NYE ENERGIKRAV TIL BYGG HØRINGSNOTAT DATERT 16. FEBRUAR 2015 MED FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEK- NISK FORSKRIFT)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NYE ENERGIKRAV TIL BYGG HØRINGSNOTAT DATERT 16. FEBRUAR 2015 MED FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEK- NISK FORSKRIFT)"

Transkript

1 UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2015 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både teknikk, økonomi og miljø. Våre medlemmer er energileverandører, leverandører og installatører av kjeler- og kjelanlegg, automatikk og varmeteknisk utstyr samt service og entreprenørfirma med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. Foreningen fungerer som sekretariat for EO ordningen. NYE ENERGIKRAV TIL BYGG HØRINGSNOTAT DATERT 16. FEBRUAR 2015 MED FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEK- NISK FORSKRIFT) Daglig leder: Rolf Munk Blaker Tlf.nr.: E-post: rolf@nvf.no NVF s styre: Formann: Svein Marienborg Styremedlemmer: Morten Øren Christian Brennum Jan Skjønberg Geir Ingeborgrud Olaf Fossum Varamedlemmer: Tor Brønn Unni Ekren Anne-Britt Paar Medlemsblad Fyrtøyet: Redaktør: Rolf Munk Blaker Redaksjonskomité: Svein Marienborg Christian Brennum Grafisk design og ombrekking: Jentestreker AS Norsk Varmeteknisk Forening Kjølberggt. 31 A, Tøyen, 0653 Oslo. P.B Tøyen, 0608 Oslo. Tlf.nr: E-post: rolf@nvf.no Faks: Hjemmeside: FRISLIPP AV ELEKTRISITET TIL OPPVARMING DETTE KAN MEDFØRE STORE KONSEKVENSER FOR HELE VVS-BRANSJEN, BÅDE LEVERANDØRER, RÅDGI- VERE, ENTREPRENØRER OG RØRLEGGERE 16. februar lanserte Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) sitt høringsnotat med forslag til endringer i energidelen til TEK 10. Hele varmebransjen hadde ventet i over et år på dette høringsnotatet, som følgelig var utrolig etterlengtet. Stor ble imidlertid overraskelsen over innholdet i høringsnotatet. På mange måter er vi satt mange 10-år tilbake i utviklingen. For hør bare: Frem til i 1973 hadde oppvarmingen av boliger og yrkesbygg vært likelig fordelt mellom vannbåren oppvarming og direktevirkende elektrisk oppvarming ved panel- og gjennomstrømningsovner. Oljekrisen i 1973 medførte bl. a. en firedobling av oljeprisen «over natten», som medførte at elektrisk oppvarming overtok hele markedet. Dette vedvarte helt til midten av 1990-tallet da det stadig ble tydeligere at vi Norge produserte for lite vannkraft, og følgelig hadde for lite elektrisitet. Det ble derfor satt i gang kampanjer for mer bruk av vannbåren oppvarming for å promovere alternative energiressurser til elektrisitet. Dette komme også med i de tekniske byggeforskriftene der det heter: «Elektrisitet til oppvarming skal unngås». De viktigste stikkordene har frem til i dag vært energifleksibilitet og fornybare energiressurser.

2 Et av de viktigste punktene i høringsnotatet er «Reguleringen av direktevirkende elektrisitet foreslås avviklet». I boliger og bygg under m2 vil det i. h. t. høringsnotatet være fullt tillatt å bruke 100 % direktevirkende elektrisitet til oppvarming med elektriske panelovner, gjennomstrømningsovner og elektriske gulvkabler. I bygg større enn m2, som skal bygges med energifleksibilitet vil det være aktuelt å installere en el kjel i et vannbårent system. Denne siste formuleringen i høringsnotatet innebærer en «friskmelding av elektrisitet til oppvarming. Sagt med andre ord er det som å «rykke tilbake til start» for å benytte monopolspråket. Dette strider mot all utvikling andre steder i verden. Overalt ellers blir elektrisitet ansett som en så verdifull energiressurs at den ikke bare kan benyttes til oppvarmingsformål. I løpet av de siste 20 årene har vi i Norge bygget opp en betydelig kompetanse innen alle deler av vannbårne oppvarmingssystemer, som gulvvarme, radiatorsystemer og bruk av fornybare energiressurser for å varme opp vannet. Denne kompetansen er til stede i alle ledd i verdikjeden, hos leverandørene, rådgivere og tekniske konsulenter og fremfor alt hos rørleggere. All denne betydelige kompetansen, som er bygget opp siden vil det ikke være behov for, dersom konklusjonene i høringsdokumentet blir vedtatt slik de er beskrevet. De fleste vil nok ventelig velge bort de gode løsningene med vannbåren varme, og det vil bli et mindre marked for alle. En stund vil man ha et rehabiliteringsmarked, men etter hvert vil også det «tørke ut». Føringene fra myndighetene gjennom de nye forskriftene vil medføre at det ikke lenger er interesse for å utvikle gode og fremtidsrettede varmetekniske løsninger. Men hva inneholder nå dette høringsnotatet? De viktigste konklusjonene for oss i varmemarkedet kan oppsummeres i følgende punkter: Energibehovet i nye bygg skal reduseres med 26 % for boliger og ca. 38 % for kontorbygg sammenlignet med TEK 10. Rammekrav blir hovedinnretning og netto energibehov videreføres som beregningspunkt. Reguleringen av fossil energi skjerpes. Det skal bl. a. ikke være tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Reguleringen av direktevirkende elektrisitet skal avvikles. Bygg større enn m2 skal ha energifleksible varmeløsninger. Småhus må bygges med skorstein. Forenkling skal være en sterk pådriver. I Norsk Varmeteknisk Forening er vi enig i flere av punktene, som vi bifaller, men vi er uenig i følgende punkter: På et møte i august 2013 ble det konkludert med at det store flertallet ønsket å flytte beregningspunktet fra «netto energi» til «levert/tilført energi». Ved å holde seg til «netto energi» fjerner man seg fra EUs fokus på «levert/tilført energi og lokal energiproduksjon (som eksempelvis elektrisitet fra solcellepaneler og varme fra solfangere) på de enkelte bygg». Derfor er det uheldig å fravike «levert/tilført energi» og gå over til «netto energi», spesielt m.h.t. at plusshus er ambisjonen fra På denne måten blir incentivet for lokal og fornybar energiforsyning helt borte. NVF ønsker å benytte beregningspunktet «levert/tilført energi». NVF ønsker ikke at reguleringen av direktevirkende elektrisitet skal avvikles. Vi ønsker at fornybarkravet fra TEK 10 for bygg mindre enn m2 skal opprettholdes. Dette innebærer vannbåren oppvarming basert på bruk av fornybare energiressurser, som varmepumper (væske/vann og luft/vann), biobrensel (pellets, ved og flis), biofyringsolje og biogass. Incentivet for å installere vannbåren varme i boliger og bygg under m2 kan bli borte, når utbyggerne kan «slippe unna» med trekke noen kabler fra tavlerom og inn til hver underfordeling, for så å kople på panelovner og/eller varmekabler. Hvorfor skal man installere et vannbårent system med fleksibilitet i varmesystemet med valg av energiressurs (som er noe dyrere), når det ikke er noe krav om dette i byggeforskriftene? Og er virkelig kraftselskapene i stand til å forsyne kanskje flertallet av boligene i Norge med elektrisitet i kuldeperioder etter perioder med tørr vår/sommer/ høst? I tillegg kan det stilles spørsmål om overføringsnettet er godt nok utbygget til å kunne tåle økt bruk av elektrisitet til oppvarming. Å benytte elektrisitet til oppvarming gir svært høy belastning på el-nettet i kalde perioder, som medfører høye nettkostnader og sårbare varmeanlegg. I NVF vektlegger vi energifleksibilitet høyt, og derfor ønsker vi mer bruk av vannbåren varme. En avvikling av reguleringen av direktevirkende elektrisitet virker mot energifleksibilitet, og NVF ønsker derfor at denne avviklingen ikke finner sted. Det generelle forbudet mot olje- og gasskjeler må endres. Det må fortsatt være tillatt å installere olje- og gasskjeler. Anlegg for flytende og gassformig brensel skal være tilrettelagt og beregnet for fyring med biobaserte brensler. NVF ønsker at det fortsatt skal være tillatt å installere olje- og gasskjeler for biofyringsolje og biogass. Få tilbake kravet om minst 60 % fornybar energi til oppvarming/tappevann/ventilasjon, som i TEK 10. Vi ser gjerne at dette også gjelder for bygg under 500 m2. NVF ønsker at alle bygg (også under 500 m2) skal ha en fornybarhetsandel på minst 60 %. Norsk Varmeteknisk Forening skal innen den fastsatte fristen 18. mai 2015 sende et svar til Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) basert på ovennevnte punkter, som vi er uenig i. 2

3 Bioenergianlegget på Gjennestad er utvidet Gjennestad gartnerskole i Stokke i Vestfold har nå utvidet bioenergianlegget. En fliskjel på 500 kw er plassert i energisentralen sammen med en eksisterende kjel på 950 kw. Den nye kjelen blir plassert i samme varmesentral som den eksisterende. Det var planlagt og forberedt for det, sier daglig leder Geir Fossnes i Gjennestad Drift. Begge kjelene er av Fröling-fabrikat og produsert i Østerrike. De er levert av SGP Varmeteknikk AS. Den nye kjelen på 500 kw skal ta toppene sammen med den tidligere monterte ovnen, og gå alene sen vår, sommer og tidlig høst, sier Fossnes. Det bør gå greit å kjøre den ned til 150 kw med god forbrenning. LPG-forbruket fra 400 til 20 tonn Anlegget på Gjennestad har gass som reserve- og spisslast. Med den nye kjelen blir LPG- forbruket kraftig redusert. Men stopp blir det av og til med flis, så gass må ligge i reserve. For noen år siden brukte vi opp mot 400 tonn LPG. Nå har vi 20 tonn som mål, sier Fossnes. I 2014 ble nærvarmeanlegget på Gjennestad bygd ut til å dekke alle bygg så nær som boliger. PÅ Gjennestad nærmer vi oss nå å bli klimanøytrale på oppvarming, og har et mål om å redusere CO2-forbruket med tonn, sier Fossnes. Enova har gitt tilskudd til kjelen og Norsk Gartnerforbund har ytt en betydelig konsulentstøtte for å få dette til. Den eksisterende biokjelen er på 950 kw og leverte 2,7 GWh i Med den nye kjelen på plass regner vi med å levere 3,5 GWh med biovarme i 2015, sier Fossnes. Anlegget leverer varme til m2 veksthus, m2 hagesenter og m2 skole- og internatbygninger. Flissiloen er på 240 m3. I løpet av året regner vi med å bruke cirka 5000 lm3 med flis, sier Fossnes. Nå produserer vi 15 til kwh i døgnet. Da går det med cirka 25 m3 per døgn. Bygd for G 100-flis Anlegget på Gjennestad er bygd for G 100-flis, som er en grov type flis, for at det skal takle større fraksjoner. Dette betyr at anlegget kan ta større stikker og flisbiter. Her er det et stempel som skyver flisa inn på rista isteden for å skru flisa inn, sier Christian Brennum i SGP AS. Selskapet har levert anlegget på Gjennestad. At hele anlegget er bygd uten skruer, er litt spesielt. Det er derfor det har fallaskesystem. Dermed er det ikke skruer noe sted som kan stoppe, hvis det kommer fremmedelementer inn i systemet. 3

4 ÅRETS SEMINAR ARRANGERES PÅ COLOR MAGIC TIRSDAG 9. TORSDAG 11. JUNI 2015 Tirsdag 9. juni 2015 kaster vi loss fra Hjortneskaia i Oslo og reiser med Color Magic til Kiel. Norsk Varmeteknisk Forenings årlige seminar finner sted fra tirsdag 9. juni 2015 kl 11:00 til torsdag 11. juni kl 10:00, da Color Magic klapper til kai i Oslo. I skrivende stund er vi 44 påmeldte deltakere, hvorav 7 er ledsagere. Dette tyder på at vi blir omkring 60 deltakere med stort og smått. Vi har prioritert TEK 15, som nå er ute på høring som det faglige hovedtemaet. Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) skal gå gjennom status for TEK 15, og så har vi fått flere medlemmer til å fortelle om hvilke konsekvenser de mener TEK 15 har for oppvarmingsmarkedene. Enovas støtteordninger for boliger og næringsbygg. Varmepumper i kombinasjon med øvrige energiressurser. Energivurdering av varmeanlegg (EVVA) for EO-godkjente serviceteknikere. Som vanlig har vi også vår vanlige utstilling i et tilstøtende rom, der foreløpig 8 utstillere har bestilt plass. Som i fjor er det mulig å ta med sin ledsager, og vi har et interessant program for disse deltakerne også. Så, kjære medlemmer, gå ikke glipp av de faglige høydepunktene og hyggelig faglig samvær med hyggelige personer i VVS-bransjen! Meld dere på seminaret på Color Magic tirsdag 9. torsdag 11. juni 2015! I tillegg skal vi ha en gjennomgang av følgende interessante temaer: Nyheter innen pumper tilpasset nye energikrav. VI ER 44 DELTAKERE MELD DERE PÅ! 4

5 ENERGIPRISER - PELLETS ER BETYDELIG BILLIGERE ENN FOSSILE BRENSLER OG ELEKTRISITET PR. DESEM- BER 2015 BIOFYRINGSOLJE ER 15 ØRE/KWH BILLIGERE ENN FOSSIL FYRINGSOLJE Norsk Varmeteknisk Forening fortsetter å samle energipriser å regne om til øre pr. kwh for alle energibærere slik at våre medlemmer og leserne av Fyrtøyet kan sammenligne energipriser til oppvarming. For å regne om en energipris fra øre/liter eller øre/kg til øre/kwh benyttes følgende formel: Følgende faste verdier kan benyttes: Varmeinnhold Egenvekt Virkningsgrad Fyringsolje 11,2 kwh/kg 0,845 kg/liter 90 % Biofyringsolje 10,5 kwh/kg 0,885 kg/liter 90 % Parafin 12,0 kwh/kg 0,803 kg/liter 75 % Gass (propan) 12,9 kwh/kg 0,508 kg/liter 93 % Trepellets 4,8 kwh/kg 0,650 kg/liter 87 % (kjel) og 92 % (kamin) Pr. desember 2014 gjelder følgende energipriser inkl. mva. for privatkunder i Osloområdet: Øre/liter og øre/kg inkl. mva. Trepellets 264 (bulk, ca. 6 tonn) 63,2 (bulk) Øre/kWh inkl. mva. Trepellets 281 (småsekk, 1 pall) 63,6 (småsekk. Avhentet Felleskjøpsbutikk) Fjernvarme 71,0 (enebolig, V3 pr. mars 2015) Elektrisitet Gass (propan) (ca kg) 83,9 Biofyringsolje 812 (ca liter) 97,1 Fyringsolje (fossil) 880 (ca liter) 103,3 Fyringsparafin (ca liter) 152,2 77,5 (37,4 elpris + 40,1 nettleie) Kilder: Pemco Trepellets AS (trepellets), Flogas Norge AS (gass-propan), Hafslund AS (Fjernvarme og nettleie for elektrisitet i Oslo), Gudbrandsdal Energi AS (elektrisitet variabel kraftpris), Eco-1 Bioenergi AS (biofyringsolje) og Oslo Varmeservice AS (fossil fyringsolje og fossil fyringsparafin). Øre/kg Varmeinnhold x Virkningsgrad Som det fremgår av ovenstående tallmateriale, er pellets den desidert billigste energibæreren til privatkunder i Osloområdet pr. april 2015 med en pris på ca. 63 øre/kwh. For en pelletskjel utgjør energiprisen 63,2 øre/kwh, som er 33,9 øre/kwh billigere enn biofyringsolje, 20,7 øre/kwh billigere enn gass og 14,3 øre/ kwh billigere enn elektrisitet. Energiprisen for biofyringsolje nå 6,2 øre/ kwh billigere enn for fossil fyringsolje. Varmepumper væske/vann med en COP (varmefaktor) på 2,5 har hatt følgende utvikling i energipris: Januar ,6 øre/kwh Desember ,7 «Juli ,4 «Oktober ,0 «Mars ,8 «Oktober ,8 «Desember ,8 «Mars ,9 «Juni ,0 «Oktober ,6 «Desember ,4 «April ,0 «Dette gir en energipris pr april 2015 på 31,0 øre/kwh inkl. mva., som er 32,2 øre/kwh lavere enn prisen på pellets levert i bulk. For øvrig har energiprisen for varmepumper væske/vann ligget på øre/kwh i perioden oktober 2012 april Dette er ytterligere argumenter, som underbygger den tendensen vi ser i markedet: Mer fokus på fornybare energiressurser, som biofyringsolje, varmepumper, trepellets, solfangere, og fjernvarme. 5

6 LYNC ER BLITT EN SUKSESS I løpet av høsten 2014 besluttet styret i Norsk Varmeteknisk Forening at alle våre faglige møter skulle overføres til alle medlemmene til deres PCer via Lync. Vårt første møte, som ble overført på denne måten var «Flis og biofyringsolje» 8. desember På dette møtet var det 22 tilhørere i salen, mens 10 PCer var tilkoplet rundt omkring i landet. I løpet av de 4 månedene, som er gått siden det første møtet, har vi gjort flere forbedringer. Vi var nødt til å investere i en ny og sterkere PC og i nye mikrofoner, og i tillegg er vi inntil videre nødt til å ha en IT-konsulent til stede for å bistå ved alle mulige større og mindre problemer. Vi har også vært nødt til å ha en strammere møteledelse. Møtedeltakerne må ikke snakke i munnen på hverandre, og en mikrofon må alltid bringes bort til en med spørsmål/kommentarer. Alle må dessuten unngå «bråk» som klirring med glass, kopper og asjetter. All slik unødig støy, som er relativt OK i møtelokalet, virker meget forstyrrende for de som følger møtet på sin PC. På de 6 møtene, som er gjennomført med Lync-overføring, har mer enn 11 PCer vært tilkoplet i gjennomsnitt, rekorden er 27 PCer på møtet i februar 2015 om «Pumper basert på lønnsomhet». På dette møtet var det faktisk betydelig flere som fulgte møtet fra lokale PCer enn antall deltakere i salen, 14 i salen mot 27 tilkoplede PCer. Vi har mottatt flere positive tilbakemeldinger fra medlemmene, vi har registrert at flere bedrifter har rigget til overføring til et møterom der 7-15 personer er til stede. Fra Knut Finstad, byggeleder i Eidsiva Bioenergi AS, har vi mottatt følgende tilbakemelding: «JEG VIL GJERNE FÅ SKRYTE AV TILTAKET MED LYNC- TILGANG. JEG FULGTE FORRIGE MØTE VIA LYNC PÅ MIN MOBILTELEFON UTE PÅ REISE (MØTE 25. MARS 2015 OM TEK 15), OG DET FUNGERTE BRA!». Lync-overføring er kommet for å bli. Det er spesielt et utmerket tilbud til alle våre medlemmer, som befinner seg utenfor Osloområdet. Vi er i styret overbevist om at stadig flere av våre medlemmer vil følge de faglige medlemsmøtene via Lync. 6

7 GENERALFORSAMLING I NORSK VARMETEKNISK FORENING 17. MARS 2015 Tirsdag 17. mars 2015 ble årets generalforsamling i Norsk Varmeteknisk Forening avholdt. Det var ingen spesielle saker, som var til behandling. Eneste unntak var en endring i vedtektene for å utvide styret med 2 personer, et styremedlem og en vararepresentant, som skal komme fra Norske Varmeforhandlere. Dette ble enstemmig vedtatt. Det var 10 medlemmer til stede på generalforsamlingen, hvorav 8 var styre/vara-medlemmer. For øvrig ble årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for 2014 og planer og budsjett for 2015 godkjent. Medlemsavgiften for 2016 ble vedtatt uten endring fra 2015-nivået. Følgende styre ble valgt: Formann: Svein Marienborg. Styremedlemmer: Morten Øren. Christian Brennum. Geir Ingeborgrud. Jan Skjønberg. Olaf Fossum. Varamedlemmer: Unni Ekren. Tor Brønn. Anne-Britt Paar Revisor: Carl Fredrik Selmer. Generalforsamlingen konkluderte avslutningsvis at Norsk Varmeteknisk Forening er inne i en positiv periode med mange aktuelle og interessante saker på agendaen, som markerer NVF på en utmerket måte. TINE SUNDTOFT HAR ETABLERT ET KLIMARÅD Klima- og Miljøminister Tine Sundtoft har 15. desember 2014 etablert et klimaråd, som skal gi henne «tyngre skyts» i klimadebatten i regjeringen. Klimarådet består av 25 av Norges fremste menn og kvinner innen næringsliv, arbeidsliv, forskning og miljøbevegelse. Klimarådet består av: Kristin Skogen Lund, NHO. Idar Kreutzer, Finans Norge. Vibeke Hammer Madsen, Virke. Hans-Christian Gabrielsen, LO. Jorunn Berland, YS. Knut Aarbakke, Akademikerne. Anders Folkestad, Unio. Helge Eide, KS. Marius Holm, Zero. Nina Jensen, WWF. Frederic Hauge, Bellona. Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet. Arnstein Vestre, Natur og Ungdom. Agnes Vevle Tvinnereim, Bærekraftige Liv. Nalan Koc, Norsk Polarinstitutt. Asgeir Tomasgard, NTNU. Jan S. Fuglestvedt, Cicero. Atle Midttun, BI. Torbjørn Johansson, ASKO. Christine Meisingset, Storebrand. Steinar Olsen, Stormberg. Thina Saltvedt, Nordea. Per A. Sørlie, Borregaard. Siri Espedal Kindem, Statoil. Tom Nysted, Agder Energi. Under det første møtet i Klimarådet, 15. desember 2014, sa Klima- og Miljøministeren: «Dette er en gjeng, som kan gi meg motivasjon og tyngde inn i det daglige arbeidet. Jeg er gitt en pådrivende og koordinerende rolle i regjeringen, og da trenger å kunne spille på noe mer og ha en dialog slik at vi blir dyktige sammen». Klimarådet skal bl. a. gi Klima- og Miljøministeren klare råd i.f.m. «ny energimelding», som skal på høring våren 2015 og «Norges klimamål mot 2030», som skal innrapporteres inn til FN i første halvdel av 2015 (vedtatt i Lima i Peru i desember 2015). Flere av medlemmene i Klimarådet ser optimistisk på Rådets funksjon og mener at det kan bidra med konkrete løsninger, som blir implementert, ikke bare gi råd, som kommer med i en rapport. Nina Jensen i WWF uttaler: «Vi kan bli enige om ting som kan gjennomføres og som er positivt for Norge, norske arbeidsplasser, og som også er en del av klimaløsningen». Fyrtøyet mener så absolutt at etableringen av Klimarådet er et viktig bidrag for å løse klimaproblemene i Norge. 7

8 HVA SKJER ETTER OLJEN OLJESVIKTEN GIR NYE MULIGHETER Finansminister Siv Jensen hevder at Norge er over «oljetoppen», og hun varsler store omstillinger innen oljesektoren. I dag kommer omtrent 10 % av arbeidsplassene i Norge fra oljevirksomheten. For å erstatte oljen må vi ta utgangspunkt i «De komparative konkurransefortrinn», som Norge har som nasjon. Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge hevder at Norge trenger flere ben å stå på, det er ikke en industri, som kan ta over etter oljen. Ifølge Innovasjon Norge vil høyteknologi og primærnæringene bli helt sentrale og mener at oljealderen bl. a. kan erstattes av: Havbruk og maritime næringer. Nye og fornybare energiressurser, som elektrisitet fra bølger/vind/vannkraft/sol med mer. Moderne landbruk og «marin mat», den nye bioøkonomien. Miljøteknologi. Ingeniørkunst og digital industri. Smarte helseløsninger. må videreutvikles til og kommersialiseres til salgbare produkter og ideer. Konklusjonen er at Norge står overfor enorme utfordringer når omstillingen fra oljenasjon til høyteknologisk industrinasjon med flere bærende næringer skal finne sted. Denne omstillingen vil bli tøff, og overgangsfasen vil ventelig bli lang, og den vil fremfor alt bli smertefull. Men dette er en omstilling full av muligheter med nye «industrieventyr» i sikte, bl. a. innen fornybare energiressurser. Det kreves en omstilling til for å bygge en mindre oljeavhengig økonomi i Norge. Den norske utviklingen innen olje- og gasskompetanse var tuftet på kunnskapen fra den maritime tradisjonen, som var ervervet i Norge gjennom tusener av år. Olje- og gasskompetansen skal vi nå videreutvikle til en grønn industri basert på fornybare energiressurser. Dette vil være en av bærebjelkene i en mer bærekraftig norsk økonomi. For å skape nye fremtidsrettede «industrieventyr» i Norge vil det være nødvendig med et tettere samarbeid med forskningsinstitusjoner og næringslivet. Denne felles kunnskapen NY TEKNOLOGI ER EN FORUTSETNING FOR Å REDDE KLIMAET Ingen norske politikere eller partier er i stand til å forvandle Norge til et lavutslippssamfunn av klimagasser på egen hånd. Forskningsrådet og Miljødirektoratet er enige om at ny teknologi, som ennå ikke eksisterer, er tvingende nødvendig for å klare våre CO2-mål. Det slippes årlig ut ca. 10 mill tonn CO2-ekvivalenter i Norge, og det er fullt mulig å redusere dette til 1-2 mill tonn. For å klare dette er vi imidlertid avhengig av å oppnå store gjennombrudd knyttet til teknologiutvikling. Denne teknologiutviklingen må bl. a. skje på følgende områder: I prosessindustrien. For å få redusert utslippene ved produksjon av bl. a. sement, mineralgjødsel og aluminium. Slik at karbonfangst og karbonlagring blir mulig, ved minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg innen Gjennom utvikling av drivstoffer kjemikalier, som er biologisk basert, f. eks. med utgangspunkt i matavfall, trevirke, tare eller alger. Tiltakene, som til nå er iverksatt for å få ned utslippene av klimagasser, er på langt nær tilstrekkelige. Det gjenstår fortsatt 8

9 et «gap» på ca. 8 mill tonn CO2 mellom hva som er politikernes mål og hvor store utslippene ser ut til å bli i Miljødirektoratet hevder imidlertid at det fortsatt vil være mulig å målet på 2 mill tonn CO2, men det vil bli krevende. Arvid Hallen mener at det er nødvendig med økninger i regjeringens satsinger på forskning fra kr 27,9 milliarder i 2014 til kr 30 milliarder i 2015 (vedtatt) og ytterligere til kr 31,1 milliarder i Herav bør ca. 1/3 øremerkes for å styrke klima- og miljøforskningen. Disse midlene ønsker Forskningsrådet å bruke på utvikling en en ny «energimiks». Viktige satsingsområder for Norge er: Energieffektivisering. Fleksible energisystemer. Solceller. Offshore vindkraft. Bioenergi. CO2-håndtering. Ved å ligge i første rekke på disse viktige satsingsområdene, vil vi i tillegg til å kunne oppnå våre utslippsmål for CO2, skape nye virksomheter og arbeidsplasser innen industrier med store vekstpotensialer. EU ØNSKER Å IMPORTERE MER GASS FRA NORGE utgjorde norske gassleveranser til EU 102,4 milliarder m3. Til sammenligning leverte Russland 162,4 milliarder m3. Markedsandelene for gass til EU i 2013 utgjorde således: 36 % fra Russland. 23 % fra Norge 12 % fra Nederland. 29 % fra øvrige land. Europaparlamentet har i desember 2014 utarbeidet en ny strategirapport om «Fremtidig energiforsyning», og i denne kommer det klart frem at EU vil kutte gassimporten fra Russland og styrke gass-samarbeidet med Norge, slik at redusert gassimport fra Russland kan erstattes med gass fra Norge. I rapporten kommer det frem at Russland ikke lenger kan anses som en pålitelig partner, siden landet utfordrer EUs lovgivning og bruker energiforsyning til politiske formål. I rapporten går dessuten Europaparlamentet detaljert inn på hvordan man vil samarbeide med Norge. EU skal videre konsentrere seg mer om utvikling og ytterligere utvidelse av infrastrukturen for gassforsyning til Europa. Norge nevnes spesielt som en partner, som EU ønsker å forsterke samarbeidet med, spesielt innen knyttet til energisikkerhet. Rapporten bekrefter at det er avgjørende at Norge fortsetter å være en trygg og sikker gassleverandør til Europa. Dette er meget gode nyheter for Norge, dette er en gedigen julegave til «det norske folk», politikerne og oljeselskapene på norsk sokkel. Dette viser virkelig at norsk gass fortsatt er etterspurt og at det er viktig sette i gang med nye gassprosjekter på nye leteområder på norsk sokkel. EU-rapporten skal nå ut på høring, men alt tyder på at innholdet vil bli vedtatt. EUs nyutnevnte Energikommisær, spanjolen Miguel Arias Canete, besøkte Norge før i desember 2014, og han bekreftet disse konklusjonene. Øverst på listen over hans gjøremål står etableringen av et felles europeisk energimarked og en Energiunion. Dette mye på grunn av krisen i Ukraina og avhengigheten av russisk gass har gjort energisikkerhet til en hovedsak. En Energiunion kan medføre at alle gasskjøp/gassavtaler mellom EU og gassleverandører foretas sentralt av denne Unionen. Dette for å sikre stabile gassleveranser til lave priser. Canete er imidlertid helt klar på at EU både ønsker og vil ha norsk gass i årene som kommer. Dette er virkelig gode nyheter for Norge. Dette kan forlenge «oljealderen», eller heller «gassalderen» med mange 10-år. 9

10 KLIMAFORHANDLINGENE I LIMA I PERU I DESEMBER 2014 Mandag 1. desember 2014 begynte FNs klimatoppmøte i Lima i Peru. Formålet med forhandlingene i Lima er å komme videre i arbeidet med en ny global klimaavtale for årene etter 2020, som skal bidra til at den globale oppvarmingen ikke overskrider 2 grader. Denne avtalen skal etter planen vedtas under det 21. partsmøtet i Paris i desember Forhandlingene i Lima varte 30 timer på overtid før en sluttekst ble vedtatt. Teksten overlater mye av ansvaret til deltakerlandene selv for å fastsette konkrete løfter om redusert klimautslipp (CO2), samt innrapportering av disse. Alle land skal legge frem et nasjonalt mål før Parismøtet, helst i løpet av 1. kvartal Avtalen er et skritt i riktig retning slik at det kan oppnås en kollektiv klimaavtale i Paris i desember I mangel av en forpliktende internasjonal avtale må enkeltland gå foran ta ansvar og gå foran. Rike land, som Norge, må vise at det «grønne» skiftet er mulig. Norge har tidligere gått inn for klimanøytralitet innen 2050 (0 utslipp av CO2), eventuelt innen 2030, dersom dette inngår i en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland påtar seg store forpliktelser. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft ble bedt om å lede innspurten av de vanskelige forhandlingene sammen med sin kollega fra Singapore. Hun innrømmer at Norge hadde håpet på større utbytte av forhandlingene, men er fornøyd med at landene tross alt kom til enighet. De norske miljø- og klimaorganisasjonene er ikke imponert over resultatene fra klimaforhandlingene i Lima. Vedtakene fra Lima skal fungere som et rammeverk forut for en større klimaavtale, som planlegges vedtatt i Paris i desember Men både Naturvernforbundet, Bellona, WWF og Miljøpartiet De Grønne hadde håpet at man hadde kommet lenger med å konkretisere forpliktende mål for reduksjon av utslipp av klimagasser. Nå utsettes hele denne problemstillingen med en inngåelse av en global klimaavtale til toppmøtet i Paris i desember Denne klimaavtalen må inneholde konkrete og forpliktende konklusjoner innen: Få på plass klare vedtak for utslippsmålene. Norge vil at nasjonale utslippsmål skal utformes slik at de forstås, sammenlignes og summeres opp likt med andre lands mål. å på plass langsiktige klimamål. Norge vil at man skal inngå en langsiktig avtale med mål om null utslipp innen 2050, når man regner inn opptak av CO2 i skog og karbonfangst og lagring. Noe av det vanskeligste blir å fordele ansvar mellom rike og fattige land i verden. Så nå blir klimaforhandlingene i Paris i desember 2015 viktigere enn noen sinne. 10

11 Nytt fra EO-ordningen EO-KURS I UKE 23 MANDAG 1. FREDAG 5. JUNI I Energimerkeordningen heter det at alle kjeler for fossilt brensel skal ha en periodisk energivurdering. For oljekjeler mellom 20 og 100 kw, samt gasskjeler, skal det utføres en energivurdering hvert 4. år. For oljekjeler større enn 100 kw skal energivurderingen utføres hvert 2. år. I praksis innebærer dette at det at det i gjennomsnitt skal utføres ca energivurderinger årlig av personer med fyrteknisk kompetanse. NVE beskriver i forskriften at «personer med gyldig EO-sertifikat har fyrteknisk kompetanse». Det er altså nå viktigere enn noensinne med gyldig EO-sertifikat. EO-Ordningen vil derfor arrangere et kurs for å bli EO-godkjent fyringstekniker i juni 2015: Mandag 1. fredag 5. juni 2015 (uke 23) Kurset begynner på mandag 1. juni kl 09:00 og avsluttes fredag 5. juni kl 15:45. Kurset finner sted på Økern: Kuben Yrkesarena Kabelgt Oslo Prisen for kurset er kr pr. deltaker, som dekker kurs, kursmateriell, lunsjer og kaffe/te/ frukt/kake i pauser. Alle, som fullfører kurset med bestått eksamen til slutt, og har jobbet med service på oljebrennere i minst 2 år, vil motta et EO-sertifikat for fyringstek- 11

12 nikere med bilde. Dette EO-sertifikatet er gyldig i 5 år. Kursleder er Arne Palm i Mentor Energi AS. Det blir stadig en økende etterspørsel etter å gjennomføre kontroller og energivurderinger av kjelanlegg, som medfører mer arbeid og oppgaver vår våre EO-godkjente fyringsteknikere. For dem, som trenger hotell, anbefales: Quality Hotel 33 Østre Aker vei Oslo Tlf: Hotellet befinner seg i gangavstand fra Kuben Yrkesarena (3-4 minutter). EO-sekretariatet timeplan små fyringsanlegg 4. dag AP + JJ Tid 1. dag AP + RMB 2. dag - AP 3. dag - AP Praksis i laboratoriet 08:00 Virkningsgrader Energipriser og energibehov Tilstandsvurdering 08:50 - sjekkpunkter 09:00 Bli kjent Røkgassanalyser Øvingsoppgave Feilsøkingsprosedyrer 09:50 10:00 10:50 11:10 12:00 12:00 13:00 13:00 13:50 14:00 14:50 15:10 16:00 Presentasjon av ordningen Forskrift om vurdering av kjelanlegg. DSB temaveiledning Automatikk og regulering - fyringsautomat Automatikk og regulering - fyringsautomat Gjennomgang øving - eksempler Oppvarmingssystemer - koblinger og innregulering Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Forbrenning og miljø Forbrenning og miljø Virkningsgrader Systemkoblinger fra oljetank til skorstein - oljetank Systemkoblinger fra oljetank til skorstein - oljebrenner Systemkoblinger fra oljetank til skorstein - kjeltyper Oppvarmingssystemer - Styringssystemer Oppvarmingssystemer - energifleksible anlegg Oppvarmingssystemer - energifleksible anlegg Feilsøking og røkgassanalyse - praktiske øvinger Feilsøking og røkgassanalyse praktiske øvinger Feilsøking og røkgassanalyse praktiske øvinger Feilsøking og røkgassanalyse praktiske øvinger Feilsøking og røkgassanalyse praktiske øvinger 5. dag AP+JJ Teoretisk og praktisk prøve Spørsmål og svar Teoretisk prøve - 60 minutter 10:15 11:15 Praktisk prøve Gruppe 1 11:30 12:30 Praktisk prøve Gruppe 2 12:45 13:45 Praktisk prøve Gruppe 3 14:00 15:00 Praktisk prøve Gruppe 4 16:10 17:00 Virkningsgrader Systemkoblinger fra oljetank til skorstein - skorstein Lærere: JJ Jørgen Johanson, RMB Rolf Munk Blaker, AP Arne Palm Isolasjon og tiltak Feilsøking og røkgassanalyse praktiske øvinger Deltagerne bør ta med eget analyseutstyr og verktøy/hjelpemidler til bruk i praktiske øvinger og under eksamen. Dersom det er vanskelig å få med utstyret på for eksempel fly, vil det være mulighet for å låne utstyr MELD DERE PÅ EO-KURS I DAG! 12

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening.

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening. Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I BYGG NYE FORSKRIFTER INNEN ENERGIDELEN TIL TEK 10

NYE ENERGIKRAV I BYGG NYE FORSKRIFTER INNEN ENERGIDELEN TIL TEK 10 UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 2 : 2015 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Vi skiller mellom godkjenning av foretak og produkter.

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Vi skiller mellom godkjenning av foretak og produkter. UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

FYRINGSOLJE/ BIOFYRINGSOLJE

FYRINGSOLJE/ BIOFYRINGSOLJE UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening.

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening. Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2009

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2009 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune.

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune. Fra: Tyra Marie Risnes Sendt: 20. mai 2015 09:27 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Vedlegg: Høring Nye energikrav i bygg.docx Vedlagt følger administrativ

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 3 : 2011. Styret har hatt som mål å etablere et variert og godt miljø med god forankring

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 3 : 2011. Styret har hatt som mål å etablere et variert og godt miljø med god forankring Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012 Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012 Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19.

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19. STYRETS BERETNING FOR EO-ORDNINGEN FOR FORENINGSÅRET 2012 1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19. april

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012 NVFS STYRE NVFs styre har i 2012 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

ET MEGET VELLYKKET MILJØ- PROSJEKT I BÆRUM KOMMUNE

ET MEGET VELLYKKET MILJØ- PROSJEKT I BÆRUM KOMMUNE UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Fra 1. november 2014 går Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Fra 1. november 2014 går Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

PASSIVHUS MILJØHUSET GK

PASSIVHUS MILJØHUSET GK UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014 NVFS STYRE NVFs styre har i 2014 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /16

Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /16 VENNESLA KOMMUNE SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/02636-2 Arkivkode. --- Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 24.11.2016 103/16 Vedr. høring av forslag om forbud

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

VVS-DAGENE 2014 BLE EN STOR SUKSESS

VVS-DAGENE 2014 BLE EN STOR SUKSESS UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme.

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Kjøpsveileder Vannbåren varme Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Hva er vannbåren varme? Vannbårne varme bidrar til et godt inneklima og åpner muligheten for en fornybar og energifleksibel oppvarmingsløsning.

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8.

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8. STYRETS BERETNING FOR EO-ORDNINGEN FOR FORENINGSÅRET 2013 1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8. april 2013:

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 2 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING Biri, 18. mai. 2015 Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG OPPSUMMERING Regjeringen, snakker varmt om det grønne skifte. I høringsnotatet om nye

Detaljer

UNDERVISNINGSBYGG SATSER PÅ FORNYBAR ENERGI

UNDERVISNINGSBYGG SATSER PÅ FORNYBAR ENERGI UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:

Detaljer

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN Marius Holm Næringseiendom 2010 Bellonas 10 første år: ACTION SPEAKS LOUDER THAN WORDS Bellonas kontorer Murmansk Oslo St. Petersburg Brussel

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Temamøte om utfasing av fossil olje

Temamøte om utfasing av fossil olje Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Daglig leder Norsk Varmeteknisk Forening Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013 NVFS STYRE NVFs styre har i 2012 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Inger-Lise M. Nøstvik, NP Fremo Stavern, 17. juni 2010 Bransjens holdning Bransjen erkjenner at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Riktig bruk av biomasse til energiformål Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune NV-001 Oppdragsnavn: Sandvolleyball hall i Åmli Oppdragsnummer: 12142 Oppdragsgiver: Åmli kommune Dato: 19. oktober 2016 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll:

Detaljer

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg målgrupper og typiske tiltak Enovas "åpen klasse" Veianlegg

Detaljer

Propan til varme og prosess

Propan til varme og prosess Propan til varme og prosess Gasskonferansen 26.-27. mars 2014 Fagsjef Ingebjørg Telnes Wilhelmsen Tema Kort om NP va er propan? Propan til oppvarming Propan til industri NPs vurdering Kort om NP Bransjeforening

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Høring Energi- og miljøkomiteen

Høring Energi- og miljøkomiteen Høring Energi- og miljøkomiteen 20. oktober 2010 Cato Kjølstad, Daglig leder Lars Granlund, energipolitisk rådgiver Norsk Bioenergiforening Norsk Bioenergiforening (NoBio) jobber for å fremme økt produksjon

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Temamøte om utfasing av fossil olje

Temamøte om utfasing av fossil olje Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Forretningsutvikler i Boligenergi AS Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Veien til et klimavennlig samfunn

Veien til et klimavennlig samfunn Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer