VVS-DAGENE 2014 BLE EN STOR SUKSESS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VVS-DAGENE 2014 BLE EN STOR SUKSESS"

Transkript

1 UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både teknikk, økonomi og miljø. Våre medlemmer er energileverandører, leverandører og installatører av kjeler- og kjelanlegg, automatikk og varmeteknisk utstyr samt service og entreprenørfirma med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. Foreningen fungerer som sekretariat for EO ordningen. VVS-DAGENE 2014 BLE EN STOR SUKSESS - SPESIELT FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING Daglig leder: Rolf Munk Blaker Tlf.nr.: E-post: rolf@nvf.no NVF s styre: Formann: Svein Marienborg Styremedlemmer: Jan Skjønberg Christian Brennum Morten Øren Geir Ingeborgrud Varamedlemmer: Tor Brønn Unni Ekren Medlemsblad Fyrtøyet: Redaktør: Rolf Munk Blaker Redaksjonskomité: Svein Marienborg Christian Brennum Grafisk design og ombrekking: Jentestreker AS Norsk Varmeteknisk Forening Kjølberggt. 31 A, Tøyen, 0653 Oslo. P.B Tøyen, 0608 Oslo. Tlf.nr: E-post: rolf@nvf.no Faks: Hjemmeside: VVS-Dagene 2014 ble en stor suksess, på alle måter. Nøkkeltallene fra VVS- Dagene oktober 2014 forteller om en vekst fra VVS-Dagene 2012: Totalt besøkende besøkte VVS-Dagene 2014, mot i Hele 218 utstillere deltok på messen i år mot 212 i Denne veksten er en ting, det viktigste er imidlertid at det var en så positiv stemning gjennom alle de 3 dagene VVS- Dagene varte. Jeg har vært med på alle VVS-Dagene siden 1998, så dette var mine VVS- Dager nr. 9. Aldri har vi i på standen til Norsk Varmeteknisk Forening opplevd maken til stor aktivitet og positiv interesse. Vi hadde på standen vår knapt tid til å besøke de øvrige utstillerne, da vi følte at vi mistet potensielle medlemmer bare ved å være borte noen få minutter. 54 av våre bedriftsmedlemmer hadde stand på VVS-Dagene På VVS- Dagene 2012 hadde 37 av våre medlemmer stand. Denne veksten skyldes både at vi i NVF har økt medlemsmassen med 260 nye medlemmer og at våre medlemmer verdsetter en stand på VVS-Dagene høyere i 2014 sammenlignet med Vi gjorde standen vår meget aktiv. Standen var i begynnelsen av en «blindgate», så vi benyttet alle triks for å «hanke

2 inn» de forbipasserende til en varmeprat. På denne måten fikk vi hele 55 «leads» (Potensielle nye medlemmer), samt mange interessante og hyggelige diskusjoner. Medio november har dette medført 16 nye medlemmer, og flere er i «tenkeboksen». Konklusjonen vår er at aldri har vi hatt et lignende «trøkk» på VVS-Dagene. Vi er derfor meget godt forøyd med våre erfaringer på VVS- Dagene Messearrangøren, Skarland Press AS, hadde engasjert Bjørn Malmström i EffekTeam AB for å ta alle de 218 standene nærmere i øyesyn for å utpeke «Årets stand» på VVS-Dagene Bjørn Malmström var meget fascinert av opplegget på NVFs stand. Han syntes vi gjorde mye ut av en dårlig plassering og at vi oppnådde en meget positiv dialog med de besøkende. Så konklusjonen var at vi var sterkt i bildet for å bli valgt som «Årets Stand» på VVS-Dagene På bransjefesten på Rockefeller onsdag kveld delte Malmström ut prisen for årets beste stand under VVS-Dagene Han fortalte under sitt innlegg at valget sto mellom 2 utstillere: AF Norsk Energi & Miljøteknikk AS (AF-Gruppen). Norsk Varmeteknisk Forening. Det var jo 2 vidt forskjellige stander, der AF-Gruppen hadde en meget innbydende og informativ stand med mange godt skolerte ansatte på standen. Norsk Varmeteknisk Forening oppnådde mye med en meget begrenset ressursbruk, nettopp p.g.a. hardt arbeid overfor de besøkende. Malmström endte således opp med å tildele prisen for beste stand under VVS-Dagene 2014 til AF Energi & Miljøteknikk AS. Men for Norsk Varmeteknisk Forening var VVS-Dagene 2014 på alle måter meget vellykket, våre beste VVS-Dager så langt. «TEK 15» ER FORSINKET SENDES UT PÅ HØRING I 2015 KANSKJE IKKE FØR I MAI Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) hadde et ferdig utarbeidet forslag til den nye energidelen til TEK 10 (populært kalt «TEK 15») klar før påske i år, og forslaget ble oversendt til Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD) i mars DIBK har hatt som fremdriftsplan at den nye «TEK 15», skal sendes ut på høring i løpet av høsten 2014, og dette har DIBK hele tiden forholdt seg til. Nå har imidlertid statssekretær i KMD, Per-Willy Amundsen, varslet at det ligger an til en utsettelse for «skjerpede energitekniske krav til nye boliger», der den forrige «rødgrønne» regjeringen ønsket å innføre passivhuskrav i Den nye «TEK 15» vil ifølge statssekretæren derfor ikke vil komme ut på høring før i 2015, kanskje ikke før mai Det er ingen vits i å spekulere på hvorfor KMD bruker så lang tid på å gå gjennom forslaget til DIBK. Men det bedre at det kommer et godt og gjennomarbeidet høringsutkast i løpet av våren 2015 enn et utvannet «haste-høringsutkast» innen utgangen av Det viktigste er imidlertid at Klimaforliket fra juni 2013 ligger til grunn for «TEK 15». DIBK har dessuten lovet å stille opp på et faglig møte for NVFs medlemmer der de går gjennom høringsforslaget. Dette vil imidlertid ikke skje før høringsforslaget er sendt ut, kanskje ikke før i mai NORSK VARMETEKNISK FORENING ER PÅ LYNC 8. DESEMBER 2014 ER EN MERKEDAG Mandag 8. desember 2014 fikk alle medlemmer i Norsk Varmeteknisk Forening mulighet til å følge et faglig møte på sin egen personlige PC, overført via Lync. Hverken vi eller vår IT-rådgiver, Funn IT AS, har hørt om noe lignende tidligere. Så sannsynligvis er vi den første foreningen i Norge, som har lagt forholdene til rette for overføring av faglige møter til medlemmer i det ganske land, man kan faktisk følge møtet i hver eneste avkrok i hele verden. 2

3 Dette er jo en utrolig viktig sak for våre medlemmer, som holder til utenfor Oslo-området. Det lar seg jo vanskelig rettferdiggjøre å reise til Oslo å bruke en dag for å delta på et faglig møte av 1,5-2 timers varighet, med mindre det kan kombineres med andre gjøremål. Men nå er dette historie. Vi har i høst utarbeidet et opplegg sammen med Funn IT AS, som ble lansert mandag 8. desember 2014, og alle våre kommende faglige ettermiddagsmøter skal heretter overføres på Lync. Denne tjenesten er gratis for alle våre medlemmer. Alle våre møteinnkallinger vil heretter inneholde info og en oppskrift på hva som må gjøres for å følge møtene elektronisk på sin egen PC. For å delta på møtene via Lync har man 3 muligheter: 1. Via en Lync 2013 klient (dersom du har installert Lync på din PC). Klikk på linken «Bli med i elektronisk møte» i møteinvitasjonen og følg anvisningene. Linken står nederst i møteinvitasjonen. 2. Via en helt ordinær nettleser. Klikk på linken «Bli med på elektronisk møte» nederst i møteinvitasjonen og følg anvisningene. 3. Via telefon. Ring og oppgi konferanse-id, som står nederst i møteinvitasjonen. For møtet 8. desember 2014 var konferanse-id , men den kan endre seg fra møte til møte. På denne måten kan du delta på et møte i bilen, på en flyplass eller på hytta. På møtet mandag 8. desember 2014 om «Flis og biofyringsolje som energiløsning i Hemnes i Aurskog/Høland Kommune» registrerte vi 5 deltakere rundt omkring i Norge. Dersom noen opplever problemer med møtedeltakelsen, er «helpdesk» til Funn IT AS tilgjengelig for assistanse, man ringer eller sender e-post til helpdesk@funnit.no i forbindelse med møtet. Det er gratis for alle medlemmer av Norsk Varmeteknisk Forening å delta på møtene via Lync, samt å få hjelp av «helpdesk» til Funn IT AS. Som nevnt, er det fullt mulig å delta på møtene via en helt ordinær nettleser, men vi anbefaler å benytte «Lync 2013 klient» for å oppnå best mulig møteopplevelse. Funn IT AS har i samarbeid med IT Partner AS følgende tilbud til medlemmer av Norsk Varmeteknisk Forening: Microsoft Office 365 Business Premium med innebygget «Lync 2013 klient»: kr pr. år Jabra UC Voice 550 Mono Lync sertifisert hodesett: kr 345 Jabra PRO 9470 Mono Lync sertifisert hodesett: kr For bedrifter med flere møtedeltakere anbefales følgende utstyr: Lync konferansetelefon: Jabra Speak MS: kr 950 LOGI BCC950 Conference Cam HD-Video: kr Priser på øvrig maskinvare: HP EliteBook 840 Core i5 14 (NO): kr HP EliteDisplay E24i LED MNT: kr Bestilling av ovennevnte og annet ITutstyr kan gjøres ved å sende e-post til sture.nyhagen@itpartner.as eller på tlf Funn IT er for øvrig en totalleverandør av IT-utstyr og IT-tjenester til bedriftsmarkedet, som utover dette kan tilbyklientmaskiner, lokale og sentrale driftsmodeller for IT-tjenester, telefoni og bredbåndsforbindelser. Ta kontakt på tlf: eller helpdesk@funnit.no for tilbud på ovennevnte eller en hyggelig IT-prat. Alle medlemmer i Norsk Varmeteknisk Forening, spesielt de utenfor Osloområdet, oppfordres til å ta del i denne teknologiske utviklingen: SØRG FOR Å FÅ FAGLIG PÅFYLL - FØLG MØTENENE VÅRE VIA LYNC 3

4 MØTEPRORAM FOR VINTER/VÅR 2015 Vinter/vår 2015 består av mange faglige godbiter Norsk Varmeteknisk Forening har et variert og interessant møteprogram i kommende semester. Vi har forberedt vinteren/våren godt for våre medlemmer i Norsk Varmeteknisk Forening. Det skjer stadig vanvittig mye rundt oppvarmingsmarkedene inntil de nye tekniske byggeforskriftene - TEK15 er klare. Vi ønsker derfor å tilby medlemmene et variert møteprogram. Noter de aktuelle møtetidspunktene for de faglige godbitene i almanakken slik at dere unngår møtekollisjoner og ikke går glipp av de faglige høydepunktene. Før sommeren starter skal vi gjennom 7 møter, og vi har komponert et allsidig møteprogram, som helt sikkert har stor interesse blant våre medlemmer. Følgende møter/temaer står på programmet: Onsdag 14. januar 2015 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. HVORDAN VET VI HVOR MYE ENERGI, BÅDE TIL VARME OG KJØLING, VI KAN TA UT AV EN BRØNNPARK OVER 20 ÅR. Daglig leder Kim Ojanne og geoingeniør Bjørn Thelin i Rototec AS vil fokusere på flere aktuelle problemstillinger innen brønnboring for væske/vann varmepumper: Hvordan dimensjonere en brønnpark. Termisk responstest. EED (Earth Energy Design). Prosjektering og utførelse av brønnparker. 4

5 Tirsdag 10. februar 2015 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. NÅR KOMMER DET VIRKELIGE GJENNOMBRUDDET FOR BIOFYRINGS- OLJE I NORGE? DET ER ENKELT Å KONVERTERE FRA FOSSIL FYRINGS- OLJE TIL BIOFYRINGSOLJE. Hanne Kristoffersen i MBP Trading AS vil gå gjennom noen eksempler, som viser hvor enkelt det er å konvertere fra fossil fyringsolje til biofyringsolje. Hva må gjøres og hva koster det? Torsdag 26. februar 2015 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. PUMPER BASERT PÅ TILBAKEBETALINGSTID PÅ 3,5-4 ÅR Svein Nilsen, salgsdirektør i WILO Nordic, vil presentere «det siste nye» innen pumpeteknologi og morgendagens pumper, med spesiell vekt på inntjeningspotensiale ved overgang til morgendagens mer effektive pumper. Onsdag 18. mars 2015 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. VANNKVALITET OG VANNRENSING FOR Å SIKRE BESKYTTELSE OG KONTROLL I VANNBÅRNE SYSTEMER. Thore Andreassen i TermoRens AS vil presentere det siste nye innen både forebyggende tiltak og tiltak mot akutt forurensing i vannbårne systemer. Tirsdag 19. mai 2015 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. SOLVARME SOM SUPPLERENDE ENERGIKILDE I ET VANNBÅRENT OPPVARMINGSSYSTEM. Gisle Aasland i Temp AS og Håvar Bettum i Bettum Solvarme presenterer sine «Solkonsepter» gjennom konkrete prosjekter der solfangere fungerer optimalt sammen med øvrige energikilder, som varmepumper, pellets, biofyringsolje og gass. Tirsdag 16. juni 2015 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. TEKNIKKTANK ECOZENITH FOR MINDRE ANLEGG OVER TIL MODUL- TANKER I STØRRE ANLEGG. STYRING AV FLERE ENERGIKILDER MED PRIORITERING. Thore Sydtangen og Magnus Løvkvist i ctc Ferrofil AS presenterer en ny akkumulatortank, EcoZenith, som kan benytte flere forskjellige energikilder, som solfangere, varmepumper (væske/vann og luft/vann), fossil fyringsolje, biofyringsolje, gass, biogass, ved og pellets. Denne «teknikktanken» er senteret for mottak av alle energikilder og prioriteringen av disse. En dag i perioden januar-juni 2015 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. TEK 15 ER NÅ PÅ UTE PÅ HØRING HVORDAN BLIR DE NYE TEKNISKE BYGGEFORSKRIFTENE? Martin Strand i Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) går gjennom TEK 15, som nå er ute på høring. Det blir fokus på hvilke konsekvenser den nye TEK 15 vil ha for oppvarmingsmarkedene, med vekt på biofyringsolje, gass og fossile brensler. Møtetidspunktet er avhengig av at TEK 15 er sendt ut på høring, bl. a. til Norsk Varmeteknisk Forening. Med en gang TEK 15 er klar, vil vi innkalle til et møte om konsekvenser for oppvarmingsmarkedene. Vi vil som vanlig sende ut spesielle møteinvitasjoner til alle medlemmene i god tid før møtene finner sted. Det er også fullt mulig at det kommer et eller flere interessante temaer i tillegg til disse 7 møtene. For å få et så interessant møteprogram som mulig er vi avhengig av tips fra medlemmene. Så ta utfordringen og foreslå temaer, som dere brenner for og ønsker tatt opp på et faglig møte. Alle tips om interessante temaer, som dere ønsker å få presentert og belyst, bes sendt inn til sekretariatet, rolf@nvf.no. Vel møtt til et interessant semester med mange faglige godbiter! 5

6 ENERGIPRISER - PELLETS ER BETYDELIG BILLIGERE ENN FOSSILE BRENSLER OG ELEKTRISITET PR. DESEM- BER 2014 BIOFYRINGSOLJE ER 15 ØRE/KWH BILLIGERE ENN FOSSIL FYRINGSOLJE Norsk Varmeteknisk Forening fortsetter å samle energipriser å regne om til øre pr. kwh for alle energibærere slik at våre medlemmer og leserne av Fyrtøyet kan sammenligne energipriser til oppvarming. For å regne om en energipris fra øre/liter eller øre/kg benyttes følgende formel: Følgende faste verdier kan benyttes: Varmeinnhold Egenvekt Virkningsgrad Fyringsolje 11,2 kwh/kg 0,845 kg/liter 90 % Biofyringsolje 10,5 kwh/kg 0,885 kg/liter 90 % Parafin 12,0 kwh/kg 0,803 kg/liter 75 % Gass (propan) 12,9 kwh/kg 0,508 kg/liter 93 % Trepellets 4,8 kwh/kg 0,650 kg/liter 87 % (kjel) og 92 % (kamin) Pr. desember 2014 gjelder følgende energipriser inkl. mva. for privatkunder i Osloområdet: Øre/liter og øre/kg inkl. mva. Trepellets 264 (bulk, ca. 6 tonn) 63,2 (bulk) Øre/kWh inkl. mva. Trepellets 281 (småsekk, 1 pall) 63,6 (småsekk. Avhentet Felleskjøpsbutikk) Fjernvarme 69,6 (enebolig, V3 pr. september 2014) Elektrisitet Gass (propan) 956 (ca kg) 79,7 Biofyringsolje 799 (ca liter) 95,5 Fyringsolje (fossil) 940 (ca liter) 110,4 Fyringsparafin (ca liter) 146,7 78,4 (37,9 elpris + 38,6 nettleie) Kilder: Pemco Trepellets AS (trepellets), Flogas Norge AS (gass-propan), Hafslund AS (Fjernvarme og nettleie for elektrisitet i Oslo), Gudbrandsdal Energi AS (elektrisitet variabel kraftpris), Eco-1 Bioenergi AS (biofyringsolje) og Oslo Varmeservice AS (fossil fyringsolje og fossil fyringsparafin). Øre/kg Varmeinnhold x Virkningsgrad Som det fremgår av ovenstående tallmateriale, er pellets den desidert billigste energibæreren til privatkunder i Osloområdet pr. desember 2014 med en pris på ca. 63 øre/kwh. For en pelletskjel utgjør energiprisen 63,2 øre/kwh, som er 32,3 øre/kwh billigere enn biofyringsolje, 16,5 øre/kwh billigere enn gass og 15,2 øre/ kwh billigere enn elektrisitet. Energiprisen for biofyringsolje nå 14,9 øre/kwh billigere enn for fossil fyringsolje. Varmepumper væske/vann med en COP (varmefaktor) på 2,5 har hatt følgende utvikling i energipris: Januar ,6 øre/kwh Desember ,7 «Juli ,4 «Oktober ,0 «Mars ,8 «Oktober ,8 «Desember ,8 «Mars ,9 «Juni ,0 «Oktober ,6 «Desember ,4 «Dette gir en energipris pr desember 2014 på 31,4 øre/kwh inkl. mva., som er 31,8 øre/kwh lavere enn prisen på pellets levert i bulk. For øvrig har energiprisen for varmepumper væske/vann ligget på øre/kwh i perioden oktober 2012 desember Dette er ytterligere argumenter, som underbygger den tendensen vi ser i markedet: Mer fokus på fornybare energiressurser, som varmepumper, pelletskjeler, solfangere, biofyringsolje og fjernvarme. 6

7 SEMINAR PÅ COLOR MAGIC TIRSDAG 9. TORSDAG 11. JUNI 2015 Ta like godt frem almanakken for 2015 med en gang! Vårt årlige vårseminar arrangeres, som i fjor, på Color Magic fra Oslo til Kiel og tilbake: Avreise fra Oslo tirsdag 9. juni 2015 med seminarstart kl 11:00 og ankomst Oslo torsdag 11. juni 2015 kl 10:00. Som i fjor vil vi også denne gang invitere ledsagere. I mai 2014 var vi totalt 61 deltakere, hvorav 14 var ledsagere. Vi er i ferd med å komponere et omfattende og topp interessant seminarprogram, med spesiell vekt på forventede konsekvenser for oppvarmingsmarkedet som en følge av de nye energibestemmelsene i TEK15. Det blir mange faglige «godbiter», så det er så absolutt vel anvendt tid å delta på seminaret. Dersom noen av medlemmene har tips til temaer /foredragsholdere, så ikke nøl med å kontakte sekretariatet. Det vil også denne gang bli et eget program for ledsagerne, slik at disse både kan bli bedre kjent og få mulighet til noen høydepunkter i tillegg til den faglige delen på seminaret. Og så blir det selvfølgelig en utstilling. I mai 2014 hadde vi 10 utstillere, som alle var meget godt fornøyd med besøket. Så merk av tirsdag 9. til torsdag 11. juni 2015 i kalenderen, for dere få «faglig påfyll» om bord på Color Magic. FRA JETPARAFIN TIL BIOOLJE KONSEKVENSER FOR FYRINGSPARAFIN? SAS og Norwegian har besluttet å teste et nytt biodrivstoff 11. november Det er Avinor og Miljøstiftelsen Zero, som står bak prosjektet. Motorene i de moderne jetflyene til SAS og Norwegian kan tåle en innblanding av inntil 50 % biodrivstoff. På de første flyvningene skal det benyttes en 45% innblanding av matolje. Bruk av fossilt drivstoff innen transportsektoren står for ca. 15 % av verdens totale CO2-utslipp. Derfor er det ytterst viktig å intensivere arbeidet med å få biler, skip og fly over på biodrivstoff. Daglig leder i Miljøstiftelsen Zero, Marius Holm, er meget glad for utviklingen og at Avinor har vært så ivrige rundt innføringen av biodrivstoff til flytrafikken. Han sier: «Avinor og flyindustrien får mye kjeft for å øke flytrafikken, og dermed også miljøskadelige utslipp. Å få til en overgang til økt bruk av biofuel på flyene i stedet for fossilt brennstoff er blant de realistiske måtene vi kan få til reduserte utslipp fra luftfarten». Avinor-sjef Dag Falk-Petersen er helt enig i disse uttalelsene, og han uttaler: «Vi har de siste årene ledet luftfartsbransjens arbeid med å kartlegge mulighetene for biodrivstoffproduksjon for luftfarten basert på norsk skogvirke, og vi har satt betydelige ressurser inn i dette arbeidet. Det er gjennomført et solid utredningsarbeid og etablert et nettverk med industrielle aktører. Vi vil fortsette samarbeidet med norske aktører innenfor skog- og kraftindustri og miljøstiftelsen Zero. Her står vi foran det som kan bli en vinn vinn-situasjon for både luftfarten og tradisjonsrik landbasert industri i Norge». I Norge har vi ca aktive parafinkaminer, som hjelper til med punktoppvarming i kuldeperioder i utallige norske hjem. Fyringsparafin og jetfuel har til nå vært identiske produkter, og nå lurer man i varmebransjen på om dette innebærer nye muligheter for parafinkamin. Fyringsparafin har vært en ideell tilleggsoppvarming til boliger, som har basert seg på elektrisitet som hovedoppvarming. Med den siste utviklingen innen biodrivstoff for fly, skal Norsk Varmeteknisk Forening se på mulighetene for «bioparafin», som kan erstatte fossil fyringsparafin. 7

8 KLIMAAVTALE MELLOM USA OG KINA 12. november 2014 er en historisk dag. Etter hemmelige forhandlinger kom det en kunngjøring fra presidentene Xi Jinping og Barack Obama om at de hadde oppnådd enighet om mer konkrete mål for reduksjon av CO2-utslipp enn det de har gjort tidligere. USA og Kina er ansvarlig for 44 % av verdens CO2-utslipp, derfor er dette en historisk viktig avtale. Det er utrolig at de 2 nasjonene med største CO2-utslippene (Kina 29 % og USA 15 %) er blitt enige om en avtalen bestående av følgende: Kina tar sikte på at deres CO2- utslipp skal reduseres fra Kina FYRTØYET vil satse på at toppen nås tidligere enn 2030, og også forsøke å øke andelen «ikke-fossil» energi til 20 %, mot 10 % i Dette vil kreve en betydelig satsing på kjernekraft og fornybar energi. Kina sier derimot ingenting om hvor høyt CO2-utslippet vil være i USAs målsetting er at CO2-utslippene skal reduseres med % fra 2005-nivået innen Denne målsetningen er identisk med hva USAs miljødirektorat allerede i juni gikk inn for. En slik bindende internasjonal avtale vil måtte godkjennes av den amerikanske kongressen, der republikanerne har flertall. Hittil har republikanerne vært kritiske til klimapolitiske tiltak, men det forventes at dette kan endres i takt med verdensopinionens enighet om globale CO2-tiltak. Denne klimaavtalen har ført til en uvanlig optimistisk stemning innen internasjonal miljøbevegelse, og de fleste håper og tror at dette vil føre til internasjonal klimaavtale, som etter planen skal signeres i Paris høsten Følgende uttalelser er kommet etter den historiske avtalen: «Et viktig Skritt mot å sikre et internasjonalt klimaforlik neste år», Ban Ki-moon, FNs generalsekretær. «Det viktigste som noensinne er skjedd i kampen mot klimaendringene. Sannsynligvis er dette større enn Kyoto-avtalen, men det vil ettertida vise», Frederic Hauge, Bellona. «Jeg tror resten av verden kommer til å ta lignende skritt», Rajendra Pachauri, leder av FNs klimapanel. «Kina og USA står for nesten halvparten av verdens CO2-utslipp, derfor er det viktig at disse 2 landene setter utslippsmål. Enigheten sender et positivt signal på vei mot klimatoppmøtet i Pars», Tine Sundtoft, klima- og miljøminister i Norge. «At USA og Kina så tydelig viser at de vil være samarbeidspartnere, er svært spennende. Det er et stort skritt videre at vi nå kan forvente at de vil delta og forplikte seg i en ny internasjonal avtale», Guri Bang, forskningsleder ved Cicero senter for klimaforskning. FNS KLIMARAPPORT NR. 5 BLE PRESENTERT I KØBENHAVN 2. NOVEMBER 2014 FNs Klimapanel presenterte den siste og avsluttende delen av sin 5 klimarapport i København 2. november Det er 3 viktige hovedbudskap i klimarapporten, som er verdt å merke seg: Fremtiden blir dyster om vi ikke handler nå. Nivået på de 3 klimagassene (karbondioksid-co2, metan og lystgass) i atmosfæren er det høyeste på minst år. Jordas gjennomsnittstemperatur har steget med 0,85 grader siden Uten nye klimatiltak forventer Klimapanelet at jorda rundt år 2100 vil kunne bli 3,7-4,8 grader varmere enn i førindustriell tid. Resultatet vil bli flere hetebølger, tørke og mangel på drikkevann, dersom ikke klimautslippene reduseres. På verdensbasis har vi allerede sluppet ut 2/3 av den mengden CO2, som vi kan slippe ut. Derfor er tonen til FNs Klimapanel skjerpet denne gangen: «Handler vi ikke nå, vil den globale oppvarmingen få alvorlige, gjennomgripende og irreversible konsekvenser, for både menneskeheten og naturen. Dersom vi skal nå togradersmålet, må det handles raskt. For å ha en mulighet til å nå dette målet, må karbonutslippen på verdensbasis reduseres med % i perioden ». «Det er ingen tvil om at klimaendringene er menneskeskapte og at de blir stadig større». Dette sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon under pressekonferansen i København. Kostnader ved klimatiltak vil ikke påvirke den økonomiske veksten i verden nevneverdig. Klimapanelet konkluderer med at nye klimatiltak, som begrenser temperaturøkningen, vil redusere veksten bare med 0,06 %-poeng pr år. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft uttaler følgende til disse konklusjonene: «Klimarapporten viser alvoret og viktigheten av å omstille seg til lavutslippssamfunnet». Hun ønsker bedre planlegging i Norge, og peker bl. a. på følgende aktuelle klimatiltak: Transportbehovene må reduseres. Vi bør bo tettere. Vi må bidra til at industrien i Norge produserer mer klimavennlige produkter med lavere energiforbruk. Denne klimarapporten er ment som et vitenskapelig arbeidsdokument for verdens ledere, når de samles i Paris høsten 2015 for å bli enig om en ny klimaavtale for årene etter

9 MINDRE BRUK AV GASS I EU EUs nye klima- og energimål frem mot 2030 legger opp til at medlemslandene skal bli mindre avhengige av å importere gass. Dette kan medføre at Norge kan få problemer med å selge gass i de kommende årene. Prisene på gass har i hele år vært lavere enn i Sjeføkonom Fatih Birol i Det internasjonale Energibyrået (IEA) er ikke optimistisk m.h.t. utviklingen av gassprisene. Han hevder: «Gassmarkedet går gjennom en tøff periode nå. Alle gasselskapene må være forberedt på at selv om Europa fortsatt bruker store mengder gass og importerer mye gass, er det for optimistisk å tro at forbruket og importen vil øke». Birol pekte på følgende grunner for disse pessimistiske fremtidsvyene: Økonomien vil forbli svak i EU de neste årene. Økt andel fornybar energi. Lave karbonbriser. Lukrative kullpriser sammenlignet med gass. «I løpet av de neste 20 årene vil gassetterspørselen i Europa slite med å komme tilbake til nivået den var på før finanskrisen i 2008», uttaler Birol. «I tillegg åpner Europa for å importere gass fra afrikanske land sør for Sahara. Europas policy om å bli mindre avhengig av en stor gassleverandør gir muligheter til aktører som Norge og afrikanske land, kanskje til og med USA». Dette er storpolitikk. EU ønsker å bli mindre avhengig av import av russisk gass, og man oppnår dette så vel ved å redusere gassforbruket og erstatte det med fornybare energiressurser, samt å importere mer gass fra Norge, afrikanske land og kanskje til og med USA. En bit av storpolitikken er også at Ukraina sterkt ønsker import av norsk gass, dette for å redusere Russlands kontroll over landets økonomi. Norges utenriksminister Børge Brende uttaler at «Energisektoren er fremtidig satsingsområde for samarbeid mellom Ukraina og Norge». Konklusjonen trenger således ikke å være så ille for norsk gasseksport allikevel. EN KLIMALOV GIR EN BEDRE MILJØPOLITIKK En klimalov er et rammeverk, som forplikter politikerne til å gjennomføre en langsiktig klimapolitikk. I så måte er Storbritannia et foregangsland. De vedtok i 2008 en lov, som pålegger myndighetene å gjennomføre utslippsreduserende tiltak i et langsiktig tidsperspektiv. Det viktigste med en klimalov må være at den gjør det umulig å skyve reduksjoner i CO2-utslipp over på kommende regjeringer. Den britiske klimaloven fungerer utmerket på dette punktet. Følgende grep er sentrale i og bidrar til langsiktig ansvar i den britiske klimapolitikken: Det er innført langsiktige og definerte utslippsmål for 2030 og Disse målene skal de politiske virkemidlene måles mot. Regjeringen er pålagt å utvikle/definere virkemidler, som kan realisere utslippsmålene. Den britiske loven har innført 5-årige karbonbudsjetter. På denne måten kan vedtatte utslippsmål og politiske virkemidler til enhver tid vurderes innenfor en regjeringsperiode. Dersom utslippene øker et sted, må de nødvendigvis reduseres et annet sted. Det blir umulig å «lure seg unna». I Storbritannia er det etablert en uavhengig og permanent ekspertkomite, som skal overvåke politikerne, en «Riksrevisor for klima». Denne komiteen kan ikke fjernes uten å endre loven. Den består av fremtredende eksperter på klima, økonomi og jus og vurderer hvorvidt politiske tiltak samsvarer med målene innenfor hver karbonbudsjettperiode. På denne måten blir sittende regjeringer mer ansvarsbevisste overfor storting/parlament. Disse tiltakene har bidratt til å endre de politiske prosessene for klimapolitikk i Storbritannia. Klimaloven har ført til en mer langsiktig miljøpolitikk, og Storbritannia er blant statene med verdens mest ambisiøse klimapolitikk. Klimaloven har ført til en betydelig omstilling av kull- og gassbasert kraftsektor i Storbritannia. Britene har også maktet å etablere 2 prosjekter for kommersiell karbonfangst og karbonlagring, med kr 1o milliarder i statsstøtte. Den norske regjeringen har nå startet en høring om hensiktsmessigheten av en norsk klimalov. Det norske høringsforslaget er inspirert av den britiske klimaloven, men det vises også til meksikanske, finske og danske eksempler. Målet er at en ny norsk Klimalov skal bli like vellykket som den britiske, men det avhenger av hva slags bindinger og nye prosesser den skaper for norske regjeringer og storting. Det er grunn til å anta at en ny norsk Klimalov kan bidra til å få redusert klimautslippene. Ifølge Finansdepartementets egne prognoser ligger det ikke an til nevneverdig reduksjon av norske utslipp. De ventes å være høyere i 2020 enn i dag og like høye i Det er å håpe at en ny norsk Klimalov kan bidra til at vi oppnår tilstrekkelige mekanismer til å lukke gapet mellom mål og virkemidler, festtaler og forpliktelser. 9

10 NYE MEDLEMMER I løpet av høsten 2014 har vi i Norsk Varmeteknisk Forening opplevd en betydelig tilstrømning av nye medlemmer. Siden juni 2014 har følgende 39 bedrifter tegnet medlemskap i NVF: AFK Eiendom FKF, ved Henning Bråthen. Akershus Enøk og Inneklima AS, ved Espen Thorsrud. Alle Tiders Rørleggerbedrift AS, ved Roar Gustavsen. Arne Bergli AS, ved Arne Bergli. Aquatec AS, ved Øystein Johannessen. Buskerud & Vestfold Fyringsservice AS, ved Leif Vanebo. Båsum Boring AS, ved Trond Båsum. Drangedal VVS, ved Dag Arild Brødsjømoen. Energigården AS, v/ Erik Eid Hohle. ETA Norge AS, ved Tomas Berg Sandnes. Filtvet VVS AS, ved Frank Karwinski. Follo Rørleggerservice AS, ved Bjørnar Haugen. Fron Gruppen AS, ved Einar Hamilton. Geberit AS, ved Odd Skriden. Heat-Con Varmeteknikk AS, ved Øyvind Hansen JM Norge AS, ved Fred Solvik. Kenneth Arntsen. Klart Vann AS, ved Geir Kjærland. Melba VVS AS, Stein Meltvedt. Moss Kommunale Eiendomsselskap KF, ved Mats Lindblad. Norges Brannskole, ved Gunnar Steinsvik. Norsk Bioenergiforening (NoBio), ved Hege Holte Nielsen. Norsk Enøk og Energi AS, ved Cecilie Torhaug. OBOS Prosjekt AS, ved Vidar Hellstrøm. Oslo Bad AS, ved Vegard Øien. OSO Hotwater AS, ved Tom Røine Per Helge Fedreheim. Polygon AS, ved Tomm Wattum. Rockwool AS, ved Hans Joachim Motzfeldt. Rototec AS, ved Kim Ojanne. Sandefjord Rørhandel AS, ved Gunnar Skalleberg. Sandvika Rør AS, ved Jarle Nedreberg. Terje Aschim Fyr & Flamme AS, ved Terje Aschim. Thermoplan AS, ved Per Johan Gonsholt. Tempero AS, ved Therese Svarte. Varme Consult AS, ved Truls Strandenæs Vito Teknisk Entreprenør AS, ved Vidar Lien. Xylem AS, ved Rune Østvold. Åge Iversen. Dette innebærer at Norsk Varmeteknisk Forening pr. desember 2014 har 450 medlemsbedrifter. Den betydelige tilstrømningen av nye medlemmer til Norsk Varmeteknisk Forening skyldes hovedsakelig den spennende hverdagen, som alle i varmemarkedet opplever for tiden. Det skjer mye nytt, nye forskrifter medfører nye varmeløsninger, som igjen innebærer krav til ny og utvidet kompetanse om «VVS i Fremtidens Bygg». I tillegg har vi fått 39 nye medlemmer ved den kollektive innmeldingen av medlemmer i Norske Varmeforhandlere. Vi i Norsk Varmeteknisk Forening forsøker etter beste evne å bidra til at varmebransjen er oppdatert på «det siste nye» vedrørende TEK15 og annen viktig informasjon, og vi registrerer en meget stor, til tider voldsom, interesse for våre faglige ettermiddagsmøter. Vi ønsker alle våre nye medlemmer hjertelig velkommen, og lover å gjøre vårt ytterste slik at dere får mye ut av medlemskapet. INTERNATIONALE SANITÄR UND HEIZUNG (ISH) I FRANKFURT MARS 2015 Europas største og viktigste VVS-messe finner sted i mars 2015, fra tirsdag 10. til lørdag 14. mars, som vanlig i Frankfurt am Main i Tyskland. Her presenteres alltid «det siste nye» innen varmeteknikk, vannbåren varme og varmesentraler, med spesiell vekt på fornybare energiressurser og kombinasjonsløsninger. Det er spesielt viktig for alle, som ønsker å holde seg oppdatert om hva som skjer innen varmebransjen, å ta turen til Frankfurt i mars 2015 for ved selvsyn å oppleve de viktigste nyhetene. Norsk Varmeteknisk Forening kommer til å arrangere en fellestur til ISH i Frankfurt i mars, dersom det er interesse for dette blant medlemmene. De som ønsker å delta på et slikt fellesopplegg til ISH i mars 2015, bes gi beskjed til sekretariatet på mob: eller e-post: rolf@nvf.no. Vel møtt i Frankfurt i mars

11 KUBEN YRKESARENA FYRTØYET Høsten 2013 ble Kuben Yrkesarena etablert på Økern i Oslo. Kuben Yrkesarena er Oslo Kommunes storsatsing på yrkesfag, og samler ca daglige brukere (elever, studenter, lærlinger, lærere og næringsliv). Kuben Yrkesarena har som mål å være et samlingspunkt for yrkesfagene i Oslo og Akershus og en spydspiss innen både skoleutvikling og samarbeid med næringslivet. Kuben-bygget er et vakkert bygg, som ble tildelt «Oslo Bys Arkitekturpris» for Kuben Kurs- og Teknologisenter (KKT) er etablert som en selvstendig enhet ved Kuben Yrkesarena. I KKT er det etablert en «Bioenergimodul», der alle kjeler, tanker, mm fra Sogn Videregående Skole (KEM-senteret) er installert. Vi har nå 5 kjeler for fossil fyringsolje/biofyringsolje, 2 tanker hver på 700 liter, en for fossil fyringsolje og en for biofyringsolje, som alle er koplet sammen. Flere leverandører har bidratt med produkter, som oljekjeler, oljebrennere, tanker og ekspansjonskar. Norsk Varmeteknisk har betalt rørleggerarbeider i.f.m. oppkopling og installering av alle disse produktene. Vi er glade og stolte for at vi nå har fått et skikkelig bra opplæringssenter for serviceteknikere. I uke 44, oktober 2014, arrangerte EO-Ordningen et EO-kurs på Kuben Yrkesarena med 10 deltakere. Mandag 1. desember 2014 ble Kuben høytidelig åpnet med 55 gjester. Assisterende direktør i Utdanningsetaten i Oslo, Kjell Richard Andersen, sto for den offisielle åpningen og ønsket Kuben Yrkesarena lykke til med den videre driften. 11

12 RUSSLAND LEVERER GASS TIL UKRAINA Russland igjen begynt å levere gass til Ukraina, etter et opphold fra juni til desember 2014, opplyser det ukrainske gasselskapet Ukrtransgaz. Russland stengte gasskranene til Ukraina i juni etter strid om priser og ubetalte regninger. Ukraina betalt i begynnelsen av desember tilsvarende kr 2,7 milliarder for gassleveranser i desember. Ukraina er totalt avhengig av russisk gass. I sommer advarte det russiske gasselskapet Gazprom at enhver strid med Ukraina potensielt kan ramme russiske gassleveranser til Europa, som går gjennom rørledninger via Ukraina. GENERALFORSAMLING I NORSK VARMETEKNISK FORENING TIRSDAG 17. MARS 2015 I henhold til vedtektene innkaller styret til generalforsamling i Norsk Varmeteknisk Forening tirsdag 17. mars 2015 kl 15:00 i NVFs lokaler i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. Alle medlemmer, som ønsker å saker/temaer på generalforsamlingen, må melde det inn til sekretariatet innen 15. februar Årsberetning, og regnskap med revisjonsberetning legges ut på NVFs hjemmesider i slutten av januar God jul og godt nytt år til alle våre medlemmer! 12

13 Nytt fra EO-ordningen EO-KURS I UKE 23 MANDAG 1. FREDAG 5. JUNI MELD DERE PÅ! I Energimerkeordningen heter det at alle kjeler for fossilt brensel skal ha en periodisk energivurdering. For oljekjeler mellom 20 og 100 kw, samt gasskjeler, skal det utføres en energivurdering hvert 4. år. For oljekjeler større enn 100 kw skal energivurderingen utføres hvert 2. år. I praksis innebærer dette at det at det i gjennomsnitt skal utføres ca energivurderinger årlig av personer med fyrteknisk kompetanse. NVE beskriver i forskriften at «personer med gyldig EOsertifikat har fyrteknisk kompetanse». Det er altså nå viktigere enn noensinne med gyldig EO-sertifikat. EO-Ordningen vil derfor arrangere et kurs for å bli EO-godkjent fyringstekniker i juni 2015: Mandag 1. fredag 5. juni 2015 (uke 23) Kurset begynner på mandag 1. juni kl 09:00 og avsluttes fredag 5. juni kl 15:45. Kurset finner sted på Økern: Kuben Yrkesarena Kabelgt Oslo Prisen for kurset er kr pr. deltaker, som dekker kurs, kursmateriell, lunsjer og kaffe/te/frukt/kake i pauser. Alle, som fullfører kurset med bestått eksamen til 13

14 slutt, og har jobbet med service på oljebrennere i minst 2 år, vil motta et EO-sertifikat for fyringsteknikere med bilde. Dette EO-sertifikatet er gyldig i 5 år. Kursleder er Arne Palm i Mentor Energi AS. Det blir stadig en økende etterspørsel etter å gjennomføre kontroller og energivurderinger av kjelanlegg, som medfører mer arbeid og oppgaver vår våre EO-godkjente fyringsteknikere. For dem, som trenger hotell, anbefales: Quality Hotel 33 Østre Aker vei Oslo Tlf: Hotellet befinner seg i gangavstand fra Kuben Yrkesarena (3-4 minutter). EO-sekretariatet timeplan små fyringsanlegg 4. dag AP + JJ Tid 1. dag AP + RMB 2. dag - AP 3. dag - AP Praksis i laboratoriet 08:00 Virkningsgrader Energipriser og energibehov Tilstandsvurdering 08:50 - sjekkpunkter 09:00 Bli kjent Røkgassanalyser Øvingsoppgave Feilsøkingsprosedyrer 09:50 10:00 10:50 11:10 12:00 12:00 13:00 13:00 13:50 14:00 14:50 15:10 16:00 Presentasjon av ordningen Forskrift om vurdering av kjelanlegg. DSB temaveiledning Automatikk og regulering - fyringsautomat Automatikk og regulering - fyringsautomat Gjennomgang øving - eksempler Oppvarmingssystemer - koblinger og innregulering Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Forbrenning og miljø Forbrenning og miljø Virkningsgrader Systemkoblinger fra oljetank til skorstein - oljetank Systemkoblinger fra oljetank til skorstein - oljebrenner Systemkoblinger fra oljetank til skorstein - kjeltyper Oppvarmingssystemer - Styringssystemer Oppvarmingssystemer - energifleksible anlegg Oppvarmingssystemer - energifleksible anlegg Feilsøking og røkgassanalyse - praktiske øvinger Feilsøking og røkgassanalyse praktiske øvinger Feilsøking og røkgassanalyse praktiske øvinger Feilsøking og røkgassanalyse praktiske øvinger Feilsøking og røkgassanalyse praktiske øvinger 5. dag AP+JJ Teoretisk og praktisk prøve Spørsmål og svar Teoretisk prøve - 60 minutter 10:15 11:15 Praktisk prøve Gruppe 1 11:30 12:30 Praktisk prøve Gruppe 2 12:45 13:45 Praktisk prøve Gruppe 3 14:00 15:00 Praktisk prøve Gruppe 4 16:10 17:00 Virkningsgrader Systemkoblinger fra oljetank til skorstein - skorstein Lærere: JJ Jørgen Johanson, RMB Rolf Munk Blaker, AP Arne Palm Isolasjon og tiltak Feilsøking og røkgassanalyse praktiske øvinger Deltagerne bør ta med eget analyseutstyr og verktøy/hjelpemidler til bruk i praktiske øvinger og under eksamen. Dersom det er vanskelig å få med utstyret på for eksempel fly, vil det være mulighet for å låne utstyr MELD DERE PÅ EO-KURS I DAG! 14

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Vi skiller mellom godkjenning av foretak og produkter.

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Vi skiller mellom godkjenning av foretak og produkter. UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014 NVFS STYRE NVFs styre har i 2014 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

NYE ENERGIKRAV TIL BYGG HØRINGSNOTAT DATERT 16. FEBRUAR 2015 MED FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEK- NISK FORSKRIFT)

NYE ENERGIKRAV TIL BYGG HØRINGSNOTAT DATERT 16. FEBRUAR 2015 MED FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEK- NISK FORSKRIFT) UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2015 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening.

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening. Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

FYRINGSOLJE/ BIOFYRINGSOLJE

FYRINGSOLJE/ BIOFYRINGSOLJE UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 3 : 2011. Styret har hatt som mål å etablere et variert og godt miljø med god forankring

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 3 : 2011. Styret har hatt som mål å etablere et variert og godt miljø med god forankring Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19.

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19. STYRETS BERETNING FOR EO-ORDNINGEN FOR FORENINGSÅRET 2012 1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19. april

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012 NVFS STYRE NVFs styre har i 2012 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I BYGG NYE FORSKRIFTER INNEN ENERGIDELEN TIL TEK 10

NYE ENERGIKRAV I BYGG NYE FORSKRIFTER INNEN ENERGIDELEN TIL TEK 10 UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 2 : 2015 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012 Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2009

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2009 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening.

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening. Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012 Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Fra 1. november 2014 går Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Fra 1. november 2014 går Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013 NVFS STYRE NVFs styre har i 2012 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 2 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

PASSIVHUS MILJØHUSET GK

PASSIVHUS MILJØHUSET GK UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

UNDERVISNINGSBYGG SATSER PÅ FORNYBAR ENERGI

UNDERVISNINGSBYGG SATSER PÅ FORNYBAR ENERGI UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

ET MEGET VELLYKKET MILJØ- PROSJEKT I BÆRUM KOMMUNE

ET MEGET VELLYKKET MILJØ- PROSJEKT I BÆRUM KOMMUNE UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8.

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8. STYRETS BERETNING FOR EO-ORDNINGEN FOR FORENINGSÅRET 2013 1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8. april 2013:

Detaljer

Temamøte om utfasing av fossil olje

Temamøte om utfasing av fossil olje Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Daglig leder Norsk Varmeteknisk Forening Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler

Detaljer

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Temamøte om utfasing av fossil olje

Temamøte om utfasing av fossil olje Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk sjef hos LK Systems Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler eldre

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /16

Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /16 VENNESLA KOMMUNE SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/02636-2 Arkivkode. --- Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 24.11.2016 103/16 Vedr. høring av forslag om forbud

Detaljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Inger-Lise M. Nøstvik, NP Fremo Stavern, 17. juni 2010 Bransjens holdning Bransjen erkjenner at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2015

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2015 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2015 NVFS STYRE NVFs styre har i 2015 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

Temamøte om utfasing av fossil olje

Temamøte om utfasing av fossil olje Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Forretningsutvikler i Boligenergi AS Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN Marius Holm Næringseiendom 2010 Bellonas 10 første år: ACTION SPEAKS LOUDER THAN WORDS Bellonas kontorer Murmansk Oslo St. Petersburg Brussel

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Høring Energi- og miljøkomiteen

Høring Energi- og miljøkomiteen Høring Energi- og miljøkomiteen 20. oktober 2010 Cato Kjølstad, Daglig leder Lars Granlund, energipolitisk rådgiver Norsk Bioenergiforening Norsk Bioenergiforening (NoBio) jobber for å fremme økt produksjon

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Hammerfest april

Prosjektbeskrivelse. Hammerfest april Prosjektbeskrivelse 2009 Hammerfest 17 19 april En konferanse som retter seg mot ungdom i Barentshavregionen Stiftelsen Barentshavkonferanser planlegger nå arrangementet Barents Sea Youth Conference 2009

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Hei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger.

Hei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger. Hei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger. Ta gjerne kontakt med meg: Tel: 97655384, anja@norskolje.museum.no Norsk Oljemuseum Åpnet 20. mai

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje

KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen OSLO 05112013 KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje Eco- 1 Bioenergi AS Holsetgata 22/ Tjuvholmen allé 3 2317 Hamar / 0252

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

Veien til et klimavennlig samfunn

Veien til et klimavennlig samfunn Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Høringssvar til Forslag til endring i byggteknisk forskrift (TEK17) om energiforsyningskrav for bygninger over 1000 m2

Høringssvar til Forslag til endring i byggteknisk forskrift (TEK17) om energiforsyningskrav for bygninger over 1000 m2 Rørentreprenørene Norge Høringssvar til Forslag til endring i byggteknisk forskrift (TEK17) om energiforsyningskrav for bygninger over 1000 m2 forslaget om endringer i byggteknisk forskrift om energiforsyningskrav

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,

Detaljer

Oljefritt 2020 forbudet nærmer seg

Oljefritt 2020 forbudet nærmer seg Oljefritt 2020 forbudet nærmer seg Miljø og brann forebyggende konferansen Tirsdag 4. juni 2019 Kjartan Berland fagsjef Våre medlemmer omsetter 97 % av drivstoffet i Norge Forbud fyringsolje «Forbud mot

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer