 ble det første kurset for å utdanne EO-godkjente fyringsteknikere arrangert. Det fant sted hos Fremo AS i Stavern. Det var Tore Fjell i Norsk Varmeteknisk Forening, som tok initiativet til å få etablert en tilsvarende ordning, som i Danmark, der alle, som installerer og har service og vedlikehold på oljekjeler har et gyldig EO-sertifikat. Etter å ha studert ordningen i Danmark ble det komponert et EO-kurs i Norge for å få utdannet EO-GODKJENTE FYRINGSTEKNIKERE Kurset har hatt en kontinuerlig fornying siden starten i 1995, og det inneholder både en teoretisk og en praktisk del. Kurset varer i 5 dager og avsluttes med en teoretisk og praktisk eksamen. De som har bestått eksamen og samtidig kan dokumentere at man har 2 års erfaring med kjeler/brennere, får tildelt et EO-Sertifikat med bilde med 5 års varighet. EO-kurset består nå av følgende temaer: Forskrifter om vurdering av kjelanlegg. Forbrenning og miljø. Virkningsgrader. Røkgassanalyser. Automatikk og regulering fyringsautomat. Systemkopling fra oljetank til skorstein: Oljetank. Oljebrenner. Kjeltyper. Skorstein. Energipriser og energibehov. Valg av energibærer. Oppvarmingssystemer: Koplinger og innregulering. Styringssystemer. Energifleksible anlegg. Isolasjon og tiltak. Tilstandsvurdering sjekkpunkter. Feilsøkingsprosedyrer. Feilsøking og røkgassanalyse praktiske øvinger. Siden 1995 har kursene stort sett blitt arrangert hvert år, hos Fremo AS, på forskningssenteret på Notodden, hos ctc Ferrofil AS på Årnes og i de siste 5 årene på Sogn Videregående Skole i Oslo. De første årene sto Tore Fjell og Halvor Braathen for undervisningen. Etter hvert kom Arne Palm med, og de siste årene har han vært ansvarlig for kurset, og sammen med Halvor Braathen stått for undervisningen. Ca. 450 fyringsteknikere har deltatt på kurset og bestått eksamen siden starten i Mange av disse er har blitt pensjonert eller har gått over i annen virksomhet, slik at vi i dag har vi registrert 174 aktive EO-godkjente fyringsteknikere. Fylke Antall firmaer Antall EO-fyringsteknikere Østfold Akershus Oslo 7 16 Hedmark 7 11 Oppland 6 7 Buskerud 8 14 Vestfold 8 13 Telemark 3 3 Aust-Agder 2 2 Vest-Agder 6 8 Rogaland 6 7 Hordaland 8 10 Sogn og Fjordane 6 6 Møre og Romsdal 5 5 Sør-Trøndelag 5 7 Nord-Trøndelag 5 10 Nordland 9 11 Troms 3 4 Finnmark 5 6 Sum

11 Fullstendige oversikter over alle de 124 virksomhetene med EO-godkjente fyringsteknikere og alle de 174 aktive EOgodkjente fyringsteknikerne er sortert fylkesvis på: (Om EO-Ordningen) (Om EO-Ordningen) Eventuelle oppdateringer bes sendt sekretariatet (e-post: eller tlf: ), slik at disse oversiktene kan være så korrekte som mulig. Det siste EO-kurset ble arrangert i uke (3. 7. juni) på Sogn Videregående Skole i Oslo, og det neste finner sted i løpet av mai-juni 2014, sannsynligvis på Kuben i Oslo. SAMLING FOR EO-GODKJENTE FYRINGSTEKNIKERE PRESENTASJON AV SERVICEPORTALEN MØTE HOS LÆRUM VANN OG VARME AS TIRSDAG 5. NOVEMBER 2013 Vi inviterer alle våre EO-godkjente fyringsteknikere til en samling hos Lærum Vann og Varme AS i Oslo tirsdag 5. november 2013 der en presentasjon av EO-Ordningens Serviceportal blir hovedtemaet. Vi starter kl med litt å spise og regner med å avslutte kl Lærum Vann og Varme AS holder til i Haslevangen 45 B, 0579 Oslo. Programmet har kun to poster: Hva er status for energivurderingen. Innføring i bruk av serviceportalen. Det oppfordres til at dere tar med PC eller lesebrett med tilgang til internett slik at dere kan prøve dere litt på egenhånd. Serviceportalen er nå ferdig utviklet i versjon 1.0, og den er klar til å bli tatt i bruk. Serviceportalen er utviklet av Mentor Energi AS, ved Arne Palm, som dere alle kjenner godt. Fordelen med å bruke denne web-baserte Serviceportalen er at rapporteringen blir enkel, og ved energivurdering blir alle de vanskelige beregningene utført automatisk på basis av målte og registrerte data. Når dere tar energivurderinger, kan anleggseier logge seg inn å fylle ut alle de data han sitter på og som dere kan kontrollere og supplere, når dere står i fyrrommet. Ved normale servicer vil dere få opp data fra siste service, slik at dere kan se hva som ble utført sist. Serviceportalen vil også gi melding om når det er tid for ny service eller energivurdering systemet holder rett og slett orden på data og forenkler arbeidet med rapportering og beregninger av driftsvirkningsgrader og økonomien i foreslåtte tiltak. Det koster ikke noe å delta på dette informasjonsmøtet, det er ingen deltakeravgift. Påmelding skjer til sekretariatet, e-post: og tlf: (merk at jeg er på ferie i perioden oktober). Så møt opp hos Lærum Vann og Varme AS i Haslevangen 45 B, 0579 Oslo tirsdag 5. november 2013 kl 12:00-16:00. EnergiVurdering av VarmeAnlegg er klar til bruk Som kjent er det lovpålagt i henhold til energiloven å gjennomføre regelmessig energivurdering av varmesentraler som benytter fossil olje eller gass. Dette gjelder for alle bygg der det er installert kjeler med en nominell effekt over 20 kw og som bruker fossilt brennstoff. Medlemmene av EO-ordningen med gyldig sertifikat oppfyller kompetansekravene i forskriften og er i stand til å utføre energivurderinger av varmesentraler. Det anbefales at dette tilbys sammen med ordinær service. Nå har dere også arbeidsverktøyet tilgjengelig. Mange EO-teknikere har uttrykt at de mener det er vanskelig og arbeidskrevende å utføre denne vurderingen samtidig som det er laber interesse blant kundene. Den labre interessen skyldes dels at kjennskapen til forskriften er lav og myndighetene ikke har vært klare på at energivurderingen av tekniske anlegg må gjennomføres. Myndighetene vil starte opp med tilsyn i 2014 og da får vi håpe at de også benytter de sanksjonene de har til rådighet for å få opp interessen. Energivurderingen skal være periodisk og det er meget kostnadseffektivt dersom den gjennomføres samtidig med den vanlige EO-servicen på anlegget. Energivurderingen skal resultere i en rapport over varmesentralens tilstand og hvilke konkrete muligheter det er for å redusere kostnadene til varmeproduksjon i bygget. Denne rapporten skal lastes opp i NVE sin database via Altinn. 11

12 Samtidig skal Evva lette EO-ordningens behov for den daglige kommunikasjon med medlemmene for å spre nyheter innen lovverket og teknikk et Energiforum tilpasset vårt behov. Databasen skal også kvalitetssikre servicer og holde styr på sertifikater og kompetanse blant medlemmene. En viktig del av dette vil være at alle medlemmene vil kunne registrere seg i databasen med hva de jobber med i hvilket område. Det vil da være enkelt for andre brukere å finne fram til de aktuelle firma i området. Både for aktuelle kunder og samarbeidspartnere Det er i regi av EO-ordningen utarbeidet et dataverktøy for å lette arbeidet med energivurdering av kjeler og varmeanlegg. I dette systemet kan nå alle parter involvert i energivurderingen jobbe på samme database. Det vil si at servicetekniker legger inn målinger og analyser samt forslag til forbedringer med et kostnadsoverslag, anleggseier legger inn sine byggtekniske og historiske data samt dokumentasjonskontroll. Programmet vil gjøre nødvendige beregninger på basis av disse data. Da flere av dataene som trengs for å beregne f.eks. driftsvirkningsgraden i mange tilfeller er usikre trengs det ofte en kontroll og justering av inngangsparameterne. Dette kan servicetekniker gjøre med litt erfaring eller så kan en annen kompetent person bistå. Evva vil i tillegg til den lovpålagte rapporten som skal legges inn i energimerkeordnings database, også gi kunden en økonomiberegning som viser lønnsomheten i de forbedrings tiltak som foreslås. Dette vil erfaringsmessig lette arbeidet med å få gjennomført tiltakene betraktelig. For å utføre en energivurdering trengs det en del data i tillegg til det som innhentes i forbindelse med en EO-service. Disse data er det anleggseier som er ansvarlig for at forefinnes. Servicemann skal bare krysse av for om de er til stede i fyrhuset eller ikke. Første introduksjonskurs i bruk av Evva vil avholdes hos Lærum Vann og Varme AS i Oslo, tirsdag 5. november 2013 kl Ta med en PC eller nettbrett slik at du kan prøve deg fram litt på egen hånd. Alle EO-godkjente serviceteknikere er hjertelig velkommen. Samlingen begynner med lunsj. Påmelding til sekretariatet ved Rolf på mobil eller senest 29. november (Rolf er på ferie i perioden oktober). Vær rask det er begrenset med plasser. Første mann til mølla Det er ingen deltakeravgift på dette kurset. Kontakt Arne Palm på eller mobil for ytterligere opplysninger om Evva eller introduksjonskurset. 12

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Vi skiller mellom godkjenning av foretak og produkter.

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Vi skiller mellom godkjenning av foretak og produkter. UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening.

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening. Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 3 : 2011. Styret har hatt som mål å etablere et variert og godt miljø med god forankring

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 3 : 2011. Styret har hatt som mål å etablere et variert og godt miljø med god forankring Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19.

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19. STYRETS BERETNING FOR EO-ORDNINGEN FOR FORENINGSÅRET 2012 1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19. april

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening.

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening. Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8.

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8. STYRETS BERETNING FOR EO-ORDNINGEN FOR FORENINGSÅRET 2013 1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8. april 2013:

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2009

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2009 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I BYGG NYE FORSKRIFTER INNEN ENERGIDELEN TIL TEK 10

NYE ENERGIKRAV I BYGG NYE FORSKRIFTER INNEN ENERGIDELEN TIL TEK 10 UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 2 : 2015 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012 NVFS STYRE NVFs styre har i 2012 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013 NVFS STYRE NVFs styre har i 2012 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Inger-Lise M. Nøstvik, NP Fremo Stavern, 17. juni 2010 Bransjens holdning Bransjen erkjenner at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012 Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje

KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen OSLO 05112013 KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje Eco- 1 Bioenergi AS Holsetgata 22/ Tjuvholmen allé 3 2317 Hamar / 0252

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012 Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

FYRINGSOLJE/ BIOFYRINGSOLJE

FYRINGSOLJE/ BIOFYRINGSOLJE UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014 NVFS STYRE NVFs styre har i 2014 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

PASSIVHUS MILJØHUSET GK

PASSIVHUS MILJØHUSET GK UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Fra 1. november 2014 går Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Fra 1. november 2014 går Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart Gunnar Grevstad Sweco Norge AS Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk Forening Oljefri 24.09.2014 Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk forening Ideell organisasjon Arbeider spesielt med

Detaljer

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?

Detaljer

NYE ENERGIKRAV TIL BYGG HØRINGSNOTAT DATERT 16. FEBRUAR 2015 MED FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEK- NISK FORSKRIFT)

NYE ENERGIKRAV TIL BYGG HØRINGSNOTAT DATERT 16. FEBRUAR 2015 MED FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEK- NISK FORSKRIFT) UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2015 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 2 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

UNDERVISNINGSBYGG SATSER PÅ FORNYBAR ENERGI

UNDERVISNINGSBYGG SATSER PÅ FORNYBAR ENERGI UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS Konvertering fra olje til gass Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri Siv.ing. Mentor Energi AS 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Energimerking 13. April 2011

Energimerking 13. April 2011 Energimerking 13. April 2011 ET PROFILERT OG ATTRAKTIVT FAGMILJØ Tverrfaglig arkitekt- og rådgivningsselskap Ca. 630 ansatte - og i vekst Landsdekkende Internasjonale via Norplan Asplan Viak AS, Firmapresentasjon

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN Marius Holm Næringseiendom 2010 Bellonas 10 første år: ACTION SPEAKS LOUDER THAN WORDS Bellonas kontorer Murmansk Oslo St. Petersburg Brussel

Detaljer

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming KJØPSVEILEDER Hjelp til deg som skal kjøpe Pelletskamin 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming La oss hjelpe deg! Rådene i denne brosjyren er generelle.

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Forskriftsforslag 23.06.2009 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger - både Norge og EU På tross

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer